Anders Tronstad

Alder: 44
  RSS

Om Anders

Sterkt inspirert av den danske mystiker Martinus. Anser meg som kristen, men dog ikke i tradisjonell forstand.

Følgere

Spørsmål til Borgersrud

Publisert over 5 år siden

Jeg vil begynne med å si at Hans Rotmo burde ha holdt seg for god til å kalle muslimer for lopper og lus. Men når det er sagt er det heller ikke til å stikke under en stol at norske myndigheter og da kanskje spesielt den politiske venstresiden har vært unnlatende og naive i forhold til den trusselen radikal islam i dag utgjør mot vårt frie sekulære samfunn.

 

Jeg opplever uansett ikke Rotmo som en som er ute etter innvandrere, men som en som med rette er bekymret for utviklingen i Norge og Europa.

 

Aslak Borgersrud skriver i sitt innlegg på nye meninger.no at:

 

“Kampen mot kristendommen, den rike, mektige og statsbærende religionen i Norge, var i stor grad en kamp mot overmakta. Islam er religionen til innflytterne, de mest arbeidsløse, de fattigste, underklassen i landet.
Og Rotmos kamp mot religionen islam er ikke noe annet enn en unnskyldning for å tråkke på innvandrere.”

 

Mener Borgersrud at Islam er fredet eller unnlatt kritikk fordi det er underklassens religion? Jeg syns dette er en merkelig logikk. Fordi muslimene utgjør en minoritet (som for allt hva jeg vet sikkert er overrepresentert blandt de arbeidsledige), så skal man ikke utfordre dens verdigrunnlag?

 

Islam er nok isolert sett underklassens religion her i Norge, men hva med midtøsten? Representerer ikke Islam her overmakta? Mener for eksempel Borgersrud at man skal la være å utfordre Islam i Norge, men bekjempe dem i midtøsten?

 

Innvandrere som i sin tid flyktet til Europa for å komme vekk fra nettopp den religion Borgersrud definerer som “de undertryktes religion” (Islam), opplever i dag å få sine friheter innskrenket.

 

Aslak Borgersrud er ateist, og der har han min fulle støtte. Men er han klar over at i 13 land, samtlige av dem muslimske, straffes man med døden om man står fram som ateist?

 

Problemet er at Borgersrud reduserer dette til klassekamp og med det freder Islam på grunnlag av hvor den befinner seg i det norske samfunnshierarki. Da spiller det tydeligvis ingen rolle at dens verdier ligger omtrent så langt unna venstresidens idealer som mulig. Men da kan man jo bare påberope seg verdirelativisme.

Aslak Borgersrud er nok dessverre ikke den eneste på den politiske venstresiden som forsvarer Islam i lys av klassekamp, og dermed ignorerer det faktum at den representerer et verdisyn som ligger tett opp til et gammeltestamentlig verdisyn. Et verdisyn som var og fortsatt er grunnlag for avrettelser i form av steining og avkapping av ben og armer.

Dette handler som sagt ikke om klassekamp, men at vi risikerer å miste den friheten vi i dag alle tar for gitt.

Gå til innlegget

Intelligent liv i vatikanet

Publisert over 7 år siden

Mye har forandret seg siden Giordano Bruno for litt over 400 år siden hevdet at det sansynligvis eksisterte andre planeter med andre menneskeheter og sivilisasjoner. Han ble brent på bålet for blant annet dette. 

I 2008 gikk vatikanets astronom Jose Gabriel Funes ut med en avisartikkel med tittelen "the extraterrestrial is my brother". Han mener det er stor sansynlighet for at det er liv på andre planeter, også intelligent liv.

I November 2009 holdt Vatikanet en 5 dager lang konferanse som omhandlet blant annet de vitenskapelige og teologiske implikasjonene ved oppdagelsen av liv på andre planeter

Monsignor Corrado Balducci, en teolog fra vatikanet er en av 500 vitner i "The Disclosure Project" som er klar i sin tale. At det ikke bare eksisterer liv på andre planeter, men at vi også blir besøkt.

Alt dette har ført til spekulasjoner i UFO- miljøet om hvorvidt vatikanet forbereder en offentlig avsløring om at vi ikke er alene i universet.

Professor Paul Davies går rett til sakens kjerne når han kommenterer følgende: "If you look back at the history of Christian debate on this, it divides into two camps. There are those that believe that it is human destiny to bring salvation to the aliens, and those who believe in multiple incarnations," Davies pointed out that the multiple incarnations theory, the idea that multiple examples of Jesus Christ would be found in the universe “is a heresy in Catholicism."

Vel, ikke bare innenfor den katolske tro, jeg vil mene innenfor kristen tro generelt. Oppdagelsen av intelligent liv vil velte forestillingen om at Jesus ble født på jorda utelukkende for vår menneskehets frelse.

Gary Bates sier med rette: "My theological perspective is that E.T. life would actually make a mockery of the very reason Christ came to die for our sins, for our redemption,"

Personer som Monsignior Balducci fascinerer meg, fordi han er tett knyttet opp til en dypt konservativ organisasjon som ikke akkurat er kjent for å stå i bresjen for en radikal livssynsendring, snarere tvert imot. Med et estimat på 10 000 000 000 000 000 000 000 stjerner i universet og med det arbeidet som er lagt fram av blant annet The Disclosure Project, så kan det virke som om at kristendommens håp om frelse ved nåde står for fall. Steven Greer sier at verdens trossystemer ikke vil komme til å overleve med disse avsløringene, men han mener også det er en bra ting. 

Jeg er ikke enig med Jose Gabriel Funes når han sier at eksistensen av intelligent liv på andre planeter ikke går på tvers av den kristne teologi. Det er jo nettopp det den gjør.

Gå til innlegget

Guds Visdom vs Menneskelig Visdom - Del 4

Publisert over 7 år siden

Materialisme og avgudsdyrking er menneskelig visdom.

I boken Kristendommen som mystisk kjensgjerning skriver Rudolf Steiner blant annet at våre tanker og idéer oppleves i mindre grad som virkelige enn den virkeligheten vi direkte kan iakta med våre sanser. Videre hevder han at det er noe i mennesket som umiddelbart hindrer oss i å se med “åndens øyne”. Han presiserer ikke umiddelbart hva dette er, men idet jeg leser det antar jeg det er noe i vår psykologi. Riktig nok, litt lenger ut i boken konkluderer Steiner med at dets lavere natur skiller mennesket fra det evige i seg.

 

Jesus sier som nedtegnet i Matteusevangeliet at: salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. Her antyder også Jesus at det er noe sentralt i vår psykologi som forhindrer oss i å ha et nært forhold til Gud og det er vår egen laverestående og dyriske natur. Vår evne til nestekjærlighet er veldig begrenset.

 

 

“Efter at individet således er kommet til grænsen for det fysiske eller materielle tilværelsesplan og har oplevet, at der i dette ikke findes virkelige faste realiteter, begynder det at holde sig til eller støtte sig på ikkefysiske realiteter, og dets viden eller videnskab bliver nu henhørende under det, vi kalder "filosofi". Filosofi er således i virkeligheden begyndelsen til åndsvidenskab.”

 

Livets Bog 1, stk 238.

 

 

Martinus presiserer at før filosofien kan bli til virkelig visdom eller åndsvidenskab, må åndslegemene utvikles til fuldkommenhed, slik at de ikke- fysiske realiteter, som de gamle filosofene beskjeftiger seg med, ikke bare kan oppleves som tanker, forestillinger eller teorier, men som virkelige kjensgjerninger.

 

Men en slik fullkommenhet får åndslegemene først, når deres sansekapasitet rekker frem til kjærlighetsenergien, hevder Martinus. Dette er umiddelbart kanskje ikke så lett å bli klok på men kort sagt vil det si at Martinus bekrefter både Jesus og Steiners syn på denne saken og det er at en uselvisk og nestekjærlig natur er selve nøkkelen til opplevelsen av guddommen. Intellektet blir sekundært i denne sammenheng. Men denne natur må få en omfattende og dominerende plass i menneskets psykologi før den såkalte “store fødsel” kan inntreffe.

 

“Da det netop er en kendsgerning, at bevægelserne bliver oplevet, bliver den "levende" del af væsenet også en kendsgerning. Men da det jo også er en kendsgerning, at bevægelse ikke kan opleve bevægelse, bliver det ligeledes en kendsgerning, at det, der oplever bevægelserne, ikke kan være bevægelse. Men når denne realitet ikke er bevægelse, er den jo evigt uforanderlig. Dette vil igen sige, at vi her kommer til et "noget", der udgør en evig realitet, et virkeligt "fast punkt". At opleve dette "faste punkt" vil altså være det samme som at opleve sin egen absolut virkelige identitet som "et evigt levende væsen". Hermed menes naturligvis ikke en teoretisk oplevelse, men individets egen selvoplevelse. Den teoretiske oplevelse er jo ikke den samme som den praktiske. Fordi man har læst en bog om et fremmed land, betyder dette jo ikke det samme som, at man har været der. Den praktiske oplevelse af udødelighed vil altså udgøre den første del af den store fødsel.”

 

Livets Bog 1, stk 242

 

 

 

Innenfor de kristne, jødiske og islamske religionene advares det mot avgudsdyrkelse. I de ti bud fra gamle testamentet står det uttrykkelig atdu ikke skal lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Ikke bare innenfor Jødedommen men også innen Platons filosofi uttrykker man guddommen med en glimrende symbolikk som navnløst og innen den førstnevnte religion er det forbundet med tabu å ytre guds navn.

 

Steiner henviser til den greske filosof Xenofanes: “En Gud er blant guder og mennesker alltid den største. Hverken i legeme eller i tanke ligner han menneskets dødelige slekt.“ Denne guden er mysterienes Gud. En skjult og okkult Gud.

 

Blant de ortodokse kristne oppsto det, under press fra Islam, en angst for at de ikke lenger hadde Guds yndest. Sterke krefter i den ortodokse kirken ønsket å utrydde ikonene og dyrkelsen av dem. Fordi man hadde laget avbilder av guddommen oppsto en utbredt overbevisning om at man hadde påkalt Guds vrede. Det kunne virke som om at Gud nå favoriserte muslimene og de ventet hans straffedom. Alle bilder av guddommen vil uungåelig være en misrepresentasjon av guddommen. Men å tro at Gud lar seg irritere over slik smålighet er også en misrepresentasjon av guddommen og dermed avgudsdyrkelse. Jeg tror heller det Byzantinske rikets endelikt var skjebnemessig forårsaket av andre ting enn avgudsdyrkelse.

 

“For at forstå dette må man her erindre, at der, hvor et individ antager materielle bevægelser, hvilket vil sige de materielle realiteter eller fysiske detaljer for virkelighed, for "faste punkter", lever det på en illusion. Når det ser et hus, et træ, et bjerg, en klippe, en stjerne osv. og tror, at enhver af disse realiteter er udgørende "et fast punkt", en virkelig analyse eller et endeligt facit, så vil det, som vi tidligere skildrede, sige, at det endnu lever i den fysiske verden.”

 

“Det kan således ikke se bag ved disse nævnte realiteter og der blive vidne til, at disse kun er udgørende bestemte former for vibration eller bevægelse, og at den målestok, ud fra hvilken de udmåltes, var individets egenbevægelse.”

 

“Det oplevede således ikke, at de tilsyneladende virkelige realiteter kun var udtryk for kontrasten mellem denne dets egenbevægelse og omgivelsernes egenbevægelse, og at nævnte målestok ustandseligt er forandring underkastet. Det samme gør sig gældende med individets gudsbegreb. Sålænge dette udtrykker en billedform, f.eks. et væsen, der sidder på en gylden trone og dirigerer verdensaltet, da er det pågældende individ offer for en illusion. Det tilbeder et foranderligt i stedet for et uforanderligt facit, en timelig i stedet for en evig realitet.”

 

 

Livets Bog 1, stk 238

 

 

Avgudsdyrkelse i seg selv er jo heller ikke nødvendigvis det verste man kan bedrive. Martinus minner oss på at; en afgud er identisk med den begyndende erkendelse af den virkelige Gud.

Men, Martinus påpeker i boken den længst levende afgud at det behøves ikke mye “renhet av hjertet” for å “se” en guddom som fremtrer med bevisthetstendenser som, når de opptrer hos mennesker, ville blitt stemplet som perverst, sadistisk og ondsinnet. Det kan jo heller ikke nektes for at guddommen har blitt og fortsatt er fremstilt på denne måten innenfor den kristne tradisjon. Den kristne avgudsdyrkelsen er dermed fortsatt høyst livskraftig og har i tillegg et noe skremmende tilsnitt.

 

Kristendommen, Islam og Jødedommen inneholder hver i seg mange dypsindige perspektiver på tilværelsen samt glimrende symbolske uttrykk for det evige og guddommelige. Men for det moderne kritiske mennesket blir de lett å gjennomskue med den voldsomme og fanatiske antipati disse gjennom historien har næret overfor andre guder eller gudebilder, kombinert med en overdreven hengivenhet til et gudsbilde som i seg selv er en avgud. 

 

Jeg mistenker at den opprinnelige kristne lære, dosert av Jesus Kristus, ikke fullt ut er blitt forstått av den opprinnelige kristne læres arvtagere. Det være seg katolikker, ortodokse eller protestanter. Ingen kan bebreides for dette, men man må heller ikke være redd for å si det; jeg tror dagens kristendom har begrenset med kjærlighet å gjøre, begrenset med renhet av hjertet å gjøre og dermed også begrenset med sann kristendom å gjøre.

Gå til innlegget

Sirius dokumentaren

Publisert over 7 år siden

Den nye dokumentaren fra teamet rundt Steven Greer hadde premiere sist mandag. Det er vel verdt 60 kr å streame den fra nettet og ikke bare for de som er spesielt interessert i temaet. 

Utenomjordiske har vært nærværende sansynligvis så lenge det har eksistert mennesker på denne planeten. De kommer hit ved hjelp av teknologi hvis prinsipper har vært kjent og undertrykt siden Nikola Tesla var i ferd med å få et gjennombrudd for ca 100 år siden.

Konspirasjonene og teknologien som presenteres er en ting men kanskje det mest fascinerende er et mumifisert utenomjordisk lite vesen på 10-12 cm som er funnet i Atacama- ørkenen i Peru.

Vitenskapelig rapport kan leses her.

Filmen kan streames her.

Gå til innlegget

Guds Visdom vs Menneskelig Visdom - Del 3

Publisert over 7 år siden

“Livet lærer menneskene, at der kræves absolut logik i enhver materiel skabelse.I modsat fald kan skabelsen ikke opfylde sit formål.Hvis der skal bygges en bro over en afgrund, må alle detaljer her regnes nøjagtigt ud i forhold til, hvilken vægt den skal kunne modstå, i modsat fald vil broen styrte sammen, når den kommer i brug.Det samme er tilfældet med opførelse af huse, skyskrabere eller i fremstillingen af biler, flyvemaskiner etc.Denne indstilling til logik i enhver materiel skabelse bliver efterhånden en daglig nødvendighed for mennesket i det rent praktiske, fysiske, materielle liv.Men med denne udvikling bliver det efterhånden åbenbart for væsenet, at der ikke er nogen logik i de overleverede religiøse dogmer.Det taber derfor interessen herfor og bliver materialist.Det kan ikke mere tilfredsstilles ved tro.Det kan kun tilfredsstilles igennem absolut viden eller kendsgerninger.”

 

Livets Bog bind 6, stk 2034

 

 

Problemet med å komme frem til absolutt viten ligger ikke nødvendigvis bare i den logiske tenkning, men det faktum at våre fem sanser er svært begrenset. Nå og da får vi, ved for eksempel hjelp av tekniske innretninger, et utvidet “synsfelt” og ved et utvidet synsfelt følger noen ganger et paradigmeskifte. Det vi før trodde var sant viste seg å ikke være det og med det kan vi legge på minnet det bibelske ord; Jeg vil ødelegge de vises visdom og de klokes klokskap skal jeg gjøre til intet.

 

Men, jeg tror ikke logikkens gyldighet opphører på noe som helst erkjennelsesmessig punkt (slik den kristne dogmatikk antyder), heller ikke i møtet med det absolutte, men jeg er helt på det rene med at logikken, når den står alene, har sine klare erkjennelsesmessige begrensninger, og dette blir kanskje spesielt synlig på det filosofiske og eksistensielle området hvor det er så mange usikre faktorer involvert. Selv om man ikke kan komme til en erkjennelse av Gud med logikken alene, så kan jeg ikke tenke meg at logikken skulle opphøre i møtet med Gud. Den ser kanskje anderledes ut, og den forholder seg til andre premisser, men jeg kan virkelig ikke tenke meg at den opphører.

 

Men hva sier så andre religioner om fornuften og den plass den har for menneskets forstand? Jeg skal ikke gjennomgå hver en enkelt religion men jeg vil først og fremst påpeke likhetstrekk mellom det gudsforholdet Jesus beskriver og det gudsforholdet som beskrives i Upanishadene;

 

Jeg og faderen, vi er et sier Jesus. This atman (soul) of mine and brahman (the absolute) are one heter det i følge upanishadene. Dette er videre beskrevet som en tilstand som unndrar seg en intellektuell forståelse. Fornuften kan med andre ord ikke ta i dette.

 

Deistene på attenhundre- tallet mente at Guddommen og en guddommelig moralsk standard kunne studeres ved hjelp av fornuften og observasjon av naturen, ikke så ulikt materialistisk forskning. Med en fremgangsmåte som tilsynelatende har virket mot sin hensikt og underbygget ateismens perspektiv, har deistene mislykkes i å bevise Guddommens eksistens. Så langt kan det virke som om Martin Luther har rett i at fornuften er troens verste fiende.

 

Det er derfor interessant å se at moderne fysikk har beveget seg vekk fra Newtonsk fysikk og konkludert blant annet med at det ikke eksisterer noe håndfast i materien og at materien kun utgjør bevegelser eller “bevegelsesprosesser”. Moderne fysikk og mystisismen som tidligere utgjorde to vidt forskjellige verdener møter hverandre på dette punkt. De står begge på det guddommeliges dørterskel, men makter ikke helt å trå over. Flere fysikere som for eksempel Albert Einstein, Werner Heisenberg, David Bohm hadde alle en dragning mot religionsfilosofiske temaer. Niels Bohr skal ha vært svært interessert i den danske mystiker Martinus.

 

Kan så den danske mystiker Martinus kaste et mer fullkomment lys over denne problemstillingen? Han sier at intelligensens frukt er ren materialistisk viten om mål, vekt, tid og rom osv. Den avslører ingenting om det virkelig levende. Den utgjør bare kunnskap om materien som igjen i sin dypeste analyse er bevegelse.Men da materiereaksjoner i logisk skapelse kun kan finne sted i kraft av noe som er levende og som ikke er identisk med bevegelse, men som utgjør bevegelsens levende opphav, så kan dette opphav ikke oppleves med intelligensen. Det som oppleves gjennom den kalde nøkterne intelligens er kun det skapte, altså “det døde” og ikke “det levende”, som er det skaptes opphav.

 

“Oplevelse af evigheden eller sit eget højeste selvs eller jegs eksistens og evige livsoplevelse vil med denne viden være en total umulighed.Væsenet må derfor i denne tilstand være totalt materialistisk og dermed tro sig identisk med det skabte, det frembragte, det døde.”

 

Livets Bog, Bind 6, stk 2204

 

Men Martinus går ikke så langt som Luther i å forbanne fornuften. Den har sine begrensninger først og fremst når den står alene. Fornuften er et viktig bærende element i vår kunnskap om, ikke bare verden, men også Guddommen. I Livets Bog, bind 7, stk 2535 skriver han at åndsvitenskapen ikke kan aksepteres med intelligensen alene, men den utgjør en stor medvirkende faktor. "Her skal for det første en meget højt udviklet humanitets- eller kærlighedsevne til og dernæst den for kosmisk sansning uundværlige intuitionsevne."

 

 

I tråd med Martinus sier Jesus; vær da fullkomne som deres fader i himmelen er fullkommen. Det er den moralske standard begge forskriver. Men denne moralske standard kan ikke komme fra en ytre foranstaltning i form av en slags dressur. Det uselviske må komme fra hjertet, eller rettere sagt fra et rent hjerte. Og de som har et rent hjerte er, i følge Jesus, velsignet – for de skal se Gud.

 

 

I følge Martinus finnes det ingen snarvei til “frelsen” eller “den store fødsel” som han heller ynder å kalle det. Frelsen ( som alle har del i) blir et spørsmål om åndelig modenhet eller utvikling og ikke et spørsmål om hverken nådegave eller østens åndelig disiplin:

 

"I de orientalske religioner forekommer metoder, ved hvilke man søger ad kunstig vej at få forbindelse med de højere kræfter, hvilket også i visse tilfælde lykkes. Men det er denne kunstige vej, der bliver en uberettiget indtrængen i det allerhelligste. Og denne uberettigede indtrængen er som før nævnt åndeligt eller kosmisk set livsfarlig. Den kan ødelægge væsenets nuværende liv og give det en gene heraf i det næste…."

 

"…Og hermed kan man virkelig under en sådan længere træning i from tænkning komme til at opleve et pludseligt nedslag af meget høje kosmiske kræfter i den fysiske bevidsthed, uden at denne er blevet modnet hertil igennem praktisk væremåde.Dette nedslag består af de kræfter, der på normal og ufarlig måde automatisk giver nedslag i individets hjerne og fysiske dagsbevidsthed, når det ved normal udvikling har nået den fuldkomne grad af uselviskhed eller næstekærlighed.Men denne grad af humanitet nås absolut ikke ved meditation alene.Den må blive til praktisk væremåde."

 

 

Livets Bog, Bind 6, stk 2000

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere