Yngvill Knutson

Alder: 57
  RSS

Om Yngvill

Følgere

#metoo og tafserne

Publisert rundt 2 år siden

Jeg håper at denne vinterens #metoo-kampanje vil bidra til at både kvinner og menn tør å være tydeligere på å beskytte og respektere egne og andres personlige grenser.

En bølge av varslingssaker har virvlet frem i dagslyset i kjølvannet av #metoo- kampanjen. Ikke så rart, kanskje. De fleste av oss har sett eller hørt om, vet om eller har opplevd tafsere som presser seg lenger inn i andres intimsfære enn det motparten er bekvem med. Opplevelsen kan kjennes både invaderende og ydmykende, det være seg fysiske handlinger, ord eller blikk. Derfor har mange tiet om slike hendelser. Men selv om følgene for ofrene kan være alvorlige, er det ikke dem jeg vil trekke frem nå.
Jeg vil heller snakke om min forundring over tafserne.
Hva tenker tafser? Er det mennesker som har så store drifter at de befinner seg helt ute av kontroll? Eller bryr de seg bare ikke om hva den andre parten føler, så lenge de oppnår det de vil? Bruker de tafsingen som enda et maktmiddel, for å ydmyke motparten? Eller tror de i dypet av sin skjel at de er så tiltrekkende at motparten bare må falle for dem til slutt?
Tafserne setter både sin ære og karriere på spill. Jeg vil tro at de fleste tafsere opplever mye avvisning. Likevel fortsetter de. Helt frem til de blir avkledd og hengt ut i samfunnets gapestokk. Da bagatelliserer de handlingene. Og når det ikke er nok, fremstår de som sørgende offer for sin egen dumhet. Fylla får skylda.
Grunnen til at jeg trekker frem tafserne her, er ikke for å gi dem noe forsvar. Men jeg tror at det er viktig å forstå tafserens vesen for å få bukt med tafsingen. Målet må være å få stoppet tafsingen før ofrene blir krenket og skadet og tafserne får avisoverskrifter og sykemeldinger.
Det er ikke bare utsatte kvinner som må ta ansvar for å stoppe tafsende menn. Kamerater, kolleger og pårørende kan også si fra når de merker at noen har uklare grenser på dette området. Og motsatt, selvfølgelig, om det gjelder tafsende kvinner.
Jeg håper at denne vinterens #metoo-kampanje vil bidra til at både kvinner og menn tør å være tydeligere på å beskytte og respektere egne og andres personlige grenser.

Gå til innlegget

Kristus på verdidebatten

Publisert nesten 8 år siden

Len deg tilbake og tenk på hvordan det hele startet...

For et par tusen år siden var en mann på vandring i den romerske provinsen Palestina. Man antar at han var i trettiårsalderen. Fattigfolk og samfunnets utstøtte flokket seg rundt ham. Flokken levde fra hånd til munn av allmisser og gaver. De delte det de hadde.

Det var ikke de romerske okkupantene han var mest opptatt av å gå i rette med. Det var heller presteskapet og de skriftlærde. Og de lot seg provosere av denne tømmermannssønnen fra Gallilea som stilte spørsmålstegn ved både den private eiendomsretten til egen kappe, uskikken ved å kunne kjøpe seg bort fra sine forpliktelser i loven og de rikes ubarmhjertighet generelt.

Borgerskapets indignasjon tvang til slutt de romerske myndighetene til å reagere, for å oppretteholde ro og orden i provinsen. Vandreren med de slitte sandalene ble behørig korsfestet, og med det trodde både romerne og borgerskapet at roen var gjennopprettet.

Men den gang ei. Følgesvennene hans husket alle de kloke ordene hans og skrev dem ned. Noen av dem påsto også at de hadde sett ham i live etter korsfestelsen. Vandrerens etterfølgere ble stadig flere. Vekkelsen bredte seg rundt Middelhavet og videre utover i verden. Etter hvert fikk de mye makt.

Noen av etterfølgerne sitter her på verdidebatten. Og hvis vandreren titter inn her, lurer jeg på hva han tenker om alt sammen.

Gå til innlegget

Jeg legger ut mitt blogginnlegg fra i går på verdidebatten, etter positiv respons fra mange blogglesere. Vet ikke helt om det faller i smak i dette forumet. Men det går jo an å prøve.

Svært få har betvilt at Utøya-masakeren var en gal manns verk. I dag fikk vi diagnosen: Paranoid schizofreni. Mange kjente en slags skuffelse. Merkelig nok var det de samme som hadde påpekt at mannen var "gæren", som først protesterte. For med diagnosen ble han plutselig strafferetslig utilregnelig. Og det likte ikke FRP,s hyperprofilerte og mediekåte Per Sandberg, som i tillegg til sitt verv i justiskommiteen, nå beveget seg over i psykiatrien og overprøvde de sakkyndige.
Hovedpersonen selv følte seg fornærmet, noe som muligens bygger opp om sannhetsgehaltet i diagnosen.
Mange kjente det nok som en ballong som sprakk da diagnosen ble offentliggjort. Hva skjer nå, spurte vi oss. Blir det ingen rettergang og domfellelse? Skal norges mest forhatte mann etter Quisling få lov til å sitte i på røykerommet på en psykiatrisk avdeling?
Det er jo ikke sikkert han røyker. Han ser litt for sunn ut til det. Diagnosen sier ikke at han er mindre farlig enn før. Han risikerer å bli buret inne på livstid, og ikke bare en livstidsdom. Men vi mister kanskje noe av det glamorøse sirkuset? Alle har sagt at den mannen er gal. Men når fagpersonene fastslår at det er tilfellet, er det ikke så artig likevel.
Jeg tror dagens skuffelse sier mest om oss selv. Selvfølgelig finnes det også andre mennesker med samme diagnose, samt pårørende til disse. Jeg skjønner godt om de kjenner ubehag ved at Breivik ble plassert i samme diagnoseboksen. Hans ugjerning var unik, og må ikke få en smitteefekt på hvordan vi tenker om psykisk syke.
Men alle vi andre er først og fremst skuffet fordi det gjør ham så alminnelig. Riktignok er det bare en av hundre som har diagnosen paranoid schizofreni. Det er forholdsvis skjeldent i psykiatrisk sammenheng. Men det er alt for alminnelig for Breivik. Selv Arnold Juklerød fikk produsert en ny diagnose på Gaustad, kverrulant paranoia, som han etterpå sloss for å bli kvitt. Hvorfor kunne de ikke ha lagd en ny diagnose til Breivik?
Facistisk paranoia? Rasehygienisk paranoia? Irreversibel antibolsjevikisk paranoia med nazistisk hypermani?
At mannen er paranoid forstår de fleste. Men schizofreni?
Han var så alt for grundig i sine planer, innvender noen. Hvorfor fikk han ikke diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse eller paranoid psykose? Han må jo ha fungert på en rekke områder for å greie å gjennomføre udåden.
Kan det ligge en konspirasjon bak diagnosevalget? Kanskje den var et bestillingsverk for å holde ham bak lås og slå på livstid? Om man spekulerer videre, oppdager man snart at paranoia er en smittsom sykdom. Det er alt for lett å bli bitt av basillen.
Jeg tror jeg vil velge å stole på fagfolkene. Det er de som har undersøkt Breivik. Ja, jeg lar det bli med det. Jeg orker ikke flere konspirasjoner knyttet til Anders Behring Breivik. Dessuten: Per Sandberg burde ikke bruke Utøya-tragedien i politisk øyemed for å sanke billige stemmer fra mobben.

Gå til innlegget

Er det noen her inne som har en fornuftig forklaring på hvorfor den israelske regjeringen holder igjen palestinske skattepenger? Se VG : http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10016016

Man bør alltid lese to sider av en sak før man gjør seg opp en mening, har jeg hørt. Det er en stund siden sist jeg var innom her. I kveld logget jeg meg inn på leting etter plausible forklaringer på hvorfor Israel legger beslag på palestinske skattepenger. Her inne finnes det vanligvis en mengde stemmer som forsvarer Israel. Men i dag fant jeg ikke noen.

Jeg ser at Israel nå mener at palestinerne nå kan drive inn skattene sine selv. Dette er jo mot Oslo-avtalen, men la gå. Problemet er at skattepengene som holdes tilbake, allerede er innbetalt fra palestinske skatteytere gjennom det israelske systemet. Og nå får ikke palestinske myndigheter tilgang på dem. For meg virker det som tyveri. Og jeg setter pris på at Støre tar dette på alvor.

Samtidig lurer jeg på om Israels venner har en annen forklaring på dette også. Jeg skulle likt å visst hva den i så fall er.

Gå til innlegget

En gud-gitt rett til jord og naturresurser?

Publisert over 8 år siden

Noen refleksjoner rundt begrepet "det hellige land".

Stadig støter jeg på folk som kaller seg israel-venner. Vanligvis unngår jeg lange diskusjoner med dem. Enkelte er så sikre på sannheten at jeg rett og slett skygger av banen. Sannheten om Midtøsten er gjerne staten Israels offisielle politikk, iblandet bibelsitater fra det gamle testamentet.

Det er ikke nødvendig å hente frem sitatene for meg. Jeg er godt skolert i bibeltekster og jeg kjenner de kristensionistiske forventningene om at jødene skal få sin sjanse når Jesus stiger ned på Oljeberget.

Jeg har til og med begått en roman om temaet. "Harmageddon-planen."  Den kan bestilles her: yngvill.stenberg@brednett.no.

Men jeg har noen spørsmåljeg gjerne vil lufte her på dette forumet, hvor jeg vet at det er mange Israelvenner:

1. Er det gener eller religion som gir jøder en særlig territorial rett til dette landet?

2. Er det viktig at den jødiske befolkningen i staten Israel forblir i flertall?

3. Dreier det seg i så fall om tilhengere av det Mosaiske Trossamfunn, eller jøder som etnisk gruppe?

Ikke bli sint fordi jeg spør. Jeg skal ikke legge sjul på mitt eget syn:

Alle som er født i dette landet eller på ulikt vis har havnet der og bodd der lenge, må ha rett til å bli borgere av staten Israel, akkurat som alle andre land.

Statsborgerskap og sivile rettigheter må være like, uavhengig av etnisitet og religion. Det har aldri kommet noe godt ut av å bygge murer mellom mennesker. Man kan lage grenser, men da må man tillate at naboen bak grensen har råderett over sitt eget territorium.

Det står et sted at "Jeg vil velsigne den som velsigner Israel...osv." Men denne teksten var skrevet tusener av år før opprettelsen av den republikken som i dag kalles Israel. Israel var et navn på Jakob. Far til alle de tolv stammer. Deres gener må vel være spredt ove hele kloden nå.

Noe av denne genmassen befinner seg sansynligvis i den nåværende palestinske befolkningen, for romerne fikk neppe jaget alle ut av landet i år 70 e.Kr.

Så hvis du vil velsigne Israels etterkommere, må du velsigne hele menneskeheten. Å være Israelvenn må bli å være venn med alle mennesker.

Lykke til.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere