Øyvind Woie

Alder: 56
  RSS

Om Øyvind

Informasjonsleder i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

10 år med Nytt på nytt - hvorfor gidder vi?

Publisert over 10 år siden

Aldri før, noen gang, har vi sett så mye på TV som nå, sier NRK forsker Kristian Tolonen. Februar 2009 er ”all-time-high”. Hver og en av oss ser utrolige 3 timer og 46 minutter hver dag – det er 28 minutter mer enn på samme tid som i fjor. Nå er det lov å bruke ordet TV-slaver igjen.

Hva kan det komme av? Er det vintermørket, snøen? Eller kanskje finanskrisa som gjør at vi siger ned i TV-sofaen hyppigere enn tidligere? Kan det rett og slett være selve TV-møblene, de er større og mykere enn før?
Kanskje det er digitaliseringen, kvaliteten på TV-bildet? At de HD-klare skjermene gjør det mindre slitsomt men mer detaljrikt å studere de fargerike, levende bildene? Skjermene er større og flere enn noen gang, kanskje det er det økte antallet kvadratmeter skjerm som gjør utslag? Muligens har lydkvaliteten sitt å si, Dolby surround og annen moro er ikke bare lenger forbeholdt hjemmekinofantastene? Kanaluvalget har også økt?

Det kan i alle fall ikke være innholdet. NRK har TV-toppene og det mest nyskapende der må være at noen har funnet ut at det går an å spille inn TV-drama nord for Sinsenkrysset – for den hovedretten som NRK serverer er meget, meget tradisjonell og svært lite nyskapende – men likevel er det altså dit vi søker – kanskje er nordmenn redd for å gå seg bort i kanaltåka og velger å grave seg ned ved moderkanalens trygge lune rede.
”Nytt på nytt” er et program som ble oppfunnet i England og som i fornorsket versjon har blitt en del av helgeliturgien ved å gå på NRK så godt som hver fredag siden 1999 - det er 10 år det! Nyskapingen her er at en blondine er byttet ut med en tynnere, men morsommere blondine – alle vet at hele greia egentlig er juks og har stram regi og manus. Men vi elsker det selv om vi egentlig vet akkurat hva vi får. Dette ligner mer og mer på et godt gammeldags ekteskap på vei mot sølvbryllup.
Norges nestmest populære program er forutsigbarheten selv: Den store klassefesten. Ved årtusenskiftet hadde det premiere og har gått seks sesonger siden da. Den største forandringen er at Dan Børge har fått mindre krøller (eller har han egentlig krøller i det hele tatt?) Klassefesten har verken blitt villere eller våtere – vi får fremdeles ikke være med på selve festen og se hvor drita gamle klassekompiser blir eller hvem som havner i senga med hvem av kjendisene. Det kunne virkelig vært nyskapende og gjenkjennelig for alle nordmenn som har vært på klassefest. Men den slags tar jo Paradise Hotel seg av hos TV-Norge.
På tredjeplass finner vi ”Himmelblå” – en piratkopi av BBC serien ”Thousand acres of sky” som ble sendt i perioden 2001-2003. Den britiske originalen handler om i enslig mor som sliter med å få endene sammen i storbyen. En dag dukker det en avisannonse opp, den lille øya Ronansay må legge ned skolen sin og er fraflyttingstruet hvis ikke de klarer å skaffe flere elever til den lokale skolen. Marit heter originalt Abby, hun får tak i sin Kim – en god kompis som stiller for å oppfylle annonsens krav om å være en hel familie ( han heter Kenny) – sammen drar de av sted og Abby faller etter hvert for Ronansays svar på Roland, nemlig lakseoppdretter og kjekkas Alistair. Rein og skjær blåkopi nesten, nettsidene til Pragers original finner du her.
Hvorfor denne voldsomme seerstormen mot Ylvingen, hva er det med disse menneskene som berører oss? Har vi ikke sett dette før – handlet det ikke om det samme i Skjærgårdsdoktoren – den svenske perlen om den kjekke legen som flytter ut i Stockholms skjærgård og sjarmerer og leger lokale skjønnheter og andre – eller i Livet i Fagervik – dette er jo Skjærgårdsadvokaten – den unge mannen som legger storbylivet bak seg og søker natur, lokal skjønnhet og romantikk, røtter og tilhørighet.

Nest nederst i ”Fem på million-TV-toppen” finner vi ”Mesternes Mester” – en norsk utgave av ”Eternal Glory” fra TV-format fabrikken Defilistijnen i Nederland. Forskjellen på den norske og originalen er at det snakkes norsk. Jada, ny på norske skjermer, og trolig noe som vil henge på skjermen lenge når en ser på mottakelsen – det kommer nok flere sesonger med denne her. Det mest nyskapende må være den enorme vennligheten mellom deltakerne som nærmest trenger krisepsykolog hver gang en av dem skal stemmes ut. At Mesterprogrammet fornyer realitysjangeren er vel å ta hardt i?

På femte plass finner vi ”Senkveld” – TV2s ungdomsalibi som ble lansert i 2003. I 2009 er programlederne seks år eldre og TV-publikummet strekker seg langt inn i pensjonistrekkene. Dette er TV2s svar på Erik Bye og Odd Grythe. Fredagsmiksen er sikker som banken – en prat med aktuelle gjeste i sofakroken, et musikalsk innslag med en eller annen verdens/norgeskjent artist – og til slutt ”Thomas og Harald – gjør gærne ting” (som ikke er så gærne lenger). En sikker seermagnet, og veldig lett å sovne til. (Det kunne vært moro om seertallfolket kunne sjekke når seerne sovner på fredags og lørdagskveldene - trolig er det etter at de har zappet seg inn på NRK - det må jo være grunnen til at de bli der)

Programinnholdet kan det ikke være som drar oss til skjermen. Hvis vi gjorde det for å se noe vi ikke hadde sett før så hadde vi valgt ”Trygdekontoret” på NRK – et selvoppnevnt nyskapende kultprogram for intellektuelle, feite 40 åringer. 89 000 wannabe-kultfans dukket opp første gang. Da program nummer to gikk på lufta møtte 32 000 opp.
Hvis det er tallet på seere som ønsker seg noe nytt må vi nok slite lenge med Jon, Dan Børge og loslitte indrettshelter.

Gå til innlegget

Femiteknologi stigmatiserer

Publisert over 10 år siden

Et data-tastatur for blondiner hisser opp feminister og reklameombudsmannen i Sverige.

Keyboards for blondes er knallrosa og uten en tråd. Enter-tasten er byttet med en tast det står ”Yes! I want it!. Shift kalles ”Very smart blonde button”.
Keyboard for blondes” kan bli ditt for bare 49.95 dollar! Talltastaruret har terningsymboler og rettetaster heter selvfølgelig ”Oooops!”

Nylig lanserte HP sin nye jentedata ”HP Mini 1000 Vivienne Tam" – en mørkerød lekkerbisken som markedsføres mot kvinner – lanseringen foregikk på en jentekveld der menn ikke fikk lov å slippe inn.

Dette har fått det mediekritiske nettverket ”Alt är Möjligt” til å se rødt. Nå får de støtte av reklameombudsmannen.
- Teknologi som bare markedsføres mot kvinner er stereotyp. Den spiller på tradisjonelle forestillinger om hva kundene vil ha, sier Simone Lindsten.
”Alt är Möjligt” opprettet i 1992 av en gruppe kvinner som en reaksjon mot den stereotype beskrivelsen av kvinner og menn i massemedia.
Nettverket mener en oppdeling av et mannlig og kvinnelig marked ikke er positivt for likestillingen, men at det sprer fordommer og stigmatiserer kjønnsroller.
- De som bryter grensene blir avvikere. Menn som velger noe rosa tas automatisk for å være homoseksulle og ”köper ned sig” til det kvinnelige som har lavere status, mens kvinner hever sin status ved å velge noe typisk mannligt i svart eller grått, sier Lindsten.

Sveriges reklameombudsmann Elisabeth Trotzig tar del i bekymringen.
- Velger man spesifikt å kalle visse produkter for ”jente-” eller ”gutteprodukter” er man ute i et farlig landskap.
Trotzig mener ”Keyboards for blondes” definivt ligger i risikosonen.
- Datamaskiner annonseres som mannlige og kvinnelige. Den mannlige hadde ekstreme ytelser, mens den kvinnelige var bra til å chatte med! Et typisk eksempel som en ganske vanlig påstand som mange kanskje ikke reflekterer mye over.

Men väljer man specifikt att kalla vissa produkter ”tjej” och ”kill” är man ute på farlig mark. Det handlar ju om en personlig uppfattning om vad som är stötande, men vår utredning ska stå för gemene mans uppfattning, säger Elisabeth Trotzig.
- Ytelsene i en datamaskin er vel like viktige enten kunden er mann eller kvinner? spør Elisabeth Trotzig i artikkelen i PC för alla.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
16 dager siden / 5173 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
14 dager siden / 3711 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
15 dager siden / 1261 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
10 dager siden / 1125 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
10 dager siden / 951 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
3 dager siden / 901 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
20 dager siden / 895 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere