Elise Kristine Lindberg

Alder: 28
  RSS

Om Elise Kristine

Agnostiker og hobby-filosof fra Fredrikstad. Instagram: @eluelise

Følgere

Som en person som har vokst opp i og vært medlem av BCC (Smiths Venner) i 18 år, men nå er et ikke-troende medlem av storsamfunnet, vil jeg nå komme med mitt syn på BCC, brennpunkt sin dokumentar om BCC og på spørsmålet om man blir hjernevasket når man vokser opp i BCC.

Det er mange som kritiserer BCC, menighetens ledere og medlemmer i disse dager etter Nrk brennpunkts dokumentar om menigheten ble vist på tv i forrige uke. Mange medlemmer forsøker å forsvare seg selv, men får som svar tilbake at siden de er hjernevasket, kan de ikke se sannheten før de ser menigheten ifra utsiden.

Som en person som nå ser menigheten fra utsiden, men som også har sett den fra innsiden, ønsker jeg nå å prøve å få fram noen av nyansene i denne debatten som jeg føler mangler mange andre steder.


Først, litt om meg, om mitt nåværende forhold til BCC, mitt religiøse standpunkt og bakgrunnen for mitt engasjement i denne saken:

Mitt navn er Elise Kristine Lindberg. Jeg er søstera til Per Olav Lindberg som ble intervjuet på Nrk Brennpunkt sin episode om BCC (Smiths Venner). Jeg er født og oppvokst i BCC og var praktiserende medlem fram til jeg bestemte meg for å bryte ut i 2010, da jeg var 18 år gammel. Grunnen til at jeg brøt ut var hovedsakelig på grunn av at jeg mistrivdes sosialt i vennegjengen i lokalmenigheten. Jeg har idag et avslappet forhold til menigheten og et godt forhold til familien, slekten og enkelte venner som fortsatt er medlemmer. Jeg fortsatte å være personlig kristen i ni år etter at jeg brøt ut. I denne perioden fikk jeg gjennomført mitt personlige mål om å lese igjennom begge testamentene i bibelen og basere min personlige tro på kun min egen personlige forståelse av tekstene. Deretter var jeg et år medlem i den liberale kirken C3 i Fredrikstad, hvor jeg ble inkludert i et godt og varmt sosialt miljø, som jeg fortsatt er delvis en del av idag. For litt over et år siden, gjorde mine interesser og kunnskap om vitenskap, religion, historie og psykologi at jeg fikk et annet religiøst standpunkt. Man kan nå kalle meg en agnostiker, ettersom jeg stiller meg åpent til de største spørsmålene i livet, og tror ikke på påstander om absolutt sannhet verken fra den religiøse eller vitenskapelige verden. Jeg har allikevel funnet mye verdi i ting jeg har lært fra begge sider, og praktiserer mindfulness og meditasjon. Helhetlig anser jeg vitenskapen som mer tillitsverdig enn religiøse tekster, fordi den naturvitenskapelige metode i seg selv driver vitenskapen til å holde seg ærlig, ydmyk og dynamisk, og måten vitenskapelige funn og teorier fremlegges på gir en mulighet til å selv vurdere om de logiske slutningene som blir trekt virker rimelige.

I løpet av tiden min som medlem av BCC og tiden som medlem av storsamfunnet har jeg vært vitne til mye fordommer og fremmedfrykt imellom disse to partene, ifra begge sider. Dette syns jeg er trist og unødvendig. Det at jeg har personlig erfart hvor vanskelig det er å være menneske når man ikke hører til et sted, og hvor mye vi mennesker virkelig trenger hverandre, så har jeg lært hvor viktig det er å overkomme alle de tingene som står i veien for at vi mennesker skal kunne finne sammen. Dette er utgangspunktet jeg nå vil uttale meg ifra.


Var jeg hjernevasket før jeg gikk ut av menigheten, og er mine familiemedlemmer og venner som fortsatt er medlemmer hjernevasket?

Når jeg begynte å vokse opp og begynte å lytte til hva som ble sagt på møtene i BCC, så hadde jeg til å begynne med tillit til at det jeg ble fortalt var sant, på samme måte som at jeg hadde tillit til at det lærerne mine på skolen fortalte meg var sant. Dette er helt naturlig å gjøre når man er barn eller ungdom, hvis man aldri har sett eller erfart noen grunn til å ikke gjøre det. Dette er ikke hjernevask, dette er måten vi mennesker lærer på. Etterhvert erfarte jeg at noen ting jeg hadde blitt fortalt på møtet ikke stemte overens med hva jeg erfarte, så jeg stoppet å ta til meg alle ordene jeg hørte ukritisk. Etterhvert fant jeg min egen vei i livet ved hjelp av selvstendig tenking og selvstendige valg. Fikk jeg press på meg til å tenke og velge annerledes? Ja. Ble jeg tvunget? Nei.

Selv om jeg har opplevd mye sosialt press fra familie og menighet, tar jeg allikevel stor avstand til bruk av ordet 'hjernevasket', ettersom dette er, i tillegg til å være upresist i dette tilfellet, et sterkt negativt ladet ord og blir veldig ofte brukt i en nedsettende og respektløs tone. Når dette ordet blir brukt på folkemunne, blir det vanligvis brukt med en hentydning til at den eller de man kaller hjernevasket er ødelagte, dumme, svake og/eller at de ikke klarer å tenke og handle selvstendig. Dette er fornærmende mot meg personlig og mot alle vennene og familiemedlemmene mine som fortsatt er medlemmer. Noen av de mest intelligente, mentalt sterke og selvstendige menneskene jeg kjenner er medlemmer i BCC. De er absolutt ikke nikkedukker som følger og adlyder Kåre Smith blindt. De er medlemmer av et gjennomtenkt personlig valg, basert på deres egen indre tro, overbevisning og ønsker i livet. Ingen av de tror eller hevder at menigheten er perfekt eller at lederne er ufeilbarlige og må adlydes blindt. Kan hende det er noen medlemmer i BCC som tror det, jeg kjenner jo ikke alle og kan ikke utale meg om alle sammen, men det gjør ihvertfall ikke de medlemmene jeg kjenner.


Hva jeg syns om hvordan Nrk brennpunkt fremstilte BCC:

I tiden som ledet opp imot Nrk brennpunkt sin utgivelse av dokumentaren, og brødrene mine var i dialog med journalistene, hadde vi i familien vår mange samtaler rundt middagsbordet om dette. Vi har alle litt forskjellige meninger om ting, men alle var enige om at BCC har forbedringspotensiale på noen områder, at å snakke åpent om disse tingene er nyttig, og også at det var viktig at bildet utenforstående blir sittende igjen med etter å ha sett dokumentaren er at BCC har både positive og negative sider ved seg. Hvis alt en utenforstående får høre om menigheten er de negative sidene og ikke de positive så kan det skape mange unødvendige fordommer mot trossamfunnet og dets medlemmer, og igjen kan medlemmer som føler seg angrepet og urettferdig dømt få flere fordommer imot omverdenen og storsamfunnet.

Etter dokumentarens utgivelse forrige onsdag har jeg lest i kommentarfelter på sosiale medier og lest artikler og historier forskjellige steder fra medlemmers opplevelser og sett at bildet som mange utenforstående ble sittende igjen med av BCC var at medlemmene er hjernevaskede ofre som blir manipulert og utnyttet økonomisk av deres rike og mektige ledere. Dette bildet anser jeg som veldig upresist og problematisk.

Var det galt av reporteren i Nrk å spørre Per Olav om han var hjernevasket? Jeg mener ikke det var galt. Det er reporteres jobb å stille spørsmål. Medlemmer av BCC har i lange tider blitt kalt hjernevasket fra forskjellige hold, lenge før dette.

Kunne Nrk gjort en bedre jobb med å få fram hvor mange sterke og selvstendig tenkende individer som finnes i BCC, som også trives veldig godt i trossamfunnet sitt? Ja, det mener jeg. Men jeg tenker også at interne forhold i BCC er noen av årsakene til at programmet ble så ubalansert, med tanke på alle medlemmene som Nrk forsøkte å intervjue, men som endte opp med å trekke seg, og med tanke på måten Kåre Smith har snakket om media og journalister på noen av menighetens samlinger, med til tider veldig sterke negative uttalelser om journalistenes påståtte intensjoner.

VG publiserte på onsdag en kronikk skrevet av en gjeng ungdommer fra BCC, som har fått signaturen til 859 medlemmer. Her forteller de om hvor urettferdig fremstillelsen av trossamfunnet deres på tv føles for dem. At fordømmelsen de opplever i kommentarfeltene gjør vondt. Disse ungdommene stiller seg helt uforstående til påstandene om at medlemmer hindres fra å uttale seg til medier på grunn av sosial kontroll. Dette har de ikke opplevd. Jeg anser det de sier som reelt. Andre medlemmer forteller derimot at de har opplevd stor sosial kontroll. Flere forteller om hvordan de har blitt stemplet som 'motstandere' når de har stått frem, og om faren for sosial utestengelse om man kritiserer menigheten i media. Dette er også reelt.

Det som skrives i aviser og på sosiale medier for tiden av både medlemmer, eks-medlemmer og utenforstående viser at det er en viktig ting som veldig mange ser ut til å ha manglende forståelse for: Vi mennesker er forskjellige, og to personer kan oppleve den samme tingen på helt forskjellige måter. Vi kan høre nøyaktig de samme ordene, og tolke de på helt forskjellige måter. I tillegg er det viktig å huske på at BCC er en veldig stor menighet. Det er 19 forskjellige lokalmenigheter bare Norge, i tillegg til at det er lokale foreninger i rundt 50 land over hele verden. Hvor hver enkelt lokalmenighet har forskjellige forstandere og forskjellige sosiale miljøer. I tillegg har menigheten eksistert siden 1898 og har forandret seg og variert masse i løpet av denne tiden. Så den BCC som en person har erfart, kan være helt annerledes enn den BCC en annen person har erfart. Om en person forteller om en god og sunn menighet, og en annen person forteller om en usunn og problemfylt menighet, så trenger det ikke være at en har rett og en tar feil, er hjernevasket, feiltolker, overdriver eller lyver. Begge deler kan være sant på en gang!

Alt i alt syns jeg det er uheldig at Nrk brennpunkt ikke gjorde en bedre jobb med å få fram i dokumentaren den positive siden av BCC, og hvor stor variasjon det er på forskjellige medlemmers opplevelse av menigheten. Når det er sagt er jeg av den overbevisningen om at å informere og snakke åpent om en gruppe som føles fremmed for mange utenforstående, er viktig for å motvirke fremmedfrykt og fordommer. Jeg mener brødrene mine ble fremstilt på en nogen lunde ærlig måte. De var seg selv og fortalte åpent og ærlig om sine tanker og erfaringer. Det eneste jeg reagerte på, var den triste musikken som ble lagt på når Per Olav snakket, dette ble en form for overdramatisering etter min mening fra Nrk sin side, ettersom Per Olav ikke egentlig var trist når han ble intervjuet. Men alt i alt syns jeg det som de sa i dokumentaren var bra at kom fram. Om denne dokumentaren kommer til å ha flest positive eller negative ringvirkninger, vil tiden vise. Jeg tenker det blir ihvertfall noe av begge deler, og håper på at det blir flest positive.


Hjernevask vs sosial påvirkning

Her er den faglige definisjonen av hjernevask, ifølge Pål Johan Karlsen, forsker ved Institutt for psykologi på Universitetet i Tromsø, hentet fra en artikkel på www.forskning.no:

- Vi utsettes alle for sosial påvirkning. Men her (ved hjernevask) snakker vi om påvirkning i ekstrem grad. Hjernevask er det folkelige navnet på ulike teknikker som tas i bruk for systematisk og massiv psykologisk kontroll av den totalt invaderende sorten, hvor personen ikke bare skal endre grunnleggende holdninger og oppfatninger, men også slutte å tenke selvstendig, slutte å stille spørsmål og la seg fullstendig overstyre.

Hjernevask handler om at du blir passivisert mentalt og gjør det du blir bedt om uten spørsmål. Jobben din blir å tilfredsstille lederen eller gruppens behov. Din eneste oppgave er å tjene og forsvare lederen. Den andres ord er sannheten. Du er blitt en mental fange, en underordnet slave.

https://forskning.no/spor-en-forsker-psykologi-terrorisme/spor-en-forsker-hva-er-hjernevask/822522

Er dette hvordan BCC medlemmer er, utifra mitt perspektiv?

Det er mange medlemmer som elsker menigheten sin og sine åndelige ledere, har stor lojalitet og er veldig dedikerte til sin tro, sin menighet og sine ledere. Å tilhøre et sosialt fellesskap med et godt samhold til andre som har samme verdier som en selv kan være en fantastisk ting som bringer mange mennesker trygghet, trivsel og lykke. Sammen har de bygd et fantastisk stort konferansesenter med topp moderne leiligheter, lekeplasser og idrettshall, og arrangerer flotte turer og fritidsaktiviteter for både voksne og barn. Jeg syns de har god grunn til å være stolte over alt menigheten har utrettet sammen. Jeg tror dette er hovedgrunnene til at så mange medlemmer skriver og snakket som de gjør når de med stort engasjement forsvarer menigheten og lederne sine imot kritikk i medier. Utad kan det kanskje se ut som om disse ordene og handlingene handler om å tjene lederne. Det stemmer ikke overens med hvordan jeg ser det.  

Man bli derimot oppfordret på møtene til å leve helt for Gud. Disse ordene til Paulus siteres ofte: 'jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg' (Gal 2,20). Denne fullstendige dedikasjonen til å leve for Gud syns jeg er beundringsverdig, dersom ens definisjon av Gud helt eller delvis innebærer å følge den følelsen og drivkraften man har inni seg til å gjøre det en er overbevist om at er riktig og godt. Dersom det derimot blir til at Kåre Smith sine ord likestilles med Guds ord, og Kåre Smith sin vilje likestilles med Guds Vilje kan nok Kåre Smith få veldig mye kontroll over folk. Men tror BCC-medlemmer dette om Kåre Smith? Igjen, jeg kan ikke utale meg på vegne av alle, men de medlemmene jeg kjenner gjør ihvertfall ikke det.

Deretter vil jeg poengtere at sosial påvirkning i seg selv, selv i tilfeller hvor denne påvirkningen kan betegnes som ekstrem, ikke er det samme som hjernevask. Hjernevask innebærer bevisst manipulasjon, når noen sier ord vedkommende vet ikke er sanne, for å oppnå sitt mål. Sosial påvirkning og press i de fleste grupper kan oppstå av seg selv, uten påvirkning fra en leder, på grunn av menneskers ønske og behov for å passe in og høre til. Derfor mener jeg, til tross for tilstedeværelsen av sosial påvirkning, at bruk av ordet 'hjernevasket' om medlemmer av BCC ikke er berettiget.

Rundt om kring når BCC, lederne, medlemmene, eks-medlemmene og omverdenen blir omtalt, ser jeg veldig ofte et bilde blir fremstilt av den ene parten som 'ond' og den andre parten som uskyldig offer. Etter hvordan jeg ser det, så er det ingen av partene som er utelukkende onde eller utelukkende uskyldig. Vi er alle mennesker som forsøker å navigere oss her i livet, vi gjør alle feil og vi er alle sårbare.

Til slutt, en påminnelse og oppfordring til alle mennesker, hvor enn man hører til eller ikke hører til: Husk på, selv om vi er forskjellige, føler forskjellig og tror forskjellig, så er vi alle mennesker. Vi  trenger alle å bli hørt når vi opplever noe vondt. Vi har alle rett til å bli behandlet med den samme medfølelsen, respekten og verdigheten.


Mvh Elise Kristine Lindberg

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere