Anonym167 Anonym

Alder: 81
  RSS

Om Anonym167

Følgere

:)

Publisert rundt 12 år siden

Hei Aina! :)

Så bra at du søker å finne svar, istedenfor å bare høre på alle andre! Kjenner meg igjen i det! :)

Det første jeg vil si til deg, er at du må huske på at kristne er like forskjellige som alle andre mennesker. Og har også svært ulike meninger om det som står i bibelen! Derfor vil jeg ikke at du skal bestemme om det bibelen forteller om er sant, utifra å se på kristne, og høre på alle meningene deres :)

I bibelen står det at tro er visshet om det en håper på, overbevisning om det en ikke kan se. Høres litt vanskelig ut?! Jeg synes det var kjempevanskelig! Det står også at troen kommer av forkynnelsen. Derfor vil jeg anbefale deg å lese i evangeliene i Det Nye Testamentet, -Markus, Matteus, Lukas og Johannes. Der kan du lese om hvem Jesus er, om hva han sa, hvordan han møtte folk osv.

Jeg er kristen, men jeg pleier si til folk at de ikke får kalle meg religiløs :) For meg handler det å være kristen, om en relasjon. Til Gud og til mennesker. Om at Gud elsker meg, ønsker meg (!), og vil meg alt godt, både i dette livet og i det neste. Mange tror at det å være kristen handler om å GJØRE, men mest av alt handler det om å TA IMOT. Og ha TILLITT til at Gud finnes. Så vil du erfare det ettersom du begynner å leve et liv sammen med Han :)

Liker du å lese bøker? Skuret (The Shack på engelsk) av William P. Young er en kjempefin roman som tar opp spørsmål bl. a. om hvordan Gud kan være god, når det er så mye ondt i verden og mye mer. Den er lettlest, og du blir fanget fra side til side :) Så hvis du liker å lese, anbefales den!! :)

Jeg skal ikke skrive så mye mer nå i første omgang, men bare spør videre, ok? :)

Gå til kommentaren

hmm..

Publisert rundt 12 år siden

si det.. jeg ble mobbet fra første uke i seksårsgruppen på barneskolen og ut 10. klasse på ungdomsskolen. på barneskolen var det mest frekke kommentarer på utseende og ting jeg sa, både fra gutter og jenter. på ungdomsskolen var det mest en jentegjeng som mobbet, hver dag, alle 3 årene. baksnakking, himling med øynene, hånlig latter, utfrysning, spredning av løgner om meg rundt i klassen.. de fikk også andre i klassen med på det, og de fleste guttene lo av meg og så dumt på meg. jeg ble innesluttet og selvbildet mitt ble ødelagt. da jeg gikk ut av ungdomsskolen trodde jeg helt seriøst at verden var satt opp med et rangeringssystem, hvor jeg var blandt de på bånn, og at jeg aldri kunne likestilles med de som var populære. jeg måtte bare godta at jeg ikke var bra nok.. heldigvis har en god Gud vist meg et helt nytt bilde på verden og livet og min verdi. da min far lå i koma, dødssyk, sa en av jentene at hun håpte pappa kom til å dø, så jeg fikk lide mest mulig. etterfulgt av latter fra de andre jentene..

hvordan kan man hindre mobbing? først og fremst innse at det ikke blir oppdaget automatisk av foreldre og lærere. jeg gikk 3 år uten å fortelle noe til mamma, fordi jeg følte hun hadde nok med pappa som var syk. og lærerne så ingenting, fordi, som det ofte er, så skjedde mobbingen når lærerne snudde ryggen til.

jeg opplevde også å ikke bli tatt på alvor av lærerne, da jeg først sto fram og sa hva som foregikk, noen uker før skoleslutt. de gjorde ingenting med det, og jeg fikk følelsen av at de tenkte at siden jeg snart skulle slutte på skolen, var det ikke vits i å ta tak i det som hadde skjedd de siste 3 årene. det at jeg var en av de flinkeste elevene i klassen, karaktermessig, hadde nok også sine grunner til at de ikke tok meg på alvor.

det er ikke lett å oppdage mobbing. på direkte spørsmål, eller i spørreundersøkelser, vil ofte mobbe-offer svare nei på om de blir mobbet, fordi de er redde for hva mobberne vil gjøre hvis de står fram. men hvis noen står fram, og faktisk sier at de blir mobbet, så MÅ de bli tatt på alvor, uansett hvor lang tid mobbingen har foregått, og hva lærerne "tror" om alvorlighetsgrad osv. det som er viktig, er hvordan personen som blir mobbet, opplever alvorlighetsgraden, ikke hva andre mener om det.

Gå til kommentaren

indeed!

Publisert rundt 12 år siden

Helt enig, Bjørn Roger! Det er fortsatt et mysterium for meg...

Gå til kommentaren

:)

Publisert rundt 12 år siden

Hei Stian, og "takk for sist"! :):)

Håper du har det bra der borte i junaiten :) (det tviler jeg forresten ikke et sekund på!) Sitter her i leiligheten i Egersund og gleder meg til ny bokutgivelse :) Veldig bra innlegg! Det var kjekt å lese! Sånn typisk tema vi skulle snakket om over en kopp te (jeg drikker ikke kaffe:P) på Sub Cafèen en gang jeg er i Oslo, og du er tilbake! Sånne ting kan jeg godt reflektere mer rundt nemlig, for det er spennende tema! Og viktige!

Gå til kommentaren

hmm..

Publisert rundt 12 år siden

sånn forkynnelse om at det kommer an på troen, synes jeg er veldig vanskelig. det virker som om Guds svar på helbredelse, frelse og andre ting, kommer an på hvor sterkt vi klarer å tro. og hva er egentlig tro? er det ikke tillitt? Jesus snakker om tro som et sennepsfrø.. vi er veldig flinke til å snakke om at det er oss det kommer an på. undervurderer vi ikke Gud, og hans ØNSKE og evne til å møte oss da? når tro blir gjort til en prestasjon, så mener jeg det er noe som skurrer.. Gud er ikke avhengig av vår tro for å gripe inn på den ene eller andre måten. Og godt er det!! For da hadde kristenlivet blitt slitsomt. Slik det faktisk var for meg en periode, fordi jeg tenkte nettopp i de banene.

rituelle bønner m.m. har hatt utrolig stor verdi for meg i en vanskelig periode i livet. når man ikke lenger orker å be, og ordene forsvinner, så er det utrolig mye trøst i å ha slike tidebønner som man kan be. det kan være et like ærlig hjerte i bønnen, selv om den er nedskrevet av andre på forhånd. ritualer gir mennesker trygghet, og det er en hjelp til å få møte Gud, uten at opplevelsen og følelsene er nødt til å være tilstede.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere