Arne Johnsen jr.

Alder: 48
  RSS

Om Arne

Har vært på venstresiden, men nå vet jeg jammen ikke lenger, samfunnsinteressert, selvsagt, relativt Israel-vennlig (men vil ikke ukritisk forsvare alt de driver med), elsker musikk i en rekke sjangrer ("vanlig" rock, hardrock, slem metal og i likhet med Thomas Hylland Eriksen elsker jeg progrock), over gjennomsnittet interessert i fotballklubbene Start og Arsenal, far til to jenter, leser mye, både skjønn- og faglitterært, filminteressert, fniser mye av klassisk britisk humor, agnostiker, republikaner og riksmåltilhenger.

Følgere

Forbrytelse og straff

Publisert rundt 6 år siden

Voldskriminalitet straffes for mildt.

Jeg har dessverre lest avisen igjen:

Den svenske statsborgeren som i fjor slo i hjel en kvinnelig dørvakt i Skien ble her om dagen dømt til fengsel i ett år og ni måneder (hvorav ni måneder betinget!) for sin ugjerning.  Dette er straffen for å utslette et liv og etterlate fem barn uten mamma. Dette er straffen vi gir en mann som tidligere er dømt for bl.a. vold mot tjenestemann og voldtekt av barn i Sverige.

Og Aftenposten skrev denne uken om ungdommer som var tatt for utallige ran, bl.a. av en niåring (!). De fikk ingen straff, men ble belønnet med tur til Tusenfryd.

To eksempler. Men det holder.

**

Slikt er en dessverre måttet bli vant til å lese. Systematisk mildhet mot voldsmenn, i beste fall tilfeldig hjelp for ofrene og deres nærmeste. I verste fall et slag i trynet.

Det er ikke enten-eller, vil mange si. Jo, det er nettopp det det er. Vårt samfunn har valgt ivaretakelse av gjerningmenn.

Rop om strengere straffer møtes også med at «det ikke hjelper», voldsmenn blir ikke bedre av slikt. Nei, det kan godt hende. Jeg vet ikke. Jeg er ikke kriminolog. Eller sosionom. Eller psykolog. Eller forsvarsadvokat. Eller noen annen som har som levebrød å dele ut puter for underarmsbruk.

Det er heller ikke sikkert at ofrene får det noe bedre av at gjerningsmenn straffes hardt. Men det sender ut to viktige signaler:

Til ofrene: Dette tar samfunnet alvorlig.

Til potensielle voldsmenn: Voldsutøvelse er svært risikabelt, vi vil ta fra deg din frihet i lang, lang tid.

**

 

NB: Et lite ønske: Hvis noen skulle ønske å svare, kan dette bli en justisdebatt og ikke en innvandringsdebatt? Jeg vet at alle gjerningsmennene i de to sakene jeg refererer til opprinnelig er ikke-vestlige, og jeg er gjerne med på en debatt om dette. Men i så fall i en annen tråd.

Gå til innlegget

Respektløst mot Frp og Siv Jensen

Publisert rundt 6 år siden

Kan vi ikke møte Frp med argumenter i stedet for lettkjøpt harselas?

La med bare si det med en gang: Frp er ikke mitt parti. Min motstand mot høyere bensinpriser og bompenger er marginal, selv om jeg kjører bil. Sprit i butikk er nederst på min politiske ønskeliste. Kommersielle friskoler vil, slik jeg ser det, føre til rene A- og B-skoler, for slik har det gått i Sverige. Og når så å si alle som kan samfunnsøkonomi sier at handlingsregelen ikke er så dum, så tror jeg på dem. Ledende samfunnsøkonomer har høyere etos hos meg enn Frps finansavdeling.

Riktignok mener jeg at Frp er det eneste partiet som tør å stå for noe annet enn ønsketenkning og «det går seg til» i innvandringspolitikken, og jeg støtter en skjerping av straffene for grove forbrytelser. Men som helhetlig ideologi er ikke Frp noe for meg.

Likevel synes jeg antipatien mot partiet og dets leder har gått for langt.

Vanlige, selvrettferdige nordmenn leverer oppdateringer av typen «jeg skammer meg over å være norsk» og «jeg har mareritt om Siv Jensen» på Facebook som om det var spennende politiske analyser.

Blant mine kolleger snakkes det ikke om særlig annet. Folk sitter og legger hånlig ut om hvor latterlige fremskrittspartistene er, uten å kjenne de politiske preferansene i rommet. Billig harselering over grilldresser, harryhandel og dansebandmusikk belønnes programmessig med latter. Det ser ut til at det er den selvutnevnte kulturelle elitens privilegium å karaktersette andres smak i det offentlige rom.

Virkelig blod på tann fikk alle da Jensen holdt sin famøse takketale på Frps valgvake. Hennes «morna, Jens» var heller ikke for meg noe retorisk mesterstykke, med tanke på at publikum ikke først og fremst var fremskrittspartister, men store deler av den norske befolkningen. Hun misbedømte rett og slett den retoriske situasjonen. Ikke noe mer. Det var flåsete, ikke ondskapsfullt.

Man kunne latt det ligge.

Som om ikke det var nok, gikk mange av skaftet over kjolen hennes («herregud, var det dildoer?»). Plutselig skulle alle ha en mening om en festlig kjole med leppestifter på. Kanskje var den ikke så fin, men det gjelder ganske mange andre kjoler også. Bare spør Jan Thomas.

Dette kunne man hevet seg over.

Men meningspolitiet lot ikke muligheten for litt ekstra ammunisjon gå fra seg. Endelig fikk de avslørt hvor statsmannaktige Jens og Erna er, og hvor harry og vulgær Siv er. Hadde hun ikke plumpet uti selv, måtte nesten noen ha dyttet henne.

Jeg synes alt dette vitner om en elendig forståelse av hva demokrati virkelig er. Et åpent demokrati er raust og respekterer folks meninger, det aksepterer at mennesker kan tråkke i salaten og at de har på seg stygge klær. Det anerkjenner at politikk først og fremst skapes i rommet mellom det beste argument og den politiske kjøttvekten.

Kan vi ikke la den billige patosen ligge?

Gå til innlegget

Straffesak mot AP-Ahmed

Publisert over 6 år siden

Statsadvokaten går inn for at det reises straffesak mot Khaled Ahmed, inntil nylig Ap-representant i Hamar kommunestyre og Hedmark fylkesting.

Ahmed var på Utøya og mistet broren sin der, og fikk naturlig nok mye sympati som følge av dette. Mange mistet nok noe av denne sympatien da han tok del i antisemittisk hets på Facebook i fjor, selv om ikke Arbeiderpartiet fant noen grunn til å reagere med annet enn en advarsel.

Nå er han midlertid i virkelig trøbbel. Det viser seg at han har løyet seg til opphold og statsborgerskap. Han har hevdet at han er fra Somalia, mens han i virkeligheten er fra Djibouti. I tillegg løy han også om alderen og endret navnet sitt.

Han risikerer dermed både tap av statsborgerskap og utvisning.

Selv om dette en tragisk sak, er domstolen nødt til å reagere så strengt, ellers vil konsekvensene være store. Vi vet alle at det lyves en masse i asylsøknader, men vi må ikke finne på å gjøre det legitimt. Mange har fått avslag på søknaden sin nettopp fordi de har fortalt sannheten. En mild straff i denne saken vil være et slag i mellomgulvet på ærlige folk.

Han har også fått med seg en rekke familiemedlemmer på familiegjenforening. Disse må selvsagt også rammes av dette. De har også med viten og vilje løyet seg inn i landet. De visste vel at de kom fra Djibouti?

Jeg regner dessuten ikke med at alle i denne familien gikk rett inn i inntektsgivende arbeid da de kom hit, så dette dreier seg i tillegg om en slags trygdesvindel.

Noen vil sikkert mene at jeg nå tråkker på en mann som ligger nede. Det får så være. Han er en svindler, og må stå for det. Asylretten burde være for den som virkelig trenger det, ikke for den som er flinkest til å lyve.

http://h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/articleView/true/moduleid/202720/Default.aspx#.UWaZDrWeMvw

Gå til innlegget

IslamNet på Universitetet

Publisert over 6 år siden

IslamNet får professorstøtte

IslamNet har fått avslag på sin søknad om å bli studentorganisasjon ved Universitetet i Oslo. Historieprofessor John  Peter Collett kritiserer i dagens Universitas avgjørelsen, og forteller oss gjennom en elegant analogi at IslamNets kjønnsdeling er å sammenligne med den mugne velkomsten eventuelle menn ville fått på Kvinnefrontens møter på 70-tallet.

Det er trist at tusenvis av studenter, våre presumptivt flinkeste og best integrerte minoritetsungdommer, ønsker å tilhøre en organisasjon som prediker dødsstraff for homofile, at Norge er en «skitten» stat - og praktiserer kjønnsdeling. Og det er trist at de får så pass mye støtte av andre, blant andre Collett.

Til dem som tilhører eller støtter IslamNet har jeg ett spørsmål: Hva er den prinsipielle forskjellen mellom separate innganger og sitteplasser for kvinner og menn og separate buss-seter for svarte og hvite mennesker?

Gå til innlegget

Islams imageproblem

Publisert nesten 7 år siden

Islam har et betydelig imageproblem, og det er ikke skapt av jøder, men av muslimer selv.

Imamen og styreformannen i Norges største moské, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, skapte for noen uker siden en viss oppstand med hårreisende påstander om jødenes mediemakt og forståelse for Hitlers masseutryddelse.

I følge disse representantene har jødene skylden for at islam og muslimer kommer dårlig ut i det norske mediebildet.

Da er det verdt å merke seg følgende først: Media er problemfokusert, uansett. At flertallet av sakene om islam og muslimer er negative, er bare en naturlig følge av dette. Uten at jeg har foretatt den store, vitenskapelige undersøkelsen, vil jeg påstå at flesteparten av sakene om for eksempel sykehus, skole, Fremskrittspartiet, Jehovas Vitner og fylkeskommunen er problematiserende/negative.

Men la oss si at islam kommer spesielt dårlig ut da. Hvis vi holder jødene utenfor, kan man tenke seg to løsninger:

1.     Mediene kan fortie eller bortforklare negative sider ved islam (slik det til en viss grad gjøres allerede, og som det i stor grad gjøres i Sverige). Dermed forsvinner problemene fra radaren – og vi kan hevde at problemene ikke finnes. Og de småproblemene mediene velger å ta opp, vil “gå seg til”.

eller

2.     Muslimer kan selv drive merkevarebygging, ta grep og bli en motstemme mot de muslimene som påfører religionen dette betydelige imageproblemet. Ikke ved å gjenta mantraet “de er ikke representative for islam”, men gjennom å møte dem med argumentasjon og hele spekteret av demokratiske kanaler, gi dem skikkelig motbør, aller helst et hardkjør.

I dag hører du sjelden muslimer ta et skikkelig oppgjør med de mørke kreftene, selv om det finnes motstemmer, som de svært skrivekyndige Mohamed Abdishazan og Kamil Azhar. Det meste man leser er likevel bortforklaringer og avsporinger. Ofte er bidraget til muslimer som kunne utgjort en motstemme bare et hjertesukk: “Hvorfor skal jeg ta avstand fra alt det gale som gjøres i islams navn?”.

Svaret er enkelt: Fordi du kan!

Islam har et betydelig imageproblem, og det er ikke skapt av jøder, men muslimer selv. La oss ta noen eksempler fra lille Norge og den store verden på hva som kan være årsaken til dette, og la med bare si det med en gang: Dette er ingen vitenskapelig analyse av verdenssituasjonen, men mer eller mindre tilfeldige eksempler:

Internasjonal terror: Uansett hvordan man vrir og vender på det, Breivik eller ei, islamistisk terror er fremdeles vurdert av vestlige lands sikkerhetstjenester som den mest farlige. Vi har hendelsene i Algerie og på Frederiksberg i København friskt i minne, men dette har pågått i tiår, og disse bevegelsene slår til i en rekke land og verdensdeler, både i muslimske og ikke-muslimske land – og ofrene er i hovedsak andre muslimer. Om ikke disse aksjonene får direkte støtte (for det får de først og fremst av Profeten Ummah og den slags folk), møtes de ofte med en slags forståelse av mer moderate muslimer. Man mumler et eller annet om sionisme og vestlig innblanding i muslimske land og sier at “det er fælt med denne terroren, men...”

Selvsagt svekker dette islams image.

Fundamentalistisk islam: Profetens Ummah er marginale, og kan gjerne behandles sådan. Men en organisasjon som Islamnet har ideologisk tankegods som ligger svært nær, og denne organisasjonen, som inviterer ekstremister som er bannlyst i flere land, har mellom 1000 og 2000 medlemmer. Og en skulle tro at dette var de uopplystes organisasjon, men de har solid støtte blant muslimske studenter ved høyskolene og universitetene, folk en skulle tro var reflekterte.

Selvsagt svekker Islamnet og dets like islams image.

Kjønnsdiskriminering og tildekking: Noen hevder at jenter og gutter har samme frihet i den jevne muslimske familie. Det har de ikke. I en og samme familie er det ikke uvanlig at guttene farter fritt omkring, mens jentene dekkes til og overvåkes. Mange praktiserer hijab også på småjenter. Islamnet vil ha tildekking av jentebabyer(!)

Dette kan kanskje ikke forbys, men man kan ikke kreve at folk flest skal like det. Den jevne nordmann vil gi like rettigheter til jenter og gutter.

Selvsagt svekker dette kvinnesynet islams image.

Særtiltak i skole og samfunnsliv: Selv om de kanskje ikke er mange, kreves det fra enkelte hold separat svømmeundervisning og annen undervisning der kjønnene kommer tett oppi hverandre. Krav om bønnerom i skolen har blitt fremsatt. Egne treningssentre for (muslimske) kvinner er på vei.

Her til lands har fellesundervisning og samvær mellom kjønnene blitt sett på som noe positivt i lang tid. Og jeg vil påstå at de fleste mener at religionsutøvelsen hører privatlivet til.

Selvsagt svekker disse særkravene islams image.

Kriminalitet: Det er dessverre slik at menn fra ikke-vestlige land er ekstremt overrepresentert i overfallsvoldtektstatistikken (politiets Hanne Kristin Rohde sa rett ut at kurdere og afrikanere dominerer statistikken, og jeg tror ikke jeg er alene om å tolke det i en viss retning), og selv om det ikke utbasuneres, er det er ingen statshemmelighet at de også er i feil ende av statistikken når det gjelder ran og øvrige voldsepisoder. Mange av disse er svært unge og opptrer i gjenger. Mange av dem er voldskriminelle når det passer dem, og svært fromme muslimer når det er hensiktsmessig.

Selvsagt svekker dette islams image.

Yusuf al-Qaradawi, medlem av det europeiske fatwarådet og faglig autoritet for verdens største muslimske nettsted (apropos dette med å være representativ), og «en nydelig mann» i følge det islamske forbundets leder Basim Ghozlan, står for en del hårreisende synspunkter. Denne mannen, som svært mange muslimer setter høyt, mener slikt som at Holocaust er en straff fra Gud, at en mann kan gifte seg med en niåring (så lenge hun er jomfru!), og han giftet seg selv med en mindreårig da han var en gammel mann, at en mann har rett til å slå sin kone når det er «nødvendig», han forsvarer dødsstraff for homofili og frafall fra islam (han sier rett ut at islam aldri hadde overlevd uten denne trusselen), og han har utstedt en fatwa som sier at en muslim ikke kan donere organer til en vantro. Og slik fortsetter galskapen.

Mange vil si at han ikke er representativ. Men det er han. Han er en stor sunnimuslimsk autoritet, og norske kirkeledere dro ned og kosepratet med ham i forbindelse med Muhammedbråket i 2006, og omtalte ham som «varm» og «fredelig» (sic).

Denne mannen ses på av en betydelig gruppe norske muslimer som «en nydelig mann», noe som selvsagt svekker islams image.

Og det er så alt for lett å fortsette: Somalisk trygdesvindel (interessant nok er halvparten av alle somaliske barn i Norge født utenfor ekteskapet…), rasisme (muslimske kvinner får bare gifte seg med muslimske menn, aller helst fra egen etnisk gruppe), jødehetsen i Malmö og København, det danske borettslaget som fikk juletrenekt av et muslimskdominert styre, tvangsekteskap (overgrep mot gutter og jenters personlige frihet), moralpolitiet på Grønland, masseslåsskamp med balltre i moskeen (igjen Norges største, nevnt over), en populær saudiarabisk tv-imam voldtar sin 5 år gamle datter (!) til døde fordi han ikke trodde at hun var jomfru, men han får ingen fatwa og demonstrasjoner mot seg, men det får derimot den stakkars kunstner som tegner Muhammed, på den pakistanske landsbygden dømmes uskyldige jenter til å bli massevoldtatt for å rette opp en eller annen ære (og mennene melder seg en masse for å delta), flerkoneri, æresdrap, halshugging av kinesiske leger i Nigeria, ja, galskapen har dessverre ingen ende. Hva skal man med fiender, når man har venner som dette…

Mange vil reagere negativt på dette innlegget, slik noen gjerne gjør instinktivt hvis islam kritiseres. Mange vil si at “alle muslimer ikke er sånn”, men det vet jeg fra før. Jeg sier ikke at alle disse enkelthetene er representativt for enhver muslim, men summen av alle enkelthetene er roten til islams betydelige imageproblem.

Og det blir ikke bedre før muslimer selv tar grep (og holder triangelet offermentalitet-inshallah-antisemittisme utenfor).

Jeg tar gjerne debatten, men håper at den ikke utarter i personangrep og stråmannsargumentasjon. Det bedre argument skal jeg imidlertid lytte til.

Og hvis noen har eksempler på hvordan religionen islam har virket positivt for verden, Europa eller Norge, tar jeg med glede i mot dem.

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5391 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3730 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1300 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1177 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1013 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 959 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 942 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere