Walter Keim

Alder:
  RSS

Om Walter

I am a netizen who fights for freedom of information, freedom of speech and human rights.

Følgere

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist,”

FHI trenger et løft for å nå vitenskapelig objektivitet for å unngå partsinnlegg
FHIs rapport benekter evidens for medikamentfritt behandlingstilbud med manipulasjon av spørsmålsstillingen, og underkommuniserer og underslår forskning.

Medisinfri behandling skal sees i kontekst av historien om medikamentell behandling og den ideologisk skarpe polemikk mot medisinfrie enheter.

FHI skriver at Helsedirektoratet har bestilt to kunnskapsoppsummeringer om medisinfri. Men allerede spørsmålsstillingen ekskluderer på en utspekulert måte direkt evidens for medisinfri. I den undersøkelsen av sammenlikning av psykososial behandling med eller uten antipsykotika blir relevant forskning underslått. Rapportene underslår manglende evidens for langtidsmedsinering med antipsykotika og katastrofal dårlige behandlingsresultater med hensyn til recovery. Rapportene er et partsinnlegg som støtter polemikken mot medisinfri. FHI trenger et løft i objektiv vitenskapelig tilnærming. FHIs ledelse oppfordres derfor å gripe inn til fordel for pasienters helse. Helsedirektoratet som har godtatt et forkjært forslag som FHI kom med oppfordres å se bort ifra FHIs partsinnlegg og heller støtte lojalt opp om den politiske føringen om pasientenes helsevesen og den underliggende forskning.

Nevroleptika historie
Nevroleptika (antipsykotika) brukes nå som symptomlindring (1 av 6 pasienter, Leucht et al. 2009)og for å hindre tilbakefall med evidens for effekt i begynnelsen av psykosen for et mindretall av pasienter. Allikevel får nesten alle nevroleptika.

Man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet («revolusjon i behandlingen» Jan Ivar Røssberg 2017) at både behandling uten antipsykotika og studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. Men John R Bola. 2005 argumenterer overbevisende for å oppheve bannlysing av forsøk uten medisinering.

Open dialogue bruker 83% medisinfri behandling i et langtidsperspektiv sammenliknet med medisinering av 70% TIPS og 75% Svedberg et al. 2001 i nåværende praksis. Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel (5). Dette setter medisinfri på kartet.

Disse veldig gode behandlingsresutatene er ikke så overraskende når det tas i betraktning at det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8[referanse 4 i prosjektplanen] og Leucht et al 2012). Bjornestad, Larsen et al. 2017 (9 ledende norske psykiaterne) innrømmer at evidens for langtids vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...»

Medisinfrie enheter
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden 2011 for medisinfrie tilbud. Da psykiatrien ikke fulgte opp ga Helse- og omsorgsdepartementet i et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Psykiatriprofessorene Ole A. Andreassen ("sjansespill") og Professor Røssberg anser medisinfri tilbud som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentell. Lykkepilleforsker-Malt,Stein E. Opjordsmoen Ilner («tilbakeskritt») og Tor K. Larsen ("gigantisk feilgrep") tilslutter seg kritikken.

Helsedirektoratet opplyser for å vurdere «behovet for revisjon av retningslinjen, trenger vi oppdaterte kunnskapsoppsummeringer. Folkehelseinstituttet har flere oppdrag knyttet til dette nå, og nylig publiserte de to av rapportene vi har bestilt.»

Jeg har tatt opp med både Jan Ivar Røssberg og Tor K. Larsen spørsmålet om faglig forsvarlighet og tilføyet pasientperspektivet i bidragene til Dagens medisin «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (1), «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (2) og i Legetidsskriftet om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (3).Debatten var til dels ideologisk preget og professorene agerer kunnskapsresistent. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad skrev «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (4), professor Sami Timimi og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling.

Open dialogue behandler 83% av pasientene medisinfri i et langtidsperspektiv og oppnår at pasienter med diagnose schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer firedobles fra mindre enn 20 til 80%.(5). Åpner det døren til et paradigmeskifte? (6). Derfor ble NPF. TIPS, NORMENT UiO oppfordret å forske på disse gode behandlingsresultatene (5).

FHIs leter så forkjært at evidens for medisinfri blir neglisjert
Folkehelseinstituttet (FHI) har laget systematiske oversikter. Men man har ikke valgt å undersøke effekten av medisinfri behandling eller en sammenlikning mellom medikamentell og medikamentfri behandling. Valget falt å på « Effekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose» ISBN 978‐82‐8082‐868‐2. Dermed blir primært den allerede kjent effekten av antipsykotika dekket. Hvis studiene i tillegg til differansen opplyser om hver av delene så opplyses om effekten av fysisk aktivitet og effekten av antipsykostika oppå fysisk aktivitet. Resultatet ble «Vi fant ingen relevante studier. Vi vet derfor ikke om fysisk aktivitet med eller uten antipsykotika er mest effektivt.» Videre «En systematisk oversikt viser at regelmessige treningsprogrammer ser ut til å ha en positiv effekt både på mental og fysisk helse hos personer med schizofreni» (Gorczynski P, Faulkner, G 2010). Dette er ikke kommet med i sammendrag.

Heller ikke oversikten «Psykososial behandling med eller uten bruk av antipsykotika for pasienter med aktiv psykose, en systematisk oversikt» ISBN 978‐82‐8082‐868‐2 undersøker effekten av psykososial behandling isolert eller mot antipsykotika. «Psykososial behandling ble sammenlignet med bruk av antipsykotika uten psykososial behandling» Dette kunne ha vist bedre symptomlette og recovery for medikamentfritt. Resultatet ble: «Etter gjennomgang av referanser og antatt relevante fulltekst artikler, fant vi ingen studier som hadde evaluert effekt av psykososial behandling uten bruk av antipsykotika sammenlignet med psykososial behandling der pasienter med aktiv psykose samtidig får antipsykotika.» Men konklusjonen «Effektene av antipsykotikafri behandling for personer med aktiv psykose er derfor usikker.» kan ikke avledes av rapporten. Det ble ikke forsøkt å finne studier som undersøkte bare effekten av psykososiale tiltak eller sammenlikninger mellom antipsykotika i den ene gruppen og psykososial behandling i kontrollgruppen. Det blir påstått: «I et systematisk litteratursøk (Fønhus 2016) med sortering gjennomført i 2016 fant vi mange systematiske oversikt om antipsykotikafrie tiltak i psykisk helsevern, men tiltakene var gitt i tillegg til, og ikke i stedet for, antipsykotika». Dette er feil. Det finnes sammenlikninger av den ene gruppen på psykososiale tiltak med den andre gruppen på antipsykotika.
Lehtinen et al. 2000 er med i literaturlisten og sammenlikner «Family Intervention ( 'need-specific Finnish model') vs Family Intervention plus Medications» (Quasi-Experimental. Mean Effect Size (r) = 0.16 in favour of family intervention only). Det er ikke gitt en grunn hvorfor denne studien er utelukket.

«Bola JR, Lehtinen K, Aaltonen J, Rakkolainen V, Syvalahti E, Lehtinen V. Predicting medication‐free treatment response in acute psychosis: cross‐validation from the Finnish Need‐Adapted Project. J Nerv Ment Dis 2006;194(10):732‐739.» blir utelukket pga. «Mange av pasientene i tiltaksgruppen fikk antipsykotika». Men denne artikkelen kunne veilede psykiatrien med å predikere utfall av antipsykotika fri behandling og dermed redusere overmedisineringen betydelig.

Hvem bestilte oversiktene?
FHI angir å ha mottatt «To oppddrag» og angir «Oppdragsgiver Helsedirektoratet» (27. februar 2017) som bestiller. Imidlertid får innsyn hos FHI og Helsedirektoratet bare fram FHIs anbudutarbeidet i møter uten møtereferater. «(Prosjektplanene) ble også vurdert av eksterne fagpesoner». Men realitetene bak dette røykteppe er at motstanderne av medisinfri behandling er årsaken til oversiktene. Det viser referansene 6 og 11 (prosjektplan). Jan Ivar Røssbergs merkelige refleksjoner om etikk (side 18) som er bygget på spekulasjoner og fornektelse av evidens for medisifri behandling og pasientenes selvbestemmelse er kommet med i rapporten.

Medisinfri kontra antipsykotika
Diskusjonen om medisinfri behandling har vært ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (3), Sami Timimi og Peter Gøtzsche pekte forgjeves på evidens for medisinfri behandling. Det har vært ideologipreget polemikk mot medisinfri behandling for noen få behandlingsplasser ("gigantisk feilgrep", "et eksperiment", sjansespill", en parodi: «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» med myten om antipsykostika som «revolusjon i behandlingen»). FHI er ikke vitenskapelig nøytral men argumenterer på sviktende grunnlag og støtter kritikken av dem som fornekter evidens for medisinfri behandling. FHI leverer et partsinnlegg gjennom valg av studiene, gjennomføring og tolkning.

Ifølge Leucht et al 2009 oppnåes 50% reduksjon eller mer av psykotiske symptomer for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. et for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Det er verd å legge merke til at placebo, pasientens ibuende evne for tilfrisking er mer effektiv dvs. nesten hver 4. pasient oppnår bedring. Allikevel blir nesten alle med schizofreni diagnose blir medisinert ifølge standardbehandling som følger retningslinjene: TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001 rapporterer 93%, i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner(Waterreus et al., 2012). Det er etterhvert mange forskere som peker på lavere doser og medisinering ("Rethinking Antipsychotics": Recovery Rates and Long-term Outcomes for Unmedicated Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders) av færre pasienter med schizofreni diagnose som et forbedringspotensial. Spørsmål er da hvilket nivå er optimal og for å sette saken på spissen: hva skjer uten å gi medisiner?

Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling liten kjent. Her er 3 eksempler.

Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling dvs. recovery orientert kognitiv terapi på gruppenivå gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at sammenlikningen var i favør av CT-R «significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment»...«CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness.»

Morrison et al. 2012 konkluderer «A response rate analysis found that 35% and 50% of participants achieved at least a 50% reduction in PANSS (syptomer) total scores by end of therapy and follow-up respectively» dette tilsvarer NNT=2 for «follow-up» med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med nevroleptika er det 6 ifølge Leucht et al. 2009.

Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert å være bedre (Gorczynski P, Faulkner, G 2010: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.«Two trials compared exercise to standard care and both found exercise to significantly improve negative symptoms of mental state (Mental Health Inventory Depression:1RCT(randomised controlled trial), n=10, MD(medium diffenrence) 17.50, PANSS negative (symptoms): 1RCT, n=10, MD -8.50).»

Her er en lenke med flere enn en dusin studier om effekt av medisinfri behandling (7). Dette illustrerer Klingberg et al. 2010 sitt poeng at kognitiv terapi har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem.

WHO, mange staters strategier og opptrappingsplanen i Norge setter recovery som overordnet mål. Fra et pasientperspektiv er recovery (tilfriskning) sentral og Open dialogue sine gode behandlingsresultater attraktiv, dvs. at recovery firedobles, schizofreni per år reduseres til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel (5). Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel? (8)

Konklusjonen
Effekten av fysisk aktivitet blir underkommunisert og er ikke med i sammendrag. Konklusjonen «Effektene av antipsykotikafri behandling for personer med aktiv psykose er derfor usikker.» er det ingen grunnlag for da spørsmålet ikke ble undersøkt. Lehtinen et al. 2000 dokumenterer at familie intervensjon gir bedre behandlingsresultater enn medisinering og familie intervensjon. Størrelsen av effekten er r=0.16 dvs. i samme størrelsesorden som symptomlindring ifølge Leucht 2009 (NNT=6). Dette er ekskludert uten begrunnelse. Her vises at den nåværende overmedisinering med antipsykotika har dårligere behandlingsresultater enn familieterapi som bruker mye mindre medisinering.

Angående antipykotika konkludere rapporten «Det er godt dokumentert at behandling med antipsykotika har effekt på symptomene ved psykoselidelser». Her angies Leucht et al 2012 som behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og NNT=3 for tilbakefall. “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al., 2012, p. 27). Konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality". Det betyr at det er ingen evidens for langtidsbehandling. Dette er også konklusjon i referanse 4 (Notat fra Kunnskapssenteret mai 2015) i prosjektplanen, men blir fortiet. Inntil forskning foreligger er langtidsbehandling derfor eksperimentell, uetisk og et sjansespill. Det er allerede dobbelmoral å kreve evidens fra medisinfri når manglende evidens for langtidsbehandling aksepteres.

Polemikken mot medisinfri behandling fornekter den dokumenterte evidens og ignorer at evidens for langtidsbehandling mangler. FHI rapporten legitimerer denne manipulasjon med feil spørsmålsstilling med underkommunikasjon og underslag av evidens for medisinfri behandling.

Her blir et paradigmeskifte som kan firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredel motarbeidet til fordel for legitimering av den nåværende overmedisinering (8). Nesten alle blir medisinert «da vi ikke vet hvem som profitterer» selv om bare 1 av 6 får symptomlindring (Leucht et al 2009).

Ledelsen av FHI oppfordres å sørge for et løft i objektiv vitenskapelig tilnærming av FHI rapporter.

Med vennlig hilsen

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Is it possible to enforce access to information in Bavaria?
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Paradigmeskifte: Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni
per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel
http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling,
menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet
http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html
«(I)kke noen dokumentasjon på behandling uten bruk av medikamenter» blir brukt i polemikk mot medisinfri

Referanser:

Dagens medisin 4.8.2016: «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (med alle lenker)
Dagens medisin 24.9.2017: «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (med alle lenker)
Legetidsskriftet mars 2017 om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (med alle lenker)
Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad, 21. mars 2017: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert (svar)
Paradigmeskifte: Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel: http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment. By Robert Whitaker - March 25, 2017:https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/
Evidens for nevroleptika og medisinfri behandling og negativ evidens for langtidsmedisinering: http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html
Dagens medisin 28.4.2018: Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel? https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/04/28/hap-for-medikamentfri-behandling/? 

http://wkeim.bplaced.net/files/FHI-medisinfri.html

Gå til innlegget

Håp for medisinfri behandling?

Publisert 24 dager siden - 91 visninger

Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel?

Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som realiserer recovery slik at schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer enn firedobler?
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden 2011 for medisinfrie tilbud. I et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 ga Helse- og omsorgsdepartementet frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling. Ingen av helseforetakene klarte det innen fristen Men nå i 2018 har i alle helseregioner kommet tilbud på plass f. eks. Tromsø, Ahus, Lovisenberg DPS, Vestre Viken, Bergen, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus.

Det har fra flere blitt stilt spørsmål om medisinfrie avdelinger er faglig forsvarlig. Jeg har tatt opp med både Jan Ivar Røssberg og Tor K. Larsen spørsmålet om faglig forsvarlighet og tilføyet pasientperspektivet i bidragene til Dagens medisin «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (1), «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (2) og i Legetidsskriftet om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (3). Debatten var til dels ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (4), professor Sami Timimi og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling.

Open dialogue behandler 83% av pasientene medisinfri i et langtidsperspektiv og oppnår at pasienter med diagnose schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer firedobles fra mindre enn 20 til 80%.(5). Åpner det døren til et paradigmeskifte? (6). Derfor ble NPF. TIPS, NORMENT UiO oppfordret å forske på disse gode behandlingsresultatene (5).

Det ble opprettet ca. 52 øremerka senger for medikamentfri behandling blant ca. 4000 heldøgnsplasser (SSB: Tabell 2) tilsammen i psykisk helsevern voksenpsykiatri og DPS, dvs. ca. 1 % av sengene er reservert for medisinfri. Hvorfor er da motstanden så stor?

Hvorfor er motstanderne av medisinfri behandling så lite interessert i gode behandlingsresultater og mottagelig for ny informasjon og fremskritt?

Jeg setter pris på at det følger forskning og evaluering med opprettelse av medikamentfritt behandlingstilbud.

Ifølge Leucht et al 2009 oppnåes 50% reduksjon eller mer av psykotiske symptomer for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. et for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Det er verd å legge merke til at placebo, pasientens ibuende evne for tilfrisking er mer effektiv dvs. nesten hver 4. pasient oppnår bedring. For akutt psykose er det ifølge Leucht et al. 2017 23& minus 14% lik 9%. Allikevel blir nesten alle med schizofreni diagnose medisinert ifølge standardbehandling som følger retningslinjene: TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001rapporterer 93%, i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner (Waterreus et al., 2012). Det er etterhvert mange forskere som peker på lavere doser og medisinering ("Rethinking Antipsychotics": Recovery Rates and Long-term Outcomes for Unmedicated Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders) av færre pasienter med schizofreni diagnose som et forbedringspotensial. Spørsmål er da hvilket nivå er optimal og for å sette saken på spissen: hva skjer uten å gi medisiner?

Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling liten kjent.

Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling dvs. recovery orientert kognitiv terapi på gruppenivå gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at sammenlikningen var i favør av CT-R «significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment»...«CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness.»

Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert å være bedre (Gorczynski P, Faulkner, G 2010: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.«Two trials compared exercise to standard care and both found exercise to significantly improve negative symptoms of mental state (Mental Health Inventory Depression:1RCT(randomised controlled trial), n=10, MD(medium diffenrence) 17.50, PANSS negative (symptoms): 1RCT, n=10, MD -8.50).»

Her er en lenke med flere slike studier om effekt av medisinfri behandling (7).

Fra et pasientperspektiv stilles følgende spørsmål om grunnene til Open dialogue sine gode behandlingsresultater, dvs. at recovery firedobles, schizofreni per år reduseres til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel (5).

Kan disse spektakulær gode behandlingsresultatene forklares med?:

24 timers responstid i akutte kriser?
Betingelsesløst aksept av pasientens resurser og person som apriori ekskluderer tvang og skaper et tillitsforhold bygget på respekt?
at 83% behandles medisinfritt i et langtidsperspektiv sammenliknet med mer enn 2/3 del medisinert med antipsykostika ifølge standard behandling (ca. 70% TIPS, 75% Svedberg et al 2001)?
alle blir hørt og avgjørelser gjøres transparent og i fellesskap?
eller andre prinsipper Open dialogue bruker?
Opprettelsen av medikamentfritt tilbud ønskes velkommen. Det åpner nye behandlingsmuligheter med bedre helbredelse.

http://wkeim.bplaced.net/files/Medikamentfritt_behandlingstilbud.html

Gå til innlegget

Recovery brukes i flere betydninger og har fått øket oppmerksomhet og er nå blitt mainstream. WHOs Mental Health Action Plan 2013-2020 er med vektlegging på recovery. Både USA, Canada, New Zealand, Australia, UK og Irland bygger sine nasjonale strategier på recovery tankegangen.Open dialogue rapporterer mer enn 80% recovery og forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1).Open dialogue bruker ca. 60% mindre vedlikeholdsbehandling med nevroleptika (antipsykotika) og oppnår mer enn 60% økning i recovery. (1)Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer.

Åpent brev til
NPF. TIPS, NORMENT UiO, Norsk senter for forskning på mentale lidelser 
Kopi: Ingrid Melle, Jan Olav Johannessen ansvarlig for psykoseretningslinjene

Paradigmeskifte mot recovery: schizofrene per år reduseres til en tiendedel og mer og enn 80% recovery fram for 8,1 til 20% recovery

Nevroleptika brukes som symptomlindring og for å hindre tilbakefall med evidens i begynnelsen av psykosen. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations). Recovery tankegangen vinner stadig terreng og skal settes inn i en historisk kontekst. Hvorfor er det fremdeles motstand tross veldig gode behandlingsresultater av recovery-orientering som f. eks. Open dialogue? Hvordan kan det gjennomføres et paradigmeskifte i interesse av pasientenes helse og helsepersonell som ønsker at deres innsats skal gavne mange flere pasienter?

Recovery brukes i flere betydninger og har fått øket oppmerksomhet og er nå blitt mainstream. WHOs Mental Health Action Plan 2013-2020 er med vektlegging på recovery. Både USA, Canada, New Zealand, Australia, UK og Irland bygger sine nasjonale strategier på recovery tankegangen. Opptrappingplanen for psykisk helse nevner brukerens/pasientens «behov som utgangspunkt», å «mestre av eget liv», «vellykket tilbakeføring til arbeidslivet» og «å inngå i en sosial sammenheng med familie og venner». HOD har signalisert å være positiv. Det er langt på vei et skifte av paradigma bort fra diagnoser og symptombehandling til at målet blir en bred tolkning av bedring/tilfriskning.

I Norge har bl. a. Bjornestad, Jone et al. 2017 og 9 andre forskere med "Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users" tatt opp recovery perspektivet. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Sykehuset Innlandet tar i bruk recovery tankegangen. I samarbeid med NAPHA ble 2013 «Recoveryorienterte praksiser – en systematisk kunnskapssammenstilling» lansert. Illness management and recovery (IMR) er evidensbasert behandling med god effekt for schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Medikamentfritt behandlingstilbud i Åsgard sykehus i Tromsø (UNN) synes å ha kommet langt.

Open dialogue rapporterer mer enn 80% recovery og forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1).

Open dialogue bruker ca. 60% mindre vedlikeholdsbehandling med nevroleptika (antipsykotika) og oppnår mer enn 60% økning i recovery. (1)

Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer.

Hvorfor lærer ikke psykiatrien av Open dialogue?
Hvorfor vekker ikke Open dialogues spektakulær gode behandlingsresultater interesse? Hvorfor finnes det ikke forskning å finne ut hva resultatene skyldes?

Nevroleptika ansees som revolusjonerende
Nevroleptika (feilaktig kalt antipsychotika) ble ansett som stor framskritt i behandlingen. «“Antipsychotic drugs revolutionised the care of schizophrenia, changing it from an incurable condition which required institutionalisation to one that could be treated in the community, with the potential for independent living and recovery,” concludes Professor Lawrie», så sent som 24 februar 2011. NORMENT legger i sin forskning til grunn: «Antipsykotiske medisiner er effektive medikamenter ved schizofreni, og har de senere år også blitt tatt i bruk ved bipolar lidelse.»

Men i et recovery perspektiv viser det seg nå at behandlingsresultatene (8.1 til 20% recocery) er veldig dårlig på lang sikt (3). Psykiatrien synes å holde fast ved at de nåværende antipsykotika overmedisinering er effektiv med at schizofreni erklæres som en kronisk sykdom som krever livslang medisinering.

Hvorfor har psykiatrien klart å lure seg selv og andre?
En av tabbene er bekreftelsesfellen. Det ble lett etter bekreftelser og motstridende informasjon oversett. Veldig enkel er det å se ved feiltolkning at sykdommen kommer tilbake (tilbakefall) ved seponering av nevroleptoka: «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). Dette gjelder også forskning: Bola et al. Cochrane.org 2011 fant bare 5 studier som var reelle placebo studier. En av disse studie Rappaport et al 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number nead to harm).

På tross av denne forskningsfeilen som belaster «placebo»-gruppen med avvenningsfølger er effektene liten:

Liten effekt i begynnelsen
Reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes ifølge Leucht et al 2009 for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. et for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Paulsrud utvalget fant samme effektene (1 av mellom 5 og 10 pasienter).

Leucht et al 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".

Ingen evidens for langtidseffekt
Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8). Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...» Dermed er positive effekter for få pasienter ikke evidensbasert etter 3 år og sannsynlighet for evidensbasert positive effekter er streng tatt null.

Symptomlindring (1) og forebygging av tilbakefall (Leucht et al 2012) oppnås bare for et lite mindretall i begynnelsen, RCT evidens utover 3 år mangler helt og langtids bruk fører til mer enn ca. 40% reduksjon i recovery og ca. 40% økning av uføretrygd/sykdom (1). Allikevel har psykiatriprofessorene Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner (som utdanner psykiaterne) en realitetsfjern (2) og kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika bidrar til at "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Denne vrangforestilling hindrer at åpning for medikamentfri behandling (3,4) i retningslinjene for psykosebehandling blir brukt («eksperimentell, uetisk», Larsen: «gigantisk feilgrep», faglig uforsvarlig) og legitimerer ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations). Fylkeslegens praksis når det gjelder klager mot tvangsmedisinering er svekket av naiv uvitenskapelig tro på psykiaternes påstander og vrangforestillinger. Fylkeslegen legitimerer det ved å avslå 93% av klagene og framstår dermed som latterlig klageorgan (Ketil Lund). Sivilombudsmannen på peker i Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering: «Vi er her i legalitetsprinsippets kjerneområde: Tvangsmedisinering skal ikke forekomme uten at lovens krav er oppfylt.». Egentlig «må tvangsmedisinering forbys» (Ketil Lund).

Erfaringsdata viser at recovery blir svekket på lang sikt
Harrow, M. & Jobe, T.H. (2012), Harrow et al 2014 (1) langtidsstudie viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5%.

Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med nevroleptika (1).

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2017) konkluder i “A 20-Year multi-followup longitudinal study assessing whether antipsychotic medications contribute to work functioning in schizophrenia”:

“Negative evidence on the long-term efficacy of antipsychotics have emerged from our own longitudinal studies and the longitudinal studies of Wunderink, of Moilanen, Jääskeläinena and colleagues using data from the Northern Finland Birth Cohort Study, by data from the Danish OPUS trials (Wils et al 2017) the study of Lincoln and Jung in Germany, and the studies of Bland in Canada,” (Bland R. C. and Orn H. (1978): 14-year outcome in early schizophrenia; Acta. Psychiatrica Scandinavica 58,327-338) the authors write. “These longitudinal studies have not shown positive effects for patients with schizophrenia prescribed antipsychotic for prolonged periods. In addition to the results indicating the rarity of periods of complete recovery for patients with schizophrenia prescribed antipsychotics for prolonged intervals, our research has indicated a significantly higher rate of periods of recovery for patients with schizophrenia who have gone off antipsychotics for prolonged intervals.” (1)

Jaakko Seikkula et al 2010 (Journal Psychosis Volume 3, 2011 - Issue 3) fant mer enn 80% recovery langtids effekt for første episode psykotiske pasienter behandlet med «Open Dialogue Therapy» i Western Lapland (1): Dette viser fordelene ved å bruke ikke mye medisiner støttet av psykososial omsorg. 19 % var uføretrygdet eller syk etter 5 år med 17% på nevroleptika (Scientific Symposium). Med 75% på nevroleptika etter gjeldene retningslinjer var 62 % uføretrygdet eller syk etter 5 år (1). Dette tilsvarer omtrent 40 % økning i uføretrygd/sykdom. Forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1).

Psykoseretningslinjene omtaler recovery. Leucht et al 2009 med symptomlette for 1 av 6 pasienter er med i referanselisten. Allikevel er angis at «50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli betydelig bedre» på basis av studier fra 90-tallet og at placeboeffekten synes tilføyet.

Det har blitt stilt spørsmål om økt medikamentbruk av nevroleptika og antidepressiva og økt uføretrygd har en sammenheng: Whitaker: Causation, Not Just Correlation: Increased Disability in the Age of Prozac (5).

PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet skriver «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft» (6) .I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (på norsk) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."

Det viser seg at recovery på lengre sikt var bedre før nevroleptika ble innført (7).

Fra et evidensbasert synsvinkel er den nåværende praksis av langtidsmedisinering eksperimentell, uetisk og feil. Erfaring og kohort-studier viser at langtids recovery svekkes alvorlig. Her berøres legenes prinsipp "first, do no harm." Det oppfordres til at overmedisineringspraksis avsluttes til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis som tar vare på recovery mulighetene, dvs. pasientenes helse (3).

Rindal, 11.12.2017
--
--
Walter Keim 
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com 
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet
http://home.broadpark.no/~wkeim/files/pasienterfaringer.html

http://home.broadpark.no/~wkeim/files/recovery.html 

Referanser:

1. Dagens Medisin 24.9.17. ANTIPSYKOTISK MEDISIN: Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (dvs. ca. 40%) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/  
2. Dagens Medisin 4.8.16. Realitetsfjernt om medikamentfri behandling: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/08/04/realitetsfjernt-om-medikamentfri-behandling/ 
3. Medikamentfri behandling som avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis http://home.broadpark.no/~wkeim/files/antipsykotika.html  , http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_kunnskap.html 
4. Medisinfri behandling har helsemessige gevinster sammenlignet med nåværende langtids antipsykotika behandling som følger retningslinjene http://home.broadpark.no/~wkeim/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html 
5. Robert Whitaker: Causation, Not Just Correlation: Increased Disability in the Age of Prozac: https://www.madinamerica.com/wp-content/uploads/2017/01/Causation-not-just-correlation-.pdf 
6. OVERDIAGNOSTIK OG OVERBEHANDLING I PSYKIATRIEN av PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet: http://www.deadlymedicines.dk/wp-content/uploads/2015/09/Diagnoser_kap-7.pdf 
7. Psyke.nu: Psykofarmaka. Värre långsiktiga resultat https://www.psyke.nu/vaerre-langsiktiga-resultat 

 

 

Gå til innlegget

Det refereres til arbeidsgruppen i Helsedirektoratet for vurdering om pasientjournaler skal omfattes av offentlighetsloven. Helsedirektoratet krenket konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikel 4.3 ved ikke å la delta pasienter og deres organisasjoner, derfor tilføyes herved det manglende pasientperspektiv.

Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7:http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.

 

Til
Helsedirektoratet
Postboks 7000, St. Olavs plass
0130 Oslo

Kopi: Helsedirektoratets brukerråd (innstilling), pasient/brukerorganisasjoner og borgerrettsorganisasjoner

Vil legeforeningen klare å ta fra pasientene håpet om en human psykiatri?

Det refereres til arbeidsgruppen for vurdering om pasientjournaler skal omfattes av offentlighetsloven. Helsedirektoratet krenket konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikel 4.3 ved ikke å la delta pasienter og deres organisasjoner, derfor tilføyes herved det manglende pasientperspektiv.

Innhold med resultat

Her stilles først følgende spørsmål. På basis av svar kommer så konklusjonen til slutt:

Hvem ønsker å forandre offentlighetsloven?
Er tvang omsorg eller tortur?
Hvordan håndterte Helsedirektoratet oppdraget med betenkningen?
Hva kom arbeidsgruppen fram til?
Hva er folkerettslige forpliktelser?
Er tvangsmedisinering lovlig?
Hva er pasientenes situasjon?
Får pasientene støtte?
Er det bare FN som hører pasientene?
Konklusjon: Pressens innsyn er viktig og muligens det enste håpet for en human psykiatri som respekterer menneskerettighetene. VGs innsyn i beltelegging har hjulpet pasientene og på ingen måte krenket anonymiteten.

Forhistorie: Hvem ønsker å forandre offentlighetsloven?
Norge har det høyeste bruk av tvang i Europa og krenker sine folkerettslige forpliktelser. Psykiatrien har sabotert pålegg om reduksjon av tvang i mer enn 15 år. Korrekt registrering av tvang er blitt sabotert i 10 år. Olavs hospital er verstingen med 9 av 10 beltelegginger ikke rapportert (VG 24.4.16). VGs innsyn i beltelegging viste at psykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16). Flere Stortingsrepresentanter var enig at det var VGs avsløringer som framtvang Stortingets behandling som er den alvorligste saken i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. FNs torturtilsyn anbefaler forbud av tvang.

Resultatet av VGs innsyn ble så langt bare Venstres «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk», at et 5 år gammelt utilstrekkelig lovforslag ble vedtatt og et tvangsutvalg nedsatt med utilstrekkelig mandat og sammensetning.

Hittil var det hovedsaklig enkeltpersoner som torte å beskrive de traumer påført gjennom psykiatrien som tortur. Nå er det landslederen av den største organisasjonen for Mental helse som tar bladet fra munnen: "I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling. De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien" (Kronikk Aftenbladet 08.JUN.2017).

Selv om departementet har 30.11.2017 redegjørt for rettsreglene påstår legeforeningen at det "er så åpenbart at offentlighetsloven ikke kan legges til grunn at lovendring ikke burde være nødvendig" og presser departement til å nedsette en arbeidsgruppe med "juridisk streik": "Inntil slik foreligger vil Legeforeningen fraråde utlevering basert på departementets tolkning av offentlighetsloven". Lykkes denne arrogante maktbruk kan psykiatrien fortsette sine overgrep i det skjulte og pasientenes største håp om en human psykiatri ødelegges. Legeforening seiler under falsk flagg med påstand om å handle i interesse av pasientene. Anonymiteten er sikret ved lov.

Riksrevisjonen avdekket store mangler i statens etterlevelse av offentlighetsloven. I Aftenposten skrev Harald Stanghelle 30. mai 2017: «Byråkrater som serielovbrytere». Men legeforeningen topper dette: Med boikott av innsyn forsøkes å presse fram en lovendring for å beskytte seg selv og så skjule seg bak at det er for pasientene.

Denne store samfunnsmessig betydning fremmes av offentlighetslovas formål å "styrkje informasjons-og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta".

Helsedirektoratets håntering
Helsedirektoratet opprettet arbeidsgruppen uten pasienter og deres organisasjoner i strid med CRPD artikel 4.3
Helsedirektoratet «glemte» å utføre HODs oppdrag å ta med andre enn foretaksjurister.
Helsedirektoratet sluttet å publisere dokumentene i sak 16/34411 om pasientjournaler i henhold til rask og fortløpende journalføring, noe som gjøres i ubekveme saker (se "Slik hindrer departementer innsyn". Pressens Offentlighetsutvalg. Januar 2017)
VG avslørte at psykiatrien (se SKUP METODERAPPORT «PSYKIATRIAVSLØRINGEN» 2016) er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16) som viser at tilsynet der Helsedirektoratet er sentral har sviktet.
Helsedirektoratet tok opp spørsmålet med Brukerrådet sitt der et av argumentene er: «Det finnes allerede tilsyns- og kontrollordninger innenfor helsetjenesten som blant annet skal ivareta pasientenes rettssikkerhet. Det er derfor ikke behov for at det offentlige får innsyn.»
Ombudet innspill er sensurert bort i informasjon til Brukerrådet: Pasient- og brukerombudet finner at svikt i tilsyn (bl. a. Helsedirektoratet selv) som pressens avdekket taler for videreføring av dagens regelverk men åpner for en forskrift med krav om «berettiget interesse». «Ombudet mener det vil være mer forutsigbart dersom pasientjournal og krav om innsyn behandles etter samme regelverk» (som i NAV, NPE)
Helsedirektoratet sørge ikke for «at relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen» FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7 ).
Det er nytteløst å oppfordre Helsedirektoratet «Ulovlig, menneskerettskrenkende tvangsmedisinering, som bør forbys ifølge FNs torturtilsyn må og kan forbys (26.12.16)» og «Helsedirektoratet oppfordres å slutte å legitimere umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling, som skader pasientene (26.9.15)». Helsedirektoratet orker ikke engang å svare.
Helsedirektoratet er hjelpeløs ovenfor legeforeningens maktbaserte framgangsmåte. Derfor tilføyes hermed pasientperspektivet.

Er tvang omsorg eller tortur?
Staten forsvarer tvang er «med å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv». Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av (5):

Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. Mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
The Committee on the Rights of Persons with Disabilities emphasizes full respect for legal capacity, the absolute prohibition of involuntary detention based on impairment and the elimination of forced treatment (see A/HRC/34/32)
“Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to Health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017). Konvensjonene CCPR, CAT, CESCR og CRPD pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis med tvang ...
Tvangsbehandling bør altså forbys ifølge FNs toturtilsyn. Helsedirektoratet tror på psykiatriens falske påstand at tvang er omsorg framfor pasientenes folkerettslige forankrete menneskerettigheter. Den for tortur nødvendige intensjonen dokumenteres i tvangsvedtakene med den diskriminerende begrunnelse «alvorlig sinnslidelse».

Hva kom arbeidsgruppen fram til?
På bakgrunn av tilbakemeldingene fra deltakerne i arbeidsgruppen var det mest hensiktsmessig at alle deltakerne i arbeidsgruppen kommer med sine innspill.
Norsk redaktørforening og Norsk presseforbund kom med et solid velbegrunnet forsvar av dagens innsynrettigheter, som ivaretar anonymiteten og forslås videreført. Pasient- og brukerombudet finner at svikt i tilsyn som pressens avdekket taler for videreføring av dagens regelverk men åpner for en forskrift med krav om «berettiget interesse». «Ombudet mener det vil være mer forutsigbart dersom pasientjournal og krav om innsyn behandles etter samme regelverk» (som i NAV, NPE). Foretaksjuristene medgir at «Offentligheten kan derfor ikke be om innsyn i journalen til NN eller en avgrenset gruppe navngitte pasienter». Men finner så «grunn til å presisere at innsyn i tvangsprotokollene alene ikke er tilstrekkelig for å kunne vurdere om tvangsmiddelbruken har vært rettmessig.» Imidlertid kan journalen ikke inneholde informasjon som rettferdiggjør at tvangsvedtaket ikke blir videreformidlet til myndighetene og menge andre objektive mangler (f. eks. manglende datering av slutten) som VG har påpekt. På dette spinkle grunnlag kommer så anbefalingen at offentleglova for fremtiden ikke bør omfatte pasientjournaler subsidiært særskilt regulering av innsyn i anonymisert pasientjournal der det i lovs form fremgår tydelige vilkår ut fra en nødvendighetsvurdering. Riktignok er foretaksjuristene noe mer nyansert enn legeforeningens utspill om boikott av innsyn ifølge lovene inntil avklaring skjer. Nå skal Helsedirektoratet gi en betenkning og tilrådning til Helsedepartementet 15. august 2017.

Tvangsmedisinering er ulovlig
Ketil Lund skriver i Tidsskrift av den Norske Legeforening Nr. 4, 16. februar 2017:

Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene. For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet.

Se Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 (7). Her blir stort sett psykiatriens egen framstilling av kunnskapsgrunnlaget lagt til grunn::

Effekt ved akutte psykotiske symptomer: «Antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring (NNT=Number Needed to Treat), er fra 5 til 10».
Effekt av vedlikeholdsbehandling: En meta-analyse av studier som sammenligner effekten av andregenerasjons antipsykotiske midler og placebo, konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent. Det tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.»
I Ketil Lund, professor dr. med. Peter Christian Gøtzsche ved Københavns Universitet. Forbud mot tvangsmedisinering – en juridisk og medisinsk begrunnelse. Kritisk Juss nr 2/16. (9) blir i tillegg vist at det svake grunnlag holder ikke stand i en vitenskapskritisk undersøkelse.

Studier av korttidseffekt og vedlikeholdsmedisinering er ikke rene placebogrupper uten medisin, men «placebo»-gruppen er blant pasienter som har tatt psykofarmaka f. eks. et år og blir så tatt av medisinen, dvs. her vises avvenningssymptomer. Derfor er disse studiene ikke reelle.

Bola et al. Cochrane.org 2011 fant bare 5 studier som var reelle placebo studier. En av disse studie Rappaport et al 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number nead to harm). Resultatet ble at det er for få studier for å dra konklusjoner.
Bjornestad, Jone et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...»
Antipsykotika ble i 50 årene ansett å innlede en revolusjon i psykiatrien som penecellin gjorde i medisinen. 29.12.2015 oppsummerer vitenskapsjournalist Robert Whitaker 60 års forskning om antipsykotika basert på en ny studie slik: «Psychiatry’s Evidence Base For Antipsychotics Comes Crashing to the Ground.»
Nancy Sohler et al. skriver 2016: «For many years, this (...)clinicians’ belief in the need for long-term use of antipsychotic medications strong (Lehmann, 1966) that it has been impossible to design a sound observational study to address the question of efficacy or harm ... Troen var så stor at evidensen for vedlikeholdsmedisinering med antipsykotika mangler.
Da det finnes nesten ingen reele RCT (Randomized controlled trial ), står man igjen med følgende observasjoner (naturalisktiske studier) av resultatene av behandlingen i praksis:

det underkommuniseres at ca. 60% av schizofreni pasienter kan oppnå bedring og recovery uten antipsykotika.
«Open dialogue» terapi metode (12, 13) bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb).
"(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP (First Episode Psychosis) achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)" (her følges retningslinjene)
Det nåværende overmedisinering ifølge retningslinjene svekker recovery med ca. 40%
psykiatrien forklarer dårlige recovery med at schizofreni er kronisk/uhelbredelig og anbefaler mange livslang medisinering for å hindre tilbakefall og fornekter at det er overmedisineringen som skaper kroniske tilstander for ca. 40% av pasientene
sammenliknet med Open dialogue blir mister ca. 60% av pasientene "recovery" på lang sikt
Gøtzsche konkluderer i «Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse» 2015 at tvangsbehandling bør forbys.

Riktignok har psykiatrien klart å lure legeforeningen og Helsedirektoratet at behandling med antipsykotika er nødvendig og hjelper, men ikke pasientene: «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig» (Erfaringskompetanse.no 2012:3). Så gir staten psykiatrene som har en realitetesbrist angående virkningene av antipsykotika makt til å tvangsmedisinere under påskudd at pasientene er alvorlig sinnslidende og vet ikke sitt eget beste.

Folkerettslige forpliktelser
Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
"Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd." (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7)

 


At tvangsmedisinering tillates og FNs torturtilsyn ignoreres ga grunn til en bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? (5) Den velmenende formynderstat legitimerer tortur med lover og manglende tilsyn. Vide skjønnmessige rammer blir utnyttet eksessivt pasientfientlig av psykiatrien. Stortinget svarer ikke på spørsmål «Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som anses som tortur av FN?» (6). Derfor må det antas at tvangsmedisinerigstortur vil fortsette framover og pressens innsyn forblir viktig. Stortinget som ansees som ombud svikter, da det igjen blir bare tomprat. Derfor må CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) følges med at pasientene selv er representert når innskrenkning av innsyn i slettete pasientjournaler utredes. Vil fravær av pasienter i arbeidsgruppen derfor gjøre at staten og psykiatrien kan trumfe pasientenes kamp om et humant helsevern?

Paientenes situasjon: Hvem støtter pasientene?
LDO påpeker at «Noe av det vanskeligste i den norske likestillingsdebatten er å anerkjenne diskriminerings- og likestillingsutfordringene for mennesker med nedsatt (psykososial) funksjonsevne». Psykiatri framstår som et «rettssikkergetsmessig katastrofeområde» i VGs har avsløringer av ulovlig beltelegging.

At VG har avslørt ulovlig beltelegging og vist total svikt i det statlige tilsyn førte til mange positive resultater fra et pasientperspektiv. Dette kastet lys på forholdene og ga håp til mange fortvilte pasienter. For å skjule slik tvangsbruk i framtiden har legeforening foreslått å endre offentlighetsloven og regjeringen gir muligens etter psykiatrens ønske og svikter pasienter som har vært utsatt for overgrep: «Legeforeningen er bekymret for at taushetsplikten ikke blir overholdt godt nok ved utlevering av opplysninger fra tvangsprotokollene, og at regjeringen av den grunn har bedt Helsedirektoratet om å sette ned en arbeidsgruppe». Arbeidsgruppens mandat er å "vurdere om innholdet i pasientjournaler bør omfattes av offentlighetsloven eller ikke." Frist for levering av betenkningen utsettes er 30. mai 2017. Bent Høies talte for døve ører i sykehustalen: – «Vi må tåle kritikken, vi har ikke noe valg». Danser han nå igjen etter legenes pipe når det gjelder taushet?

Psykiatrien har sabotert 15 år med planer og strategier å redusere tvang i psykiatrien, steg en tredjedel i de siste 15 år. Politikernes avmektige prat om pasientenes verdighet ble ignorert. Norge hold seg på tvangstoppen i Europa. I 10 år ble pålitelig innrapportering av tvang sabotert og nå kom som svar krav på å innskrenke innsyn i offentlighetsloven. Pasientrepresentanter er ikke med i arbeidsgruppen som vurderer å froandre offentlighetsloven.

Staten ignorerte Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) oppfordringer med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støttet redusering og fjerning av tvang og krevte forgjeves handling uten å bli hørt. Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og politiske rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som neuroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

Vil forandringene i Lov om psykisk helsevern og tvangslovutvalget løse problemene?
Det var først da VG avslørte ulovlige overgrep angående beltelegging og dermed avslørte at tvangspsykiatri er et rettssikkerhetsmessig katastrofeområde at regjeringen ble tvunget å gjøre noe:

Først foreslo Venstre med god grunn i Dokument 8:90 S (2015-2016) et «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk». Ruth Grung (A) stilte 13.6.2016 skriftlig spørsmål om tvang i psykiatrien.

Så fremmet Helsedepartementet 2 saker en som vil endre lov om psykisk helsevern og oppnevning av et tvangsutvalg:

17.6.2016: Prop. 147 L (2015–2016): "Endringer i psykisk helsevernloven". Ikke pynt på tvang, fjern diskriminerende tvang. Lovvedtak 50 (2016–2017) ble gjort 19.1.17
17.6.2016: Nedsettelse av tvangslovutvalget: Norges internasjonale forpliktelser å fjerne diskriminerende tvang
Men Prop. 147 L (2015–2016) er bygget på det for lengst utdaterte Paulsrud utvalget og tillater fremdeles skjønnsbasert tvang. Tvangsutvalgets mandat er uten vedlikeholdsmedisinering og sammensetning tilsier at tvangen vil ikke gå ned vesentlig, f. eks. er forbud mot tvangsmedisinering veldig usannsynlig.

Stortinget vedtok 14.2.17 Venstres forslag «vedlegges protokollen». "Forslaget om ei offentleg gransking har fått støtte frå Likestillings- og diskrimineringsombodet, frå professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitet i Bergen og frå leiaren av menneskerettsutvalet til Advokatforeningen, Mette Yvonne Larsen. Sivilombodsmannen, Aage Thor Falkanger, uttalte òg til VG den 21. november 2016 at han er bekymra for rettstryggleiken til psykiatriske pasientar." Men pasientorganisasjonenes krav om gransking ble bare støttet av Senterpartiet og SV og nedstemt. Mange talere var enig at det var VGs avsløringer som satt igang denne saken som er den alvorligste i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. Men Stortinget hold seg til det som ble gjort før i alle år: Bare part ikke konkret hjelp til pasientene utover det regjeringen bestemmer.

Legeforening ønsker å hindre at pressen i framtiden kan sørge for at pasientenes sak kan fremmes. Argument av at det skjer for å ta hensyn til pasientenes personvern er søkt.

Norge ratifiserte konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som 130. stat i 2013. Likestillings- og diskrimineringsombud ble lokal CRPD tilsyn og skriver i sin rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015:

1.2. Fravær av makt og involvering

Deltagelse og likestilling er et velbrukt mantra i norsk offentlighet, men kommer sjelden inn som et viktig premiss i planleggingen, beslutningsprosessen eller i den konkrete utformingen av tiltak.

CRPD krever at personer med nedsatt funksjonsevne involveres i prosesser som fører fram til utforming av lovgivning, politikk og forvaltningspraksis for å sikre at konvensjonen blir oppfylt. Dette inkluderer prosesser som fører fram til beslutninger som berører personer med nedsatt funksjonsevne direkte.

Staten skriver i sin rapport til CRPD-komiteen: «Brukermedvirkning er også et sentralt element i politikken.»

Det vises til LDOs «Innspill til lovutvalg - psykisk helsevern» 16/1052- 1- INTH datert 18.5.16 der det gjøres forslag til bl. a. navngitte brukerrepresentater for tvangslovsutvalget. Videre refereres til LDOs brev «Nytt offentlig utvalg om grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming» 14/1911- 1- EKN datert 06.10.2014 der tilsynsansvaret ivaretas med å foreslå at departementet «på nytt gjennomgår utvalgets sammensetning» for å få utviklingshemmede og deres organisasjoner med. Sunniva Ørstavik kommenterte det 6. november 2014 slik: Ingenting om oss uten oss. «(Utelukkelse fra utvalg) er også dumt og uklokt fordi politikken treffer dårligere. Du kan ikke drive politikkutvikling for dem. Du må gjøre det med dem.

Pasienter møter i praksis følgende virkelighet:
mange blir ikke frisk selv etter mange års medisinering
faktisk lever mennesker med schizofreni ca. 20 år kortere enn andre. (Menn lever 27 og kvinner 24 år mindre ved Sandviken sykehus). Nesten alle blir behandlet med antipsykotika. (Responding to the Catastrophic Reduction of Psychiatric Patients’ Life Expectancy, blir keynote på WPA XVII World Congress of Psychiatry Berlin 2017)
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger). «Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» (Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep. «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
«Undersøkelser (se Hammervold, 2009 og Wynn, 2004) viser at ”brukernes opplevelser av belteleggingen er preget av systemets bruk av makt og pasientens sårbarhet der følelser som avmakt, ensomhet, redsel og retraumatisering blir beskrevet” (Norvoll og Husum, 2011, s. 23). For de som har opplevd overgrep tidligere, kan belteleggingen få svært negative konsekvenser i stedet for en positiv effekt, som de ansatte forventer.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)
I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling. «De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien» (Kronikk Aftenbladet 08.JUN.2017)
ca. to tredjedeler av pasientene klager på tvangsvedtak
det finnes få alternativer: hovedsakelig valg mellom å ta medisin frivillig eller bli tvangsmedisinert
tvangspsykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16) som viser at det statlige tilsyn har sviktet totalt
15 år med intensjoner og handlingsprogrammer å redusere tvang mislyktes
Forskningen bekrefter at medisinering hjelper bare få. Pasienter er opptatt av muligheten å bli frisk som måles best i «Number Needed to Treat» der 1 betyr at alle blir frisk, Paulsrud utvalgets konkluderer:

Kapitel 9.2.1 Effekt ved akutte psykotiske symptomer: «Antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring (NNT=Number Needed to Treat), er fra 5 til 10».
Kapitel 9.2.2 Effekt av vedlikeholdsbehandling: En meta-analyse av studier som sammenligner effekten av andregenerasjons antipsykotiske midler og placebo, konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent. Det tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.»
Leucht et al har 2009 (How effective are second-generation antipsychotic drugs? A meta-analysis of placebo-controlled trials) funnet at effekten er NNT=6.
Studier av korttidseffekt og vedlikeholdsmedisinering er ikke rene placebogrupper uten medisin, men «placebo»-gruppen er blant pasienter som har tatt psykofarmaka f. eks. et år og blir så tatt av medisinen, dvs. her vises avvenningssymptomer. Derfor er disse studiene ikke reelle. Bola et al. Cochrane.org 2011 fant bare 5 studier som var reelle placebo studier. En av disse studie Rappaport et al 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number nead to harm). Resultatet ble at det er for få studier for å dra konklusjoner.
Ifølge Regitze Sølling Wils et al 2017 oppnår 37 % av pasienter beskjeftigelse etter 10 år uten antipsykotika mens det er 16% som tar antipsykotoka. Det er en randomisert kontrollert studie
Tvungen psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) brukes stadig mer. Ifølge Zinkler, Martin: Risikobasierte Allgemeinpsychiatrie : Wirkungen und Nebenwirkungen.Recht & Psychiatrie Jg. 32, 2014, Nr. 2, S. 64-68 : Tab., Lit. (2014) må 85 pasienter behandles for å hidre en innleggelse i sykehus.
Etter Paulsrud utvalget i 2011 ble Council of Evidence-based Psychiatry (deltagende er bl. a. Prof Peter Gøtzsche (10, 11), Professor Sami Timimi, Robert Whitaker) 2014 opprettet med fokus «recovery» og ny forskning om langtidsvirkningene:

Martin Harrows langtidsforsøk viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.»
Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika.
«Open dialogue» terapi metode (12, 13) bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb).
Effektstudier er svært misvisende, ettersom mange av dem er avhengige av en ‘cold turkey’ sammenligning mellom de som opprettholdes på en neuroleptisk og de som abrupt trekkes tilbake og legges på placebo, som dermed er utsatt for akutte seponeringseffekter, inkludert dopamin overfølsomhetspsykose. Dermed er den små effekt Paulsrud utvalget opererer med enda mindre.
TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose) rapporterer i studien Bjornestad, Jone et al. 2017 "Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users": "(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)".
Bjornestad, Jone et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...»
Det underkommuniseres at ca. 60% av schizofreni pasienter kan oppnå bedring og recovery uten antipsykotika.
Medisinfri behandling oppnår følgende resultater:

Morrison et al. 2012 viste NNT=2 med hjelp av kognitive terapi alene, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring.
Dette illustrere Klingberg et al 2012 sin poeng at kognitiv terapi har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem
PsychRights.org har samlet mer enn 40 artikler om «Effective Non-Neuroleptic Treatment».
Antipsykotika ble i 50 årene ansett å innlede en revolusjon i psykiatrien som penecellin gjorde i medisinen. 29.12.2015 oppsummerer vitenskapsjournalist Robert Whitaker 60 års forskning om antipsykotika basert på en ny studie slik: «Psychiatry’s Evidence Base For Antipsychotics Comes Crashing to the Ground.»

Nancy Sohler et al. skriver 2016: «For many years, this (...)clinicians’ belief in the need for long-term use of antipsychotic medications strong (Lehmann, 1966) that it has been impossible to design a sound observational study to address the question of efficacy or harm ... (O)ur study also could not conclusively evaluate whether long-term antipsychotic medication treatment results in better outcomes on average. We believe the pervasive acceptance of this treatment modality has hindered rigorous scientific inquiry that is necessary to ensure evidence-based psychiatric care is being offered.» Troen var så stor at evidensen for vedlikeholdsmedisinering med antipsykotika mangler.

Island har ikke brukt belter siden 1932. Suksess med å løsne beltene ved Lovisenberg sykehus: Det som i 2012 var beltelegging i gjennomsnittlig 5,5 timer, var i 2014 redusert til åtte minutter fastholdning. Hvorfor fortsetter beltelegging?

Menneskerettigheter støtter pasientperspektivet:

5 FN komiteer (3) har kritisert at Norge har krenket sine folkerettslige forpliktelser med det høyeste bruk av tvang i Europa.
Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez uttalte 4. Mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions...»
The Committee on the Rights of Persons with Disabilities emphasizes full respect for legal capacity, the absolute prohibition of involuntary detention based on impairment and the elimination of forced treatment (see A/HRC/34/32)
The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities: “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment/hospitalization, expressing “grave concern”, ref. UA Norway 1/2017 (14). Brevet er veldig sterkt på den øyeblikkelige plikten til å "avbryte disse praksisene" pga. konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og er basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og konvensjonen mot tortur (TK), i tillegg til CRPD selv. Det er viktig som en utvikling mot effektive rettsmidler, samt at det styrker tolkningen av SP, ØSK og TK i tråd med CRPD.
Tysk forfatningsdomstol underkjente tvangslover pga. selvbestemmelse. Det finnes derfor erfaringer med at tvangsbehandling ble forbudt: Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience.
Psykiatrien har sabotert innføring av medisinfrie tilbud i mange år. Helseministerens pålegg ble møtt av psykiatrienes museumvoktere med skarp kritikk. Dermed forsøkes «Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende psykiatriens helseskadelige overmedisering til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis» hindret. At langtidsmedisinering med psykofarmaka svekker «recovery» er blitt mainstream blant ledende forskere (4). Dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav (EMK Artikel 3: Forbud mor tortur) om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves.

Pasienteorganisasjonenes og VGs krav om gransking førte ikke fram. Framfor å forsøke å skjule overgrepene må staten følge FNs komité mot tortur sin anbefaling å skolere helsepersonell i torturkonvensjonen (2) og på sikt forby tvangsbehandling. Tvangsmedisinering er det svakeste ledd i tvangsreginme og kan forbys først.

Det er realistisk å forby tvangsmedisinering
Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). "NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept". Kjetil Lund har derfor foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering (7).

Erfaringene fra andre land (Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.

Hvis pasientene skulle miste støtten med pressens innsynsrett, som var den enseste virksomme støtte, hva annet enn FN forblir da?

Er FN den eneste som virkelig lytter til pasientene?
Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.” Justisdepartementet fikk et innspill: "FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er tortur", der et utkast til en raport på engelsk til FN er vedlagt (8).

Resultat
Helsedirektorats behandling kan reise tvil om saksbehandlingen garanterer en anbefaling som er hensiksmessig og ivaretar pasientenes interesser mot legeforeningens press. Pasientenes anonymitet er sikret gjennom lovfestet taushetsplikt, bl. a. kan «Offentligheten (...) ikke be om innsyn i journalen til NN eller en avgrenset gruppe navngitte pasienter». Det er søkt og urimelig å framstille det som om taushetsplikt har kommet i fare gjennom VGs avsløringer. Pressens medvirkning er også i framtiden i interesse av pasientene som ønsker en humant psykiatri som respekterer menneskerettighetene.

Mvh

Walter Keim

 

 

PS: Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to Health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017).

https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955

En mann klaget "tvungen psykisk helsevern" inn til kontrollkommisjonen, Oslo tingrett, Borgating lagmannsrett og Høyesterett (2. januar 2015) men fikk ikke medhold. Fylkesmannen avviste en klage mot medisinsk tvangsbehandling.
FNs appell i saken er basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD). Disse bestemmelsene pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis og reformere lover som tillater frihetsberøvelse og tvungen behandling på grunnlag av funksjonshemminger, ved å erstatte disse rutinene med tjenester som møter behovet og som er uttrykt av funksjonshemmedes ønsker og respektere selvstendigheten, valg, verdighet og privatliv.
Mens vi venter på et svar, oppfordrer vi at alle nødvendige foreløpige tiltak treffes for å stoppe de påståtte bruddene og forhindre gjentakelse...

 

 

Vedlegg:

1) Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger: http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Tvang-i-psykisk-helsevern.pdf
Åpent brev til Tor K
2) Larsen: Ulovlig, menneskerettskrenkende tvangsmedisinering, som bør forbys ifølge FNs torturtilsyn må og kan forbys:http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_tortur2.html
3) Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/FN_tvang.html , http://home.broadpark.no/~wkeim/files/UN_coercion.html
4) Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende psykiatriens helseskadelige overmedisering til fordel for evidensbasert helsefremmende praksishttp://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_kunnskap.html
5) Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_Solberg.html
6) Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som anses som tortur av FN? http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_Stortinget6.html
7) Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0
8) Innspill FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er tortur:http://home.broadpark.no/~wkeim/files/FN-SP-rapport.html
9) Ketil Lund, professor dr. med. Peter Christian Gøtzsche ved Københavns Universitet. Forbud mot tvangsmedisinering – en juridisk og medisinsk begrunnelse. Kritisk Juss nr 2/16.http://icj.no/?p=1102
10) Does long term use of psychiatric drugs cause more harm than good? 
Yes - Peter C Gøtzsche:
Psychiatric drugs are responsible for the deaths of more than half a million people aged 65 and older each year in the Western world, as I show below. Their benefits would need to be colossal to justify this, but they are minimal. Overstated benefits and understated deaths https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4707562/
11) Prof Peter Gøtzsche: ‘Psychiatric drugs… third major killer after heart disease and cancer’ http://cepuk.org/2015/09/15/daily-mail-psychiatric-drugs-third-major-killer-heart-disease-cancer-says-prof-peter-gotzsche/
12) Robert Whitaker. Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care https://www.madinamerica.com/2013/07/harrow-wunkerlink-open-dialogue-an-evidence-based-mandate-for-a-new-standard-of-care/ (ref. Harrow, M. & Jobe, T.H. (2007), Jaakko Seikkul et al. 2011)
13) Jaakko Seikkula , Birgitta Alakare & Jukka Aaltonen.Journal. Psychosis> Psychological, Social and Integrative Approaches. Volume 3, 2011 - Issue 3 The Comprehensive Open-Dialogue Approach in Western Lapland: II. Long-term stability of acute psychosis outcomes in advanced community care http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17522439.2011.595819
14) 30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955

 

 

 

 

Gå til innlegget

Ulovlig tvangsmedisinering

Publisert over 1 år siden - 505 visninger

Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen, se FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7. Men i tillegg trenger både rettslærde og dommere opplæring.

Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur. Både rettslærde og dommere trenger opplæring.

 

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 26.12.2016

 

Åpent brev til Høyesterett (HR-2016-1286-A) og Helsedirektoratet

 

Kopi: Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, Pasientorganisasjoner, Menneskerettsorganisasjoner

 

Ulovlig, menneskerettskrenkende tvangsmedisinering, som er tortur ifølge FN må og kan forbys

Det refereres til: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015. Utgitt: 11/2016. Utgitt av: Helsedirektoratet:

Tvangsbestemmelsene i psykisk helsevernloven anses å være i overenstemmelse med Norges menneskerettighetsforpliktelser. Dette gjelder både de materielle vilkårene for tvungent vern og behandling uten eget samtykke, regler om gjennomføring av behandlingen, saksbehandlingsregler og klageregler.

Høyesterett har fastslått at saksøker ikke kan kreve dom for konvensjonsbrudd i en sak etter tvisteloven (tvl.) kap. 36, jf. Rt-2004-583.

Dette er et tilbakeskritt sammenliknet med «Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven § 4-4» Utgitt: 05/2015. Bestillingsnummer: IS-2229. ISBN-nr: 978-82-8081-333-6 som hadde en vesentlig mer nyansert argumentasjon, der CRPD ble tatt opp. Jeg ser at oppfordringen til «Helsedirektoratet: Helsedirektoratet oppfordres å slutte å legitimere umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling, som skader pasientene» 20.9.2015 falt dessverre på steingrunn. Den nye beskrivelsen er mer unyansert.

Det henvises til Norges Høyesterett – Dom, 2016-06-16, HR-2016-1286-A der en «Kvinne som var underlagt tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven § 3-3 og medisinert med førstegenerasjon antipsykotika i depot, fikk ikke medhold i krav om opphør av vernet, jf. Lovens § 3-7.» Høyesterett fremstår dom som haleheng til den velmenende formynderstatens legitimering av tvangsmedisineringstortur. Hvordan blir de bindende folkerettslige forpliktelsene som de statlige myndigheter skal respektere (§92 Grunnloven) ivaretatt bl. a. torturkonvensjonen?

På basis av evidens på symptomlindring, dokumentasjon av langtidsvirkningene sett i et juridisk og menneskerettslig perspektiv kan saken oppsummeres slik (se vedlegg 1: Dagens Medisin: Realitetsfjernt om medikamentfri behandling?):

  • Det har aldri blitt dokumentert evidens for at lang tids tvangsmedisinering bidrar til «recovery» (tilfriskning/bedring)

  • Basert på den evidens for symptomlindring i Paulsrud utvalget inneholder er den nåværende tvangsmedisinering ifølge Kjetil Lund ulovlig, da nødvendig sannsynlighet for bedring mangler (Vedlegg A)

  • Nyere forskning (Council of Evidence-based Psychiatry) viser at langtidsbehandling med antipsykotika reduserer recovery dramatisk og er helseskadelig

  • Norges forlkerettslige forpliktelser tilsier at tvangsmedisinering forbys som tortur

  • Det er uetisk å praktisere potensial helseskadelig, ulovlig tvangsmedisinering som er tortur ifølge FN

  • For å få psykiatrien på riktige siden av loven, oppfylle menneskerettslige forpliktelser og å hindre pasientskade er derfor et forbud av tvangsbehandling neste skritt.

 

Her skal først manglende evidens og de folkerettslige forpliktelsene tas opp. Så kommer spørsmålet om det er realistisk å forby ulovlig, menneskerettsstridig langtidsmedisineringstortur? Vil FN hjelpe staten på rett vei?

Manglende evidens

Martin Harrows langtidsforsøk (4.2, 4.5) viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie bekreftet resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6%. med antipsykotika (4.7). Det er denne virkligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery (tilfriskning/bedring). Finland Open Dialogue er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Jung, E., Wiesjahn, M., Wendt, H., Bock, T., Rief, W. and Lincoln, T.M., 2016. «Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study». Psychological medicine, pp.1-10. kommer til liknende resultater (4.9). Medisinfri behandling kan dokumentere evidens for vesentlig bedre resultater (4.6). Røssberg underslår i hans svar helseskadene ved langtidsbehandling. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke medikamentslaver (4.5).

Hvorfor blir avhengighetsproblematikken ignorert av hardlinere til fordel for medikamentsalget? Lykkepillene ble prist som vidundermiddel i begynnelsen. Da lykkepillen Zoloft skulle lanseres sa lykkepilleforsker Malt at 85 prosent av pasientene ble bra. Men tallet var misvisende. Malt var betalt av pilleprodusenten Pfizer. Professor Ivar Aursnes skriver at virkningen er bare 14% (Psykiatriens museumsvoktere). I dag vet vi at effekten er mye lavere og NRKs folkeopplysning avslørte at produsentene publiserte nesten bare positive rapporter og unnlot å publisere negative rapporter. Dermed ble både offentligheten, leger og pasienter misledet. I «Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Healthcare» beskriver Professor Peter Gøtzsche hvordan denne korrupsjonen fungerer.

Det psykiatriske helsetilbud mangler alternativer til medisinering. Det er åpenbart uholdbart for pasienter som har årelang erfaring at tvangsmedisinering ikke hjelper å bli frisk. Det må bli den enkelte pasienten å velge symptomlindring i akutte faser på bekostning av mulige svekkete langtids recovery dvs. muligheten å bi frisk. Hurdal Recovery senter og noen få andre som tilbyr medisinfri behandlinghar mange søkere  som er gitt opp av tradisjonell psykiatri.

Professor Gundersen oppfordres å løfte sitt kunnskapsnivå om evidens i psykiatrien. Helseminister Høie takkes for at noen få pasienter får mulighet å velge medisinfrie tilbud.

Folkerettslige forpliktelser

Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien. Sivilombudsmanenns forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteene. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».

Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og politiske rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som neuroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?

(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...

(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”

5 FN komiteer (3)Europarådet sin kommissærMental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratetFFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

Dette ga grunn til en bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur?

Helsedirektoratet rådet juli 2015 å sette ned et lovutvalg for etablering og gjennomføring av tvungent vern, og spesielt se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling.» Endelig tar Høie – på overtid – grep for å redusere tvang i psykiatrien.

Helsedepartementet fremmet 2 saker en som vil endre lov om psykisk helsevern og oppnevning av et tvangsutvalg:

Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i psykiatrien i Europa (2).

Allikevel har antall tvangsinnlagte økt med en tredjedel i tiden 2001 til 2015 på tross av tverrpolitisk enighet om reduksjon. 2014 brakte enda en økning.

Norge har klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer og torturkomiteen spør: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet? I tillegg refset Europarådet sin kommissær for menneskerettigheter Norge for for mye tvang i psykiatrien og krevde en drastisk redusering (3).

Både CRPD komiteen, ØSK komiteen, Universal Periodic Review (UPR), sivile og politiske rettigheter (SP) og torturkomiteen har kritisert tvang i psykiatrien (3).

Tvangsmedisinering med psykofarmaka i lys av torturkomiteens spørsmål

Hva ligger i Helsedirektoratets anbefaling å «se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling»?

"Paulsrud utvalget 2011 viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre" (9). Pausrud utvalg kapitel 9.2.1 Effekt ved akutte psykotiske symptomer: «Antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring (Number Needed to Treat), er fra 5 til 10». Kapitel 9.2.2 Effekt av vedlikeholdsbehandling: En meta-analyse av studier som sammenligner effekten av andregenrasjons antipsykotiske midler og placebo, konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent. Det tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.» Her blir psykotiske symptomer ved seponering av antipsykotika feilaktig tolket at sykdommen kommer tilbake uten at det fantes evidens for det.

Council of Evidence-based Psychiatry (4.1) ble opprettet 2014 og publiserer forskningsbaserte resultater om psykiatri angående "antipsykotisk" psykofarmaka og konsekvensene for å tette hullet med manglende forskning på langtidsbehandling med bl. a. deltagere Robert Whitaker (4.24.7) og Peter C. Gøtzsche (4.34.4).

Martin Harrows langtidsforsøk (4.2, 4.5) viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie bekreftet resultatene (4.7). «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb) (4.7).

PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet gir en oversikt av problemene og hvordan de kan løses:

I KRONIKEN 5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes (4.3): « (S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft».

I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (4.4) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."

Statens Legemiddelverk, Felleskatalogen, Pasientsikkerhetsprogrammet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og NPE ble informert om at nyere forskning viser at langtidsmedisinering med antipsykotika er skadelig. Svaret påstår at legemiddelverket er klar over det og henviser til retningslinjer for psykosebehandling. Derfor ble legemiddelverket oppfordret å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika (7).

Utenriksminister Jaglands visjonære idee å utvide tanken om menneskerettigheter til psykiatriske pasienter i Norge er nå overmoden for realisering. Siden den gang har det vært mange taler om det i Stortinget og en tverrpolitisk enighet å redusere tvang. Men resultatet ble en økning med en tredjedel i de siste 15 år. Dette viser total mangel på handlingskraft.

Psykiatrien er tradisjons-, makt- og autoritetsbasert og bryr seg så langt ikke om pasientenes menneskerettigheter og helse, selv om det finnes alternativer (4.6, 4.7).

General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt om tvang i psykiatrien:

As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”

Spørsmålet «Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere umenneskelig behandling og tortur?» (6) var grunnlaget for kampanjen: Norge må respektere rettighetene til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne, som følges opp av avskaff tortur i psykiatrien.

Det er uetisk å forsette med helseskadelig langtidsbehandling og ignorere forskning som dokumenter det. Hardlinere misbruker sin autoritet og seiler under falsk flagg å påberope seg pasientenes beste.

Når skal psykiatrien tar hensyn til pasienters helse og menneskerettigheter? Professor Gundersen oppfordres å løfte sitt kunnskapsnivå om evidens og menenskerettigheter for å leve opp til påstand om «viten» og ikke framstå som uvitende. Helseminister Høie takkes for at noen få pasienter får medisinfrie tilbud.

Tvangsbehandling er tortur

Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av (10):

  • Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. Mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."

  • Report A/HRC/22/53 of the Special Rapportuer on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."

  • Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»

Det er realistisk å forby tvangsmedisinering

Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). "NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept" (9). Kjetil Lund har derfor foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering.

Erfaringene fra andre land (Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling (11) med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.

Hjelper FN staten på rett vei?

Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Dommen HR-2016-1286-A der tvangsmedisinering legitimeres viser at både rettslærde og dommere i Norge trenger opplæring i torturkonvensjonen noe FN torturkomiteen bør ta hensyn til.

Justisdepartementet fikk et innspill: "FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvang dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er tortur" (12). Dessuten ble WSO, European Network of (Ex)-Users and Survivors of Psychiatry (ENUSP), World Network of Users and Survivors of Psychiatry (WNUSP) og International Disability Alliance (IDA) informert (13).

Mvh

Walter Keim

[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]

PS: Dagens Medisin, 2015-12-08: Nedlagt etter behandlingssuksess (Dette gjelder et evidensbasert medisinfri Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy ISTDP):https://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/12/08/nedlagt-etter-behandlingssuksess

Vedlegg A): Kjetil Lund i Aftenposten 23. juni 2016 om medisinfrie tilbud: At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. Replikk.

Helseministerens pålegg om medikamentfrie behandlingstilbuder svært positivt.

I en kronikk 14. juni hevder professor i psykiatri, Jan Ivar Røssberg, at helseminister Bent Høies pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er uforsvarlig, at slike tilbud ikke har positive effekter, men at man derimot «vet» at antipsykotika virker.

Negative effekter for flertallet

Det er aldri utviklet antipsykotika som kan forutsies å ville få overveiende positiv behandlingseffekt. Dette fremgår av NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet, som undersøkte kunnskapsgrunnlaget for den omfattende tvangsmedisinering som finner sted – årlig flere tusen formelle vedtak, og hertil mange som medisineres «frivillig» under trussel om at de ellers vil bli tvangsmedisinert.

NOU-en viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre. Dette betyr at henholdsvis minst 5–10 og minst 4 personer må behandles for å få ett positivt resultat. På forhånd er det ikke mulig å si hvem som vil profittere. Det store flertallet har utelukkende negative effekter.

Dagens praksis er ulovlig

NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.

Det finnes adskillige medisinfrie tilbud med gode effekter, men en uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering har vært en sovepute som har hindret utvikling av slike alternativer. Helseministerens pålegg er svært positivt. At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt.

Vedlegg:

  1. 04.08.2016. Dagens Medisin: Realitetsfjernt om medikamentfri behandling? https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/08/04/realitetsfjernt-om-medikamentfri-behandling/

  2. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Europatoppen_tvang.html

  3. Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/FN_tvang.html , http://home.broadpark.no/~wkeim/files/UN_coercion.html

Dokumentasjon av skadene av antipsykotisk langtidsmedisinering:

4.1. Council of Evidence-based Psychiatry:http://cepuk.org/, http://cepuk.org/unrecognised-facts/long-lasting-negative-effects/

4.2. Psykofarmaka på kort og lang sikt: Tidsskrift for Norsk

Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131:

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=436454&a=3

4.3. PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet: KRONIKEN

5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes:

http://politiken.dk/debat/kroniken/ECE2781368/tvang-i-psykiatrien-boer-forbydes/

4.4. PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet i Politikken:

'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015):

http://politiken.dk/forbrugogliv/sundhedogmotion/sygdom/ECE2814922/uddrag-af-doedelig-psykiatri-og-organiseret-benaegtelse/

4.5. The public mental health system is creating a huge class of chronic

mental patients through forcing them to take ineffective, yet extremely

harmful drugs. http://psychrights.org/Research/Digest/NLPs/neuroleptics.htm

4.6. Effective Non-Neuroleptic Treatment

http://psychrights.org/research/Digest/Effective/effective.htm

4.7 Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care:

http://www.madinamerica.com/2013/07/harrow-wunkerlink-open-dialogue-an-evidence-based-mandate-for-a-new-standard-of-care/

4.8. Psych-Drugs Harm - One: Robert Whitaker - A History - September 16, 2015 – CPH

https://www.youtube.com/watch?v=Wd3_Iq8P3Fo

4.9. Jung, E., Wiesjahn, M., Wendt, H., Bock, T., Rief, W. and Lincoln, T.M., 2016. «Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study»

http://www.madinamerica.com/2016/07/study-finds-improved-functioning-for-schizophrenia-without-antipsychotics/

  1. 22.10.2015: Helsedepartement underslo Helsedirektoratets råd og utnyttet Stortingets handlingslammelse over 15 år når det gjelder tvang i psykiatrien:http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_Stortinget2.html

  2. Er staten umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling?: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_staten.html

  3. Legemiddelverket oppfordres å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/150916helsedir.html

  4. 16.04.2016: Åpent brev til Norsk psykiatrisk forening: Kvalitetesikring av tvang i et menneskeretts- og evidensbasert perspektiv: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_NPF.html

  5. Kjetil Lund: 23.JUN.2016 : At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Psykiatri-Uhyggelig-klokkertro-pa-tvangsmedisinering--Ketil-Lund-580997b.html Replikk.

  6. Avskaff tortur i psykaitrien: http://avskaff-tortur.tk/

  7. Martin Zinkler: Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience: http://www.mdpi.com/2075-471X/5/1/15/htm

  8. Inspill FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvang dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er tortur: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/FN-SP-rapport.html

  9. CRPD, ICCPR and CAT parallel reporting to UN Committees: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/draft-UN-reporting.html

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

MDGs skjebnevalg
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 140 visninger
0 kommentarer
Riv kirkens pyramider
av
Gunnar A Nordby
rundt 9 timer siden / 172 visninger
2 kommentarer
Skilles og møtes er håpets sang
av
Per Arne Dahl
rundt 9 timer siden / 180 visninger
0 kommentarer
Talenten
av
Trygve Skogrand
rundt 9 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Jo, Listhaug er politiker
av
Arne D. Danielsen
rundt 9 timer siden / 307 visninger
8 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
rundt 11 timer siden / 1209 visninger
1 kommentarer
Ikke frykt
av
Joel Halldorf
rundt 12 timer siden / 335 visninger
3 kommentarer
HVEM HAR SKYLDA?
av
Levi Fragell
rundt 12 timer siden / 448 visninger
7 kommentarer
Smart kirketrim
av
Vårt Land
rundt 12 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anders Ekström kommenterte på
Endens tid
7 minutter siden / 1708 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
16 minutter siden / 1708 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
18 minutter siden / 421 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Endens tid
35 minutter siden / 1708 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
38 minutter siden / 421 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
39 minutter siden / 307 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 1708 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 1708 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 1708 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Jonas håper fortsatt på sentrum
rundt 1 time siden / 1095 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 2 timer siden / 1708 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Endens tid
rundt 2 timer siden / 1708 visninger
Les flere