Øyvind Woie

Alder: 57
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Del gledene - share the moment!

Publisert rundt 10 år siden

Snart kan du se Norges dyreste TV-program. Det koster mer enn halv million kroner minuttet og du er med og tar regningen.

Woies Grand Prix-blogg. Del 1:
Venter du på at Melodi Grand Prix skal begynne? Festen er allerede i gang. Den startet på Telenor Arena 16. mai. Da stod Sunstroke project & Olia  Tira på scenen foran 23.000 tomme stolseter og øvde på "Oh, forget, let me breath, let me live. Just run away from my mind".
Ingen tror moldoverne stikker av med seieren blant de 39 deltakernasjonene. Foreløpig går oddsene i retning vår egen Didrik som skal synge på Rådhusplassen under MGP-kavalkaden kvelden 17. mai.

Men vorspielet starter tidligere på dagen med fjorårets vinner, gutten med gullfela som satt ny Grand Prix rekord med tidenes høyeste poengsum. Vil du oppleve Grand Prix sirkuset på nært hold så sjekk Oslos folkefest.

Det er Bærum kommune som er vertskap for musikkonkurransen. Fabian Stang har ingen storstue som er stor nok til å romme dette sirkuset. Men det har ordførerkollega Odd Reinsfelt. I 16 dager til ende inviterer Bærum kommune hele det norske folk til folkefest. Bygdens skolebarn har vært i gang siden før jul. Alle skoler har lært geografi og blitt kjent med alle deltakerlandene. Dette kommer vi tilbake til i Vårt Land. Vi skal følge Jong skole når de får besøk av Irlands delegasjon.

260 millioner kroner er prislappen. NRK skal ha inn cirka 70 av disse i inntekter. Lisensen ble økt med 99 kroner for hver av oss og rettighetene til fotball-VM måtte selges for å berge showet. I tillegg har regningen gått ut over en del programsatsning. Kringkastningssjef Hans-Tore Bjerkaas kaller det et krevende år.

Konkurransen munner ut i to semifinaler og en hovedfinale - som hele europa får del i. Dette skal formidles til opp mot 130 millioner seere. Eurovision 2010 er det dyreste TV-programmet som er laget i Norge. Det koster 536.082 kroner per minutt. Hvert sekund av årets Melodi Grand Prix må nytes med andakt.

Er det verdt det? Det blir en folkefest uten sidestykke og en vitamininnsprøytning for den norske selvtilliten. Det liker mye god helse i å dele gode øyeblikk og høydepunkter, eller "Share the moments" som de sier på grandprix´s.

Gå til innlegget

Unge mirakler

Publisert over 10 år siden

Kristen ungdom får opplæring i gatehelbredelse. Er det OK å ta kontakt med vilt fremmede og tilby helbredelse?

Før påske skrev Vårt Land om Natasha Pedersens familie som ble oppsøkt av en gruppe unge få timer etter at datteren var død. De unge ville vekke opp Andrea fra de døde. Hun ble bare 17 år gammel og var multihandikappet. Familien Pedersen hadde vært gjennom betydelige utfordringer.

Å invadere sørgende menneskers liv få timer etter et dødsfall tyder på sterk overbevisning. De aller fleste med et snev av respekt og anstendighet tar umiddelbart avstand fra en slik handling. Men de unge lot seg ikke stagge. Dagbladet fortalte på samme tid om familien til kreftsyke Steinar Lem som ble nedringt av mennesker som ønsket å be for ham og tilby helbredelse.

Grønt lys. 2008 skrev Vårt Land om en gruppe unge som kalte seg «Encounter-teamet». De var på landsdekkende turne. unge oppsøkte syke mennesker på gaten for å helbrede dem.

- Om vi ser noen med en krykke eller høreapparat, betyr det grønt lys for oss. Da spør vi om de ønsker å bli helbredet, og om vi kan be for dem. Andre ganger leder Gud oss til dem som har plager, fortalte Andreas Fjellvang, som var leder for teamet.

Bak stod Nordic Mission i Levanger, en kristen stiftelse som driver et nasjonalt bønnesenter. I tillegg hadde teamet røtter i Bethel Church i Redding, USA. Der har flere hundre norske unge gått. Skolen er kjent for å ha en meget offensiv undervisning om helbredelse. Å oppsøke folk på gaten, shoppingsentere og parkeringsplasser for å helbrede dem blir sett på som en viktig del av kristenlivet og en kristen tjeneste som alle kan og bør utføre.

Trend. Impuls-bevegelsen, som har sitt utspring i IMI-kirken i Stavanger, legger vekt på gatehelbredelse. Bevegelsen samler flere tusen unge fra ytterliggående karismatiske menigheter til traust Normisjons- og Sambandsungdom. Mange unge og uerfarne kristne med ulik trosbagasje møter vektleggingen på en mer aggresiv og pågående helbredelse. På samtlige av årets Impulskonferanser ble det holdt seminarer om gatehelbredelse. Også innen OASE og i det hurtigvoksende «Get Focused»-miljøet i Tønsberg-området, er tendensen den samme.

Det er et generelt et høyt fokus på helbredelse i kristen-Norge. Helbredelsespredikant Svein Magne Pedersen har for lengst bevis at det er marked og betalingsvilje for mirakler. Noe har vi sett før, andre ting er nye og kommer i kjølvannet av den karismatiske vekkelsen som i stor grad følger strømminger fra USA.

Etter at familien Pedersens erfaringer ble kjent, startet jeg en diskusjon på verdidebatt.no. Flere tok avstand fra de unges fremgangsmåte, andre mente dette var ungdommelig overmot som burde aksepteres. Hallgeir Reiten, leder i menigheten «Catch the Fire» og lovsangsleder i Oslo Vineyard mener det er både bibelsk og bra at unge går på det han kaller «treasure hunting» - som betyr å oppsøke vilt fremmede syke og be for dem.

Uverdig. Kjetil Mogård Bergem er bekymret. Han skriver på verddidebatt.no at det kan blir for mye vekt på helbredelse i ungdomsmiljøene og at vi nå trenger en debatt. Helbredelse blir bevismateriale for Guds eksistens og mange unge har et høyt press på seg for å erfare Guds tilstedeværelse i eget liv.

Bønn for syke skaper store forventninger, derfor bør det foregå i trygge former. Kristne ledere har et ansvar for at dette foregår på en etisk og verdig måte som ikke rammer den syke. Når miraklene kommer på banen er det lett å tråkke feil og rive mennesker ned, mens det kan være nesten umulig å bygge dem opp igjen. Å overlate dette til ungdommelig overmot er uheldig og kan gjøre ubotelig skade.

Gå til innlegget

Kan hvem som helst helbrede?

Publisert over 10 år siden

Hvem har ansvaret når unge mennesker kaster seg over vilt fremmede for å vekke dem opp fra døde eller å helbrede dem?

I dag skriver Vårt Land om Natasha Pedersens familie som ble oppsøkt av en gruppe ungdommer få timer etter at datteren var død. De brukte ufine metoder og la et6 sterkt press på familien for å komme seg innenfor dørene. Målet var å vekke opp datteren Andrea fra de døde.

LES OM ANDREA HER

Hva er det som får kristen ungdom til å gjøre slike ting? Kanskje var det et engangstilfelle, noen vil kanskje hevde at de kan ha lest Matteus 10.8 og handlet på egenhånd, andre kan mene det var en profeti eller kanskje de har hørt det fra ledere eller forkynnere.

Jeg holder en knapp på det siste – å invadere sørgende menneskers liv, få timer etter et dødsfall tyder på en meget sterk overbevisning – og spesielt siden det er unge mennesker som gjør dette.

Pr i dag er de ingen grunn til å tro at historien ikke er sann. Det som bekymrer meg mest er at unge kristne i stadig større grad eksponeres for en lite teologisk begrunnet helbredelsesforkynnelse med tunge røtter i blant annet USA.

Sommeren 2008 skrev Vårt Land om en gruppe unge som kalte seg «Encounter.teamet» som opererte i Oslo. Ungdommene oppsøkte syke mennesker på gaten for at de skulle bli helbredet.
– Om vi ser noen med en krykke eller høreapparat, betyr det grønt lys for oss. Da spør vi om de ønsker å bli helbredet, og om vi kan be for dem. Andre ganger leder Gud oss til dem som har plager, fortalte Andreas Fjellvang, som var leder for teamet.
Bak teamet stor Nordic Mission i Levanger og Bethel Church i Redding, USA.

LES OM BØNNEKAMPANJEN HER

Hvor i Bibelen finner man belegg for en slik rett til å innvadere andre menneskers liv?

Over 100 norske ungdommer har gått på bibelskolen i Redding. Denne er kjent for å ha en meget offensiv undervisning om helbredelse. Å oppsøke mennesker på gaten, shoppingsentere, parkeringsplasser for å konfrontere dem med helbredelse blir sett på som en kristen tjeneste som alle kan utføre.

IMPULS- bevegelsen som har sitt utspring i IMI-kirken i Stavanger legger vekt på gatehelbredelse. Mange ungdommer møter på tvers av kirkesamfunnene i Impuls. Bevegelsen samler unge fra ytterliggående karismatiske menigheter til traust Normisjons og Sambandsungdom.

Det betyr at det er svært mange unge med ulik trosbagasje som møter denne nye vektleggingen på en mer offensiv helbredelse. På samtlige av årets konferanser ble det holdt  seminarer om gatehelbredelse. Også innen OASE har det lagt vekk på gatehelbredelse. I «Get Focused» miljøet som har sitt utspring i Tønsberg er det også lagt mer vekt på helbredelse som tjeneste og nådegave.

Jeg vet ikke om ungdommene i Kristiansand hadde noe med Redding,  Nordic Mission eller Impuls.  å gjøre. Men et eller annet sted må de ha fått inspirasjon til å oppsøke Andreas Pedersens pårørende. Noen må oppmuntret og motivert dem til dette.

– Hvem har ansvar for at de fire ungdommene i Kristiansand presset seg inn i prestens hjem?

– Hva slags ansvar har kristne ungdomsledere og forkynnere for å sørge for at slike ting ikke skjer?

– Er det greit at ungdom anser «krykker eller høreapparat som grønt lys» for helbredelse?

Gå til innlegget

Kan døde vekkes til live?

Publisert over 10 år siden

Svein Magne Pedersen er på veien igjen. Helbredelsesmøter i Ørsta Kirke har skapt rabalder i nyhetene. Evangelisten fra Vennesla er åpenbart i stand til å skaffe seg oppmerksomhet. Når har Pedersen forsøkt å vekke opp et barn fra de døde - sjekk vl.no  

Teologiprofessor ved Høgskolen i Volda, Per Magne Aadnanes reagerer på Svein-Magne Pedersens aktiviteter: – Pedersens metoder er både etisk og teologisk klanderverdige, sier han til Sunnmørsposten.

Professoren utdyper sitt syn overfor VGnett: – Å gripe inn i en sorgsituasjon som dette er å gå langt over streken. Han driver et spill med folks følelser. Dette er absolutt klanderverdig, sier han.

Barnet våknet ikke og Pedersen utdyper i den samme artikkelen at det i Afrika blir døde vekket opp til stadighet, men i Norge er det vanskelig. I følge evangelisten er det "ismene" - ideogiene - og at folk er skeptiske som gjør at det ikke skjer her hjemme på berget. Med andre ord, hadde det lille barnet bodd i Afrika så hadde familien hatt større sjanse for å få barnet tilbake.

Har Pedersen gjort noe galt ved å følge foreldrenes ønske?

Eller har professoren rett i at dette er å drive et spill med folks følelser?

Kan kristne vekke folk fra døde?

Hvorfor er de fleste helbredelsesundrene i Norge utvokste ben og indremedisin?

Hvorfor virker ikke Guds kraft like sterkt i Norge?

Gå til innlegget

Deilig er den Himmelblå

Publisert over 10 år siden

Eventyret om Ylvingen handler om å være elsket og å få en ny start.

Nesten 1,3 millioner nordmenn fulgte med Marit, Roy og resten av Himmelblå-gjengen til Ylvingen sist søndag. Dramatikken fra Helgelandskysten har gått rett til hjertet på oss. Aldri har en dramaserie på norsk TV hatt større suksess.
Men det må være mer enn flott natur og flinke skuespillere som trekker oss til TV-kroken. I den tredje sesongen trer de eksistensielle spørsmål tydeligere fram

«Det er ingenting jeg heller vil, enn å velge en gang til. Finne drømmen igjen, et helt annet sted. Og følelsen vil ikke slippe tak, det er vel en mening bak. En lengsel så stor, la oss dra.»

Slik lyder første vers i sangen «Himmelblå». Den brukes som programvignett i serien. Anne Marie Almedals tekst formidler trolig et av de viktigste berøringspunktene for TV-serien.

Hovedpersonen Marit ønsket seg en ny start i livet, langt vekk fra et havarert ekteskap, en mislykket jobb og storbyens stress og mas. På Ylvingen finner hun nåde   ny start og nye muligheter.

Høre til. «Himmelblå» er en verdibasert dramaserie. I et intervju med Rushprint forteller regissør Eva Dahr hvilke verdier TV-serien skal speile: Vennskap, solidaritet og kjærlighet. Den formidler på en tydelig måte at «det er bedre å tilhøre noe(n) på godt og vondt, enn å være fri og ikke forplikte seg».

Ylvingen er et Drømme-Norge i miniatyr. Her er frisk luft, stort mangfold og gode oppvekstvilkår. Moralen er i grove trekk som i Kardemommeloven, «man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil».
Men det er lov å gjøre feil, alle kan få ny start og tilgivelse hvis de bekjenner sine synder. «Himmelblå» handler om en håndfull mennesker som står skulder ved skulder, på tross av ulikheter, fra soloppgang til solnedgang. Alle kjenner alle og bryr seg om alle, på godt og vondt. Nettopp slik mange mennesker drømmer om å leve, i nære og tette forhold med venner og naboer.

Det er det lille mennesket som reiser seg mot naturen og statsmakta som vil knuse og legge ned. Skole, kirke, butikk, pensjonat, fiske og båtskyss er bærebjelker i møte med livets vinterstormer. På Ylvingen samles man oftere til sosialt samvær enn man sitter hver for seg bak lukkede dører.
Den tredje og siste sesongen av «Himmelblå» spinner mer på det eksistensielle. Forrige sesong gikk i svart med at en av hovedpersonene forsvant på havet. Det sårbare samfunnet stoppet opp da Kim ikke kom hjem.

Et og et halvt år etter sliter Marits sønn, Robin, fremdeles med savn etter vennen og farsfiguren. Sjelden har vi sett sorg hos et barn så tydelig formidlet som hos åtteåringen, spilt av Sebastian Warholm, i en norsk dramaserie. Men Robin gir ikke opp håpet og troen på at Kim skal vende tilbake. Hva er ellers meningen med livet? Den slags kan norske TV-tittere gruble over på hviledagene denne våren. Kanskje øyner noen muligheten for en «Himmelblå-preken» med eksistensielt tankegods fra NRK litt tidligere på søndagen?


Flytter fra.
«Himmelblå» er familievennlig feelgood-underholdning. Det er sjelden å høre nordlendinger banne så lite som i denne serien. Barna har sentrale roller og finner ofte løsninger som fører de voksne sammen og løser deres problemer.

TV-serien om de fargerike menneskene på Ylvingene er fri fantasi og fiksjon. De færreste av oss flytter til små fiskevær i Nord-Norge. Folkestrømmen i Norge går motsatt vei. Skoler legges ned, virkeligheten er fraflytting og urbanisering. Med dette som bakteppe blir det enda tydeligere at behovet for tankeflukt er enormt i den norske folkesjela.

De færreste av oss tør sette Anne Marie Almedals tekst ut i livet: «Jeg ønsker å våkne en morgen, høre lyden av et åpent og stille hav. Tenk å være helt fri og tørre å si, se nå drar jeg.»

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere