Steinunn EGELAND STEINUNN Egeland

Alder:
  RSS

Om Steinunn

Følgere

I diskusjonen om hvorvidt man skal ha mulighet for å få kontantstøtte for å være hjemme med 1-åringene, nevnes aldri hva som er best for de minste barna. Det eneste som diskuteres er likestillings-, integrerings- og arbeidslinjepolitikk. I innlegget argumenters det for hvorfor samfunnet må ha tilbud om kontantstøtte eller øke tiden for foreldrepermisjon, for barnas skyld.

Familiepolitikk på bekostning av de aller minste barnas behov

 

Noen politiske partier (Rødt, SV og AP) ønsker å skrote kontantstøtten for ett- åringene. Argumentene mot kontantstøtten er likestilling, integrering og økonomi. Hva som er best for de minste barna blir ikke nevnt med et ord. 

 

I mange år har det viktige arbeidet med å fremme likestilling i arbeidslivet ført til god barnehagedekning. De som kjempet for dette, bl.a. barnepsykolog Torild Skard, argumenterte imidlertid ikke for at de aller minste barna (under to år) skulle i barnehage. https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/barnehagene-har-kommet-altfor-tidlig-inn-i-barnas-liv-1.1536725. Det er flere ting som taler for at barnehagestart bør utsettes til barnet er to år (Unger og Downing, Klassekampen 03.12.2018, https://arkiv.klassekampen.no/article/20171004/PLUSS/171009908. For det første kan adskillelse være traumatisk for ett-åringer fordi de ikke er i stand til å forestille seg at foreldrene som går, vil komme tilbake. For det andre viser forskning fra bl.a. Tyskland og Norge at de kan få skadelig høyt nivå av stresshormonet kortisol de første månedene etter barnehagestart (T. Z Berg-Nilsen og M.B Drugli)  https://forskning.no/partner-stress-norges-forskningsrad/stress-i-barnehagen-er-verst-for-de-minste/1230337   De kan forbli i en kronisk «alarmberedskap», noe som kan føre til nedsatt hukommelse, læreevne og immunforsvar. For det tredje forteller førskolelærere om lav bemanning og for store grupper med barn. Ifølge Trine Klette (VID, Verdidebatt nov, 2019) er separasjonsangsten vanligvis på sitt sterkeste når et barn er mellom syv måneder og to ½ år https://www.nubu.no/medieklipp/ettaringer-i-barnehager-article2858-171.html. Hvis et barn blir utsatt for separasjon fra primæromsorgsgiver og ikke får tilstrekkelig trøst og hjelp til å regulere denne angsten, kan den bli kronisk og gi utslag i andre former for angst (Hanne Weisser, Morgenbladet 2. okt. 2020 https://morgenbladet.no/ideer/2020/10/det-store-barnehageeksperimentet. For det fjerde påpeker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse at barn opptil to år går gjennom en avgjørende tilknytningsfase og at samspillsaktiviteten mellom barn og foreldre kan bli skadelidende hvis de er fra hverandre mer enn syv timer hver dag.(Lars Smith i Aftenposten juni 2011) https://www.aftenposten.no/norge/i/2GE2G/ettaaringer-er-mer-enn-aatte-timer-i-barnehage .

 

En bærekraftig familiepolitikk med forankring i barnas behov

 

Det fødes for få barn i Norge. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/gWL2ak/kvinner-som-vil-og-kan-foede-mange-barn-er-blitt-mangelvare. I en undersøkelse hvor foreldre ble spurt hva som måtte til for at de skulle få flere barn, svarte de fleste kvinnene at de ønsket mer tid sammen med sine barn. Mennene ønsket gratis barnehager og høyere barnetrygd https://forskning.no/barn-og-ungdom/hvorfor-far-vi-ikke-flere-enn-to-barn/1667784.

Hvis foreldrepermisjonstiden utvides eller kontantstøtten økes kan foreldre få anledning til å være hjemme med barna til de er to år, fordelt mellom seg eller deltid. Å gi foreldre mer tid sammen med sine små barn kan redusere stress, øke livskvalitet og fremme god helse hos alle parter. https://www.aftenposten.no/karriere/i/9OvrPM/hun-sliter-med-aa-takle-livet-som-leder-og-smaabarnsmor-jeg-vil-bare. Det kan også føre til lavere forbruk og mindre utslipp i form av mindre reiseaktivitet til- og fra arbeid.

Likestilling, integrering og arbeidslinja er viktig, men ikke på bekostning av våre aller minste. Med utvidet foreldrepermisjon og/eller økt kontantstøtte sikrer vi en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

Gå til innlegget

3- deling av foreldrepermisjonen

Publisert 5 måneder siden

Foreldrepermisjonen må utformes slik at den er til det beste for barnets og de fleste mødres og fedres behov. Behovene er forskjellige, derfor må det være rom for valgfrihet.

Annette Trettebergstuen fra AP skylder Krf for elendig familiepolitikk. Hun skyter seg selv i foten, fordi hun sier at hun kunne gå på jobb når hun ville. Valgfrihet er nettopp Krfs familiepolitikk. Det ser ut som Anette T glemmer at ikke alle kvinner velger som henne. Solid forskning fra England om Europeiske kvinners ønsker, viser at 20 % av kvinner ønsker å velge slik hun gjør. (Anne Kirstine Sørensen, «Moderland. Når staten kupper børnene»). Mesteparten av kvinner ønsker seg mer tid med sine barn og sier at det er en forutsetning for at de skal ville få flere barn (https://forskning.no/barn-og-ungdom/hvorfor-far-vi-ikke-flere-enn-to-barn/1667784).


Og hva er så barnas behov i denne politikken? Er det overhodet plass for det som er best for de  fleste barn?

Veldig få kvinner jobber slik at far kan komme med barnet på mors jobb for amming, slik AT opplevde. De fleste barn trenger morsmelk i opptil ett år i henhold til WHO, Helsdirektoratet, Jormorfobundet osv. Og fleste kvinner ønsker å kunne kombinere arbeidsliv med det å være den biologiske personen hun er og amme så lenge barnet har godt av det. Det er derfor kvinnepolitisk viktig å gi kvinner valgfrihet på dette området og ikke tvinge de til jobb før de ønsker det.

Mange fedre har en slik at jobb at de ikke kan ta permisjon akkurat når dagens rigide 3-delte permisjon tilsier det. Familiene vet selv best når det passer best for dem.

Tredelt foreldrepermisjon har ført til at en av tre kvinner tar i dag ULØNNET permisjon og får dermed lavere livslønn og pensjon, samt mister sykerettigheter etter fødsel. Dette er det motsatte av likestilling!!


Gå til innlegget

Fremmer foreldrepermisjonen likestilling?

Publisert rundt 2 år siden

Må kvinner i Norge i dag kjempe for å få lovfestet rett til å få lang nok lønnet permisjonstid for å kunne amme sine barn så lenge som helsemyndighetene anbefaler?

Likestillingsministeren mener at den nye tvungne 3 delingen av foreldrepermisjonen fremmer likestilling. Men den tar ikke hensyn til biologiske forskjeller mellom mor og far! Likestilling handler om å respektere kvinner når de tar valg i henhold til sine instinkter og biologi og som er til det beste for BARNET, nemlig amming, som WHO og norske helsemyndigheter anbefaler! 

Valgfrihet. 

Familiesituasjonene er veldig forskjellige. Det vitner facebookgruppa "Permisjonen burde foreldrene dele gruppen" om. Og det tar ikke den nye tvungne 3 delte permisjonstiden hensyn til. Foreldrene bør kunne ha valgfrihet i forhold til når de tar ut sin del av permisjonen. mange kvinner føler seg i dag tvunget til å ta ulønnet permisjon for å kunne amme barnet sitt så lenge som deres instinkt, forskning og myndigheter anbefaler! Er det likestilling for kvinner? 

Bilogi og natur. 

Likestilling blir en parodi hvis den ikke tar hensyn til natur og biologi. Nå blir ammende kvinner og spedbarn den lidende part. Likestilling? Utallige leserinnlegg på fb gruppen "Permisjonen burde foreldrene fordele gruppen" vitner om at den nye permisjonsordningen er et gedigent feilspor i likestillingsarbeidet i Norge. 

Kvinner og barn fortviler og gråter når barn avvennes alt for tidlig. Må kvinner i Norge i dag kjempe for å få lovfestet rett til å få lang nok lønnet permisjonstid for å kunne amme sine barn så lenge som helsemyndighetene anbefaler?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere