Tania Randby Garthus

Alder: 60
  RSS

Om Tania

Utdannet sykepleier, diakon og politi. Mastergrad i verdibasert ledelse. Er samfunnsengasjert, glad i folk, verdibevissthet, etikk, mangfold, raushet, nåde og kritisk refleksjon.

Følgere

En ensom og kald død

Publisert nesten 12 år siden

Så skjer det igjen. Jeg leser i Vårt Land og får dagens groteske og brutale virkelighet midt i ansiktet.

En tidligere lege beskriver sitt første møte med en senabort. Et 18 uker gammelt foster er lagt pustende og levende under et håndkle for å dø. En ensom og kald død.

Dette lille sårbare vesenet, så avhengig av omsorg og kjærlighet. Totalt sviktet. Et lite menneske som var uønsket i vår verden. Et lite menneske det ikke var plass til og kjærlighet for.

Og vi hyller oss selv som humane og opplyste. Vi skryter av vår toleranse og frihet. Hvor blinde går det ann å være. Vi er ikke bedre enn dem vi nødig vil sammenligne oss med.

Jeg gråter over vår evne til å glatte over barbariet og ha tusen unnskyldninger for å svikte de svakeste blant oss.

Et barn er ikke en byrde. Barn er en velsignelse. I dag kan det virke som barn er blitt en byrde. Noe vi kan velge bort når det passer oss voksne.

Barn må ikke være noe vi bare kan fjerne hvis det ikke passer for oss voksne å ta i mot det. Hvis voksne har den holdningen burde de enten begynne å styre seksuallivet sitt eller bli voksne og ta ansvar for sine handlinger.

Jeg ber til Gud om at vi må våkne!

Gå til innlegget

Hvem skal få beskyttelse?

Publisert nesten 12 år siden

I dag er det på nyhetene at Norge skal gi beskyttelse til høytstående Talibanere som har grove menneskerettighetsbrudd på samvittigheten. Grunnen til norsk beskyttelse er at de kan risikere forfølgelse hvis de ikke får komme hit.

Jeg kjenner at dette provoserer meg sterkt. Det er mange kristne flyktninger som sendes tilbake til sine hjemland og som også risikerer forfølgelse. Fredelige mennesker som aldri har torturert eller drept noen. Disse tas det ingen hensyn til, vi har ikke plass til dem og ønsker ikke å beskytte dem.

Men mennesker som har begått grove brudd på menneskerettighetene dem skal vi trykke til vårt bryst og gi beskyttelse.

Jesus har lært oss at vi skal elske våre fiender. Jeg må ærlig innrømme at jeg har store problemer med å akseptere myndighetenes politikk på dette området.

Kan noen forklare meg logikken i dette? Finnes den?

Gå til innlegget

Mobbing av meningsmotstandere

Publisert nesten 12 år siden

Det foregår nå en opphetet debatt i forbindelse med at Nina Karin Monsen har mottatt Fritt Ord prisen. Flere har nå opprettet mobbeopprop på Facebook rettet mot Nina Karin Monsen.

Hva er det som gjør at mennesker skriver under på negative og hetsende opprop mot navngitte personer? Klarer man ikke å skille sak og person? Har man sluppet opp for saklige argumenter? Er hatet og forakten så stor for meningsmotstanderen at man føler man har en rett til å mobbe dette mennesket?

Jeg føler en sterk trang til å oppfordre alle Facebook brukere (jeg er en av dem) til å slutte å støtte opp om opprop der konkrete navngitte personer henges ut. Dette er renspikka mobbing og burde være noe voksne mennesker tok avstand fra og ikke støttet opp under.

At debatten omkring ekteskapsloven havner på et slikt lavmål er bare trist. Ikke rart mange ikke orker å engasjere seg. Gjør du det risikerer du å få en hissig bisverm av mobbere på nakken før du vet ordet av det!

Gå til innlegget

Er vi hyklere?

Publisert nesten 12 år siden

Noe jeg har tenkt mye på i det siste er hvordan mange konservative kristne stiller store krav til de homofile om at de må leve i sølibat for å være lydige mot Guds ord. Samtidig ser mange av dem som hevder dette gjennom fingrene med brudd på ekteskapet for heterofile. I mange såkalte konservative kristne miljøer aksepteres gjengifte og brudd på ekteskapet. Å kreve sølibat av heterofile skilte er helt uaktuellt. Hvorfor denne inkonsekvensen?

Jesus er veldig tydelig på sin fordømmelse av ekteskapsbrudd og da nevner han spesielt om man gifter seg med en fraskilt eller selv er skilt og gifter seg igjen.

Hvilken rett har vi til å kreve at homofile skal holde dette budet mens heterofile kan slippe?

For meg henger ikke dette på grep! Selv er jeg konservativ kristen og ønsker å ta Guds gode forordninger på alvor. Jeg tror at jeg får det beste livet ved å elske Skaperen min av hele mitt hjerte og stole på at de få men vesentlige budene han gav til Moses er oppskriften på et godt liv. Jesus kom ikke for å oppheve loven men for å oppfylle den. Han var klinkende klar på at loven (de 10 bud) gjelder også etter hans komme.

Jeg erkjenner at i min syndige natur er det sterke krefter som jobber mot Guds gode råd. Det er vel en grunn til at bønnen Jesus lærte oss inneholder ordene "led oss ikke inn i fristelse".

Men i tillitt til Gud har jeg tatt noen sterke prinsippvedtak for mitt liv. Et av dem er at jeg skal leve alene hvis min mann og jeg velger å skille lag. Dette er jo lett å si når ekteskapet er bra.

Hva med den dagen skilsmissen er et faktum og jeg møter en ny jeg forelsker meg i? Hvor er min lojalitet da? Gir jeg etter for fristelsen? Hvis jeg gjør det har jeg da rett til å fordømme den kristne homofile som lever med en partner?

Vi er svake i vår natur og vi er avhengige av Den Hellige Ånd og en dyp kjærlighet og tillit til Gud for å stå i mot de kreftene som påvirker oss i verden i dag. Alt for ofte blir vi kristne preget av verdens tankegang og spørsmålet "har Gud virkelig sagt" stilles om mangt og mye.

Gud har en dyp og inderlig kjærlighet til barna. Så da må vi som er voksne spørre oss selv hva som er til det beste for dem. Barn sørger når foreldre går fra hverandre og de sørger når mor og far finner nye partnere. Da tas håpet om en gjenforening fra dem. Vi er mange som har opplevd dette og vet hva det har gjort med oss.

I et samfunn der seksualitet knyttet opp til kjærlighetsbegrepet er alfa og omega for å ha et godt liv sier det seg selv at sølibatofferet oppleves stort - ja uoverkommelig- også for mange kristne. 

I følge Bibelen tar vi feil! Paulus anbefaler oss kristne å ikke velge ekteskapet fordi vi da får mer tid med Gud. Dette er en dyp sannhet som jeg igjen skulle ønske kunne bli løftet høyt i kirken. Kjærligheten mellom mennesker er uavhengig av å stifte bo sammen. Å bry seg og å vise omsorg for og kjærlighet til hverandre kan vi alle gjøre uavhengig av sivil stand. Kanskje vi hadde hatt færre ensomme mennesker rundt oss hvis vi klarte å slappe av der vi er, i stedet for hele tiden å lete etter en å flytte sammen med...

Dette var noen tanker på en søndag. Fint om noen kan forklare meg denne dype inkonsekvensen som jeg opplever i disse spørsmålene ...

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere