Anonym172 Anonym

Alder: 121
  RSS

Om Anonym172

Følgere

Fortapelse? Eller evig liv hos Gud for alle?

Publisert nesten 5 år siden

Debatten om fortapelsen har virkelig tatt av, nye innlegg om emnet kommer hver dag både i avisene VL og Dagen. Og ikke minst her på verdidebatt.Dette er sannelig noe som stikker dypt i oss alle.

Er dette en intern kirkelig problemstilling som folk flest ikke får med seg, eller er kanskje ganske likgyldig til dette? Nei, jeg tror ikke folk er likgyldig til hva som blir forkynt i kirkene i det ganske land. Min erfaring er at folk er engasjert, og for meg er det ikke noe a eller b lag i kirken. Alle som kommer til kirken er likeverdige medlemmer, om de forholder seg et en evt. fortapelse eller ei.

Jeg taler ofte til "folk flest" fra talerstolen, nesten hver søndag er det foreldre som bærer barnet/barna sitt/sine frem til dåpens sakrament. Og av og til må vi prester også tale over tekster som omhandler fortapelse og evig liv.

Hvordan løser jeg dette?

Dette er en tale jeg holdt for ett år siden. Det var et lokalt kor tilstede(ikke et kirkekor), og fire barn ble døpt, flertallet av de som var i kirken den gangen, er der en sjelden gang. Ca.250 mennesker med ulikt ståsted på den gudstjenesten. Det var for øvrig også høsttakkefest.

Jeg ville nok ha forandret noe i dag ett år senere, og begrunnet håpet om kristen universalisme enda bedre, men la gå:

Preken. 18.okt. 21.søn i et tre.

Det hellige evangeliet i dag står skrevet hos evangelisten Lukas i det 16. kap.

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
    Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.  Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham.  ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’  Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine.  Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’  Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’  Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’  Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

Luk 16,19-31

Slik lyder Herrens ord.

Litt av en tekst. Håper du sitter godt i benkeradene fortsatt, eller har du blitt blåst over ende? Koret Nordvesten har iallfall blåst oss over ende i positiv forstand i dag med vakker sang.

Det vi hørte i evangeliet i dag er ikke akkurat barnekost for å si det mildt, så jeg er glad for at barna er på søndagsskolen nå.

Scenen i dagens tekst er faktisk i dødsriket(lignelse). Både den rike og den fattige Lasarus er i dødsriket, men i forskjellige avdelinger (det er iallfall minst to avdelinger, vonde og gode) ifølge de lærde. Etter sin død drog Jesus ned til alle avdelinger i dødsriket og forkynte evangeliet i følge bl.a. Peters brev i NT. Tradisjonen lærer at Han forkynte om tilgivelse og forsoning for de som hadde død før Jesu tid. Og jeg tror at Jesus faktisk «plyndret» dødsriket i positiv forstand, og tok med seg svært mange til Paradis/ himmelriket. De døde fikk nok med andre ord en andre sjanse. 

Dagens tekst er en slags lignelse (selv om ikke det nevnes eksplisitt), og hvor mye som er bokstavelig og symbolsk her i teksten kan jo virkelig diskuteres. Hovedpoenget i teksten formidler dypest sett et kall til handling og tro, til å åpne portene for våre fattige medmennesker og ikke utsette det til seinere. Det er også viktig å få frem at Jesus var i en disputt med fariseerene her, noe han for øvrig var svært ofte. Og da ordla Jesus seg ofte ganske så skarpt. Men noe må vi nok ta bokstavelig også i dag siden Jesus snakker ganske mye om hva som skjer etter dette livet her på jorden, på godt og på vondt.

Det er iallfall nok av poeng i dagens tekst. F.eks. lærte Luther at de døde var i"drømmeløs søvn" frem til oppstandelsen, som i motsetning til katolikkene og de ortodokse som lærer at de døde er bevisste. Men de fleste kirkesamfunn er enige om at hvordan våre jordiske liv har vært, har en konsekvens for hvordan vi får det på den andre siden av dette livet. Nettopp fordi vi mennesker er skapt med et forvalteransvar,vi har mao et ansvar å ta vare på skaperverket, og være takknemlig for det vi har fått(høsttakkefest). Vi som er rike har også et særlig ansvar med å hjelpe de som ikke har så mye som oss. Og absolutt alle har et ansvar for sine medmennesker, både nært og fjernt.

Jeg snakket med en dame her en dag, og hun fortalte at Oslo ikke er slik det en gang var. Det gjorde inntrykk på henne da hun så en som satt og tigget på fortauet, og at en «rik» lenger borte matet endene med en loff fra bakeren. Livet er sannelig svært kontrastfylt, den fattige og rike har ofte to vidt forskjellige liv.

Så spør deg derfor selv i dag,hvem er det som ligger ved min port, er det en fattig Lasarus ved min dørstokk? er det flyktninger, tiggere, en nabo som sliter etc.? Speiler du deg selv i din nestes ansikt? Eller hever vi oss over andres smerter? Min oppfordring er å la våre hjerter være åpne for hverandre!

Det er mye som utfordrer oss her i livet, og i dag utfordrer bibeltekstene oss alle på en ubehagelig måte. Men vi skal ikke gå i den fellen at vi inntar en slags forsvarsposisjon der vi fnyser eller avskriver skriftens ord. Det er selvsagt mye som skal forståes kontekstuelt fra Bibelen. Det er likevel alltid noen sannheter i skriften som vi må ta til oss, og bære med oss, om vi vil eller ei. Og mye fra Skriften kan vi stole på, kristne sannheter er noe av de beste autoritetene vi har her i livet. Vi kan derfor være særlig frimodig med skriftens kjerne. Luther sa, sitat: «skriften er som vuggen Jesus lå i etter han ble født». Og det er en god illustrasjon, på hva som er sentrum i vår tro. Jesus er jo selv det evige livs Ord, til frelse og gjenopprettelse for oss mennesker. Det er et godt budskap. Det må vi alltid holde fast på når vi leser i Bibelen!

Jesus var som sagt i en disputt med de pengekjære fariseerne. Og Jesus beskrev en rik, grådig og egosentrisk mann som havnet på et mindre hyggelig sted etter at livet var endt. Og denne rike mannen hadde utnyttet andre for å oppnå sin rikdom. Han hadde også hatt mange muligheter i livet til å omvende seg, og til å be om tilgivelse for sine synder, men det var dessverre ikke interessant nok for han. Hans rikdom var mao viktigst i livet. Så de mulighetene Gud gav han gjennom livet avvist han nok glatt og freidig, dessverre. Men det å være rik er ikke en synd, men vi må være bevisst vårt forvalteransvar!

Et annet  svært viktig poeng her i dag er at Gud gir ikke opp noen. For Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst! Og hvis vi leser videre i kapittelet, så snakker Jesus om tilgivelse, han påpeker at alle kan få tilgivelse i livet sitt, alle kan få nye begynnelser, det er mao nåde nok for alle. Uansett synd, så er det tilgivelse, sier Jesus. Finnes det anger, så er det også alltid omvendelse og tilgivelse som følger. Mao er det Guds godhet og kjærlighet som fører mennesker til omvendelse, vi som kristne må derfor aldri bruke frykt og skremselspropaganda. Da støter vi bare folk bort ifra troen, og Gud støter jo aldri bort noen som kommer til Han! Vi som kristne har også et særlig ansvar i det å ikke fordømme noen, men peke på en nådefull Gud som står med åpne armer, for å selv gi  sin tilgivelse og veiledning.

Selv om vi ser en del strenge uttalelser i Skriften, må vi anvende de riktig og fortolke dem. Bibelen er mao ingen kokebok. Og kristenfundamentalisme er meget skadelig. Og personlig håper jeg at det vil være så få som mulig, og helst ingen i den evige fortapelsen etter dommens dag.Og vi hørte jo at den rike mannen angret på livet han hadde levd, han hadde altså fortsatt evnen til å angre, ikke bare angret han, han hadde også omsorg for sine brødre som fortsatt levde, han ville advare de. Det at den rike mannen fortsatt hadde de evnene, sier meg at lidelsen i dødsriket nok bare ville være for en periode.

La meg forklare min påstand: Livet her på jorden kan også være vondt for mange i et tidsrom,for mange mennesker så er derfor ikke helvete et abstrakt begrep i dette livet her og nå. Hva er det å miste et barn, se sin ektefelle drepe et annet menneske, eller det å vokse opp med alkoholiserte og voldelige foreldre, annet enn nettopp et "helvete"? Det betyr også at trøst, nåde og frelse heller ikke er abstrakter, men noe vi opplever, lengter etter, og får smake på her og nå. Mao er livet virkelig sammensatt på godt og på vondt allerede i vår tilværelse, og livene kan være så ufattelig forskjellig fra hverandre. Man kan dermed konkludere med at livet iallfall ikke er rettferdig.

Men jeg tror likevel at Gud er rettferdig, og elsker oss på tross av, og ikke på grunn av våre gjerninger. Vi er elsket i JK. Rom.8. «Ingenting skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i JK.» Gud elsker dermed oss ufullkomne mennesker, men han elsker ikke synden og det onde. Det avskyr Han. Men heldigvis har Gud tatt ansvar og ryddet opp, slik at både vi får fred pga Jesu forsoning, og den hellige Gud har også fått fred pga Jesu forsoningsverk. I forsoningen møtes Gud og menneskeheten, der finnes det hvile for alle.

Derfor håper og tror jeg at Gud en gang skal gjenopprette alt. Og mitt håp er jo ikke tatt utfra «løse luften», for jeg ser både i skriften og jeg ser den dag i dag at Gud gir mennesker sjanser etter sjanser, nåde etter nåde, til og med i dødsriket får mennesker sannsynligvis en sjanse til. Hvis ikke, så hadde den rike mannen aldri kunne hatt evnen til å angre, for Gud støter aldri angrende syndere fra seg, verken de levende eller de døde som kommer til Han. Så la oss glede oss over vår frelse i Jesus Lristus, at vi er tilgitt og himmelen verdige, ikke pga av egen fortjeneste, men pga Jesu verk og Guds fortjeneste! Og dåpen er det beste eksempel på at frelsen gis med en ubetinget kjærlighet. SÅ vær ved godt mot.

Ære være F, S og DHÅ som var og er og vil forbli en sann Gud.

NB: Etter denne talen ble den tatt imot svært positivt av mange. Det var f.eks. et menneske som sa at da hun hørte prekenteksten så grudde hun seg til hva dette skulle bli, men at hun var glad og lettet etter talen.  Men hos enkelte "kjerne" medlemmer ble den ikke tatt like godt imot, pga av jeg satte den tradisjonelle fortapelsesforståelsen i tvil.

Les for øvrig også dette; http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread11661471/#post_11661471

Gå til innlegget

Jesus er verdens frelser, universets frelser.

Publisert nesten 5 år siden

Hvis ikke Jesus frelser alle mennesker jeg elsker. Kan jeg også likegodt gå fortapt. Det gledelige er at det nok aldri vil finnes noen fortapelse.

Håpet om frelse for alle mennesker, et håp om at kjærligheten vinner til slutt.

1.Det å håpe på frelse for alle tilslutt, er et håp. Ikke nødvendigvis at det blir slik, men det finnes en teori/er som jeg mener holder vann pga skriftmaterialet som foreligger, og ikke minst er denne teorien holdbar også på et kristent/filosofisk plan. 

For øvrig kommer jeg ikke til å eksegere noen skriftsteder nå, (men dette er noe jeg vil gjøre i fremtiden). I første omgang ønsker jeg bare å henvise til enkelte skriftsteder som styrker håpet om en kjærlig Gud, og at det venter en god evighet. Jeg vil også trekke frem noen religionsfilosofiske momenter.

Samtidig har vi kirkefader Origenes med sin seriøse kjærlighetsmodell, beklageligvis anerkjente ikke kirken hans lære. Og i moderne tid har bl.a. Karl Barth og Jurgen Moltmann skissert også noen svært seriøse hypoteser om en kristen universalisme.

For øvrig tror jeg at Gud straffer ondskap. Og fortaper ondskap, men det betyr ikke at mennesker går evig fortapt av den grunn? Jeg tror på en nyskapelse, der det onde ikke kan eksistere i Jesu nyskapelse. Det betyr ikke at menneskene eller de onde ånder av den saksskyld fortapes. Selv om deres natur og handlinger har vært onde, kan Guds fullkomne kjærlighet forvandle dem, og nyskape dem i sitt gode bilde, i Kristus. Dette betyr at vi blir likedannet og forvandlet til å bli lik vår Gud og Herre Jesus Kristus. Dette betyr ikke at vi blir Gud, men vi får del i Guds natur, og vil bare evne å elske å være gode for evighet.

2.Gud er kjærlighet, det påpeker bibelen mange ganger. Dette er ikke bare en av mange egenskaper som Gud besitter, men kjærligheten/Agape er Gud og det er hans vesen. M.a.o. er subjektet- Gud-kjærlighet, og dermed evner da Gud også å elske med en evig stabilitet og trofasthet, i både ord og handling.                                                                                              Hvis Gud er kjærlighet. Noe vi tror Gud er gjennom en selektiv utvelgelse av skriftmateriale fra bibelen, (for øvrig er alle mennesker selektive, alle leter etter utvalg av tekster som styrker og underbygger alle de ulike og påståtte lære/dogmer og tro).                  Samtidig lever vi mennesker i en svært sammensatt verden, som er underlagt både det gode og det onde i sameksistens. Hvis Gud er allmektig, kjærlig, allvitende og bare god, hvorfor tillater Gud dette da? Dette er den teologiske og filosofiske, og fortsatt høyst aktuelle ekstensielle problemstillingen som kalles for «det ondes problem». Det ondes problem er alle tiders hodebry for tenkere gjennom alle tider.

Ingen har nok kommet med full-gode løsninger på problemet. Og jeg tviler på om det i det hele tatt vil komme gode nok løsninger på problemet. Det kristne håpet har likevel et tilstrekkelig svar på det, et håp jeg også klamrer meg til, at en gang skal ondskapen utslettes, og istedenfor skal kjærligheten få romme alt, og at den skal få råde til evighet.                                Det ondes problem er derfor sannsynligvis bare et jordisk og tidsbegrenset problem, som vil avsluttes med Jesu frelsesverk ved Jesu andre komme. Da Gud skal nyskape gjennom Jesus en ny himmel og jord der bare rettferdighet, godhet, og kjærlighet skal eksistere, og prege menneskers relasjon til hverandre og til Gud, og vica versa.

3. Likevel i vår verden tillater denne gode Gud både ondskap, og meningsløshet. Hvorfor gjør Gud dette? Dette har som nevnt vært vanskelig for oss mennesker å svare på så lenge vi har eksistert på denne jord. Uansett vil alle svarene bli svært stykkevis og mangelfulle. Dette er ikke et problem for bare kristne, isolert sett. Dette er et åpenbart problem for alle mennesker på denne jord. Og er dermed også en del av den allmenne åpenbaring. Det er dermed mange lag/nivåer av ondskap som får lov til å eksistere, og dette er for oss mennesker tilsynelatende en meningsløs ide.

Mange velger uansett å klamre seg til Gud, selv om vi ikke forstår alt av i vår tilværelse. Samtidig er det svært mange som har eller utvikler et ateistisk livssyn nettopp på grunn av at logikken om en god Gud har skapt en sameksistens mellom godt og ondt ikke holder mål.

Noen leser bibelen svært bokstavelig for å ha fred med Gud eller for å ha fred med sin tro, at slik er det bare. Dette gjorde jeg også lenge, men det går rett og slett ikke lenger for meg. Noen finner derfor andre tolkningsnøkler for å komme til rette med bibelens paradokser, motsetninger, kontraster etc. Jeg har for øvrig brukt 15 år på å skifte bibelsyn, fra et fundamentalistisk/konservativt til et mye mer frigjort bibelsyn. Dette har ikke skjedd over natten, men har med andre ord hvert en lang prosess. Jeg leser selvsagt fortsatt noe bokstavelig i bibelen, men jeg har begynt å lese mye av de problematiske bibelstedene med en allegorisk metode, også historiske kritisk metode og hermeneutikk er viktige redskap. Dette har jeg for så vidt allerede gjort ganske lenge, men har blitt mer og mer bevisstgjort på hva som er sunt eller ikke, det i både skrift og liv. Vi teologer vet at det ligger mange lag i en bibeltekst, og ofte ligger det et kjernebudskap i bunn. Der skjuler evangeliet alltid seg, det gode budskap om nåde og tilgivelse.                                                                                       Det finnes også skjulte mysterium i både livet og i skriften/bibelen som vi ikke har sett helheten av enda. Det er fortsatt mye for oss mennesker å oppdage. Derfor er det dummeste vi kan gjøre er å sitte oss ned å slutte å lete, spørre og undre. De som tror de vet alt, og er mest skråsikre, de er dem som er mest sårbare og usikre menneskene. De som er redd for ny kunnskap. De er som strutsen, som stikker hodet sitt ned i sanden, og ikke vil ta imot ny innsikt. Jeg har selv vært slik til tider på mange områder av livet, men som sagt blir jeg mer og mer frigjort og åpen som tiden går. Og det mennesker trenger er noen som våger å ta en i hånda, og lede varsomt på en vei med dypere innsikt, og dermed også til et bedre liv uten frykt. For å illustrere dette, var det en venn som sa til meg, sitat:» Jeg er kristen fordi jeg er reddet fra fortapelsen». Det å høre en oppgående venn si dette, syns jeg var hjerteskjærende. Tenk å være kristen dypest sett på grunn av frykt for fortapelsen?

 

Følgende er det henvist noen skriftsteder, (dette er noen få utvalg), og for øvrig finnes det mange flere bibelsk skriftmateriale som underbygger håpet om en god Gud og en god evighet:Paulus’ brev til efeserne

1Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige *i Efesos•, de troende i Kristus Jesus.  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Alt i Kristus
     3 Velsignet er Gud,
          vår Herre Jesu Kristi Far,
          han som i Kristus har velsignet oss
          med all Åndens velsignelse
          i himmelen.
          
     4 I Kristus utvalgte han oss
          før verdens grunnvoll ble lagt,
          til å stå for hans ansikt,
          hellige og uten feil.
          I kjærlighet
          
     5 og etter sin egen gode vilje
          avgjorde han på forhånd
          at vi skulle få rett til å være
          hans barn ved Jesus Kristus,
          
   
 6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,
          som han overøste oss med
          i ham som han elsker så høyt.
          
     7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,
          
     8 som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand,
          
     9 da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium,
          det han gjerne ville gjøre i ham.
          
    10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
          å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.
          
    11 I ham er også vi blitt arvinger,
          vi som på forhånd var bestemt til det
          etter Guds forsett,
          han som gjennomfører alt
          etter sin egen plan og vilje.

Kol1,-

Skapelse og forsoning ved Kristus
    15 Han er den usynlige Guds bilde,
          den førstefødte før alt det skapte.
          
    16 For i ham er alt blitt skapt,
          i himmelen og på jorden,
          det synlige og det usynlige,
          troner og herskere,
          makter og åndskrefter –
          alt er skapt ved ham og til ham.
          
    17 Han er før alt,
          og i ham blir alt holdt sammen.
          
    18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.
          Han er opphavet,
          den førstefødte fra de døde,
          så han i ett og alt kan være den fremste.
          
    19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
          
    20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
          det som er på jorden, og det som er i himmelen,
          da han skapte fred ved hans blod på korset.

Filipperne 2,  
     6 Han var i Guds skikkelse
          og så det ikke som et rov
            å være Gud lik,
          
     7 men ga avkall på sitt eget,
          tok på seg tjenerskikkelse
            og ble mennesker lik.
        
          Da han sto fram som menneske,
          
     8 fornedret han seg selv
            og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
          
     9 Derfor har også Gud
          opphøyd ham til det høyeste
            og gitt ham navnet over alle navn.
          
    10 I Jesu navn skal derfor
          hvert kne bøye seg,
            i himmelen, på jorden og under jorden,
          
    11 og hver tunge skal bekjenne
          at Jesus Kristus er Herre,
            til Gud Faders ære!

Apg 3, 2121 Han må være i himmelen til tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn

1.kor13- Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
          
     5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
          er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
          
     6 Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.
          
     7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
          
     8 Kjærligheten tar aldri slutt.
          Profetgavene skal bli borte,
          tungene skal tie
          og kunnskapen forgå.
          
     9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
          
    10 Men når det fullkomne kommer,
          skal det som er stykkevis, ta slutt.
          
    11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
          Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
          
    12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
          da skal vi se ansikt til ansikt.
          Nå forstår jeg stykkevis,
          da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
          
    13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
          Men størst blant dem er kjærligheten.

1.joh 4, -Gud er kjærlighet
     7 Mine kjære, la oss elske hverandre!
          For kjærligheten er fra Gud,
          og hver den som elsker, er født av Gud
          og kjenner Gud.
          
     8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
          for Gud er kjærlighet.
          
     9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,
          at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden
          for at vi skulle leve ved ham.
          
    10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
          men at han har elsket oss
          og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
    13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. 14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. 16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.
    17 I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden. 18 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. 19 Vi elsker fordi han elsket oss først. 20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Luk.23,  34 *Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»•

1.Tim 4, 10 -det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.

 

Religionsfilosofiske argument:

De fleste mennesker på denne jord har en evne til å elske sin neste, iallfall en mors-kjærlighet vil ønske det beste for sine barn. Selv om barna kan være ulydige en gang i blant så elsker en mor uansett sine barn med en betingelsesløs kjærlighet. En god mor vil gjøre det beste for sine barn selv om ikke barna vet sitt eget beste. En normal, og frisk mor ville derfor aldri pine sine barn gjennom livet, eller i en evighet for den saks skyld. De som skader, piner og dreper andre mennesker for oppdragelsens skyld eller for moro skyld, er psykopater. Og jeg kan ikke tro at Gud er en psykopat? (Retorisk spm). Jeg tror for øvrig at Gud er mye bedre enn den aller beste mor.

Men selvsagt vil Gud straffe de som utfører ondskap, men Gud kan jo ikke gjøre seg dårligere enn de ondeste på denne jord, kan Gud det? Nei. Straffen vil derfor være med måte, og evig pine er alt annet enn måtehold.

Det blir uansett for lettvint for Gud å skylde på menneskene for at verden eller livet er slik det er, eller på djevelen for den saks skyld? Eller hva det måtte være Gud vil skylde på som den frie vilje. I bibelen finner man dessverre delvis slike primitive forklaringer. Likevel skal de sies at Gud sannsynligvis er opphavet til alt, og dermed blir Gud også siste instans for både takken og klagen, og alt mellom der. Derfor tror jeg at Gud må selv ta ansvar for at denne verden har blitt slik den er. For øvrig har Gud også tatt ansvar i og gjennom Jesus, frelsesverket. Der viser Gud at han er en ekte, sann og kjærlig Gud. En Gud det dermed er verdt å tro på og bygge sitt liv på.

Samtidig, hvilken Gud sier at djevelen har vært ond i fra begynnelsen av, skapte Gud, Satan ond? Det står i bibelen. Da er jo dypest sett også Gud selv ond, særlig om Gud evner å skape både godt og vondt side om side? Dvs at Gud kan være både god og ond på en og samme tid? Hvilken god Gud slipper en ond skapning/er (Satan og co) til å forføre de første uskyldige menneskene som var skapt på denne jord? Hvilken god Gud lar Satan eller ondskapen plage fortsatt mennesker på denne jord? Hvorfor opphørte ikke ondskapen å eksistere da Jesus vant over dødskreftene, og alle de andre destruktive kreftene på Golgata- korset for 2000 år siden?          Dette er bare noe, jeg kunne funnet svært mange liknende eksempel i bibelen som fremviser en uforutsigbar Gud. Derfor er bibelen ufullkommenpå mange områder, og særlig ufullkommen i å forklare i sin helhet hvem Gud er, men det betyr likevel ikkeat Gud er ufullkommen. Hvis Gud eksisterer, noe jeg tror og har erfart at Gud gjør. Så må Gud være fullkommen, og perfekt i hele sitt vesen. Og kjærligheten er det fullkomne, den betingelsesløse kjærligheten/agape er det fullkomne i vår tilværelse, og i Gud. Og denne kjærligheten er det eneste holdbare. Derfor er kjærligheten størst, og kjærligheten vil derfor aldri falle bort selv om alt annet må det. Det er nødvendig at alt annet faller bort, for kjærligheten skal råde alene i evighet. Og det som formidles i skrift og liv at Gud er kjærlighet er derfor det som er holdbart, og som vil dermed eksistere også i evigheten.

Litt empiri: I min prestegjerning erfarer jeg også mennesker som mister barnetroen på en god og allmektig Gud. Der foreldre har mistet f.eks. et barn i en «ulykke», et barn de alltid har bedt for. Så mistet de i tillegg en stor del av tryggheten til Gud, da de mistet en av sine kjære. De føler de ikke kan stole lenger på Gud. De tror fortsatt på Gud, men de kan ikke lenger stole på dette han. Og de håper at barnet har det godt der det er nå. De håper iallfall det, men de kan likevel ikke helt være sikker, fordi Gud i dette livet kan erfares så lunefull, er han så mye bedre i evigheten da? tenker de.

Jeg selv holdt også på å gi opp teologistudiet etter 4 år. Jeg tenkte at jeg orker ikke å forkynne om en allmektig og kjærlig Gud siden det er så mye elendighet i verden. Det som hjalp meg videre er nettopp håpet om at alt en gang skal bli bra. At Gud skal nyskape og gjenopprette alt i Jesus Kristus. Jeg trøster folk med å si at de må klage til Gud, at man også kan være sint og uenig med Gud, og så ber jeg at Gud må gi de videre en trygghet i dette livet på at alt en gang skal bli godt. Dette kan oppleves likevel som en mager trøst, fordi det er her og nå vi lever, og det er her og nå vi ønsker at vi og våre kjære skal ha det godt. Og hvorfor ikke vi mennesker er spart for elendighet i dette livet er på grunn av Gud ikke har lovd oss det enda. (Hvorfor ikke, er et mysterium som vi ikke ser ut til å få gode nok svar på). Samtidig holder håpet, håpet om en god Gud som skal fullføre sitt frelsesverk med våre liv, og denne verden. Derfor trenger vi fortsatt håpet i dette livet, og ikke bare kjærligheten. I evigheten vil håpet og troen fått et endelig svar på at kjærligheten faktisk er størst.

En liten oppsummering, hvis man tar alt i skriftene helt bokstavelig så går ingenting opp. Tar man å leser sine sammensatte erfaringer bokstavelig, så ender man også sannsynligvis opp med å tro på en spaltet Gud som både er god og ond på en og samme tid. (Det ondes problem).

Derfor tror jeg at det ligger enda flere skjulte sannheter som vi mennesker enda ikke har oppdaget både i liv og i skrift. Dette er en av grunnen til at jeg har skiftet bibelsyn, bl.a. dette har jeg balet med nå i 15 år.

Jeg har som løsning for min egen del, derfor forklart bort den dobbeltkommunikasjonen jeg finner i bibelen, som overskygger den gode, nådefulle, kjærlige og tilgivende Gud i Jesus Kristus. Resten skaper bare totalt forvirring for folk flest. Det står der, og kan ha en dypere betydning, men da må man ta i verk bl.a. en allegorisk tolkning for å komme delvis til bunns i problemene. Men tar man alt som står i bibelen som Guds ord, og skal formidle dette videre, ender man opp å formidle en Gud som både er grusom og god på en og samme tid. Dette går selvsagt ikke opp, verken i logikk, sunn fornuft, god moral og etikk. Troen blir derfor heller ikke sunn, men isteden blir troen svært forvirrende og spaltet, og dermed lite holdbar.

Neste spm. blir da: Hva er det i bibelen som er troverdig? Det er det som leder til en trygg tro på Jesus, at du er forsonet og elsket av Gud. Dette er Luthers sunne tolkningsnøkkel. Neste er, hva er det som utstråler kjærlighet i skriftene? Hva er det som er av betingelsesløs kjærlighet i skrift og liv? Hva er edelt og godt i skrift og liv? Hvilke ny kunnskap(vitenskap) er det i vår tid som utfordrer skriftens ord, og kirkens tro? Disse spørsmålene vil hjelpe oss til å trenge dypere og dypere i kjennskap til Gud, livet og troen.

Avslutning: Jaja. Lett skal det iallfall ikke være, men jeg håper og tror på en Gud som vil gjøre alt godt igjen gjennom Jesu- nyskapelse. Jeg kan ikke bevise noe, det kan ingen gjøre. Jeg legger derfor alt i Guds evige hender, og stoler på han, og tror at kjærligheten vinner til slutt. Det er mitt håp. Hvis jeg tar feil vil nok mange i min familie, slekt og av mine gamle venner gå fortapt fordi de ikke tror. Og lille meg har sagt til Gud, hvis du fortaper noen som ikke vet sitt eget beste, og fortaper mange av de jeg elsker så kan han bare fortape meg også. For jeg vil ikke gå som en heldig egoist inni himmelen, og på den andre siden se at mange ikke gjør det. For øvrig tror jeg Gud har et varmere og større hjerte enn meg, og at det var nettopp det Jesus gjorde, var å vinne også over fortapelses kreftene. Derfor tror jeg Gud er kjærlighet. Og størst av alt er derfor kjærligheten.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere