Anonym172 Anonym

Alder: 121
  RSS

Om Anonym172

Følgere

Hvordan forholde seg til bibelen? Svar

Publisert over 4 år siden

Hei. Hadde ikke tenkt å svare. Men helt kort vil jeg si at bibelen er den viktigste boken i mitt liv siden den formidler kristne sannheter om Gud og vår Herre Jesus Kristus. 

1. Ditt første spm. Tor Weatherstone: Men betyr det at man uten videre bare kan fjerne eller fortolke bort det en ikke liker? 

Svar; Ingen har fjernet noe, men man anvender ulike tolkningsnøkler for å gi teologiske adekvate svar i møte med bibelens sammensatte ord. Jeg bruker Luthers egen tolkningsnøkkel; "Hva er det som driver til Kristus". Og jeg bruker også Guds agape kjærlighet som tolkningsnøkkel når jeg leser bibelen, og når jeg formidler bibelens budskap bl.a. i prekener. 

For øvrig det dobbeltekjærlighetsbudet påpekes det at dette er summen av loven og profetene, og da betyr dette også implisitt at noe ikke gjelder lenger. Det som gjelder nå er kjærlighet, møte mennesker med nåde og tilgivelse. Jesus var også vårt største forbilde på nettopp dette. Han sa bl.a. at sabbaten er for folket, og ikke motsatt. Og han møtte kvinnen som var grepet i hor med nåde og tilgivelse. Fariseerne hadde for øvrig Guds lov på sin side, men de hadde tolket den feil ifølge Jesus. Jesus sa at barmhjertighet veier tyngst, også i møte med lovens ord.

2. Du spør videre.
Sjåstad skriver at Jesus er fullkommen. Jeg vil da gjerne ha en forklaring på hvordan det kan bortforklares hva Jesus i flere sammenhenger sier om forholdet mellom mann og kvinne og ekteskapet som en institusjon innstiftet av Gud og påpeker konsekvensen av å bryte Guds bud. Mener Sjåstad at Jesus sa dette ut fra en tidsbetinget ­situasjon?

Svar; Det mest normale er en mann og ei kvinne i ekteskapet. Likevel kommer vi ikke bort fra at ca. 10 prosent av verdens befolkning er homofile/lesbiske/bifile. Dette er vitenskapelig godt dokumentert, at dette er medfødt. Derfor er også dem villet av Gud, og de fortjener også sin kjærlighetsrelasjon innenfor ekteskapets rammer. På Jesu-tid for 2000 år siden var det ikke akkurat vitenskap som var en av forklarelsesmodellene for teologiske refleksjoner, om Gud og virkeligheten. Jesus nevner for øvrig ikke et eneste ord om homofili. Men han nevner å elske sin neste som seg selv, og den gylne regel. La det være et tankekors.

3. Du sier videre; Når det gjelder Paulus betraktninger om kvinner som han tar opp i noen av sine brev, gjør Paulus det flere­ steder tydelig at dette er hans egen mening, ikke Guds ord, og ikke et eneste sted betegnes dette som synd. Det fremkommer jo i brevene at det også var kvinner i det kristne evangeliske arbeide. 

Svar; Vi kommer ikke bort ifra at Paulus nevner mye forskjellig, både på godt og på vondt. Og han sa også noen ganger noe som "at dette har han Herren med på". Les Korinter brevene og Timoteus brevene. Der får kvinnene ofte sitt pass påskrevet. Men jeg er ikke ute etter å ta Paulus på noen som helst måte, men jeg vil at vi skal være klar over at også han var et menneske som så stykkevis. Se 1.kor.13. 

Paulus skriver også for øvrig mye fantastisk om Jesus, og om rettferdiggjørelsen av troen alene etc. Dessuten er det Paulus selv som formidler mye av det mest fantastiske vi har i Bibelen. Men hovedpoenget mitt er at vi ikke kan ta alt det Paulus sier om ekteskapet, kvinnens rolle, om homofili etc. som en ferdigskrevet fasit for alle tider.  

Tor W. sier videre; Hvordan Sjåstad kan kalle påpeking av synd og dens konsekvenser for umenneskelig hardhet, er for meg en gåte.

Svar; Jesus har sonet all verdens synd. Og hvert et menneske på denne jord gjennom alle tider er prisgitt Guds nåde og kjærlighet. For eksempel ekteskapsbrudd kan være en synd, men langt ifra alltid. Mange må skille seg av gode grunner. Og hvis man først har brutt ekteskapet av utroskap og av andre uheldige årsaker, finnes det vel tilgivelse og en ny start også for dem?

Og vedr. homofili, så er dette ingen synd. Det er medfødt, og villet av Gud. Homofile mennesker er mennesker som fortjener alt godt slik som oss andre. Dessuten er det vakkert at to likeverdige mennesker, ulikekjønnet eller likekjønnet ønsker å leve i en forpliktet kjærlighetsrelasjon under Guds velsignelse i ekteskapets gode gave. At kirken nå har fått en ny ekteskapsliturgi vil kunne formidle at størst av alt er kjærligheten i vår kirke.

NB: Dette blir mitt siste innlegg på svært lenge.

 

Gå til innlegget

Hvordan forholde seg til Bibelen?

Publisert over 4 år siden

Hvordan forholde seg til bibelen?


Bibelen er et komplisert verk som er skrevet over mange hundrevis av år av svært mange forskjellige forfattere i ulike kontekster og tidsperioder. Vår reformerte kanon (bibelen vi har i dag) har 66 bøker, 39 i gamle testamentet og 27 i det nye testamentet. Bibelen er kirkens grunn-norm, den vi har som grunnlag for vår tro og lære bl.a. i DNK/Den norske kirke.


Det finnes også mange ulike måter å forstå og forholde seg til bibelen på i dag. Noe som for øvrig ikke er noe nytt, fordi det har alltid vært ulike bibelsyn i de kristne tradisjonene. Bibelen er også selv en formidler av sin tids tradisjoner for lære, tro og liv. Derfor sier det seg selv at det å lese bibelen og formidle dens budskap ikke er noen enkel oppgave. I møte med Bibelens sammensatte budskap med alle dens nyanser krever derfor ulike og gode redskap.


Jeg er en gammel tømrer, og vet hvor viktig det er med gode redskaper for å utføre et godt arbeid. Slik er det med bibelen og teologien også, vi er totalt avhengige av gode redskaper for å utføre et godt arbeid. I DNK har vi prester/ teologer. Vi er fagpersoner med 6-7 års høgskole/universitetsutdanning. Teologer kan utføre sitt arbeid på ulikt vis, slik tømrere også er ulike, og bruker ulike redskap og metoder for sitt arbeid. Kvaliteten på et godt arbeid eller ikke avhenger om tømreren er kompetent og har gode utstyr, og slik er det med prester også. Tømrere kan selvsagt være uenig om hva som er godt arbeid eller ikke, slik er det også med oss prester.


Teologer har fått de samme redskapene, (og da snakker vi nå ikke om hammer og spiker) i sine utdanninger, men vi anvender og bruker dem forskjellig. Og vi kan være rykende uenige om hva som er god teologi eller ikke. Slik er det for øvrig i alle profesjoner. Det er et mangfold. Det betyr ikke at noen er dumme eller mer kloke enn andre hvis man kommer frem til forskjellige konklusjoner. Jeg er sikker på de aller fleste teologer og prester er oppriktige i møte med læren og utøvelsen av troen. Viktige stikkord for oss er derfor toleranse og respekt for hverandre. Det er også viktig å være enig om å være uenige. Andre viktige stikkord er dialog og lytte til den andre som ikke nødvendigvis har de samme oppfatninger som man selv.


Jeg har min trosvandring, og du har din trosvandring. Slik er det, og slik må vi forholde oss til hverandre, også at enkelte nyanser i lære og tro kan forandre seg underveis. Og da er det viktig å lytte til hverandre med respekt, og lytte til hvorfor noe har forandret seg. For det er alltid flere årsaker til det. Jeg har f.eks. forandret syn på bibelen, jeg har forandret syn på homofilt ekteskap, og jeg har også en tydelig håpsteologi. Jeg kan ikke redegjøre fullstendig i en liten kronikk, for da måtte jeg skrevet en bok. Likevel her noen argument og knagger jeg håper du vil lytte til med et åpent sinn:


1. Bibelen er vår norm, men den må tolkes og fortolkes stadig i den tid vi lever i.
2. Bibelen er menneskeord om Ordet. Deres vitnesbyrd. Dypest sett er Guds Ord –Jesus. Guds selvåpenbaring i historien. Og bibelen formidler Guds selvåpenbaring i historien med en stykkevis bevitnelse. Jesus er fullkommen, men bibelen er ikke fullkommen i ett og alt.
3. Nylig avdøde Per Lønning, tidligere biskop, skriver at «... ethvert menneske er ufullkomment, også bibelforfattere, bibelutleggere og en selv som bibelleser». Videre skriver han at «For Kirkens bibeltolkning er det en viktig oppgave å skjelne mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider». Bibelforståelse innebærer en sileprosess fra sentralt til periferi.
4. Tidligere biskop Gunnar Stålsett skriver at «Hver forfatter av Bibelens mange bøker, hver evangelist og brevskriver (...) er alle preget av sin religiøse, kulturelle og politiske samtid».
5. Fartein Valen-Sendstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, påpeker at «Menneskene i gammeltestamentlig og nytestamentlig tid hadde et annet verdensbilde sammenlignet med vårt. De så annerledes på naturen, historien og samfunnet. Derfor er det viktig å se det som fortelles i lys av sin tid».
6. Peter Halldorf, pinsepastor: «Det som rører troens sentrum, spørsmålet om Kristi identitet, påsken, oppstandelsen, spørsmålet om treenigheten og det vi bekjenner og uttrykker i vår store og felles trosbekjennelsen. Kan vi sammen istemme i den bekjennelsen, må vi også kunne vandre sammen, selv om vi kan ha ulike nyanser.»
7. Et liberalt bibelsyn gir større plass til den menneskelige fornuft. Det aksepteres at det stilles vitenskapelig kritiske spørsmål til Bibelen, også når den påviser motstridende oppfatninger i spørsmål som angår tro og moral. Hver tid tolker skriften i lys av sin samtid og de spørsmål som reises. Et liberalt bibelsyn vil for mange også åpne opp for liberale svar på etiske spørsmål. I liberal teologi vil en finne langt mer frie holdninger til hva enkelt tekster formidler inn i dagens situasjon, ut ifra metodiske og historiske innfallsvinkler. Fordi et liberalt bibelsyn ikke er bundet av hva Bibelen sier i enkelttekster, er de også frie i forhold til etiske spørsmål som for eksempel synet på kvinnelige prester og homofilt samliv.
8. Allegorisk metode. Allegorisk fortolkning, en særlig måte å lese tekster på som ikke nødvendigvis interesserer seg for den bokstavelige «overflatemeningen», men som ser etter tekstens skjulte «dybdemening». Dette var veldig vanlig i oldkirken. F.eks. i oldkirken innså man at skapelsesberetningene i Bibelen var en billedlig framstilling.
9. Hermeneutikk - sin tradisjonelle oppgave med å finne tekstens sannhet. Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke»). Annet ord er eksegese.
10. Luther hadde ingen høye tanker om Hebreerbrevet, Jakobs brev, Judas' brev og Åpenbaringsboken, og rettet kritikk mot disse nytestamentlige tekster. Han kalte Jakobsbrevet for en «epistel av strå», og kunne ikke forene brevet med sin lære om rettferdiggjørelse ved troen alene (sola fide). Han hadde også sterke ord om Åpenbaringsboken; han sa at han kunne «ikke på noen måte se at Den hellige Ånd har frembragt den.» Og han anbefalte ingen å lese den.
11. Luthers tolknings nøkkel: «Det som driver/leder til Jesus» er av avgjørende betydning i bibelen.


Slik kunne jeg holdt på til det kjedsommelige. Dere har nok forstått poenget.


Avslutningsvis vil jeg påpeke at Paulus i sine brev er tydelig imot kvinnelige ledere/prester, han går også så langt og sier at kvinner ikke en gang skal lære noe i forsamlinger, men sitte hjemme og underordne sine menn i alt. Paulus forsvarer også tidvis slaveriet i sine brev, han fordømmer i tillegg ekteskapsbrytere og homofile, og er eksplisitt med at de ikke skal arve Gudsrike. Denne umenneskelige hardheten som vi finner tidvis i Bibelen kan ikke jeg som en kirkelig representant/prest forsvare på noen som helst måte. Hadde det vært en kjærlig og god mening bak disse påbudene, noe det tilstrekkelig ikke er, så kunne vi forsvart dette som Guds ord. Men siden dette sannsynligvis er Paulus sine tidsbestemte meninger, bør disse ord og holdninger avvises på det sterkeste. Blind lydighet gagner heller ingen, og blind lydighet er noe vi forbinder med totalitære stater og andre totalitære styresmakter i sekulær eller religiøs drakt. Dette er noe iallfall jeg ikke vil sammenlignes med. Paulus er i tillegg opptatt av bagateller, som kvinner må bære slør, og menn med langt hår er en skam, sier han. Disse smålige påbudene kan heller ikke forsvares med datidens kontekst. Det er derfor lov til å bruke fornuften og sitt hjertelag i møte med bibelens sammensatte ord.


Det i bibelen som formidler det gode skal dermed tas vare på og formidles videre med frimodighet, men det som formidler undertrykkelse og ondskap bør møtes med kritikk, åpenhet, tilgivelse og kjærlighet. Kirken skal dermed vektlegge med stor tyngde forsoningen i Jesus Kristus, den skal vektlegge det dobbelte kjærlighetsbudet, og den skal vektlegge den gylne regel.

Beste hilsen Runar Foss Sjåstad, sokneprest.

Gå til innlegget

Bibelens "missing"-link.

Publisert nesten 5 år siden


Jeg forsøker å komme en vei med de bibelske paradokser.
Jeg tror at Gud er kjærlighet, så enkelt og så vanskelig.

Jeg vil også hevde at bibelen har et "missing link". Et svært stort og problematisk sådan.


I følge bibelens skapelsesberetninger var alt godt, frem til fallet. Men det var det slettes ikke! Fordi det var noe ondt der allerede fra begynnelsen av, hvis man skal ta fortellingene noe seriøst. Det var dermed en ond kraft som forførte menneskene bort fra Gud. Og hvordan er det mulig at en god og allmektig Gud lar noe ondt være i skapelsen fra begynnelsen av? Er jo en gåte...

Det onde blir ofte forklart i kristen tradisjon, at det kommer fra Satan, og evt. den frie vilje. Men er dette alene holdbart for å gi en forklaring på et så komplisert problem? Nei. Problemstillingen "det ondes problem" har for øvrig svært mange svarvarianter.

Hvis Satan, en gang var en god engel, men hvem eller hva forførte han? Det kan vel umulig være Gud, som er kjærlighet? Det kan umulig eksistere mørke og lys i Gud, godt og ondt i Gud?


Kan det derfor være en annen ond makt utenfor Gud, satan, den frie vilje? Kan det være noe ondt som alltid har eksistert, og som er i opposisjon mot Gud? Jeg tror det, det er det eneste som kan forsvare Gud.

Spørsmålene blir derfor svært mange siden det var noe ondt helt fra universet tilblivelse. Det onde ser vi tydelig er fortsatt en del av vår virkeliget, både i mennesket, i naturen og i universet.

Vi i kristen tradisjon tror og bekjenner oss til en allmektig Gud, en Gud som tar ansvar i og gjennom Jesu frelsesverk. Der "begrenser" kanskje Gud sin allmakt. Og vil en gang forhåpentligvis nyskape og gjenopprette alt i Jesus. Det er på mange måter en prosess mot dette gode målet. Og da vil ondskapen opphøre å eksistere i mennesket, i naturen og i det skapte univers. Dette er det kristne håpet.

Likevel er det fortsatt ett "missing link" i både bibelen og teologien, fordi og hvis det onde alltid har eksistert, som ett evt eget opphav. Hvordan kan vi tro, eller vite at Gud overvinner denne destruktive makten for alltid?


Jeg håper og tror likevel at Jesus vant over all type ondskap på korset ved sin død og ved sin oppstandelse. Også fortapelsenskrefter vant Jesus over. Derfor er Jesu frelsesverk enormt stort, ikke bare for oss mennesker, men også for absolutt alt det skapte.

Ondskapen kan derfor umulig være skapt av Gud, for da blir Gud i siste instans en spaltet Gud. En Gud det blir umulig å forholde seg til. Likevel tenker jeg at Gud vil overvinne ondskapen ved Jesu-nyskapelse. Også over den evt evige ondskapen.

Gå til innlegget

Andakt om bibelen

Publisert nesten 5 år siden

Andakter.
1.
Bibelen, en kokebok?
Bibelen er et viktig verk, det er vi nok alle enige om. I bibelen kan vi også finne belegg for det meste for vår tro og for våre liv. Bibelens sammensatte ord og tekster må derfor alltid fortolkes. Og dette er ikke noen enkel oppgave. Jeg vet ikke om dere har hørt historien om teologiprofessoren og teologistudentene? Professoren spurte sine studenter dette spørsmålet; «Vet dere hvorfor Peter fornektet Jesus tre ganger?» En av studentene rekker opp hånden, og svarer. «Det var vel fordi han hadde helbredet Peters svigermor». Se Mark.1, 30-32. Fra spøk til alvor. Nylig avdøde Per Lønning, tidligere biskop, skriver at «...ethvert menneske er ufullkomment, også bibelforfattere, bibelutleggere og en selv som bibelleser». Videre skriver han at «For Kirkens bibeltolkning er det en viktig oppgave å skjelne mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider». Med andre ord en god Bibelforståelse innebærer en sileprosess, fra sentralt til periferi.

2.

Søk etter sannhet og ekte kjærlighet.

Tidligere biskop Gunnar Stålsett skriver at «Hver forfatter av Bibelens mange bøker, hver evangelist og brevskriver (...) er alle preget av sin religiøse, kulturelle og politiske samtid». Fartein Valen-Sendstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger påpeker også at «Menneskene i gammeltestamentlig og nytestamentlig tid hadde et annet verdensbilde sammenlignet med vårt. De så annerledes på naturen, historien og samfunnet. Derfor er det viktig å se det som fortelles i lys av sin tid». Jeg er en oppriktig sannhetssøker. Noe jeg for øvrig alltid har vært, jeg går hele veien om nødvendig. Kanskje du også er slik? Jeg trodde tidligere jeg hadde den hele sannheten i ett og alt i et fundamentalistisk og konservativt bibelsyn. Jeg tok feil. En av de avgjørende faktorene til min videre utvikling og skifte av bibelsyn er at gudsbildet i bibelen ikke er koherent/sammenhengende. Jeg finner for øvrig det mest troverdige i bibelen er det som taler om Gud som kjærlighet, en forsonet Gud i Jesus Kristus. Finn du også din hvile hos Guds kjærlighet og i Jesu nåde. Det holder i liv, død og evighet.


3.

Liberalt bibelsyn?

Er det noe galt med det? Nei, men dessverre har dette bibelsynet fått et ufortjent dårlig rykte i enkelte miljøer. La meg forklare kort hva som definere et liberalt/frigjort bibelsyn. Forfatteren var selvsagt påvirket av Gud da han skrev, i tillegg er bibeltekstene farget av forfatterens personlighet og erfaringer. Forfatterne, og selv apostlene så stykkevis i Guds mysterium. Les. 1.Kor.13. Et liberalt bibelsyn gir også større plass til den menneskelige fornuft, enn det en del andre bibelsyn gjør. Det aksepteres at det stilles vitenskapelig kritiske spørsmål til Bibelen, også når den påviser motstridende oppfatninger i spørsmål som angår tro og moral. Hver tid tolker skriften i lys av sin samtid og de spørsmål som reises. Et liberalt bibelsyn vil for mange også åpne opp for liberale svar på etiske spørsmål. I liberal teologi vil en finne langt mer frie holdninger til hva enkelt tekster formidler inn i dagens situasjon, ut ifra metodiske og historiske innfallsvinkler. Et liberalt bibelsyn er derfor ikke nødvendigvis bundet av hva Bibelen sier bokstavelig i enkelt tekster, og er dermed frie i forhold til etiske spørsmål som for eksempel synet på kvinnelige prester, gjengifte og homofilt samliv og ekteskap.
Guds dyrebare nåde gjelder alle mennesker. Gud er med oss i vår vandring igjennom livet. Gud har skapt oss og han elsker oss for den vi er. Vi er gode nok i Jesu nåde. La ingen ta fra deg din verdi av å være det mennesket du er. Husk at du som enkelt menneske er verdt mer enn all jordens rikdom tilsammen. Du er villet, du er elsket, du er tilgitt. Gå derfor i fred.

4.
Vær varsom.

Gjennom mange år har jeg lest hele bibelen noen ganger, og NT utallige ganger. Bibelen er ett særdeles viktig verk som gir næring til tro og liv. Likevel er det mye og mangt jeg har stusset på mens jeg er i min bibellesning. Jeg har kjent på hele følelses registeret, jeg har kjent på en inderlig kjærlighet, og jeg har kjent på avsky, og ristet på hodet mange ganger i sinne over det grusomme jeg har lest.
Det har gått opp for meg litt etter litt at bibelen er menneskers ord, men inneholder også til tider Guds ord. Bibelen beskriver menneskers gudsforestilling, menneskers opplevelse av Gud, hvordan mennesker mener at Gud har grepet inn opp gjennom historien, og hvordan de tror at Gud vil gripe inn i framtiden. Mennesker som har levd i sine ulike tider og kontekster. Vær f.eks. varsomme med å bruke GT som en historisk kilde. Det gamle testamente gir oss hovedsakelig en teologisk tolkning av Israels historie. Og det er noe helt annet, enn at alt er historisk korrekt ned til minste detalj.
Mye er derfor overlatt til troens domene om hva vi skal forholde oss til eller ikke i bibelen. Ta F.eks. Noahs ark. Kort sagt, om dette fant sted for ca. 10 000-5000 år siden? La meg ta et enkelt eksempel: Hvordan kan evt. 8 mennesker utvikle seg til så mange ulike folkeslag spredt utover hele verden på så kort tid? Stammefolk i Amazonas, og Aboriginene i Australia. Dette mangfoldet av menneske-raser utover hele den vide verden er jo en umulighet med utgangspunkt i Noahs ark? Og ta også f.eks. hvordan er det mulig å få plass til et par av alle verdensdyrearter i en liten tre ark? Dette er vitenskapelig umulig. De eksemplene er bare for å vise til logiske og enkle slutninger. Jeg lærte for øvrig på teologist. at syndefloden var av lokal art. Det kan så være. Poenget er følgende, bruk ditt hjerte, fornuften/ «sunt bondevett» når du også leser i bibelen din.

 
5.
Fortapelse?

Jeg har vært prest på Østlandet, og nå virker jeg her i Sør. Jeg har møtt og møter bl.a. mange mennesker i sårbare livs- og tros omstendigheter. I teorien er det kanskje enkelt for noen å tviholde på skriftens suverenitet i ett og alt? Men skriften er aldri alene, og den er heller ikke suveren i ett og alt. Skriftens datidens kontekst, forfattere, sjanger, adressat, metaforer, bilder etc. og vår tids kontekst med vår opplyste tid, og de vitenskapelige kunnskaper vi mennesker nå sitter på, tilsier at alle bibeltekster må eksegeres/fortolkes. Og ikke minst i møte med andre menneskers erfaringer, har iallfall jeg gjort meg mange tanker om troens domene.
Og noe jeg er minst stolt av som kristen, er bibelens til tider forståelse av fortapelsen, og kirkens bruk av dette, og utformingen av en grusom dogme som har til tider blitt misbrukt på det verste. Men bibelens mange nyanser om evig liv er heldigvis ikke så svart/hvitt som man kan få inntrykk av. Bibelens uttrykk om håp, forsoning, kjærlighet, gjenopprettelse, etc. gir iallfall en balanse imot alt det mørke og triste. Jeg møter som sagt mange ulike mennesker, alt fra de som er sterkt troende, og til de som ikke tror i det hele tatt. F.eks. om jeg forteller en ateist eller en agnostiker om det gudsbildet jeg har om at Gud er kjærlighet, og at jeg har et inderlig håp om alle tings gjenopprettelse, så lyser de opp. Og de får raskt sympati for Gud. Men forteller jeg de som ser på seg selv som rettroende kristne, det akkurat samme gudsbildet til dem, så blir jeg ofte møtt med avsky, sinne og fordømmelse. Rart, ikke sant?
En konsekvent og sort/hvitt fortapelsesforståelse som kirken og kristne har fremmet i sin tydelighet og skråsikkerhet i ulike tidsperioder har bidratt til at mange har fornektet Gud, og er skeptiske til Gud. La oss som kristne i sammen formidle en Gud som har skapt oss, som elsker oss, som vil ha samfunn og samvær med oss, fra nå til evig tid. Og det er bare Jesus som har gjort det umulige mulig igjen. Ved Guds nåde kan vi alle komme til vårt opphav. La denne troen få gripe ditt hjerte.

6.
Noen redskap.
Jeg er også utdannet tømrer, og vet derfor hvor viktig det er å ha gode redskap for å utføre et godt arbeid. Slik er det med troen og livet også, man trenger gode redskap. Og i denne ukens siste andakt, vil jeg gi dere også noen redskap til din egen bibellesning.
Allegorisk metode. Allegorisk fortolkning, en særlig måte å lese tekster på som ikke interesserer seg for den bokstavelige «overflatemeningen», men som ser etter tekstens skjulte «dybdemening». En metode som var vanlig i urkirken og i oldkirken. F.eks. i oldkirken innså man at skapelsesberetningen i Bibelen var en billedlig framstilling.
Hermeneutikk - sin tradisjonelle oppgave med å finne tekstens sannhet. Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke»).
Det å arbeide med litteratur innebærer blant annet å finne fram til kjernen. Det samme gjelder for Bibelen. Dersom man finner kjernen, så finner man samtidig sannheten. Jesus er veien, sannheten, og livet. «Skriftens kjerne og stjerne», som Luther sa. Og «Skriften er vuggen som Jesus ble lagt i», sitat Luther. Bibelen vitner dypest sett om Jesus. Og hos Jesus kan vi komme for å finne hvile for vår tro og tvil. God helg, og hvil i Jesu nåde mens du også leser i din bibel.

Gå til innlegget

Biskopenes svar

Publisert nesten 5 år siden

Når jeg ser et slikt sort/hvitt svar som min egen biskop gir om fortapelsen, blir jeg trist.

Her kan dere lese biskopenes svar vedr. fortapelsen.
http://www.dagen.no/Nyheter/Teologi/Slik-svarer-biskopene-om-fortapelsen-404242

For øvrig mener jeg etter mitt skjønn at biskop Fiske, i Hamar bispedømme gir det beste svaret.

Samtidig er dette et svært vanskelig tema for oss alle. Dette stikker også svært dypt i mitt eget trosliv, og dette engasjerer meg på et ekstensielt nivå. Og når jeg ser et slikt sort/hvitt svar som min egen biskop gir, blir jeg trist. Biskopen i Agder og Telemark sier dette;

"Fra bispedømmet Agder og Telemark svarer biskop Stein Reinertsen klart om fortapelsens mulighet. Han viser både til «den lille bibel» og Jesu ord om seg selv som den eneste veien til Gud Far.
– Ja, jeg tror at det er mulig for et menneske å gå fortapt. Det er alvoret over livet. Det bibelske materialet er tydelig på at livet har to utganger. En gang skal vi alle stå til regnskap overfor Gud med våre liv. Evangeliet er at vi blir frelst av Guds nåde ved troen på Jesus Kristus. Noen annen vei til frelse kjenner vi ikke.
Men også Reinertsen løfter frem at dommen er Guds, og ikke menneskers.
– Det er vårt håp. Gud er kjærlig og rettferdig. Ingen vil derfor urettferdig gå fortapt og ingen elsker oss mennesker så høyt som det Gud gjør. Kirkens oppgave er å kalle mennesker til tro på Jesus Kristus."

Jeg vil spørre han her i offentligheten. Ikke jeg eller noen andre i debatten har forfektet noen annen vei til himmelen enn Jesus. Og nå snakker jeg for meg selv, så tror jeg Jesus er eneste vei til frelse. At han er menneskehetens frelser, verdens frelser, ja frelser for hele kosmos. Og jeg er enig at dommen hører Gud og vår Herre til. La iallfall det være klinkende klart. Og jeg er enig at vi blir frelst primært pga Guds nåde ved troen på Jesus Kristus. Men troen, Reinertsen, vil aldri bli en menneskelig prestasjon, troen er og vil forbli en gave fra Gud, slik frelsen er en gave fra Gud. I lys av dette, hvordan vil dere biskoper belyse arv og miljø? Og den høyst omstridte "frie viljen"?

Videre er jeg er enig at "Kirkens oppgave er å kalle mennesker til tro på Jesus Kristus".

Men hvordan gjør vi best dette, kjære biskoper?

Det å forkynne at fortapelsen har det siste ordet, kanskje? Nei, selvsagt ikke. Dette er ingen farbar vei i møte med mennesker. Vet dere egentlig hvor mange som har tatt og vil ta avstand i fra Jesus pga en svart/hvitt forkynnelse, om himmel og helvete? Hvordan kan dere forsvare en Gud som evt. vil pine noen i all evighet? Jeg etterlyser nyanser i ditt svar, biskop Reinertsen.

Jeg skal ikke ta opp flere argument mot den tvilsomme trad. fortapelsesdogmen. Har sagt nok om det tidligere. "Men fortapelsens mulighet"- er og vil bli en ørliten mulighet i et adekavt teologisk, filosofisk og medmenneskelig lys. Mitt hovedfokus er uansatt å peke på Jesus som troens opphavsmann, og fullender. Jesus har frelst oss fra fortapelsen. Og samtidig peke på skriftens håp om en evig gjennopprettelse, der nettopp ikke helvete får det siste ordet. Men den som får siste ordet er en nådig, kjærlig, og en forsonet Gud i Jesus Kristus.

Hvem vil vel ikke følge en Gud som elsker oss ubetinget? Men hvem vil følge en Gud som er ute etter hevn? De fleste forbinder fortapelsen med en hevnfull Gud. Hvordan kan dere forsvare en fortapelsesdogme som har potensiale til å fremstille Gud som verre enn de han evt. skulle straffe? Hvordan kan Gud gjengjelde ondt med ondt? Gud er kjærlighet, og har gitt oss mennesker bud om å elske hverandre, og gjengjelde det onde med det gode. Gjelder dette ikke for Gud?

Og husk, vi er primært skapt til fellesskap og samfunn med Gud, for å ha det godt, og for å være hans medarbeidere å gjøre verden til et kjærlig og rettferdig sted, med evigheten for øyet. Ja, Jesus kom for å frelse oss bl.a. fra fortapelsen, og det har han gjort. Men det viktigste Jesus kom for var å føre oss tilbake til et trygt og godt samfunn med vår elskede Gud, for liv og evighet.

Håper på svar.

Mvh sokneprest Runar Foss Sjåstad.

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere