Øyvind Woie

Alder: 56
  RSS

Om Øyvind

Informasjonsleder i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Trekant uten sensur

Publisert nesten 8 år siden

TV-programmet Trekant er blitt ti minutter lenger. Først og fremst er det gitt mer plass til flere nakenscener.

Den som forventer at NRK har tatt hensyn til den massive Trekant-kritikken de ble utsatt for i fjor, kan bare glemme det. Høstens sesong handler fremdeles eksplisitt om seksualitet. Innhol

det er totalt løsrevet fra kjærlighet og moralske/religiøse rammer. Det er synd, for Trekant kunne og burde rommet så mye mer. 

I fjor høst skapte Trekant furore. Tidenes protestaksjon ble rettet mot NRK. Særlig var det mange røster fra ulike kristne grupperinger som uttrykte sterk bekymring. I år har det vært helt stille. Publikumsservice i NRK har rolige dager. 

Nakent. Egentlig er det rart, for nettopp i år burde det være enda større grunn til å protestere. NRK har i svært liten grad tatt innover seg kritikken, og i høstens sesong blir det servert mer naken kropp og flere levende kjønnsorganer i aksjon enn noen gang tidligere i NRKs fjernsynshistorie. 

Da NRK presenterte Trekant på en videregående skole tidligere denne uken, fikk alle fremmøtte en pute hver. Den var først og fremst ment som noe man kunne holde opp foran skjer

men når det ble for pinlig. Og det ble det. Pinlig, kleint, ubehagelig, flaut og ekkelt, slik seksualundervisning alltid har vært. Ungdommene på Fyrstikkalleen Videregående i Oslo mente serien likevel var bra: Dette var noe annet enn den trøtte, teoretiske seksualundervisningen skolen har å by på. Her treffer Håkon Moslet og hans Trekant-redaksjon et stort behov. Trekant bidrar til å avmystifisere og sette ord på viktige deler av unge menneskers seksualitet. Det er en åpenhet jeg fremdeles mener vi skal applaudere. I første program løftes de erogene sonene opp fra pornografiens brystvorte- og kjønnsorganfokus, til å handle om hele kroppen. Det blir nærmest et paradoks som viser at Trekant faktisk kan lykkes et stykke på vei i sitt uttalte ønske om å bidra til å korrigere det skjeve synet mange får på seksualitet gjennom hjemmestudier av sexflommen fra dataskjermen og internett.  

I tillegg er det en rød tråd gjennom serien at alle har rett til å si fra om hva man har lyst til å være med på. Det er også bra. Mange unge, og spesielt jenter, opplever press på å skulle gjøre ting de ikke ønsker.  

Lyst. Men i møte med unge som først vil koble på sex når det er ekteskap og kjærlighet som ligger til grunn, er Trekant brutal. Avholdenhet og det å vente med sex som følge av en m

oralsk eller religiøs drivkraft, eksisterer ikke som et alternativ. Trekant blir for ensidig i sin fremstilling av at det normale for ungdom er å ha mye sex og eksperimentell sex. I stedet for bare å være «lyst»-drevet, kunne Trekant med enkle grep berørt flere dimensjoner av ungdoms spørsmål rundt kropp og seksualitet ved å være mer nyansert. Programmet kunne være med og løse opp i floka knyttet til det høye presset blant unge på kropp, utseende og ikke minst vekt. Men dette er ikke programmets idé. Målet er å forklare hva som skjer i kroppen og hvordan. 

Programmet er som nevnt blitt ti minutter lenger. Målet har vært å møte kritikken fra Kringkastingsrådet om behovet for mer refleksjon. Men samtalen på slutten av episoden blir lett for ensrettet opp mot at det viktigste er å sette egne grenser. Så lenge ikke det finnes noen moral og etikk å måle seg opp mot, buklander refleksjonen i den enkeltes ego.  

Hjelp til sex. Sesong to av Trekant burde våget en bredere tilnærming til ungdoms forhold til seksualitet og kropp. Unge mennesker lever i et overseksualisert samfunn. Veien frem til et trygt og godt seksualliv er trolig noe av det mest krevende man kan begi seg ut på.

Dessverre finnes det svært få alternativer til Trekant. Kirke og menighet er tause. Det finnes knapt bøker, ikke nettsteder eller annen inspirasjon å hente. Siden forrige sesong ble vist, har vi ikke sett annet enn ønsker og et løfte om at det skal komme en bedre kristen seksualhjelp for unge. Trekants viktigste funksjon blir den samme som sist: Serien skaper debatt, men løsningene lar tydeligvis vente på seg, selv om alle mener dette er svært viktig.

Gå til innlegget

Drømmen om Tangerudbakken

Publisert nesten 8 år siden

I Norge finnes det minst 20.000 utviklingshemmede. Bare seks av dem nyter livet i Tangerudbakken.

– Herregud, så søte dere er!♥, skriver Marthe på Facebooksiden til Tangerudbakken. Hun er representativ for de 156.350 som heier på Cecilie, Olav, Hans, Bjørn Terje, Hege Anette og nyinnflyttede Hansine. Mer enn 350.000 nordmenn følger tredje sesong av den prisvinnende serien på TVNorge.

Tangerudbakken er fantastisk, beboerne er superstjerner, serien er banebrytende og har helt klart vært med på å bygge ned fordommer rundt mennesker med utviklingshemming. Men Tangerudbakken er nesten så langt fra virkeligheten for de aller fleste utviklingshemmede i Norge som det går an å komme. 

Det er lett å forholde seg til funksjonshemmede når de dukker opp på TV-skjermen en gang i uka. Vi får en redigert titt inn i virkeligheten. De færreste av oss oppsøker nærmeste omsorgsbolig og sier at vi vil ha mer, når rulleteksten etter Tangerudbakken glir over TV-skjermen. En sjekk på Facebook viser at møtet med de «søte» utviklingshemmede i stor grad brukes som indremedisin for å pleie ens egen selvfølelse. 

HVPU. For 20 år siden dro norske myndigheter i gang HVPU-reformen. Ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede la sterke føringer på at ingen skulle tvangsflyttes men at de berørte personenes ønsker skulle legges til grunn for hvor de ville bo. Normalisering, selvstendig, arbeid, læring og en meningsfull fritid var nøkkelbegreper. De som før var bortgjemt skulle bli en del av det samfunnet vi alle har tilhørighet til. 

Slik har det ikke blitt, og noen har trolig fått det dårligere enn før reformen.  Ifølge rapporten «Vi vil, vi vil, men får vi det til?», fra Sosial- og helsedirektoratet, har disse norske borgerne sakket akterut på alle områder i forhold til hva som var målet.

Utviklingshemmede har egen bolig, men de får ikke velge om de vil bo der, for det finnes ikke noe alternativ. Den som ønsker en annen løsning risikerer å miste grunnleggende tjenester innen helse og omsorg, rapporterer direktoratet.

Oppbevaring. Tangerudbakken er unntaket som bekrefter regelen. De fleste utviklingshemmede er mer isolert, mindre integrert, mangler fritidsaktiviteter, tar ikke del i arbeidslivet. 20 år etter mangler kommunene fremdeles kompetanse, det et grove hull i vurderinger og dokumentasjon, brukermedvirkningen er elendig. I forhold til visjonene fra HVPU-reformen minner dagens tilbud til utviklingshemmede mer om oppbevaring. 

Ideen om Tangerudbakken oppsto da foreldrene til Hans, som er med i serien, spurte seg selv om de ville akseptere at de ikke fikk bestemme hvor de ville bo. Svaret til Harald og Aashild Korsgaard var et bastant nei! Da begynte en to års kamp for å realisere drømmen vi får ukentlige TV-rapporter fra. 

Omsorgsgiganter. I min egen hjemkommune utvides nå bofelleskapet for mennesker med utviklingshemming. Før var det ti leiligheter under ett tak, nå bygges ti til, i to etasjer. Det er tendensen i en rekke kommuner. I Oslo er det kraftige reaksjoner mot en omsorgsgigant på Sagene med plass til 48 brukere, Sandnes kommunen vil putte de utviklingshemmede sammen med personer med psykiske lidelser, i Stavanger vil de bygge fire boliger for 64 utviklingshemmede. 

Omsorgsghettoene popper opp. Det lukter kun stordrift, effektivisering og kommunal lønnsomhet. Norsk Forbund for Utviklingshemmede spør om kommunaldepartementet bryter egne instrukser og mener barne- og familieminister Audun Lysbakken hverken kjenner eller har interesse av å følge opp reformen. Hvem spør de utviklingshemmede hva de vil? Hvor blir det av Tangerud -effekten? 

Gå til innlegget

17. festen på vei ut av bedehuset?

Publisert over 8 år siden

De tradisjonelle 17. mai-festene i bedehus og kirker forgubbes og avlyses. Hvorfor? Bør de fornyes, eller kan de med fordel dø en stille død?

Professor Olaf Aagedal ved Diakonhjemmets høgskole har forsket på bedehustradisjonen. Han tror de tradisjonelle bedehusfestene på 17. mai-kvelden er på vei ut.

– Jeg tror det springer ut fra at det tidligere var vanlig med dansefester på kvelden på 17. mai. Da ville bedehustradisjonen ha et alternativ. Jeg tror det er på vei ut. Enten blir det privatisert hvor man samles hjemme hos seg selv eller i private fester, sier Aagedal til Vårt Land.

Han mener det er behov fornyelse av tradisjonen.

– Nå kommer 17. mai-frokoster i stedet for. Dette er en dag hvor folk har lyst å gjøre noe sammen med andre. For den som føler at man ikke har noen å være sammen med, oppleves dagen trasig.

Hva er dine erfaringer? Feirer du 17. mai på bedehuset? Bør vi holde liv i tradisjonen?

Gå til innlegget

Legenekt mot prøverør

Publisert over 8 år siden

I dag har leger rett til å nekte og utføre abortinngrep, nå foreslår Norges kristelige legeforening at lege skal ha rett til å nekte og utføre prøverørsforsøk også. De mener det er å ta menneskeliv.

Etikkutvalget i Norges kristelige legeforening (NKLF) vil utvide reservasjonsretten helsepersonell har i dag. De mener leger må få lov til å nekte å utføre prøverørsforsøk fordi det handler om å ødelegge menneskeliv. Forslaget skal opp til debatt og vedtas på generalforsamling i NKLF i helgen.

Etikkutvalget går også inn for å kreve rett til å nekte og hjelpe lesbiske og homofile med assistert befruktning.

– Retten til å reservere seg mot å henvise lesbiske og homofile videre til assistert befruktning er prinsipielt sett svakere fundert enn retten til å reservere seg mot abortinngrep. Vi har, etter å ha sett på argumentene for og mot og fått fram nyansene, likevel landet på at leger bør kunne reservere seg, sier Magelssen til Vårt Land.

Hva mener du? Bør leger kunne reservere seg mot å utføre prøverørsbefruktning?

Når starter egentlig et menneskeliv?

Hva med å nekte å skrive ut prevensjonsmidler?

 

Gå til innlegget

Gullfeber'n herjer

Publisert over 8 år siden

Ski-VM i Holmenkollen koster minst sju millioner kroner i timen. Er folkefesten verdt prisen?

Jeg tilhører en sjelden rase, i alle fall tilsynelatende. Jeg er mann og ikke sportsinteressert. Det kan bli trøblete de nærmeste dagene, når friske skøytetak og nylagt rubb skal innkassere edelt metall til oppmuntring og glede for den norske folkesjela. Her gjelder det å lese seg opp før lunsjpausen, for å kunne henge med på resultatbørsen i lunsjpausene.
Gode nordmenn kan gjøre rede for hvor de var da Brå brakk staven. Det kan ikke jeg, selv om jeg til og med var tilstede i det famøse mesterskapet i 1982. Men ikke der det skjedde. Da var jeg trolig mer opptatt av folkefesten og gomlet medbrakt pølse på termos. Men jeg husker at jeg ikke så Olav Hansson nesten slå Matti Nykänen i hopp stor bakke. Det gjorde ingen andre heller, for tåka lå tett som ertesuppe.

Snørr. 650 utøvere skal gjennom 21 øvelser i løpet av 11 dager. Egentlig burde jeg ikke bry meg, jeg kommer likevel ikke til å huske noe særlig mer enn hvor snørrete utøverne var når mesterskapet er over. Det er bare to haker med det hele: prislappen, og at dette er en folkefest. Jeg er med andre ord invitert, men har ikke lyst til å komme.
Nordmenn elsker folkefest. Ifølge en undersøkelse er folkefest viktigere enn medaljer i ski-VM. Det er knapt 14 dager siden den forrige. Da var det folkefest under World Cup i Konnerud i Buskerud. Uka før ble folkefesten arrangert i den nye skiflygningsbakken i Vikersund. I slutten av januar var «folkefest» tema for Glogerfestivalen i Kongsberg. Vi er allerede verdensmestere i folkefest og har festet jamt og trutt siden krigen i takt med oljepumpene fra Nordsjøen. Men kan det være sunt å feste så mye? «Ingen kan ha fødselsdag hver dag. Det er et år fra jul til jul», sang Knutsen og Ludvigsen, kloke ord fra to fyrer som bodde i en tunell.

Kirkelig. Ifølge Bokmålsordboka har folkefesten kirkelig utspring og var knyttet til det som kalles kermesse, eller et kirkemarked. Tradisjonelt innholder en folkefest dans og fyrverkeri, levende musikk fremført av spellemenn og orkestre, leikaring og bål, og aller helst tale av en embetsmann, gjerne kongen.
Norske politikere tror Ski-VM gir viktig markedsføringsverdi mot turister. Det er ikke ekspertene enige i.
Handelsstanden satser på gull i kassa og lokker med VM-tilbud. Gilde har VM-pølser med brøl, elektronikkbransjen selger VM-TVer, vi kan kjøpe VM-potetgull og VM-gensere. Gullfeberen herjer allerede, slik Kjell Fjalseth og Anne Lise Gjøstøl sang i 1982. Da tok vi 14 medaljer.
NRK letter lisenskista for 60 millioner kroner. Dette er NRKs største idrettsarrangement etter Lillehammer OL. 120 direktesendte timer er planlagt.

Prislapp. Lørdag skrev Vårt Land at VM i Holmekollen blir 35 ganger dyrere enn planlagt. Prislappen har økt fra 52 millioner til 1,8 milliarder. For en uinteressert sportssjel blir prislappen minst 163 millioner kroner pr dag eller 6,8 millioner i timen. Noen har regnet seg ut til at hvert hopp i bakken koster 100.000 kroner.
Hva skal den oppvoksende slekt lære av dette? Har du kredittkort så overtrekk det, og tenk for all del ikke på å holde budsjettene. Hva slags økonomisk ideal er det politikerne ønsker å gi videre til en slekt som skal overta en klode der budsjettrammene er i ferd med å ta knekken på livsgrunnlaget.
Personlig tror jeg det hadde blitt litt av en folkefest hos Kirkens Bymisjon eller Røde Kors hvis Oslos ordfører kom og sa: – Heisann vi klarte og skrape sammen 1,74 milliarder vi hadde tenkt å bruke på et barneskirenn oppi lia her, men så fant vi ut at vi heller vil gi det til dere, kan dere bruke det til noe?

woie@vl.no

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3620 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2554 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1869 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1716 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1644 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere