Øyvind Woie

Alder: 57
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Ka føle du no?

Publisert over 9 år siden

Tore Strømøy er i gang med en ny runde «føle-TV». Åtte lørdag fremover skal tårene trille over TV-skjermen.

Tore Strømøy har ikke vært på sporet siden 2009. Da var det familiegjenforening og forsvunne slektninger som stod på programmet.

I «Det må jeg gjøre før jeg dør» er det de store drømmene som skal oppfylles. Åtte lørdager fremover skal NRK1-seerne få være med på delfinsvømming og jomfrutur i jagerfly, men det er også plass til sterke historier og alvorlige skjebner. I et av programmene får vi møte en alvorlig kreftsyk på fotballtur, i et annen leter Strømøy etter et fjernadoptert barn og vi får møte en ung gutt som har en vanskelig sosial bakgrunn som ønsker å bli syklist.

Strømøys høyeste ønske er å fortelle historier som berører seerne. Han tror det er bra at folk får utløp for sterke følelser både foran og bak skjermen. Tore tror folk som gråte foran TV kan ta det som et bevis på at de er riktig skrudd sammen.

– Jeg vil ikke at folk skal være likegyldige når de ser mine programmer, sier Strømøy i et intervju med Vårt Land.

Strømøy er en velmenende, dyktig og oppriktig journalist som likevel har fått sterk kritikk fordi han har eksponert enkeltmennesker for mye på TV-skjermen. Kritikerne mener intervjuobjektene bør beskyttes mot seg selv og ikke er i stand til å se følgene av sin TV-opptreden.

Anne Grosvold har også blitt kritisert fordi hun har lagt for mye vekt på den følelsesmessige delen av sine portrettintervjuer med kjente mennesker.

Hva mener du? Er «føle-TV» bra TV?

Bør alle få lov å eksponere sine historier i TV-ruta?

Psykolog Hedvig Montgomery sier i det samme intervjuet at vi bare har sett begynnelsen av dette. Vi får mer og sterkere følelser på TV fremover. Hun advarer blant annet om at ikke alltid folk skjønner rekkevidden av det å være med på slike programmer.

Hva tror du? Vil vi har mer tårere og usminket historiefortelling? Hva gjør det med oss?

 

 

 

 

Gå til innlegget

Pinlig NRK-mørke

Publisert over 9 år siden

Ikke før har NRK pirret oss med trekant-sex så slukker de lyset og slipper tre gutter og tre jenter løs på hverandre i bekmørket. Statskanalen byr på mørkegjemsel med klining.

«Noe for alle – alltid» er NRKs slagord. Nå er det tydeligvis seerne som liker sjekkeprogrammene fra TVNorge og kvinnekanalen FEM som skal få sitt. Derfor har programsjefene i NRK brukt dine lisenspenger til å kjøpe en av Big-Brother oppfinner Jon de Mols dårligste TV-ideer. «Daten In Het Donker» kom i 2009.

I Norge heter den «Dating i mørket» og har fatt åtte episoder når NRK3 på onsdager fremover. Til sammen 48 mennesker skal treffe hverandre for første gang, men uten mulighet til å se den hverandre. 
Men der «Trekant» gir slipp på etisk og moralsk refleksjon, grunnstøter «Dating i mørket» i en suppe av klisjeer og overfladiskhet. 20 minutter ut i første episode er klininga i gang.
Problemstillingen er i utgangspunktet interessant. Hvor stor rolle spiller egentlig utseendet når to mennesker skal blir kjærester? I vår kropps- og kjønnsfikserte verden fortjener et slikt spørsmål å bli tatt på alvor.

Men det blir pinlig fomlete, og unaturlig raskt intimt, der inne i mørkerommet. Når deltakerne må stå fram i lyset, skal sannheten etter mørkets gjerninger fram. Vil de likevel møtes og fortsette flørten? Hva hvis det viser seg at den andre deltakeren er stygg, funksjonshemmet eller er en sjabby tjukkas når lyset blir slått på?

Det er ingen fare for det, for deltakerne er ikke tjukke tapere, blinde eller tidligere kriminelle. Seerne blir ikke engang tatt med inn i en refleksjon om hva sjekkerne «så» da lyset var slått av. Det indre betyr ingenting, summen av hvordan de trodde deltakerne så ut og hvordan de faktisk ser ut, blir mest avgjørende for et videre forhold.

Serien er som skapt for «edutainment» – programskaperne kunne proppet programmet med spennende kunnskap om utseendets betydning, kroppens signaler, hva som er viktig når to skal treffe hverandre, forskning, statistikk m.m. Men det finnes ikke en eneste lysstrime av kunnskapsformidling.

«Dating i mørket» er format-TV skapt for reklame. I NRKs reklamefrie verden blir programmet en skadeskutt fugl som roper etter reklamepauser mellom pinlighetene. Som glasur smøres det på med syntetisk, svulmende musikk for å forsøke å gi det hele et snev av duften fra klassikere som «Ungkaren».

NRK er en seermagnet, sju av ti innbyggere over tolv år ser på kanalen. De tre som velger noe annet, bør NRK la fare. Man trenger ikke å gå ut av sitt gode skinn fordi man vi ha alle seerne i landet.


Nei, fri og bevare oss. Det er bare å håpe på at lyset snart går opp for NRK. La TVNorge og FEM ha pinlighetene for seg selv.

Gå til innlegget

Trekantens muligheter

Publisert over 9 år siden

Trekant gav full tenning hos kristenfolket. Så ble det veldig stille.

Onsdag viste NRK3 sjette episode av TV-serien Trekant. Sex for single var tema. Målet for programlederne var og få seg en «one-night-stand». NRK hadde ikke lagt inn et fnugg av refleksjon rundt muligheten for å droppe sexen eller at sjekking kan handle om å skaffe seg en livsledsager. Det står ikke på Trekants agenda. 
Jeg mener fremdeles at Trekant både har styrke og svakhet. Det første er ikke alle enige i. Men programmet har klart å bringe til torgs en nasjonal debatt om det skal finnes en grense for når sex skal utøves.

Rungende stillhet. En aksjon satt i gang av Visjon Norge og Familie & Medier sørget for at NRK-ledelsen fikk beskjed, rent tallmessig, om at Trekant ikke var ønsket. 7.887 henvendelser rikket ikke NRK ledelsen. Da Kringkastningsrådet hadde Trekant på sitt møte i begynnelsen av desember, runget applausen i gangene.
Siden har det vært stille. Hvor ble det enorme engasjementet av? Hvor er den gode, verdiorienterte kristne seksualundervisningen vi skal møte unge mennesker med? Kan vi vente oss en landsomfattende «verdt å vente på»–kampanje anno 2010?
Generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon har skrevet kronikk med en viktig erkjennelse om at «vi har tatt for lett på forkynnelsen og bibelundervisningen» om temaet. «I frykt for å stemples som seksualfiksert – fordi vi setter andre standarder enn omgivelsene – har altfor mange bedehus og kirker, leirer og lag holdt tilbake nødvendig veiledning om sex og samliv».

Tabuteppe. Mange har erfart at en i kristen setting har lagt et tabuteppe over all seksualitet ut over selve samleiet. Det å bli kjent med egen kropp, onani eller seksuelle følelser og drømmer har vært gjemt vekk, samtidig som man har vært overtydelige på å trekke fysisk grenser og tegne trekantillustrasjoner.
Biskop og preses Helga Haugland Byfuglien skriver om sexserien på kirken.no at barn og unge trenger: «...støtte til å gjøre egne valg, kombinert med å ta ansvar for den andre...». «Etisk refleksjon er mangelvare og etterlenget».
Men hvor skal de unge finne den? Skolen starter seksualundervisningen på 4. trinn, burde ikke kirker og kristne organisasjoner følge opp med en tilsvarende ambisjon i sine trosopplæringsplaner? Kirker og kristne organisasjoner er daglig i berøring med målgruppene, men undervisningen er overlatt til enkeltmedarbeideres opplegg og talent, og mangler standarder og undervisningsmateriell.
Forskere ved Hull University i England ble overrasket da de spurte 13 - 16 åringer om hva de savnet i seksualundervisningen. Flesteparten etterlyste mer om moralske verdier rundt det å ha sex.

En sexbok. Det finnes minimalt med ressursmateriell på dette området. En sjekk hos de største kristne forlagene viser at det pr. i dag kun finnes én bok om sex beregnet på ungdom. Det er Lunde forlags «Elsket». Det produseres tonnevis av oppbyggelig litteratur for sjel og ånd, men bortimot null om det som har med kroppen å gjøre. 
På nettet er iTro.no nesten alene med et knippe artikler, Ungdom og medier prøver seg også. Den norske kirke har gjemt 20 linjer om hva Gud tenker om sex langt inne i kirken.no, presentasjonsmessig har det null appell til fjortiser. Det er Libresse og statlige organer som er konger over sexundervisningen. På nyåret lanserer foreningen Sex og politikk undervisningsopplegget «Uke Sex». Etter en dansk modell skal lærer, barn og unge få et nettopplegg som møter det kommersielle sex- og kroppspresset. 40 prosent av danske unge bruker sexfordig.dk
I Danmark finnes en forbilledlig nettside som gir seksualveiledning fra et kristent ståsted. AdamogEva.dk har 20.000 unike besøkende i måneden. Bak står kristne organisasjoner. Hvorfor klarer vi ikke å lage det samme her hjemme? Det burde ikke mangle på engasjement eller ressurser.

Gå til innlegget

Fritt fram for gravlys og lykter?

Publisert over 9 år siden

Kirkegårdskonsulent Helge Klingberg vil forby folk å bruke dyre gravlykter på kirkegården. Pårørende betaler opp til 6000 kroner for å lyktene.

Før brukte pårørende fakkelbokser og engangslys. Nå er trenden at det brukes dyre gravlykter som lyser lenge, gjerne i flere dager. Flere tar også i bruk elektrisk lys med solcellepanel.

– Kirkegårdene kan takke seg sjøl for at dette er helt ute og kjøre. Hadde vi satt foten ned og sagt nei da det begynte å florere for 20 år siden, så hadde vi kunnet gjøre noe med det, for dette har vi ryggdekning for i lovverket, sier Klingberg på vl.no.

Gravlyktene er fastmontert på gravmonumentene og tåler ikke påkjenningene fra snørydding og annet. Flere kirkeverger har opplevd at de må punge etter å ha mottatt erstatningskrav fra de pårørende.

Kirkevergen i Fjaler har lagt ned forbud mot elektrisk- og gasslys.

Bør pårørende og familie få lov å bruke hva slags lykter de vil?

Kan kirkeverger nekte folk å sette opp elektrisk lykter på kirkegården?

Hvor går grensen mellom de kirkevergenes krav og de pårørendes behov?

Gå til innlegget

Trekant som tenner

Publisert nesten 10 år siden

NKRs TV-program Trekant har lite å bli opphisset av, og kanskje ikke så mye å hisse seg opp over heller.

Når dette skrives er jeg en av de få som har sett NRKs nye sexserie for ungdom. «Trekant» har blitt møtt med en seerstorm av orkan styrke. Flere tusen har bedt NRK droppe TV-serien. Over 6000 sier sin mening i Facebookgruppen «Nei til NRK Trekant». Det diskuteres til og med lisensboikott mot et program som faktisk ingen ennå har sett.

NRK beskyldes for å bruke lisenspenger til å spre umoral og ødelegge unge menneskers seksualliv. Det må minst bety en ting: At sex fremdeles selger. Om ikke annet har serien fått en forhåndsreklame uten sidestykke, her lukter det seerrekord for kveldens NRK3-premiere.

Kjønnsorganer. Etter å ha sett to av de åtte episodene er jeg redd min hovedkonklusjon blir at dette på mange måter er vel anvendte lisenspenger. Daglig sendes lisensfinansierte radioprogrammer som Juntafil med et mye høyere detaljnivå om det samme temaet uten at noen løfter en lillefinger. Visst får man se pupper og kjønnsorganer i bevegelse, men ingen av de tilhører deltakerne i Trekant. Her kryssklippes det fra sexopplysnings- og pornofilmer, til og med barbiedukker er i aksjon i NRKs opplysningsarbeid.

Den som har trodd at de tre ungdommene lever i et sexkollektiv blir kraftig skuffet. Thomas, Marie og Pia har ikke kjønnslig omgang med hverandre. Klærne er på hele tiden.

Oralsex. Trekant legger for dagen en åpenhet rundt seksualitet som man heller burde applauderes enn å forsøke å skyve det inn i soverommets mørke. Programmet gjør et ærlig forsøk på å gripe fatt i den seksualiserte verdenen ungdom lever i. Jeg kan forstå motargumentene om at sex er noe svært personlig som skal deles av to mennesker. Og at det går an å spørre seg om det ikke finnes en grense for om absolutt alt må frem i lyset: analsex, oralsex eller våtsex. Trolig eksisterer det grenser, men de finner vi ikke ved å skyve temaet vekk og fordekke.

Trekløveret får i oppdrag å skaffe seg informasjon og å lære om ulike former for utøvelse av seksualitet. I første episode skal Thomas lære om onani, Pia kurses i oralsex og Marie får en innføring i tantrisk sex. Som seere synes jeg det til tider er minst like pinlig som programlederne selv.

Sexspråk. Når dagen er over oppsummerer de lærdommen i fellesskap. Det blir mye knis og latter, flaue blikk og meningsutveksling om hva som er bra og dårlig sex. De tre ungdommene er imponerende åpne og reflekterte og snakker om sex med et språk som utfordrer oss som bare våger å bruke ett ord for det mannlige kjønnsorganet. Ord som onani og å ligge sammen hører du sjelden, de som brukes får jeg ikke en gang lov å skrive i Vårt Land. Språk og seksualitet har alltid vært en utfordring, spesielt i miljøer knyttet til kirke- og kristenliv

Pinlig. I begynnelsen av hvert program dukker det opp en advarsel om at programmet handler om sex og kan innholde pinlige scener. Foreldre og besteforeldre blir bedt om å holde seg langt unna. Den som ser på oppfordres til å finne sine grenser. Og det er nettopp der det blir backlash for de som mener at sex hører til i ekteskapets trygge rammer. Programmet oppfordrer ikke til å ha sex med hvem som helst, men heller ikke til det motsatte. Det er ingen som sier at noe er rett eller galt. Fokuset er på at den enkelte må finne frem til sin egen seksualitet. Her kunne NRK vært mer nyansert, men Trekant handler ikke om moral – det handler om sex.

Pubertet. Dette er ikke et program jeg kommer til å se sammen med barna mine. Men jeg har ikke noe imot at barna mine ser det når puberteten presser seg på. Trekant er et svært godt alternativ til sexsidene som florerer på internett eller pornokanalene som finnes i de fleste TV-kanalpakkene.  
Ungdommene i Trekant er ikke representative for alle norske ungdommer. De er seg selv med sine moralske standarder og gir ikke inntrykk av å snakke på vegne av andre. For tenåringsforeldre kan Trekant være en saklig kikk inn i en verden det er vanskelig å få innsyn i. Men vær obs, det blir skikkelig flaut og ganske utfordrende til tider. Herved advart!

Programmet sendes på NRK3, kl 21.30 onsdag 3. november

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere