Anonym167 Anonym

Alder: 81
  RSS

Om Anonym167

Følgere

Publisert nesten 9 år siden

Det er absolutt menn (og kvinner) som gjør sport i å "kapre" flest mulige kvinner/menn. For en liten stund, såklart. Ikke noe livslangt. De vet akkurat hvordan de får folk til å falle for dem. Og når de har fått det de ville ha, så stikker de av.. På jakt mot neste bytte. Uten tanke på den personen som sitter såret tilbake, full av skam og anger. 

Jeg kan ikke se at mennesket er skapt for å leve slike "på og av" forhold. Ikke fordi det ikke kan "føles" rett for dem som driver med denne "sporten", men fordi det fører til at unike, verdifulle mennesker blir misbrukt, fordi de tror den andre ønsker et varig forhold.. så de går med på å slakke grensene.. for så å sitte igjen med vonde følelser, og det alene. 

Det er ikke greit å "gjøre som du føler for", når det skader andre. Følelser, og spesielt kjærlighet, er ikke en bruk og kast -vare. Det er noe svært verdifullt, noe som skal gis ære på og behandles med respekt. 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 9 år siden

Jeg synes det er skremmende at det finnes en religion som gir menn lov til ha flere koner. Enda mer skremmende at det finnes folk som følger denne religionen, og synes det er greit. Det er utrolig dårlig behandling av kvinner, å utsette dem for å være en av flere koner. At de aldri klager, sier bare mer om hvor undertrykte de er, og hvor lite de har å si om saken. Eventuelt hvor sterkt de tror at denne regelen faktisk er sann og gjeldende. Det viser hvordan "sannhet" kan binde folk i "lenker" et helt liv. 

Jeg vet ikke om du sikter til Norge, når du sier at elskerinner er lov? Det er svært få personer i Norge som går god for utroskap. Jeg har sett en økende trend nå, hvor ektepar/samboere/kjærester går inn for å tillate hverandre å ha sex med andre, hvis de får muligheten til det, og har lyst til det. Uten at det ska få negative konsekvenser for forholdet. Dette er en utvikling jeg synes er svært trist, og jeg håper at de parene som prøver ut dette, får opp øynene for hvor ødeleggende dette er. 

Dessuten... Ser jeg ikke den store forskjellen på elskerinner og flere koner. Begge deler handler vel om at mannen ikke klarer å styre lystene sine (ikke VIL styre lystene sine), og ikke ser verdien i troskap mot sin ene kone. Begge deler viser en umoden mann, ja, som et barn, som tidligere blir nevnt i en kommentar over her. Og begge deler handler om å misbruke kvinner, fordi menn tror de har rett til å gjøre som de vil. 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 9 år siden

Jeg husker da søsteren min og jeg var barn.. Lørdagskvelden var det store høydepunktet i uken :) Da fikk vi hjelpe mamma med å lage hjemmelaget pizza. Så badet vi i badekaret, fikk på oss pysjamas, og så var det barne-tv og kveldskos i stuen, med pizza`en og lørdagsgodt :) På søndagene var det alltid god søndagsmiddag, og vi inviterte ofte andre i familien på besøk, eller ble invitert. Først god middag, så kaffe med kake eller noe annet godt :) Generelt spiste vi alltid middag sammen, hele uken. Så ja, jeg ser absolutt verdien av å samle familien rundt gode måltid :) Faktisk tror jeg det er helt nødvendig for at medlemmene i familien skal kunne kommunisere sammen og virkelig få snakket om ting. Vi er jo så travle, og om det så bare er å sitte på pc`en eller lese avisen, så krever kommunikasjon aktiv deltagelse. Da er måltidene et godt middel til å få til god kommunikasjon :)

Gå til kommentaren

Publisert nesten 9 år siden

For det første står det en del i Johannes Åpenbaring om hva vi skal være på vakt mot.. og det er altså da knyttet til falske profeter. Hvordan skal de forføre folk? Jo, ved store tegn og under. Allikevel sier mange kristne i disse miljøene at "det må være fra Gud" fordi mennesker blir frelst, helbredet, og det skjer "store ting" i Jesu navn. Les bibelen en gang til, vil jeg si til dem.. Den advarer sterkt mot nettopp dette med tegn og under. De skal bli forført.. Og forførelse er vel det rette ordet for hva som skjer her.. 

For det andre; verken Jesus eller hans disipler satte fokus på tegn og under, - de brydde seg om menneskene. De handlet også på en jordnær måte, - ikke noe som helst likt det sirkus-showet vi ser i IMI, OASE, Catch the Fire osv. Og det skjedde alltid impulsivt, der og da. De så et behov, og de møtte det. Så gikk de videre. Jesus ba til og med en han helbredet om å ikke si det til noen, men heller gå til presten og ofre der, slik Moses hadde pålagt dem. (Noe om å ikke be høyt på gatene, for at folk skal se dem? Eller å gi penger foran øynene på folk?)

Og for det tredje; Den Hellige Ånd peker alltid på Jesus, aldri på seg selv eller på personen han virker gjennom. Derfor har jeg sterk grunn til å tro at Den Hellige Ånd aldri ville "gått med på" å "vise seg fram" på slike møter, konferanser o.l. Det er ikke Hans "stil". 

Gå til kommentaren

Før og etter

Publisert nesten 9 år siden

Tusen takk for et nytt, utrolig bra, innlegg :) 

Du skriver: 

"De ønsker å vektlegge en gudsbildelighet hvis hemmelighet ikke først og fremst handler om likskap med Gud, men samfunn med Gud. Gudsbildelighet handler om at vi skues med den Treenige Guds kjærlige blikk. Den kristne mystikkens store hemmelighet består i å øves i å møte dette blikket – gjennom bønnespråkets mangfoldighet og disiplin."

Og:

"Den åndelige lengselen er også en gjensidig lengsel. Det er ikke bare mennesker som søker samfunn med Gud. Gud søker samfunn med mennesker. Jeg tror at identitetskrise handler om brutte og ustabile relasjoner. Vår dypeste identitetskrise handler om gudsrelasjonen – fordi det går på gudsbildet løs. Mystikerne sier det og jeg tror det: Dette er en smerte som speiles hos den Treenige Gud."

-Dette er vel det jeg personlig sliter med, i mitt kristenliv. En dialog med Gud, en relasjon til Gud. For meg ble lengselen etter dette en evig indre kamp, som førte til stress og ofte også skuffelser. Gud kom meg ikke i møte, jeg opplevde ingen dialog, heller en monolog. Min begeistring da jeg som 16-åring fikk høre at Gud var en levende Gud som ville være en aktiv del av mitt liv her og nå.. gikk over til først enorm skuffelse, så til passivitet i mitt forhold til Gud.. fordi Gud ikke opplevdes levende, og på ingen måte interessert. 

Da jeg gikk over fra barnetro til å ta mitt eget valg, gikk jeg fra å tro på bibelen som sanne historier som skjedde for lenge siden, som jeg kunne tro på nå. Jeg kunne be til Gud, men det var aldri snakk om at Gud svarte. Fokuset var på at Gud lyttet, og at han var en omsorgsfull og kjærlig Far i himmelen, som hørte alle mine bønner. Min kristne tro påvirket mitt liv på den måten at jeg fortalte andre at jeg var kristen, jeg gikk til gudstjeneste om søndagene og jeg ba til Gud når jeg hadde behov for det. 

Så, som 16 -åring, da jeg gikk fra Den Norske Kirke, til pinsemenighetsmiljøet, ble bibelen plutselig ikke bare en historiebok, men en bok som var høyst aktuell for mitt liv nå. Gud talte visstnok til oss gjennom sitt ord, og løftene i den boka gjaldt meg og mitt liv. De kunne jeg stole på var sanne, de ville holde (men erfaringen ble smertefull da løftene ble brutt gang på gang, ett etter ett..). Bønn handlet ikke om å fortelle Gud det som lå meg på hjertet, og vite at han lyttet.. Det handlet om en dialog, å forvente svar fra Gud, i tanker, i bilder, gjennom bibelvers som skulle poppe opp i tankene mine.. Det ble fokus på å bli kalt av Gud til tjeneste.. Men jeg ante ikke hva Gud ville jeg skulle gjøre med livet mitt, og opplevde aldri noe kall.. 

Ja, du ser kontrastene mellom før og etter... Denne uken bestemte jeg meg for å gå tilbake til konseptet jeg levde etter som barn. Etter 10 år med "den nye kristne tankegangen", ser jeg skuffet at det ikke holdt mål. Det førte bare til psykisk stress, kaos, skiftning mellom enorm lengsel og enorm skuffelse.. Ikke minst, mistet jeg mye av meg selv på veien. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere