Anders Tronstad

Alder: 43
  RSS

Om Anders

Sterkt inspirert av den danske mystiker Martinus. Anser meg som kristen, men dog ikke i tradisjonell forstand. Medlem i Selvstendighetspartiet og SIAN.

Følgere

Martinus og det nye høyre

Publisert 4 måneder siden

Min interesse for Martinus kosmologi begynte på midten av 90- tallet i en periode i mitt liv da jeg var svært søkende. På den tiden var jeg stødig plassert på venstresiden rent politisk og jeg leste hans bøker med venstreliberale briller. Men dette til tross, så kunne jeg ikke unngå å legge merke til at Martinus klare «høyrepolitiske» standpunkter som for eksempel hans klare standpunkt mot abort, fokus på individets personlige ansvar samt at samfunnet må ha en fast hånd overfor kriminelle.

Martinus er egentlig vanskelig å fange politisk og jeg har innsett at han også godt kan leses med konservative høyre-briller. Man kan fort bli forvirret når Martinus fremhever kommunisme som en bra ting, men man må huske at han er ingen marxist, og hans kommunisme beskrives ikke ut fra et marxistisk perspektiv. Den form for kommunisme han forfekter betinges av en helt annen mental innstilling enn dagens menneskehet, hvor mennesket er innstilt på heller «at give enn at tage». Den er en fremtidig, nærmest utopisk kommunisme, noe marxismen også på sin måte strengt tatt er, men allikevel på en fundamental annen måte. Eksempelvis kan mennesket ifølge Martinus ikke oppdras eller sosialiseres til å bli gode kommunister slik marxismen hevder. Her markerer han seg på høyresiden da han ser menneskets natur som noe mer fastlåst, dog gjennomgår menneskeheten allikevel en moralsk/åndelig evolusjon.  

Hans kjennetegnende ikke-fanatiske innstilling til livet gjorde at han ikke ønsket å fremme sin forståelse av kommunisme, som en politisk løsning for dagens menneskehet, og han ønsket heller ikke å kritisere vår samtids styreform. For tiden ligger menneskets natur langt fra heller at «give enn at tage», og vår natur hverken skal eller kan fremskyndes. Han advarte at om man forserer utviklingen, så vil det komme en motreaksjon. I Øst- Europa ser vi et godt eksempel på dette hvor kommunismen raskt kollapset og hvor kapitalismen og ikke minst nasjonalismen i dag står sterkt. Jeg tror vi ser det samme i dag med globalismen og multikulturalismen. Det naturlige svaret på sterk globalisme er medvind for nasjonalismen.

Men når et "kommunistisk samfund" således må gå tilbage til forhenværende "kapitalistiske" tilstande, vil det jo afsløre, at man er gået for voldsomt til værks. Man er gået stærkere end udviklingen."Kapitalismen" var ikke helt udlevet af de pågældende individer. Og det, der ikke er udlevet, vil hverken et individ eller et samfund kunne løbe fra, ligesom man heller ikke ved hjælp af "diktatur" kan springe noget udviklingstrin over. Alt må udvikles. Vejen til "kommunisme" er udelukkende "udvikling", thi "kommunisme" er ikke et opdigtet eller opfundet "politisk system", den er et "udviklingstrin", i hvilket "næstekærligheden", hvilket her vil sige "fællesskabet", "kollektiviteten" eller erkendelsen af samhørigheden er hellig, er et bud, er en livsbetingelse. "Kommunismen" kan ikke være identisk med den antipati imod "kapitalmagten", det væsen føler, der er undertrykt af den og derfor sværger til "kommunismen" indtil det øjeblik, hvor det selv ved en eller anden omstændighed kommer i besiddelse af penge og bliver "kapitalist" og da sværger til "kapitalmagtens" beståen. En sådan mental indstilling kan jo kun være "forræderi" imod "kommunismen" og stempler sit ophav som en "forræder" imod denne mentale tilstand. Det er soleklart, at et "kommunistisk" parti eller samfund, der består af alt for mange af denne art væsener, naturligvis ikke kan tages alvorligt med hensyn til dets "kommunisme". At den "kommunisme" et sådant samfund repræsenterer, absolut ikke kan være i renkultur, men i en vis periode i udviklingen endnu mere eller mindre er en jagt efter "kapital" eller rigdom, er naturligvis en selvfølge.

                                                                                      Livets Bog, bind 4, stk 1336

Det vil være å gå for langt å hevde at Martinus er alt-right, men kanskje han ligger nærmere «alt-light»? Han er som sagt vanskelig å kategorisere. Han er også en globalist, men uten islett av den fanatismen som råder blant våre folkevalgte. Jeg mistenker derfor at han allikevel ville hatt sympati for mange av de nasjonalistiske bevegelsene som er i fremmarsj i dag. Fordi mange politikere i dag fremmer en globalisme som ikke er på folkets premisser men på den politiske elitens premisser og de store multinasjonale selskapers premisser. Om Martinus er aldri så mye globalist så vil det være en misforståelse å tro at han støtter ideen om multikulturalisme. Eller at multikulturalismen er en styrke, som mange venstreliberale hevder. Grunnlaget for den globale verdensstyrelse Martinus ser for seg i fremtiden er «een hjord og een hyrde», altså en felles kultur og ikke multikultur. Kan minne litt om Coudenhove- Kalergi, bare at jødene ikke skal komme til å bli en herskende elite.

Våre politikere fremmer det som om multikulturalismen er et mål i seg selv, men multikulturalismen er en katastrofe og det har Angela Merkel og Zarkozy for lengst også innrømmet. Multikulturalismen er ikke målet. For til tross for innrømmelser har visjonen nå blitt (eller kanskje alltid vært) at alle verdens folkeslag og kulturer skal smeltes sammen for at de i fremtiden nærmest skal bli til en slags forenet sekulær kultur. Det er social engineering av verste sort og likefremt en forsering. Denne påtvungne kulturelle og etniske sammenblanding påfører umåtelige lidelser for store deler av folket. Men det ser ikke ut til å spille noen rolle for våre barnløse statsledere, for hensikten helliger tydeligvis middelet. 

Jeg kan ikke tenke meg at Martinus ønsket eller ville ha støttet slike politiske beslutninger, jeg har heller ikke funnet støtte for det i hans litteratur. Han ønsket en naturlig og over lang tid sammensmeltning av hele verdens forskjellige folk. Grunnlaget for det fremtidige verdensrike er en felles kultur, men den må oppstå naturlig og kan ikke forseres. En fremskynding vil uunngåelig føre til smerte og katastrofe for verdens forskjelligartede folkeslag. Martinus er i dette henseendet ganske konservativ.

Rasetenkning

Martinus syn på rase er også oppsiktsvekkende, det er et kontroversielt emne, men må berøres. Da jeg på 90- tallet finleste Martinus litteratur ble jeg uunngåelig konfrontert med hans synspunkt om at de sydlandske raser ikke har hatt den samme intelligensutvikling som den europeiske rasen. Den gang visste jeg ikke at det faktisk finnes vitenskapelig grunnlag for en slik uttalelse. I ettertid har jeg lurt på hvorfor mitt venstreliberale sinn ikke lot seg provosere og avviste det som noe rasistisk tøv. Her må man selvfølgelig ikke forveksle intelligens med menneskeverd, og en annen ting man må bemerke seg med Martinus synspunkt er at han hevder at intelligens ikke er statisk, den er i sterk utvikling hos alle folkeslag, noe forskningen også viser. En gang i fjern fremtid vil vi alle komme til å være genier hevder Martinus.

Kanskje har Martinus rett i det sistnevnte, men vi som lever i dag må uansett forholde oss til den nåværende situasjonen. Mye primitivitet hersker fortsatt, også for all del hos oss europeere, og ser man nærmere på Afrikas befolkning så er vi vitne til overtro og grusomheter som kun kan sammenliknes med den overtro som hersket i Europa for 500 år siden eller lenger tilbake. Med en snitt- IQ på 70 sør for Sahara, så sier det seg selv at vi må være ytterst forsiktige med å importere mennesker fra denne delen av verden. 

Et slikt utsagn vet jeg provoserer uhorvelig mange mennesker, og det er forståelig. Dette emnet er et etisk minefelt. Men det er nå en gang et ubestridelig faktum at det er store forskjeller i intelligens mellom de forskjellige folkeslagene og Europeerne er ikke en gang på toppen av dette «hierkarkiet». Det store spørsmålet blir hva vi skal gjøre med denne informasjonen. På det nåværende tidspunkt kan det tyde på at en viss grad av segregasjon av folk og kulturer vil være til det beste for alle. Så får vi håndtere fremtiden som den lider, for noen ganger hører våre idealer fremtiden til.

Rådsreferat

Det ble nylig holdt en uformell spørreundersøkelse på Facebook om hvilke politiske partier Martinus- interesserte hadde sympatier for. Vi kommer jo ikke bort fra at Martinus snakket varmt om internasjonalisme til fordel for nasjonalisme, så det er ikke overraskende at Vänstern og Feministisk Initiativ vinner mye sympati i dette miljøet. Nasjonalisme fremstår for mange som et brudd med det klare ideal som Martinus fremmer, så det er ikke så merkelig at de fleste innad i miljøet ikke nærer sympati for de nye høyreradikale bevegelsene. Men det er allikevel noen Sverigedemokrater blant dem og et par AfS’ere. Hvordan kan det ha seg?

Jeg har kommet i kontakt med folk innenfor Martinus- miljøet som har sympati med de nye høyreradikale bevegelsene. Det er jo hyggelig fordi jeg var en tid bekymret for at jeg måtte fullstendig snu ryggen til Martinus, men nå kan Martinus kosmologi gi den nødvendige moralske ballast for ikke å forføres inn i høyresidens mer voldelige ytterpunkter.

Jeg ble oppfordret til å lese rådsreferatene fra 70- tallet, som er tilgjengelig på nettet. Som sagt så gjort. Interessant nok problematiserer han både jøder og muslimer. Martinus sier for eksempel i et av rådsmøtene at «selv muhammedanerne» kommer til å ta til seg hans verdensbilde. Underforstått at selv de mest galne av menneskene på jorden vil komme til fornuft. Når det kan se ut til at Martinus både er antisemitt og islamofob, må vi ha i bakhodet at Martinus selv sannsynligvis var av jødisk avstamning, om enn muligens en «selvhatende» en som sådan.

«…Og vi er altså inde i dommedag, og derfor kan vi vente en Hitlerkrig igen, eller noget i den stil. Men vi behøver ikke at være så bange her i Skandinavien, for her er luften den mest krigsfri, den kan være. Andre steder i verden er det meget usikkert. Og navnlig i østen. Jeg tror ikke, at jøderne nogensinde vil give den jord tilbage. Og jeg tror, at det bliver årsagen til krigen.»

                                                                                   Rådsreferat november 1977


«Nu er verden jo alligevel så international, .så det berører hele verden, - hvis der er krig. Og jeg tror ikke, at jøderne gi'r sig, og at der bliver fred.

Men jøderne kan jo heller ikke blive ved med at have sådan en klausul, at de tror, at de er Guds udvalgte folk. Ja, det var de nok engang. Men det er jo allerede forbi nu. De var Guds udvalgte folk dengang, de nåede frem til en tilstand, hvor Kristus kunne fødes, - hvor den nye verdenskultur kunne blive født.

Også efter hvad Nostradamus siger. Han siger, det vil komme ud for megen modstand engang med katolikkerne. Han siger også, at muhammedanerne vil blive interesseret i det. De bliver jo også klogere. De trænger ind i Europa, men der standser krigen. Det ved jeg ikke, - det blander jeg mig ikke i, - men det er interessant at læse. Men det kan jo være, at det er det, der skal ske nu, at muhamedanerne trænger ind i Europa, - det ved jeg ikke. Men der bliver verdenskrig, og jeg tror, at det er det, der i mellemøsten der bliver det udløsende. Hvad skulle det ellers være, - det er den spænding der.»

                                                                                      Rådsreferat Januar 1978


Betinget nasjonalisme

Min nasjonalisme er betinget av den nåværende verdensituasjon. Man kan drømme alt man vil om forbrødring mellom verdens folk, men det hjelper ingenting når man står ansikt til ansikt med realitetene. 

Realitetene i dag er at europeere har bedrevet kolonisering og folkemord over hele verden. Nå bedriver Sør- Afrikas svarte styresmakter folkemord på den hvite befolkningen der. 

Realiteten i dag er at store deler av den importerte muslimske befolkningen i vesten motsetter seg integrering, og dets ledere jobber aktivt for å vinne seg makt og innflytelse ved høye barnefødsler og infiltrering av politikken med ambisjon om fremtidig maktovertakelse. Det er en direkte trussel mot vårt folk og kultur.

Realiteten i dag er at menneskeheten i store trekk fortsatt er for primitivt og tribalistisk til å leve fredelig sammen. De fredeligste samfunn er de som har oppnådd størst mulig grad av etnisk og kulturell homogenitet. De forskjellige folkeslag bør ha en viss avstand til hverandre.

Men nasjonalisme betyr ikke at man ikke kan samarbeide med andre land, det betyr ikke at man ikke kan ha internasjonale handelsavtaler og ikke minst betyr det heller ikke at vi skal hate hverandre. Men internasjonalismen som Martinus snakker så varmt om er kun i sin «spede vorden», og vil bestå slik i lang tid fremover. En fullt ut nedmontering av landegrenser og fri flyt av folk og fe vil være forhastet og katastrofalt.

Et annet viktig poeng her er at Martinus internasjonalisme også er betinget. I Martinus foredrag kristendommens Verdensepoke fra 1955 kommer det frem at det fremtidige verdensriket vil være betinget av at den samlede menneskehet på egne premisser har kommet frem til en felles verdenskultur. Den internasjonalismen som Martinus snakker om kan like gjerne beskrives som nasjonalisme, bare at det er lagt til et suffix som henviser til det faktum at den er verdensomspennende. 

Grunnlaget for enhver nasjon, enten den er knøtt liten, eller spenner om hele verden, er at den ideelt sett bæres av et felles etnisk, kulturelt og verdimessig grunnlag. 

Gå til innlegget

Drøm og virkelighet

Publisert over 3 år siden

Et gammelt brev skrevet av Astrid Lindgren, aktuell som aldri før i løs av flyktningkrisen, sprer seg for tiden på de sosiale medier. Den lyder som et ekko av dagens venstrevridde politiske agenda.

 

En artikkel på den svenske nettsiden politism.se bruker Lindgren for å illustrere at Sveriges mest elskede og respekterte forfatter ikke ville ha likt at et parti med røtter i nazismen er Sveriges tredje største parti. Artikkelen mener også at Sverige og svensker i dag, på grunn av SD´s oppslutning, ikke ville synes noe om Lindgrens synspunkter. Jeg mener virkeligheten er mye mer nyansert enn som så.

 

Det er oppsiktsvekkende at et parti som sverigedemokratene har fått en så stor oppslutning. Men dette har ikke skjedd fordi svenskene plutselig er blitt rasister. Det er to hovedårsaker til at man ønsker en restriktiv innvandringspolitikk. Noen av rene rasistiske årsaker, men det overveldende flertall ønsker simpelthen bare å verne om ens nasjon og kultur.

 

Men i det politiske klima som rår i dag så er det sistnevnte punktet så og si ensbetydende med det første.

 

Jeg er i årenes løp blitt stadig mer innvandringskritisk, men er allikevel ikke nødvendigvis uenig i det Astrid Lindgren skriver i sitt brev. Hun uttrykker en vakker tanke som jeg selv har underholdt i mange år. Astrid Lindgren ønsker en forbrødring av verdens befolkning, noe som unektelig er en nobel og vakker tanke. Men dette er ikke noe som man kan presse frem politisk ved å bryte ned våre grenser og åpne opp for en ukritisk mottakelse av mennesker fra hele verden. Jeg er derfor sterkt kritisk til den politiske venstresidens åpenbare forhastede agenda; en forbrødring av verden som de mener automatisk vil oppstå ved å oppløse verdens nasjoner. Våre politikere lever i en boble.

 

Kjernen i problemet er dermed at våre folkevalgte politikere ønsker å realisere sin drøm om en grenseløs verden under én regjering lenge før tiden er politisk moden for det.

 

Jeg er, i likhet med Astrid Lindgren, en som drømmer om en verden i frihet, likhet og brorskap. Men man må prøve å beholde bakkekontakten litt og ikke glemme sin samtids realiteter. For om vi liker det eller ikke så lever vi fortsatt i en verden hvor grenser fortsatt må være en realitet og som må vernes om, det være seg med makt. Om vi ikke beskytter våre grenser vil vår nasjon og egalitære kultur komme til å kollapse. Det jeg kritiserer er hastverket venstresiden har i å virkeliggjøre sin drøm, ikke selve drømmen.

 

Om vi tillater en fri migrasjon av hundretusenvis av mennesker med en kultur som i store trekk forakter kvinner og homoseksuelle, som hater ytringsfrihet, menneskerettigheter og demokrati. Da vil vi komme til å få problemer med å verne om disse verdiene i vårt eget hjemland. Politikere og akademikere later omtrent til å tro at holdningskampanjer i NAV´s regi er nok til å håndtere dette. Så virkelighetsfjerne kan intelligente mennesker noen ganger bli.

Gå til innlegget

Spørsmål til Borgersrud

Publisert nesten 4 år siden

Jeg vil begynne med å si at Hans Rotmo burde ha holdt seg for god til å kalle muslimer for lopper og lus. Men når det er sagt er det heller ikke til å stikke under en stol at norske myndigheter og da kanskje spesielt den politiske venstresiden har vært unnlatende og naive i forhold til den trusselen radikal islam i dag utgjør mot vårt frie sekulære samfunn.

 

Jeg opplever uansett ikke Rotmo som en som er ute etter innvandrere, men som en som med rette er bekymret for utviklingen i Norge og Europa.

 

Aslak Borgersrud skriver i sitt innlegg på nye meninger.no at:

 

“Kampen mot kristendommen, den rike, mektige og statsbærende religionen i Norge, var i stor grad en kamp mot overmakta. Islam er religionen til innflytterne, de mest arbeidsløse, de fattigste, underklassen i landet.
Og Rotmos kamp mot religionen islam er ikke noe annet enn en unnskyldning for å tråkke på innvandrere.”

 

Mener Borgersrud at Islam er fredet eller unnlatt kritikk fordi det er underklassens religion? Jeg syns dette er en merkelig logikk. Fordi muslimene utgjør en minoritet (som for allt hva jeg vet sikkert er overrepresentert blandt de arbeidsledige), så skal man ikke utfordre dens verdigrunnlag?

 

Islam er nok isolert sett underklassens religion her i Norge, men hva med midtøsten? Representerer ikke Islam her overmakta? Mener for eksempel Borgersrud at man skal la være å utfordre Islam i Norge, men bekjempe dem i midtøsten?

 

Innvandrere som i sin tid flyktet til Europa for å komme vekk fra nettopp den religion Borgersrud definerer som “de undertryktes religion” (Islam), opplever i dag å få sine friheter innskrenket.

 

Aslak Borgersrud er ateist, og der har han min fulle støtte. Men er han klar over at i 13 land, samtlige av dem muslimske, straffes man med døden om man står fram som ateist?

 

Problemet er at Borgersrud reduserer dette til klassekamp og med det freder Islam på grunnlag av hvor den befinner seg i det norske samfunnshierarki. Da spiller det tydeligvis ingen rolle at dens verdier ligger omtrent så langt unna venstresidens idealer som mulig. Men da kan man jo bare påberope seg verdirelativisme.

Aslak Borgersrud er nok dessverre ikke den eneste på den politiske venstresiden som forsvarer Islam i lys av klassekamp, og dermed ignorerer det faktum at den representerer et verdisyn som ligger tett opp til et gammeltestamentlig verdisyn. Et verdisyn som var og fortsatt er grunnlag for avrettelser i form av steining og avkapping av ben og armer.

Dette handler som sagt ikke om klassekamp, men at vi risikerer å miste den friheten vi i dag alle tar for gitt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4994 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4756 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2620 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2310 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1796 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1760 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1516 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1376 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1305 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
2 dager siden / 1208 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere