Anonym167 Anonym

Alder: 81
  RSS

Om Anonym167

Følgere

Enig

Publisert rundt 12 år siden

Veldig sant. Nettopp av den grunnen har jeg valgt å gå veien mot å bli sykehusprest: mindre stell, pleie og medisiner, -mer tid til å sette seg ned, være tilstede, lytte, annerkjenne, trøste, oppmuntre.. Være et medmenneske! Samfunnet vårt i dag har mye, men allikevel er det så altfor mange som er ensomme. Relasjon er noe av det viktigste her i livet, men desverre noe som blir nedprioritert i alt mas og kjas i dagene som farer forbi..

Gå til kommentaren

hei igjen :)

Publisert rundt 12 år siden

"Det som gjør det ekstra vanskelig er at jeg synes ikkje det faktum at jeg er født i et kristent land er god nok grunn til å kunne ha visshet om at den kristne gud er noe mer riktig enn en gud fra en annen religion.

Kan du fortelle meg hvorfor du velger å tro på den kristne gud, til fordel fra en annen gud? Er din nasjonalitet den eneste grunnen? Det er den eneste grunnen jeg kan finne."

Du, det er jeg helt enig med deg i, -at å være født i et kristent land ikke er god nok grunn til å ha visshet om Gud! Og da blir Gud ganske liten, synes du ikke? Hvis Gud virkelig er GUD, så er Han vel i stand til å åpenbare seg til mennesker som søker Ham, uavhengig av hvilket land de bor i, hvilken religion de er oppvokst med osv?

Jeg har bl a vært 3 måneder i India, hvor jeg lærte en god del om buddhisme og hinduisme. Jeg fikk se hvor mye frykt det er i disse religionene, og hvor langt disse menneskene strekker seg for å "tilfredsstille" gudene, så det skal gå dem godt. De har daglige ritualer de må gjennomføre bl a. De fleste religioner i verden handler om å GJØRE noe for å gjøre gud/gudene glade, tilfredse osv.

Det som skiller kristendommen fra så mange andre religioner, er at den går i helt motsatt retning. Her handler det om en Gud som ER kjærlighet, og som visste at de 10 bud ville bare bli som et speil for oss til å se vår egen utilstrekkelighet. Vi er ikke istand til å leve et liv uten synd, -som bibelen forteller skiller oss fra Gud. Så Han sendte sin egen sønn, som ble menneske, og som tilpasset seg den tid og kultur han kom inn i. Han levde det livet vi aldri kan klare å leve, og så døde han, for å ta den straffen vi skulle hatt for syndene våre. Og ikke bare det, men han sto opp igjen, og vant over døden! Når vi blir kristne, får vi ta imot denne gaven, og vi blir både rettferdiggjort fra vår synd i tillegg til at Jesus har vunnet over vår siste fiende: døden, slik at også vi kan ta del i den nye himmel og den nye jord, som bibelen snakker om.

Det var aldri meningen at vi skulle leve våre liv som kopier av Jesus, slik mange kristne strever for å gjøre. Vi er hver og en av oss unike, og Gud vil vise seg i oss på svært forskjellige måter gjennom livet. Poenget er at vi får tilhøre Ham, både nå, og i evigheten.

Men alt dette, både naturlig og overnaturlig, er veldig vanskelig å forstå med sunn fornuft. Det jeg og så mange andre opplever, er at når vi får denne troen, -denne vissheten om det vi håper på, overbevisning om det vi enda ikke har sett, - så forsvinner alle de logiske spørsmålene, fordi de betyr ikke lenger noe. Vi har TILLITT til at Gud er sann, og at det Han har gjort er sant, både for fortid, nåtid og framtid :)

Derfor vil jeg anbefale deg, som også noen andre har skrevet, å aktivt søke Gud. Han har lovet å åpenbare seg for den som søker Ham! Bl a kan du be til Gud, om at hvis Han finnes, så må han gi deg tro, og vise seg for deg.

"Be, så skal du få (svar!). Let, så skal du finne. Bank på, så skal det lukkes opp for deg" -Matteus 7,7

"Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren." -Jeremia 29,12-13

Bare spør videre! :) God helg!! :)

Gå til kommentaren

:)

Publisert rundt 12 år siden

Tusen takk, Marit :) Betyr mye at du sier det:)

Gå til kommentaren

:)

Publisert rundt 12 år siden

Det var kjempefint sagt! Og det er mye av bakgrunnen for at jeg har valgt å studere mot å bli sykehusprest, og ikke psykolog eller sykepleier. Fordi jeg ønsker å fokusere mindre på stell og medisin, og mer på å være et medmenneske, både i somatikk og psykiatri, -hvor jeg selv har erfaringer både som pasient og pårørende. Man kan få mye god faglig hjelp, men ofte er det mest verdifulle å oppleve å bli sett, at noen ønsker å bruke tid med deg, og som kan være tilstede for å gi trøst, oppmuntring, annerkjennelse.. Nestekjærlighet rett og slett :)

Gå til kommentaren

jepp!

Publisert rundt 12 år siden

veldig bra skrevet! som om jeg skulle sagt det selv :)

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere