Anonym167 Anonym

Alder: 80
  RSS

Om Anonym167

Følgere

Identitet -i deg selv, eller i Kristus?

Publisert over 10 år siden

I går var jeg på ungdomsmøte i pinsemenigheten, og jeg ble igjen minnet på de prossessene jeg har gått gjennom de to siste årene, i livet mitt, både ang tro og liv. De fem siste tenårene mine var jeg svært aktiv som kristen, både i menighet og organisasjoner, og jeg var veldig bevisst på å leve riktig som en disippel av Jesus. Jeg skulle bli mer og mer lik ham, og det var en daglig kamp for å være "god nok".

Jeg husker det som om det var i går... Jeg hadde prøvd å ta mitt eget liv, høsten 2008, da jeg var 20 år. Jeg gikk på ACTA Bibelskole, og vi hadde vært en uke i Oslo, på Catch the Fire -konferanse, med folk fra Toronto. Blant annet Heidi Baker, Duncan Smith, John og Carol Arnott. Den uken var vel siste dråpen etter flere år hvor jeg prøvde å få Gud til å se meg, og gripe inn i livet mitt... Jeg hadde ikke gått til psykolog, for jeg var overbevist om at Gud kom til å helbrede meg. Men årene gikk, og depresjonene ble tyngre og mørkere. Jeg mistet det siste håpet jeg hadde igjen.. Og prøvde å gjøre slutt på alt sammen... Heldigvis klarte jeg ikke det.

..jeg satt noen uker etterpå, på kontoret til en av sykehusprestene i Stavanger. Ei ung, nydelig bergenser, som tok seg tid til å lytte til min troshistorie. Jeg gråt og gråt, og fortalte hvordan jeg hadde prøvd i flere år å bli en god nok disippel, men jeg følte meg bare mer og mer mislykket, og nå var jeg overbevist om at Gud ikke brydde seg om meg, fordi jeg ikke var "god nok" som menneske og kristen, til å fortjene Hans kjærlighet. Jeg fikk jo ikke til å kjempe i troen, stå fast på løftene osv... Jeg var ikke sterk. Jeg var svak. Liten. Og følte meg dum.. Jeg var full av skam..

Hun sukket oppgitt, smilte til meg, og sa: Silje, disse forkynnerne hjernevasker tenåringer!! Bibelen har flere tusen løfter! Hvordan kan noen forvente at alle disse gjelder hver og en av oss personlig?! Det er ikke rart at du opplever gang på gang at Guds løfter blir brutt. De var aldri ment til å taes ut av sammenhengen de står i!
Kjære deg... Jesus ville aldri at vi skulle være kopier av han. Forkynnere i disse karismatiske menighetene lager tenåringer til små Jesus-kopier, og stjeler fra dem deres unike identitet. Det er jo DEN Gud vil elske fram i dem! Vi er forskjellige, og vi har både styrker og svakheter. Vi er ikke perfekte, OG DET ER HELT GREIT! Vi skal ikke være perfekte, heller ikke fri for synd. Det er jo DET som er de gode nyhetene! Jesus levde det livet vi aldri kommer til å fikse, slik at vi kan få hvile i hans nåde om at han har gjort alt sammen ferdig.. Han sa det selv.. Det er fullbragt! Dette er et budskap som skal sette fri! Istedenfor binder det tenåringer og voksne i lenker, og det kan ta flere år for dem å komme ut fra det... Jeg blir så lei meg... Tenåringer er sårbare, og forkynnerne tenker ikke over hvor alvorlig de tar hvert ord som blir sagt på scenen. Eller kanskje de gjør det.. De har bare ikke innsett hvor galt det kan gå... For de er selv fanget i disse illusjonene...

Det var ikke ordrett sånn hun sa det, men det er de setningene som har festet seg i hodet mitt etter den samtalen. Og den samtalen var begynnelsen på en lang og viktig helbredelsesprossess i mitt liv.

Jeg ryddet i bøkene mine i dag (elsker å lese, så bokhyllen er full av ulike bøker!). Fant fram en bok som hjalp meg veldig i disse prossessene. De stumme bildene, av Magnus Malm. Jeg vil sitere et avsnitt fra denne boka, som oppsummerer på en veldig fin og konkret måte, hva min konklusjon har blitt etter alle disse årene:

...Vi kan sammenligne med Narkissos fra gresk mytologi, den billedskjønne unge mannen som har gitt navn til narsissismen. Da han fikk se speilbildet av seg selv i vannet, ble han så forelsket at han ble sittende og stirre på det til han døde. Slik søker også vi oss selv i våre selvbilder, og så lenge vi gjør som Narkissos, får vi aldri kontakt med vå sanne identitet. Narkissos setter seg på Guds plass når han vil elske bildet av seg selv. Hvem vi selv er, oppdager vi ikke ved å se, men ved å bli sett.
På lignende vis kan også en kristen komme på avveie ved stadig å søke sin identitet i Kristus, et narsissistisk prosjekt som bare gjør oss mer og mer innkrøkt i oss selv og fører oss lenger og lenger bort fra den opprettelse Kristus kan gi. Når vi abdiserer og lar Gud være Gud, finner vi vår sanne identitet. Jesus setter seg ned hos mennesker, søker sitt bilde i dem.... og blir forelsket.

Jeg synes det er så utrolig bra sagt... Og det setter virkelig lys over hva det er jeg har forstått i disse prossessene mine. Jeg trodde hele livet mitt handlet om Gud, men egentlig handlet alt om meg og mitt og hvordan jeg levde i forhold til Gud og mennesker.
Nå handler livet mitt om at Gud er Gud, og jeg er jeg. Vi er separerte, og jeg skal aldri prøve å bli lik Gud.

Som Johannes sier: "Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er."

Gå til innlegget

Du trenger ikke være syk!

Publisert over 10 år siden

Jeg har ikke så mange venner. Bor i en liten by, hvor de fleste på min alder studerer i andre byer. Og jeg er kristen, og finner igrunnen ikke min plass verken i menighet eller på fest. Men den siste måneden har jeg blitt inkludert i en frimenighet her i byen, og med ungdommene som går der. Det var så godt å ha noen å henge med igjen, og få venner... Så jeg tenkte at jeg kunne forsiktig nærme meg menighet og forkynnelse.

I dag var jeg på søndagsmøte. Hadde faktisk tenkt å ta med iPod, så jeg kunne ta den på når forkynnelsen var. Men den klikket rett før jeg skulle dra på møtet, og jeg hadde så lyst å komme meg ut, så jeg gikk uten. Og ble sittende på fremste rad med ei på min alder. Og måtte lytte til forkynnelsen fra ei som var på besøk i menigheten, fra Oslo Kristne Senter, hvor hun er utdannet pastor.

Og hun snakket om hvordan vi alle er helbredet, og hvor unødvendig det er at folk går rundt og sliter med sykdom. Vi er jo allerede helbredet, vi må bare ta imot!! Hun sammenlignet det med å sitte i fengsel, få alle løtlatelsespapirer, og fortsatt nekte for at en var fri, for man satt jo fortsatt i fengselet! Det var bare å gå ut av cella, og ut på gaten, og innta friheten sin!

Hun sa også at det hadde vært forskning på at hvis alle innlagte pasienter i psykiatrien (som hun omtalte som folk det hadde klikket for), hadde fått vite at de var tilgitt alt de hadde gjort, så ville 50% av dem kunne blitt utskrevet. Den forskningsrapporten ville jeg gjerne hatt en referanse til...

Hvis hun hadde visst hva jeg har vært igjennom i mitt 22-årige liv. Og samtidig kunne stå der og si at alt sammen var totalt unødvendig, jeg kunne bare "tatt imot helbredelsen min". Og hun er pastor?! Da lovsangsteamet kom opp på scenen, og hun sto og ba og takket Gud for at vi var helbredet for ALL sykdom og plage..

Da kom flashbacket mitt... Tårene nektet å holde seg inni øynene mine lenger, og rant nedover kinnene mine.. Jeg hadde fått nok... Jeg reiste meg og gikk ut av møtesalen, satte meg i bilen, og kjørte hjem. Hvor jeg brøt sammen da mamma spurte hva som hadde hendt. Og tillot reaksjonen å komme...

Jeg blir så SINT på at noen som faktisk kaller seg utdannet pastor, (og folk i det hele tatt, men spesiellt en som er lært opp til å lede en menighet!!), kan stå og forkynne noe sånt på et søndagsmøte!!! Hva vet hun om folkene som sitter der i salen?! Har hun overhodet noen som helst peiling på hva de har gått gjennom i sine liv, både egne og nære relasjoner?!

Aldri mer en sånn menighet... Jeg tror jeg må flytte fra Egersund for å kunne skape det livet jeg ønsker meg.. Her finner jeg ikke relasjoner uten at de hver eneste uke skal bruke tiden sin i menigheten.. Og der passer jeg bare ikke inn. Eller drikke seg fulle på fest, og dra på byen... Hvor jeg vertfall ikke passer inn. Jeg vet ikke hvilken av de to som er verst...

Hva skjer med kristen-Norge, siden folk står på en scene og forkynner på den måten, og faktisk er dønn seriøse?! Og dette handler ikke bare om folk fra Egersund eller OKS! Jeg har vært rundt forbi i landet, i flere miljøer, og det finnes overalt. Det skremmer meg. Virkelig.

Gå til innlegget

Elsk deg selv!

Publisert over 10 år siden

Jeg sitter her med en god, varm kopp te, og leser boka "spis, elsk, lev" av Elizabeth Gilbert. Boka er New York Times bestselger, og er lest av over 5 millioner på verdensbasis. Anbefales av Oprah Winfrey! (som det står så fint på forsiden av pocketen, hehe :)

Og jeg skal love dere at jeg koser meg! For dette er en bok jeg setter høyt på topp-listen min av leste bøker :) [og de begynner å bli mange etter mine så langt 22 leveår!]

Boka handler om en kvinne som har alt mange drømmer om. En godt betalt jobb, ekteskap, flott hus.. Bor i USA.. Og prøver å bli gravid. Alt virker så perfekt. Men natt etter natt ligger hun på sine knær på baderomsgulvet, mens mannen sover tungt. Hun gråter så mange tårer, at det blir dammer på baderomsgulvet. Det som har ligget i underbevisstheten hennes så lenge, kan ikke oversees mer. Hun vil ikke være gift lenger. Hun vil ikke ha barn. Og for første gang i sitt liv, faller hun på kne, og ber til Gud.

Etter en opprivende skilsmisse, og enda et mislykket kjærlighetsforhold, for ikke å snakke om den dype depresjonen som tynger henne.. Så ender hun opp i Italia... India.. Og Indonesia. Hun lærer å nyte, snakke italiensk og legger på seg sitt livs hyggeligste 11 kg. Hun lærer å finne sinnsro, og balanse i livet.

And I love it! Every single page. Jeg virkelig koser meg fra side til side :) Historien minner meg mye om mitt eget liv. Nei, jeg er ikke (og har ikke vært) gift, og har ikke prøvd å bli gravid. Jeg har ikke eid mitt eget hus, og har ingen jobb. Men hele livet har jeg prøvd å "please". Jeg har levd for alle andre enn meg selv. Jeg har tatt valg for å bevise meg selv god nok, og verdig til å bli akseptert og elsket. Jeg skulle være sterk, og en meget flink pike. Og jeg pushet meg så hardt at jeg endte opp utbrent og deprimert, ute av stand til noe særlig fornuftig. Og jeg er bare 22 år!

Så leste jeg en bok. "Selvfølelse nå!" heter den, og er skrevet av den svenske coachen Mia Törnblom. Og hun forklarer at det er en stor forskjell på selvtillit og selvfølelse. Selvtillit, er å si: dette kan jeg klare! jeg kan nå alle de mål jeg setter meg! (dette var meg hele livet..) Så har du selvfølelse. Det er mer: ja, jeg kan klare det, men JEG TRENGER IKKE GJØRE DET, FOR JEG ER GOD NOK SOM JEG ER! Jeg trenger ikke bevise noe! Og så kan jeg bruke tiden min på det jeg faktisk har lyst til!

Og det ble et enormt vendepunkt for meg. Virkelig.. Så få setninger.. Så enormt vendepunkt. Og selvfølgelig er det mye mer i den boka, og i boka "Mer selvfølelse!" av samme forfatter, som har vært med å forme meg de siste ukene.

Og så, enda en bok. Den siste jeg skal nevne i dette innlegget. En kammerat sier han har kjøpt 10 bøker som han kan gi videre til venner, og jeg skal få et eksemplar. Det er boka jeg skrev om i mitt siste blogginnlegg her på verdidebatt, boka til Patrick Dodson: a book about calling and confusion. Hvor jeg skumleser gjennom det meste, fordi jeg har hørt det før (og det er knallbra stoff, anbefales!!), og stopper opp ved noen setninger som igjen skaper et nytt veiskille i mitt liv. Jeg tar en såkalt "learning skills -test", gratis, på internett, og finner ut hvordan jeg best lærer. Alene, selvstudie, via lesing og skriving. Eller for å si det på en annen måte: ikke på forelesninger, ikke ved å lytte, ikke ved samarbeid med andre, ikke i gruppearbeid osv.... Og etter å skuffet måtte ha takket nei til plass på journalistikk til høsten, fordi jeg ikke trodde helsen ville holde.. Så finner jeg ut at jeg kan ta akkurat samme studie via internett! Og jeg kjenner med en gang at enda en avgjørende brikke i mitt livs puslespill faller på plass. Jeg skal bli journalist. Og det er ikke for å bevise for hverken Gud eller mennesker at jeg kan. Det er fordi jeg har kjempelyst å utvikle skrivingen min, og leve av den! Jeg elsker å skrive! Og jeg har funnet metoden jeg best kan lære det på!

Fornuftig er et ord jeg har svært liten sans for. Fordi det er så mange fornuftige mennesker der ute, som går glipp av det som er LIVET, fordi de opptar tiden sin med å gjøre alt de BURDE. Alt som FORVENTES av dem. Studier, jobb, gifte seg, få barn, bil, hus og hytte, for ikke å snakke om båt. Og tjeneste i menigheten såklart. Timeplanen blir proppet full av alt vi burde gjøre, og alt som alle forventer.

Og så glemmer vi at dette faktisk er vårt liv! Og vi skaper selv det livet vi ønsker å leve!

Se på livet ditt i dag. Er du fornøyd? Er du lykkelig? Jeg spør ikke om du har et nærmest perfekt liv, for det har ingen. Vi har alle våre feil, mangler og svakheter. Og vi går alle gjennom vanskelige perioder i livet vårt. Men UTIFRA DITT UTGANGSPUNKT, OG DINE MULIGHETER; HVA HAR DU LYST TIL?!

Jeg blir kalt svært lite økonomisk. Pengene mine blir bl a brukt på å abbonnere på magasiner som Nemi, [mag] og Henne. De blir brukt på masse bøker. På byens dyreste frisør annenhver måned. Svært skjelden, faktisk.. Men til tider: på klær og sko. På sminke. På reise. På givertjenester. Jeg er fadder for ei nydelig jente i Watoto, og er isbjørnfadder, WWF-fadder og har vanlig support-medlemsskap i WWF Miljøvernsorganisasjon. Jeg elsker sjokolade, og noen ganger, som i kveld, kan jeg kjøre ned på Shell stasjonen bare for å kjøpe en Bergene Melk Melkesjokolade :) Mmm... :) Oooh, men tenk på alle de kaloriene da?! Hehe.. Jeg har sluttet med dietter, og har aldri følt meg bedre :) Jeg aksepterer kroppen min, er glad i kroppen min, og kler den med flotte klær tilpasset dens størrelse, -jeg skjemmer ut håret mitt med dyre frisørbesøk, og bruker sminke, kjøper velduftende parfymer og går med øredobber og smykker... :) Det handler om å gjøre det som får deg til å føle deg vel! Og gå med hodet hevet, og være stolt av deg selv!

Mia Törnblom (den svenske coachen) sier: Den viktigste personen i ditt liv, er deg selv!

I morgen kveld skal jeg på Ladies Night i Alive Church her i Egersund. Menigheten arrangerer en hel kveld, kun for kvinner (i alle aldre!). Vi skal spise god mat, bli vartet opp, og bare kose oss masse! Ei flott dame fra OKS kommer for å dele noen ord med oss :)

Dette blogg-innlegget er til alle oss kristne, som tynges av tunge byrder av burde, burde.. Det forventes at jeg... Osv. For oss som har brukt altfor mye tid på å tjene trofast for å bevise for Gud og mennesker at vi kan hvis vi vil, og som har glemt at vi faktisk ikke trenger, fordi vi er ØNSKET OG ELSKET SOM VI ER!

Er jeg egoistisk? NEI! Jeg elsker meg selv, for bare i den grad jeg elsker meg selv, kan jeg elske menneskene rundt meg! Jesus selv har sagt det. Elsk din neste SOM DEG SELV! Hvis vi ønsker kun det beste for vår neste, så mener både Jesus og jeg at det bør slå likt tilbake på oss selv! Og ta med deg andre mennesker i din tid og energi på å gjøre det du har lyst til! For eksempel sånn som jeg skal prøve på i morgen. Å ta med ei venninne på Ladies Night. Gjøre ting sammen! Og bare kose oss, og ha det kjekt! Le sammen! Smile, senke skuldrene, og kjenne at livet er herlig å leve!

God helg! :)

Gå til innlegget

Har Gud en plan?

Publisert over 10 år siden

Gud har en plan med ditt liv! eller.. Gud har STORE planer med livet ditt!!

Dette er setninger mange unge kristne i dag får høre på møter og festivaler. Jeg trodde på det i mange år, og gledet meg til å se de fantastiske tingene Gud hadde for livet mitt. Men årene som fulgte var langt fra spennende. Langt fra gledesfyllte. Dere som har lest litt av mine innlegg her inne før, vet at jeg har vært på noen av de mørkeste stedene livet kan ta oss til. Som Galadriel sier i den første Ringenes Herre -filmen: "Måtte dette lyset lyse for deg, når alle andre lys slukkes". Jeg får klump i halsen hver gang jeg ser den scenen, for jeg har vært der. Stedet hvor alle lys slukkes. Og i motsetning til Frodo, så hadde jeg ingen lys å ta fram på det mørkeste stedet. Jeg måtte selv finne veien ut av det bekende mørket. Og det gjorde jeg da jeg først innså at Gud ikke har noen plan for mitt liv, og at jeg selv må gå stegene hvis jeg vil komme dit jeg drømmer om å komme.

Ja, som om ikke det er åpenbart?! tenker mange av dere kanskje.. Men fakta er det, at når man underviser til tenåringer at Gud har store planer for livet deres, så blir dette utrolig lett en sovepute, enn unnskyldning til å ikke selv gjøre noe. "Fordi Gud vil legge ferdiglagte gjerninger foran oss, som vi kan gå inn i". Og så venter vi på disse ferdiglagte gjerningene, som visstnok skal være så store og flotte.

Jeg leste en bok i pinsehelgen, av Patrick Dodson: Psychotic Inertia -a book about calling and confusion.

Den abefales på det varmeste! (kan bestilles på amazon). Patrick hevder at det er tull at Gud har en plan for hvert enkelt liv. Det er ikke bibelsk en gang!

VI MÅ SELV SKAPE VÅR EGEN FRAMTID! Og så vil Gud samarbeide med oss. Vi har fått en hjerne for å bruke den, som en klok dame sa til meg en gang.

Vi blir så lett passive, når vi forestiller oss at Gud vil gi alt i hendene på oss! Gud har lagt verden foran oss, med alle slags muligheter!

En annen ting forkynnerne ofte glemmer å nevne, er at vi skal drømme, men vi kan ikke skape noe som ikke er innenfor våre forutsetninger. Noen av forkynnerne kan få det til å høres ut som om vi alle skal bli verdensevangelister... Mens det faktisk kan være bedre (!) for noen å jobbe som... lærer? sykepleier? blomsterdekoratør? taxisjåfør?

Så finn ut hvem du er, hva du liker å gjøre, hva som gjør deg motivert, glad og lykkelig. Finn ut hvordan du best lærer (i gruppe? selvstudie? forelesninger? praktisk?), og deretter hvilke skolering/studier som vil passe deg best, og hvilken studiemåte som er best for deg.

Ta meg... Jeg takket nei til studieplass v journalistikk til høsten, fordi jeg ikke har helse til å studere på den måten. Så faktisk for meg en framtid som uføretrygdet. Helt til jeg fant ut at jeg kan ta samme studiene, bare over internett! Det var slik jeg tok videregående, og det gikk kjempefint! Så for meg var det helt avgjørende at STUDIEMÅTEN stemte til min personlighet, ikke bare selve studieretningen.

Så slutt å tro at Gud har en plan for ditt liv, og begynn å tenk! Skap din egen framtid, og vit at du har Gud med på laget! :) Noen bilder kan gi hvile ved å si at det er Gud som styrer båten, og du som sitter på. Mange av oss trenger det bildet...

Men i denne bloggen, vil jeg bruke motsatt bilde: Slutt å overlate styringen av båten/bilen/livet!! til Gud, og ta styringen selv! Så vil Gud være vinden i seilene dine :) Men du må sørge for at noen styrer båten i riktig retning, hvis ikke vil du bare drive rundt forbi i lave og høye bølger, alt ettersom.

Lykke til! :)

Gå til innlegget

Enneagrammet

Publisert over 10 år siden

Denne helgen leser jeg i to bøker utgitt av Verbum forlag. Enneagrammet som åndelig veiviser + Sjelens 9 ansikter. Begge skrevet av en (to) prest(er).

Jeg elsker sånne bøker! Som hjelper meg å bli bedre kjent med meg selv, og som derfor hjelper meg å leve et mer fokusert liv utifra den jeg er og kan være. Jeg ser bedre mine svakheter og styrker... Det er en utrolig verdifull hjelp i å "bli speilet". At noen ser deg utenfra, og kan vise deg ting om deg selv som du bare må si deg enig i, men som du kanskje aldri har tenkt over. Dette er for meg utrolig spennende!

Mange vil nok tenke at det er unødvendig å plassere seg i en "bås" med ulike personlighetstrekk, og at når alt kommer til alt er vi litt av alle gruppene.

Men jeg tenker liksom ikke så seriøst.. Jeg koser meg med bøkene, og har stor glede av innholdet!

Men da jeg skrev på facebook i gårkveld at jeg leste disse bøkene, fikk jeg to tilbakemeldinger som advarte meg om å lese om Enneagrammet. Kristne vet ikke hva de gjør, når de leker med sånne ting.

For å være helt ærlig, kan de si hva de vil. Jeg synes forfatterne virker bra, og innholdet er oppbyggende for meg. Men jeg respekterer jo at de mener noe annet.

Jeg bare lurte litt hva dere her på verdidebatt tenker. Har dere erfaringer med Enneagrammet? Hva tenker dere? Er dette noe kristne burde holde seg unna, som noen påstår?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere