Tor Albertsen

Alder: 64
  RSS

Om Tor

Teolog med sjelesorg som fokus.

Følgere

Er humanisme blitt humanetikk?

Publisert 7 måneder siden - 373 visninger

Hva ligger i humanisme? Et nøytralt ord med vektlegging av det menneskelig og ikke det religiøse? Men ikke i motsetning til det religiøse? Eller har Human-Etisk forbund overtatt?

Onsdag 26. d.m. var det debatt i NRK Dagrevyen (kl. 19:25-32) om det religiøse i en gravferd. Diskusjonen var mellom en ateist, sønn til en nylig død kirkemusikk-elsker, som ville ha med det religiøse i en gravferd, og særlig at Andrew Webbers "Pie Jesu" ble spilt. Human-Etisk forbund hadde regien i begravelsen, og forbundet reprsentant Brun-Pedersen fortalte at de har regler som mest mulig unngår religiøst betonede utrykk. Forbundet er ikke nøytrale i innholdet av aktuelle gravferd, sa han.

Men det som stusset meg var debattantenes bruk av ordet "humanisme", "humanistisk" eller "humanistisk gravferd" i betydningen ateistisk og/eller ikke-religiøs. Hver setning innholdt ordet. Har begrepet forandret både mening og eierskap? Burde de "ikke-religiøse" få lov til å overta betydningen?

 

Gå til innlegget

Folketro om sine kjære i himmelen?

Publisert nesten 2 år siden - 1177 visninger

Det er flere grunner til kristentroen. Tilgivelsen, Guds Sønn, styrke til nestekjærlighet, Guds rike, trøst og mot, Sannheten, og livet som meningsfullt. Slik kan det listes opp. Enn om himmelen og møtet med sine kjære? Hva er prestens svar?

Jeg opplever at mange ser den viktigste grunn til troen på Jesus at han gir et evig liv sammen med deres kjære. Religion har neppe stor betydning i det daglige liv, sies det ofte. Eller sagt som mange ikke-troende: Jeg er ikke kristen fordi jeg tror ikke på noe møte "på den andre siden" med mine kjære.

Himmelen, Guds rike, himmelens rike og det evige liv er ord som vi finner mange steder i Det nye testamente. Bortsett fra om nestekjærlighet, Jesu helbredelser, beskrivelse av Jesu person, lidelseshistorien før påske og om oppstandelsen, refererer evangeliene fra Jesu forkynnelse om himmelen, Guds rike og det evige liv. Jesu liknelser har himlenes rike/Guds rike som innledninger. Det står mye om Guds rike som skal komme, ja, allerede er på vei. Guds eller himlenes rike forklarer Jesus som den virkelighet han kommer med i møte med mennesker.

Himmelen brukes utelukkende om Gud, Guds bolig og at fra himmelen kommer Guds budskap og handling. Våre kjære døde nevnes ikke i noen av disse sammenhengene. Og om det evige liv står det heller ikke noe konkret som at det er et fellesskap med våre kjære.

Jeg har aldri hørt prester ta dette opp i forkynnelsen. Særlig gjelder det i begravelser. I høymesser tegnes det derimot ofte et bilde av himmelen som Guds rike og evighet. Det forkynnes slik Det nye testamente setter ord på det både i evangeliene og i Paulus sine brev. Men folketroens oppfatning om himmelen tør man ikke rokke ved. Derfor sies det ikke noe om det fra prekestolen. Og det burde vel presten gjøre?

Er grunnen en fare for at mange da vil forlate troen? Eller kanskje er det dårlig sjelesorg å ødelegge manges trøstefulle håp om evig samvær med sine kjære? Men er det ikke uærlig og urett av kirken å holde i hevd en tro på himmelen som noe konkret og ikke annerledes fra livet her bortsett fra at det er evig? Og vil ikke Det nye testamentes bilde av Guds rike og det evige liv derfor fremdeles ikke bli forstått?

Gå til innlegget

Gud er ikke Gud

Publisert nesten 2 år siden - 587 visninger

Pinsens Gud er den treenige Gud; Faderen, Sønnen og Helligånden. Derfor er mennesket guddommelig.

Påsketidens siste søndag før pinseforberedelsen er temaet Jesu bønn i Joh 17 som øversteprest. Overskriften i Bibelselskapets oversettelse er «Jesus ber for sine». Det treffer ikke rett!

Den hellige Ånd i Johannes 17

Utgangspunktet er Joh 14,17 om Den hellige Ånd: Dere kjenner talsmannen, for han blir hos dere og i dere.

Kortfattet referert fra Joh 17: Gi meg herlighet, så jeg kan herliggjøre deg. Ja, allerede har jeg herliggjort deg på jorden. Gi meg herlighet, så mine kan kjenne deg, og de kan vite at det er du som har sendt meg, og at alt de får, er fra deg

Alt mitt, er ditt, og det som er ditt, er mitt; og jeg er blitt herliggjort gjennom de mennesker som du ga meg, 17,10.

Vi er ett. Du i meg, og jeg i deg. Også mennesker skal være i oss og være ett. Da vil verden tro at du har sendt meg. Herligheten fra deg skal også gis videre til dem, slik at de blir ett: jeg i dem og du i meg, og slik blir de ett (v. 23), og verden skal skjønne det. Du har gitt meg dem, og slik skal de skjønne min herlighet. De skal skjønne at jeg er fra deg, og derfor vil både jeg og din kjærlighet til meg være i dem.

14,16-20: «... jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann (Den hellige Ånd), som skal være hos dere for alltid... dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 … Jeg kommer til dere. 19 ... dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere».

Dialog

Ikke bare Jesu bønn for sine er tema Joh 17, men enda mer Jesu lovsang til Far og bønn til Far om seg selv, Vi får oppleve Jesu forhold til sin Far, jf. v.1-8. Alt som Jesus er, har og gjør, er fra Far. Noe annet er umulig. Og bare slik kan han gi tilbake noe til Far. Den kontinuerlige kommunikasjon mellom de to, der de gir hverandre, og de får tilbake fra hverandre noe enda større. Far er herlig og gir sin Sønn herlighet, Og nettopp fordi Far herliggjør sin Sønn, herliggjør Sønnen sin Far og viser ham for mennesker. Både samarbeidspartnere og mål er Sønnen, Far og mennesket.

Når Jesus fra v. 9 av ber for mennesker, er det fordi de er gitt ham av Gud. Alt som er Jesus sitt, er også Gud sitt, og vice versa. Og når mennesker hører Far til, gjør det at Sønnen blir herliggjort. "Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg blir herliggjort gjennom dem» (v.10).

Treenighetens guddommeliggjørelse

I siste del av kapittel 17 fra v. 20 av ber Jesus for de som kommer til tro. Her setter han ord på Guds treenighet. Han gir mennesket en posisjon i treenigheten!! «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (v.21). Hvordan kan Sønnen si dette? Er mennesket med i treenigheten? Ja, på det vis at den tredje guddom, Helligånden, ber for dem og er deres talsmann.. Den som tror har alltid Helligånden rundt seg (14,17). Mennesket er guddommelig.

Summa summarum

«Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem» (v.26). Gud er den treenige Gud.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
13 minutter siden / 477 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
16 minutter siden / 477 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 1 time siden / 376 visninger
Tore Olsen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 477 visninger
Rune Staven kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 477 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 477 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 477 visninger
Roar Flacké kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 3 timer siden / 376 visninger
Tore Olsen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 3 timer siden / 477 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
rundt 3 timer siden / 208 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
rundt 3 timer siden / 208 visninger
Les flere