John Walter Eriksen

Alder: 74
  RSS

Om John Walter

Følgere

Stemmerett for 16 åringer ?

Publisert 2 måneder siden

Stemmerett for unge kan gi grobunn for å endre tidspunktet for å bli «voksen».

Valglovutvalget ble satt ned i juni 2017 for å foreslå ny valglov og vurdere endringer i valgordningen. Utvalget består av fagfolk og eksperter på valg og valggjennomføring, og representanter for alle partier på Stortinget. Skriver NRK i dag.


En av endringene som er foreslått er å senke stemmerettsalderen til 16 år for  kommune og fylkesvalg.

Å ha stemmerett i dag er forbundet med Norges lovers syn på at man er voksen fra man er 18 år. Utdanningstiden frem til de fleste når 18 år er med på å gi ungdommene større ballast i forhold til politiske synspunkter, hvordan politikk virker og hva partiene står for.

Hvilke andre rettigheter har voksne 18 åringer i dag som ungdommer på 16 år ikke har : å kunne ta lappen for bil, å være juridisk ansvarlig for seg selv, å kunne kjøpe alkohol på vinmonopolet Bl.a .

 Burde ungdommer som blir foreslått til å få stemmerett også ha slike «voksne» rettigheter?

 Unge mellom 16 og 18 år har i dag stor beskyttelse fra mange kanter, alt fra foreldre, skole, idrett, barnevern, politi og rettsapparat tar spesielle hensyn til ungdommene. Vil denne beskyttelsen forsvinne om 16 åringene får stemmerett og regnes som voksne ?

Hva med utdannelse etter at man regnes som voksen som 16åring. Vil deler av videregående sidestilles med studier, inkludert lånekasse og eller selvfinasiering av utdanningen?

Det er forskjell på barn og voksne, også forskjell mellom både barn og voksne, men man kan ikke velge selektivt ut fra de enkeltes modenhet. Derfor bør man velge en felles alder for å være barn. I dag regnes 17åringer som barn eller ungdom. 

Blir dette gjennomført for noen valg vil det lett bli gjennomført for stortingsvalget også.

Stemmerett med forpliktelser som voksen kan sikkert vente til man er voksen som 18åringer  i dag, eller ?


Gå til innlegget

Studentenes rettigheter i arbeidslivet...

Publisert 4 måneder siden

Kan studenter klare seg med studielån og stipend alene?Mange studenter har arbeid ved siden for å klare seg, uten at de har alle rettigheter i arbeidslivet.

 

Å studere er krevende i seg selv. Studenter er forskjellige som alle andre, ikke bare når det gjelder å tilegne seg kunnskap. Sosiale tilpasninger, økonomiske forutsetninger og ikke minst boforhold er i utgangspunktet høyst forskjellig.


Noen klarer seg med stipend og studielån. Noen må ha en jobb ved siden av. Andre må kanskje ha begge deler ved siden av barnetrygd og hjelp fra foreldre.


De studentene som også er arbeidstakere har som alle andre arbeidstakere rett på sykepenger når rettigheten til det  er oppnådd. De har også rett på dagpenger ved permittering, men kun i arbeidsgiverperioden. Hvorfor det ?


 I disse dager har arbeidstakerne som også studerer mistet 13 dager med dagpenger fordi staten overtok arbeidsgivers ansvar for dagpenger etter de to første av 15 dager. Hadde ikke staten overtatt dette ansvaret, ville samtlige fått sine 15 dager med dagpenger etter at staten stengte ned arbeidsplasser på grunn av korona-krisen. Nå fikk de kun for 2 dager.


Arbeidstaker som vil skjøte på utdannelsen og tar studier ved siden av arbeidet sitt, beholder sine rettigheter i arbeidslivet.

Mens en  student som også arbeider mister rettigheter i arbeidslivet fordi staten setter studenter under lånekassens vinger og bare den.

Etter mitt syn er studenten som arbeider fratatt sine rettigheter som arbeidstaker selv om de tjener over 0,75 % av 1G.... hvorfor det??


Det er gjennom tidene opparbeidet gode ordninger for arbeidstakere gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet og staten. Da skulle man vel tro at disse ordningene gjelder for alle arbeidstakere?


Studentenes ordninger er gjennom lånekassen med stipend og lån.

Siden dette ikke er tilstrekkelig for svært mange studenter, er arbeid ved siden av en vanlig tilleggsinntekt for å kunne studere, leve og bo.


Hva mener studentene selv om dette lille problemet som gjør så stor forskjell for noen av studentene?


Hva mener arbeidstaker og arbeidsgiverpartene om en slik skjevdeling av rettigheter?


Hva mener arbeidsretten om slike forhold?


Staten har sin mening og har skapt problemstillingen.




Gå til innlegget

Kemner og sentralisering

Publisert rundt 5 år siden

Vil kommunene svekkes eller styrkes?

Kemnere over hele landet risikerer å bli sentralisert til Skatteetaten om få år.

Begrunnelsen er å bekjempe svart arbeid,- og dessuten, å gjøre innkreving av skatter og avgifter billigere.

Fristen for høring er ute for lenge siden, men fornuften er ennå mulig å finne.

Kemnerkontorene gjør mer enn å kreve inn skatt og avgift.

 Stedlig kontroll av arbeidsgivere gir midre «reisetid» enn om sentralt kontor skal sende ut folk til hele landet. (Sparing i miljøets navn.)

Lokale kemnere har hatt metoder til kontroll og effektiv innkreving, med rettslige forhold om dette trenges. 

Dagens datasystemer gir mulighet til raporteringer til skatteetaten som igjen gir muligheter til koordineringer av kontroller interkommunalt og nasjonalt.

Skatteetaten kan rådgi og gi støtte ved større aksjoner.

Dette er i tillegg til lokale kunnskaper, er et godt grunnlag for bekjempelse av svart arbeid.

Kemnere produserer dessuten også spesielle kommunale krav, eiendomsskatt, vannavgift, avløpsavgift,  renovasjon, feiing,  egenbetaling ved opphold i institusjon  og behandler søknader om ettergivelse av skatt. (Disse forholdene må likevel gjøres lokalt der bestemmelsene er fattet)

Regjeringen om sine satsingsområder

statsrad.jpg

«Den andre utfordringen er å tette hull i vårt sosiale sikkerhetsnett i dag, slik at flere kan stå på egne ben og inkluderes i vårt samfunn i fremtiden.»

Og i tillegg sier regjeringen :»Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne.»»Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel.»

Det er derfor med undring jeg ser at sentralisering av arbeidsplasser rundt om i hele landet blir foretatt når det betyr svekkelse av lokale kommuner (sammenslåtte eller ikke).

Kansje arbeidstilsynet også burde få kommunale kontorer i tillegg til sine fylkeskontorer for å bidra i kampen mot svart arbeid.

Muligens er ikke fornuften annet enn litt forsiknket i denne saken.

(en lov eller regel er ikke sterkere enn kontrollen og konsekvensen av å bryte den)

Gå til innlegget

Mer forurensing med søndagsåpent.

Publisert over 5 år siden

Åpnes samfunnet for fullt på søndager vil det bli mye mer bilkjøring.

Dagens kollektivruter er tilpasset lørdags åpningstider og fridag for mer enn halvparten av arbeidstakerne. Bussene går med betydelig redusert rutetilbud denne dagen hver uke.Søndag er rutetilbudet enda mindre enn lørdag. 

Konsekvensen av å åpne butikker med tilhørende varelevering og publikumstilstrømming, er betydelig økning i utslipp fra transportenhetene. At folk får en ny dag til handling kan for noen være positivt men det ser ut til å gå bra for de fleste slik det er i dag.

Miljømessig vil det være å gå helt feil vei. Taes søndag i bruk vil man, om man har fri, kunne reise lengre for å handle nye steder. Spennende... men sikkert bare mulig med egen bil.

Lokalsamfunn inneholdende det meste folk trenger daglig ville være en bedre satsing fra myndighetene. Det er mer enn nok ideer til 10minuttersbyer, og andre enkle systemer for å skape mindre trafikkbehov.

Søndag er en mye brukt dag til rekreasjon, idrett og aktivitet på mange forskjellige områder.

Folkehelsen er en ting, trivsel for folk flest en annen. Familiedager for å opprettholde kontakt og fellesskap henger høyt for mange.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere