Anders Tronstad

Alder: 44
  RSS

Om Anders

Sterkt inspirert av den danske mystiker Martinus. Anser meg som kristen, men dog ikke i tradisjonell forstand.

Følgere

Hvem var Jesus?

Publisert nesten 11 år siden

Her har vi en prest som har begynt å forstå en grunnleggende religiøs sannhet:

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/588630

Gå til innlegget

The Azan

Publisert nesten 11 år siden

Azan - The Call For Prayers

In The Name of Allah, Most Gracious, Most Merciful

http://www.youtube.com/watch?v=EAvlimEYEpQ&feature=related

Azan is the first call to prayer. The Azan is uttered in a loud, albeit sweet melodious, voice to announce to the faithful that it is time for the Obligatory Prayer and to invite them to offer the prayers. Those who perform Azan are known as 'Muezzin.' The honour of being the first Muezzin goes to Hazrat Bilal, a black slave who converted to Islam. He had a very sweet, resonant and musical voice. He was appointed as Muezzin by the Prophet of Islam. The appointment of a black slave as the first person to call Muslims for prayers, shows that in Islam all human beings are treated as equals. Rich or poor, black or white, short or tall - all are equal in the eyes of Allah. It is the piety of each individual that makes the difference.

Azan is recited in a loud voice by the Muezzin facing the direction of the Ka'ba in the following words, which are said in the order mentioned:

"Allahu Akbar" - recited FOUR times.

Meaning, "Allah is Most Great."(four times)

"Ash-hadu an la ilaha ill-Allah" - recited TWO times.

Meaning, "I bear witness that there is none worthy of being worshipped except Allah."(twice)

"Ash-hadu anna Muhammad-ar-Rasoolullah" - recited TWO times.

Meaning, "I bear witness that Muhammad is the Apostle of Allah."(recited twice)

"Hayya 'alas-Salah" - recited TWO times.

Meaning, "Come to prayer."(turning the face alone to the right and saying it twice)

"Hayya 'alal-falah" - recited TWO times.

Meaning, "Come to Success."(turning the face alone to the left and saying it twice)

"Allahu Akbar" - recited TWO times.

Meaning, "Allah is Most Great" (face back to front and saying it two times).

Morning (Fajr) Prayers

The following phrase is added after "Hayya 'alal-falah" in the Azan of the early morning prayers:

"As-salatu khairum minannaum" - recited Two times.

Meaning, "Prayer is better than sleep" (recited two times).

Iqamat

Iqamat is the second call to prayer and is uttered immediately before the beginning of the Obligatory Prayer (Fard). It is similar to Azan but with the addition of the following sentence after "Hayya 'alal-falah:"

"Qad qama-tis-Salah" - recited two times.

Meaning, "Prayer has indeed begun" (recited two times)

Gå til innlegget

Karmalærens problem

Publisert nesten 11 år siden

Biografien om Jens Bjørneboe har utløst diskusjoner rundt Jens Bjørneboes forhold til antroposofien. Jeg har ikke selv lest den og jeg er heller ingen autoritet på antroposofien. Jeg kan derfor, på det nåværende tidspunkt, ikke ta noen direkte stilling til om antisemittismen var utbredt i antroposofien, men jeg kan se at det kan ha blitt tolket slik. Min umiddelbare konklusjon er at for å forstå problemstillingene rundt den påståtte antisemittismen i antroposofien, må man forstå karmalæren.

 

Peter Normann Wage er en av dem som har kritisert Tore Rems biografi. Tore Rem skriver i et motinnlegg i dagbladet.no følgende:

 

”For det første har jeg «funnet bevis» for at generalsekretæren i Antroposofisk Selskap, Conrad Englert, var antisemitt. Leserne kan dømme selv. I et foredrag holdt i Oslo på midten av 1930-tallet, hevdet Englert at nazistenes rasetenkning var inspirert av jødedommens lære om «det rene blod». Konklusjonen var logisk: «Jødenes skjebne er fremkalt av dem selv.» I 1943 foredlet landets mest kjente antroposof, Alf Larsen, denne tanken da han hevdet at nazismen var jødedommens hittil fremste frembringelse.”

 

Tore Rem fortsetter:

 

”Her håper jeg Waage skriver mot bedre vitende. Konsekvensen av å bruke begrepet «antirasisme» på så originalt vis — i betydningen av at man er imot «jødenes» påståtte rasebegrep — er selvsagt at jødene, inkludert alle dem som ble rammet av Holocaust, per definisjon er «rasister». Det er altså også derfor de har seg selv å skylde. Englerts utsagn kan også imøtegås på et annet plan.”

 

Antisemittisme er kraftig debatert for tiden også på dette forumet og i følge thefreeonlinedictionary går definisjonen på antisemittisme som følger:

 

subst. m entall antisemittisme [ˈɑntɪsəmɪtɪsmə] ideologi som søker å fremme hat mot jøder, jødehat

 

subst. m antisemitt [ˈɑntɪsəmɪt] () person som er tilhenger av antisemittisme, jødehater

 

adj. antisemittisk [ˈɑntɪsəmɪtɪsk] ( a2) som tilhører el. er typisk for antisemittisme

 

 

Spørsmålet blir jo da om Conrad Englert eller Alf Larsen i sin tid ønsket å fremme hat mot jødene eller om han kun ønsket, uten forøvrig å bebreide jødene sin situasjon, å forklare jødenes generelle ”karmiske” situasjon.

 

 

 

Skjebnen

 

Mange mennesker i dag konkluderer med og finner tilfredstillelse i at vår skjebne er tilfeldig. Det er lettere fra dette perspektivet å fraskrive seg ansvar: ”Det er ikke min skyld, men tilfeldighetenes spill.” Det er også mye usikkerhet knyttet til forestillingen om at vi skaper vår egen skjebne. Når vi samtidig er vitne til at det i kjølvannet av samme forestilling ofte følger bebreidelser overfor de som skulle være i en elendig skjebnesituasjon så blir det enklere å avvise det hele. Jeg har selv opplevd at et nært familiemedlem, da hun fikk vite at jeg trodde på en ”karmalære” utbrøt: Men, hva tenker du om meg? Som om det skulle være en automatikk i at jeg i min forestilling skulle bebreide henne for hennes vanskelige skjebnesituasjon. Det ville jo aldri ha falt meg inn, spesielt når jeg selv har opplevd vanskeligheter og sikkert vil komme til å oppleve vanskeligheter i fremtiden. For meg personlig dreier det seg om å finne et svar på hvorfor mitt liv er som det er og om det kan gjenspeile ”uferdige” sider ved min personlighet. Det dreier seg med andre ord om å prøve å bli kjent med seg selv på godt og ondt. En vanskelig skjebne inneholder mye lærdom og kan bidra med å få en ut av problematisk atferd.

 

Problemet med karmalæren er ikke karmaen i seg selv men at den i så stor grad blir misforstått. I India har karmalæren direkte ført til kastesystemet som i seg selv er et sofistikert verktøy, under dekke av å være religiøs doktrine, designet for å holde underklassen nede samt befeste overklassens maktposisjon. Man kommer heller ikke bort fra at Karmalæren hos noen enkeltindivider har en tendens til å nøre opp under en slags ”det- er- til- pass- for- deg- mentalitet” som representerer det motsatte av den nestekjærlighetens mentalitet verdensreligionene søker å oppmuntre. Det overrasker ikke meg i denne forbindelse at karmalæren også kan misbrukes til å fremme antisemittiske holdninger.

 

Jesus kan også fortelle oss at vi høster som vi sår. Om han spesifikt sikter til karma er fortsatt oppe til debatt og det vil man nok ikke i den nærmeste framtid komme til en enighet om.

 

Det er interessant i denne forbindelse å se på hva Martinus skriver i Martinus Instituts tidskrift Kosmos fra 1933:

”Med Hensyn til Jødernes Forfølgelse, da er denne meget mindre et Resultat af dette Folks Korsfæstelse af Verdensgenløseren Jesus af Nazaret end et Resultat af dets standhaftige Vedholdenhed ved deres endnu ikke udlevede Religion eller dets for Vestens Folk forældede Traditioner.

Havde Flertallet indenfor det jødiske Folk været modtagelige for Kristendommen, saaledes som den udgik fra Verdensgenløserens Person, og helt havde kunnet akceptere denne i sin Renkultur, kan det ikke nægtes, at Jøderne vilde være blevet overordentlig mange Lidelser kvit og i Dag have været det førende Folk i Verden paa Livets højeste religiøse Omraade. De særlige Omstændigheder, der bevirkede, at – ikke Jøderne, men "Hedningerne" blev Kristendommens Modtagere, kan jeg ikke komme ind paa her, men blot nævne, at Jødernes Lidelses- eller Trængselstid skyldes et særligt uligevægtigt Forhold mellem deres Intelligens og Følelse, og at dette Forhold netop bliver afhjulpet gennem Lidelserne. Jødernes Lidelseshistorie vil saaledes være forbi, alt eftersom den faar affødt den naturlige Balance mellem Intelligens og Følelse i det nævnte Folks Bevidsthedspsyke.

Men lad mig med det samme udtrykke, at det ikke er Udtryk for nogen større Kristendom at forfølge Jøderne. Det udviklede Menneske indenfor Kristendommen kan kun ligesom Kristus selv se bort fra Korsfæstelsen og i Taknemlighed erindre sig dette Folks Historie, der blev det udløsende Moment for den kosmiske Straale, gennem hvilken alle Jordens Slægter nu skal velsignes.”

Uttalelsen om at Jødene ville blitt kvitt mange av sine lidelser om de hadde vært modtakelige for kristendommen er nok noe mange ville hevet sine øyenbryn over. Men man må huske her at Martinus forståelse av kristendommen avviker på mange områder fra ordinær forståelse av kristendommen og det er en diskusjon for seg. Det som er interessant her er at  Martinus med dette langt på vei bekrefter antroposofenes forestilling om at jødenes situasjon utgjør utløsningen av en slags ”kollektiv karma”, men han understreker også at han tar avstand fra jødeforfølgelsene.

I livets Bog 4, stk. 1303 skriver Martinus om jødene:

” "Jøderne" var som bekendt "Guds udvalgte folk", dog ikke således at forstå, at Guddommen har særlige "kæledægger" eller "favoritter" blandt nationer og enkelte individer. Overfor Guddommen er jo alle lige. Men Guddommen må vejlede, undervise, udvikle og føre de levende væsener fremad i kredsløbet, såvel opad imod lyset, som nedad imod mørket. Og denne førelse kan selv en guddom ikke foretage i kraft af - ingenting, men udelukkende kun i kraft af "levende væsener". Som vi her i "Livets Bog" har set, er alle levende væsener jo Guddommens redskaber. Og det "jødiske folk" er kun "Guds udvalgte" på den måde, at det er blevet det folk, i hvilket "alle jordens slægter skulle velsignes". Dette vil igen sige, at det er et folk, der er foran i spiralen eller udviklingens kredsløb. Derved er det blevet et folk, hvis skæbne de efterfølgende nationer eller folk kan se tilbage på. Dets skæbne er således lagt blot for hele den øvrige verden. Da dette folk altså er foran denne øvrige verden, vil denne igennem nævnte folks historie være i stand til at følge hele dets skæbnedannelse eller udvikling. Den øvrige verdens folk kan på dette folks skæbne se, hvorledes det går, når man i alt for høj en grad misforstår sin identitet som "Guds udvalgte folk" og tror, at denne "udvælgelse" består i, at man er kaldet til at være et "herrefolk", hvilket altså i virkeligheden vil sige, at man er kaldet til at "byde og befale" over alle andre folk i verden, og at disse således kun skal være ens "lydige tjenere". Det vil med andre ord igen sige, at man ligger under for den forfærdelige overtro, at verdenssamfundet eller en hel klodes menneskehed skal være et undertrykt slavefolk med undtagelse af den enkelte lille nation, der udelukkende, altså i kraft af "Guddommens yndest", skal være disse slavefolks besiddere eller suveræne herrer og undertrykkere. Hele den væsentlige del af en hel klodes menneskehed skulle således kun være legetøj og objekter for denne "herrenations" forgodtbefindende, dens ufuldkommenhed, dens perversiteter, umoralske lyster og begær. Tror man en sådan tilstand kan være den "velsignelse", Guddommen har tiltænkt "alle jordens slægter" igennem "Abrahams sæd"? ”

Videre skriver han:

”Det er altså blevet undertrykt og nedværdiget af netop de folk, som det mente, det i kraft af dets tro på selv at være "Guds udvalgte folk", stod højt hævet over og havde ret til at byde og befale over, hvilket her i dette tilfælde nærmest vil sige: forretningsmæssigt at udplyndre. På alle måder har livet vist dette folk, at det ikke på nogen som helst måde var et "herrefolk", ikke var et folk, der af Guddommen var sat til at byde og befale over alle andre eller havde ret til at misbruge disse andre medvæsener på kloden som trælle, som objekter for dets åbenlyse eller camouflerede udplyndring og begær efter materielle værdier, jordisk gods og guld.”

Gå til innlegget

Martinus Kosmologi

Publisert rundt 11 år siden

Når man setter seg ned for å skrive en ”kort” presentasjon så ender man fort opp med en tekst som ikke er så kort som man først hadde tenkt seg. Slik ble det denne gangen også. For det er ikke lett å presentere Martinus kosmologi på en kortfattet måte, til det er verket for omfattende.

Jeg kan ikke legge skjul på at Martinus har vært min store inspirasjon de siste 15 årene. Men, det var ikke Martinus som overbeviste meg om Guds eksistens eller livets evige natur. Den overbevisningen hadde jeg allerede, og jeg vil si at en slik overbevisning langt på veg er en forutsetning for å forstå hans verk.

Den viktigste grunntesen i Martinus Kosmologi er at bevisstheten er evig eksisterende. Dette står i direkte kontrast med den materialistiske grunntesen om at bevisstheten er en egenskap ved materien. Fra den moderne vitenskapen kan man jo også lett få det inntrykk av at bevissthetens mysterium er løst, noe den faktisk ikke er. Det gjenstår enda å bevise at bevisstheten er en materieegenskap og dette er viktig å huske. Selvfølgelig er materialistene overbevist om at man vil kunne bevise hvordan bevisstheten oppstår, og det er jo også det vitenskapen jobber med.
Selv om oppfatningen av at bevisstheten oppstår i materien har et skjær av vitenskap over seg, er denne overbevisning stadig kun en ”tro”, og ikke en viten.



Uansett om man i fremtiden kan bevise at bevisstheten er en egenskap ved materien eller om den er en evig realitet, så vil dette først og fremst være en vitenskapelig oppdagelse. Hvis bevisstheten skulle vise seg å være en evig realitet så vil det sette standard for fremtidens åndelighet eller religiøsitet. Den vil da ha et vitenskapelig grunnlag, noe som både Antroposofien og Martinus kosmologi allerede har lagt føringen for.

Litt om Martinus

Da Martinus var omtrent 30 år hadde han en åndelig opplevelse som gjennom østlig mystisisme kan relateres til det vi kjenner som en ”Kundalini reisning” . Dette har han betegnet som en slags kosmisk ilddåp som ga han evnen til med relativt letthet å gjennomskue åndelige problemstillinger. Martinus begynte å holde foredrag først for nære venner og bekjente i 1920- årenes København. Hans første offentlige foredrag holdt han i Århus i 1930, for hovedsakelig teosofer og antroposofer. Han fikk en blandet mottagelse. Flere antroposofer kritiserte han åpent, men lederen for antroposofisk samfunn i Danmark skulle vise seg å bli en viktig støttespiller og finansierte utgivelsen av første bind av Livets bok. Den ble utgitt i 1932. Det er viktig i denne forbindelse å få på det rene at Martinus selv hevder at han ikke bygger sin kosmologi på antroposofien eller noen annen åndelig retning, men at det er hans eget verk basert på hans åndelige klarsyn.

Er Martinus Kosmologi en sekt?

Noen mener Martinus var en fanatisk sektleder og at de som er involvert i arbeidet rundt Martinus Institutt er sektmedlemmer. Men, det finnes ingen fellesbetegnelse for de som interesserer seg for Martinus Kosmologi. De kaller seg ikke Martinusianere eller noe i den retning. Jeg har imidlertidig hørt noen kalle seg kosmologer noe som klinger veldig nøytralt og intetsigende i mine ører. Tittelen ”kosmolog” er i høy grad selvutnevnt for den det måtte gjelde. Kosmolog kan også mange andre kalle seg uten forøvrig å vite noen ting om Martinus Kosmologi.

Videre må jeg nevne at det ikke er noe medlemskap forbundet med studiene av Martinus bøker. Disse kan studeres fritt av den som måtte interessere seg for det. Kun ens egen interesse regulerer dette. Dette finner jeg personlig svært befriende og Martinus sier selv; ”Ta det det du har bruk for og la resten ligge”. Høres dette ut som en fanatiker? Martinus eget syn på medlemskap kan eventuelt leses her.

Åndsvitenskap og Intellektualisert Kristendom

Martinus har ved flere anledninger betegnet sitt verk både som åndsvitenskap og intellektualisert kristendom, men jeg vil ikke si at Martinus av den grunn har skrevet for en intellektuell elite. Han var selv en ubelest mann da han kun hadde folkeskole, som på på den tiden var begrenset til grunnleggende lesing og skriving, matematikk og bibelhistorie. Det han har skrevet er noe jeg tror svært mange med forholdsvis letthet kan forholde seg til, forutsatt at man har interesse nok til å investere tid på å studere hans verk.

Hvorfor er Martinus så lite kjent?

Det er en relativt utbredt kjennskap til både teosofien og i hvert fall til Antroposofien, så hvorfor er så Martinus ikke mer kjent enn det han er? Han er jo også blitt kalt Danmarks best bevarte hemmelighet. Martinus var hele sitt liv opptatt av å holde en lav profil, blandt annet fordi han ønsket ro til å arbeide på sitt verk.

Men det er også aspekter ved hans verdensbilde som kan virke kontroversielle og som mange derfor ikke lar seg tiltrekke av. For eksempel uttrykkes en annen grunntese i kosmologien ofte med bibelsitatet ”alt er såre godt”, og han bruker mye plass på å argumentere for at alt er som det skal være og det er intet galt med verden. Et kjent Martinus- sitat går som følger: ”Ingen kan lide urett og ingen kan gjøre urett”. Dette er det mange som ved første øyekast finner underlig, ja kanskje til og med frastøtende, da vi er vant med å se verden som et potensielt grusomt sted. Martinus nekter heller ikke  for verdens grusomheter, men han utfordrer oss til å se verdens grusomhet på en ny måte.

Men kan man med Martinus utredninger lettere få et teoretisk innblikk i Jesu oppfatning av verden? Kan Jesus ha avslørt samme mentale innstilling da han, til tross for at han ble spikret opp på korset, velsignet og ba for sine bødler? Er det dette som er det åndelige perspektiv bak Jesu tilsynelatende uoppnåelige og  kompromissløse nestekjærlighet?

Martinus Kosmologi får ofte merkelappen ”New Age”. Men kosmologien avviker fra newage- merkelappen på flere områder, da den for eksempel ikke tilbyr noen spesifikke meditasjonsøvelser annet enn bønnen og dermed gir svært begrensede muligheter for såkaldt selvutvikling. Vi lever i en tid hvor ny- åndeligheten florerer og yoga, meditasjon og selvutviklingskurs er blitt svært populære. Når Martinus langt på vei fraråder disse øvelsene så passer han dårlig inn i denne tidsånden. Han sier i denne sammenheng at: ”ingen kan legge en alen til sin egen vekst”, innforstått at all meditasjon i verden ikke kan fremskynde ens åndelige utvikling. Han fremstår som konservativ på dette området og blir her litt ”kjerringa mot strømmen”. Men all heder til Martinus for at han ikke ukritisk hiver seg med på dette. I mine øyne fremstår han som prinsippfast og han redegjør godt for hvorfor han fraråder disse øvelsene.

Kosmiske analyser

Det Martinus presenterer i sitt verk er i utgangspunktet ikke noe særlig nytt. Vi kjenner alle til begreper som reinkarnasjon og karma, og dette er ikke noe Martinus har oppfunnet. Så hva er det da som er så spesielt med kosmologien?

Martinus verk er i stor grad bygget opp av det han kaller ”kosmiske analyser” og mange vil vel i den forbindelse lure på hva det er for noe. De fleste av oss på jorden har ikke den intuitive evnen til å kunne gjennomskue livets mysterium. Det blir derfor, selv ved hjelp av alle mulige religiøse eller filosofiske bøker, ofte vanskelig for oss å vurdere troverdigheten ved de forklaringene som eksisterer rundt livets åndelige dimensjon. Dette ville normalt også gjelde for Martinus egne utredninger. Martinus har derfor forsøkt å oversette de intuitive impulsene og dermed gjøre de tilgjengelige for den sansen vi i dag er fortrolig med, nemlig intelligenssansen. Det er kort fortalt snakk om logiske argumentasjonsrekker som noen ganger blir til ganske lange setninger. Analysene løfter kosmologien opp fra noe som ellers lett kunne blitt en ny samling dogmatiske læresetninger, til en kosmologi med et vitenskapelig skjær over seg. Derav også begrepet ”Åndsvitenskap”.

Må man så være forferdelig intelligent for å ha glede av Martinus forfatterskap? Nei, jeg vil si at han er forholdsvis lettlest, men han har blitt kritisert for sine lange og kompliserte setninger. Samtidig blir det feil å si at det er plankekjøring å komme seg gjennom verket. Til tross for sine lange setninger, som jeg forøvrig ser som uunngåelige, er Martinus forholdsvis lett å forstå når man først kommer inn i det og man blir kjent med terminologien. Deler av verket er intellektuelt ganske utfordrende, så en viss grad av intellektuell ballast er nok allikevel påkrevet.

Jeg syns Martinus i stor grad lykkes med sine kosmiske analyser. Han gjør et tema som vanligvis er tungt fordøyelig og vanskelig å få et grep om til å bli forståelig.

Humane materialister

Vi lever i en tid hvor mange er i villrede om hva som er sannhet og hva man

skal gjøre for å bli lykkelige. Det er heller ikke å forvente at svaret på dette, hva nå enn sannheten skulle være, vil være enkelt å forstå. Det finnes ikke et enkelt svar, og Martinus gir heller ikke et enkelt svar men et svar som utfordrer intellektet. Martinus har allikevel evnen til å gjøre det teoretisk forståelig. Det kreves dog som sagt en viss intellektuell ballast og analyseringsevne samt en interesse for analysene.

Kosmologien har vist seg å appellere hovedsakelig til såkaldte ”humane materialister”. Dette er mennesker som i stor grad har frigjort seg fra gamle religiøse dogmer. Ja, som til tross for at de i mange tilfeller oppfatter seg som ateister, allikevel føler at det må være noe mellom ”himmel og jord.”

Talsmannen den hellige ånd

Et annet kontroversielt aspekt ved kosmologien er utsagnet om at åndsvitenskapen er selve talsmannen den hellige ånd, bebudet i Johannes evangelium. Jesus sier her at han ikke kunne fortelle sine disipler alle

hemmelighetene, da de ikke kunne bære dette. Videre sier han at når den tid kommer vil han sende talsmannen den hellige ånd.

”En sådan analyse er jo kun for den højintellektuelt begavede og ikke for den primitive.

Det er jo netop denne erkendelse, der får verdensgenløseren til at bebude en sådan højintellektuel analyses komme i form af "talsmanden den hellige ånd", som skal lære menneskene det, hans samtidige ikke kunne fatte.”

Livets Bog 4, stk. 1166

”Vi ser derfor, at Kristi ord om "talsmanden den hellige ånd" er en forudsigelse om en ændring i menneskenes forhold til Gud og dermed en ændring i deres udvikling hen imod den guddommelige bestemmelse, at blive ét med Gud, blive ét med deres næste, og hvorved hele menneskeheden verden over bliver til én hjord og én hyrde, bliver til ét folk, ét rige.”

Livets Bog 6, stk. 2252

Det er forståelig at dagens kristne vil protestere mot disse utsagn om talsmannen, da talsmannens komme i kosmologisk forstand også forstås som en slags Kristi tilbakekomst. De kristne venter på Jesu tilbakekomst i bokstavelig forstand og når Martinus med sine utsagn ikke oppfyller deres forventninger vil, selv om disse utsagn skulle være berettiget, uunngåelig falle på stengrunn.

Jesus oppfylte heller ikke sin samtids forventninger om Messias komme, og nettopp av den grunn ville mange ikke akseptere Jesus for den han påsto at han var. Så her kan det se ut som om historien er i ferd med å gjenta seg.

Gå til innlegget

Når dommedag ikke ser ut til å komme....

Publisert rundt 11 år siden

...så må dommedag fremprovoseres.

Jeg har lenge tenkt at i valget mellom islamsk fundamentalisme og kristen fundamentalisme, så er sistnevnte å foretrekke. Så feil kan man ta.

John Hagee er en amerikansk predikant som har gjort seg til talsmann for en stadig mer populær oppfattelse om at USA bør provosere fram en militær konflikt med Iran. Han legger heller ikke skjul på at atomvåpen er å foretrekke. Hvorfor?  For å fremskynde Jesu tilbakekomst.

”Dette er Guds utenrikspolitikk, intet mindre. Det er lettvint å avfeie dette som en gal manns tungetale, men det skumle er at Det hvite hus lytter.”

Fox News fremstiller til og med mannen som ”midtøsten- ekspert”. Er det rart man er pessimist på menneskehetens vegne?

”Amerikanske kristensionister kan virke som ravende gale for oss nordmenn, men det er flere titalls millioner amerikanere som tilhører slike apokalyptisk orienterte menigheter, og lar McCain-kampanjen være å fiske etter deres stemmer, er det så godt som en garanti for å tape valget.”

Er det lov å håpe på en guddommelig inngripen, før disse apekattene sprenger jorda i lufta?

http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/08/13/543434.html

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3223 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
9 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1121 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 875 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 796 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 612 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere