Harald Korneliussen

Alder: 38
  RSS

Om Harald

Følgere

Genial Knausgård-kritikk

Publisert rundt 9 år siden

Jeg fikk meg en god latter da jeg så Cathrine Hellesøys oppdiktede intervju med Karl Ove Knausgård i Aftenposten i går.

Knausgård er jo, som de fleste forfattere med en viss status, effektivt vaksinert mot kritikk. Om noen prøver å problematisere det han driver med, blir bare "debatten" i seg selv tolket som en bekreftelse på forfatterens viktighet og relevans. Med briljant humor har Hellesøy omgått dette tradisjonelle liksom-intellektuelle forsvarsverket. Bravo!

Gå til innlegget

Så langt har vi kommet - Objektivisten Jesus

Publisert rundt 9 år siden

Mens jeg lette etter informasjon om en annen sak, kom jeg innom idag.no, hvor jeg så følgende karakteristikk av vår frelser:

Jesus Kristus, vår kulturs kjerne og stjerne, og personen som gav Vesten kapitalisme, frihet og suksess

Jasså. Så det var det han gjorde. Jeg som trodde han gikk i døden for verden, sannheten, og sine venner - som han forøvrig oppmuntret til å gi slipp på alle jordiske eiendeler, ikke gjøre opprør mot denne verdens onde makter, og ikke trakte etter å være den største. Kapitalisme, frihet og suksess! Sannelig, sannelig.

Så langt har altså flørten med amerikansk høyreside gått for noen kristne her i landet. Jeg fatter ikke at de ikke ser hvilken radikal nytolkning (for å si det pent!) dette er. Selv fremgangsteologi - ideen om at Gud vil gjøre deg rik, bare du gjør et eller annet - er bare barnemat i forhold. Det har mer til felles med Ayn Rands åpent antikristne ideologi, objektivisme, enn med tradisjonell kristendom.

Jeg blir igjen minnet om C.S. Lewis sin satire "Djevelen dypper pennen" (The Screwtape letters), hvor han lar en gammel djevel trøste en ung: Ja, det er dumt at klienten er blitt kristen. Men hvis vi bare kan få ham til å verdsette kristendommen fordi den gir så mange enestående argumenter for sosialismen,  kapitalismen, pasifismen, eller en eller annen ideologi, fremfor å ta den på sine egne premisser, så er ikke slaget tapt allikevel! (selv om ideologien skulle være aldri så grei).

Det er mange i dag - eller skal jeg si "idag" - som liker kristendommen fordi de tror den kan gi så mye fortreffelig ammunisjon i kampen mot Islam, sosialismen eller det unorske. Men det kan den egentlig ikke. Så lett som de vrir ting til støtte for sin sak, er det klart at en hvilken som helst annen religion ville gjort samme nytten.

Gå til innlegget

Men det kommer ikke til å endre noe

Publisert over 9 år siden

IDF har en takknemlig jobb i propagandakrigen. De kan si det aller meste, og "israelsvennene" tillater ikke at det stilles spørsmål ved det.

Ta en kikk på denne videoen, for tiden den siste publisert på IDFs offisielle YouTube-kanal.

http://www.youtube.com/watch?v=pxY7Q7CvQPQ

Ganske drøyt, hva? Grove antisemittiske uttalelser fra skipet Mavi Marmara når det blir kontaktet av den Israelske marinen. Det er bare det at IDT tidligere har lagt ut en video på denne kanalen av samme episode:

http://www.youtube.com/watch?v=qKOmLP4yHb4

Den originale videoen har video, ikke stillbilde. Den har betydelig bedre lydkvalitet - eller skal vi kanskje si, et betydelig mer troverdig lydspor! Ingen "walkie talkie"-lyder. Ingen mystiske hopp i lydkvalitet. Og heller ingen grove uttalelser: Mannen på Mavi Marmara sier bare, "negative, negative. Our destination is Gaza."

Begge filmer er altså tilsynelatende lagt ut av IDF. Flere aviser i Israel og utenfor har allerede rapportert videoen med antisemittiske uttalelser som om den var ekte, og IDF har ikke dementert noe, eller tatt ned videoen (så det er neppe noen som har hacket seg inn i IDFs offisielle YouTube-kanal, slik en kanskje skulle tro av kvaliteten på "Auschwitz"-klippet).

Men det kommer ikke til å forandre noe. "Israelsvenner" vil fortsatt være "israelsvenner", og om de ikke godtar IDFs versjon av akkurat denne episoden (det skal godt gjøres, siden de tydeligvis ikke er enige med seg selv), så vil de, neste gang det står ord mot ord mellom IDF og aktivistene, ta IDFs ord for gull og aktivistenes for vemmelig søppel.

Gå til innlegget

Organisasjonsform og Telegrafer

Publisert over 9 år siden

Kjenner alle barneleken "telegrafen"?

Alle sitter i en ring. En person bestemmer et budskap, som han hvisker til sidemannen. Han hvisker det videre til nestemann, og slik fortsetter det til budskapet har kommet rundt igjen. Moroa ligger i å høre hvor langt budskapet har beveget seg fra det opprinnelige. Selv når folk gjør så godt de kan, kan det skje store endringer på veien, det vet alle som har prøvd denne leken.

Allikevel er det enkelte kirkesamfunn som organiserer seg på "telegrafmetoden": I det mest ekstreme tilfellene er det en leder som utpeker sin etterfølger, og denne igjen utpeker sin etterfølger når tiden er inne, og så videre og videre.

La oss legge bort alt som heter teologi inntil videre, og spørre helt akademisk: Er dette en god måte å ivareta et budskap på? I hvilke tilfeller er det i så fall det? Og hvilke alternativer har vi?

Jeg kan tenke meg noen tilfeller det fungerer helt greit. La oss si budskapet handler om hvordan være en god smed. Selv en riktig dårlig smed vil være i stand til å kjenne igjen en god smed om han ser ham. Han jobber mer effektivt, og det han lager er skikkelige saker. Om et middelaldersk smed-laug en gang skulle velge en dårlig smed til formann, er det ikke katastrofe. Kanskje kommer han med noen dårlige forskrifter om den riktige måten å smi en hestesko på, men når han velger sin etterfølger, kan man anta at han velger en god smed, tross alt.

Men hva om det ikke er smeder? La oss ta skrittet litt fremover, til et tidlig universitet. La oss tenke oss at et sted kommer det inn en skikkelig elendig historieprofessor, med noen gærne teorier. Det er bare en professorstilling i historie på dette lærestedet, og av ymse grunner (det er heldigvis ikke så veldig sannsynlig i dag) får han styre med sitt, og når han er klar til å pensjoneres og nye kandidater er klar til å ta over, får han i praksis velge sin etterfølger. Kommer han til å velge en god historiker?

Nei, selvsagt ikke. Historiefaget er ikke som smedyrket. En som er en dårlig historiker, vil ikke kjenne igjen gode historikere - han vil kanskje til og med foretrekke dårlige historikere, som støtter hans egne gærne teorier. Hvis det ikke kommer inn korrigerende impulser utenfra, og hvis denne professorens prestisje er stor nok, så kommer historieundervisningen til å forbli dårlig i lange tider.

Tilbake til teologien. Når det handler om å formidle det kristne budskap, er det mer som smedyrket eller som historiefaget, tror dere?

Jeg tror at de fleste, både konservative og liberale, kan være enig i at læren kan komme ut å kjøre. Budskapet kan bli forvrengt. Og gjør det først det, så kommer det ikke tilbake på rett vei uten videre.

Men allikevel er det ofte slik i kristne sammenhenger at pastoren velger menighetsrådet, og menighetsrådet velger pastoren. Og paven velger kardinaler, og kardinalene velger pave.

Jeg forstår ikke at folk ser det: det er ganske enkelt farlig. Var det ikke for den indirekte påvirkningen fra legfolk, og også andre kristne samfunn og menigheter, tror jeg vi ville sett flere "Knutby"-tilfeller - og flere paver lik de verste fra renessansen. Kommer det først en dårlig nok leder i slike strukturer der det er fritt frem for makt-innavl - en leder som ikke bryr seg om legfolk eller andre kristne - så har man et kjempeproblem.

Jeg mener at for å beskytte mot dette, må menigheter organiseres nedenfra og opp. Det hander egentlig ikke om teologi (skjønt det kan føres gode argumenter for fra nytestamentet) - det hander om sunn fornuft. Det skal mye til at menigheten er så gjennomkorrumpert at den som helhet ikke kan skille mellom en god lederskikkelse og en dårlig en. Men det skal så alt for lite til når enkeltmennesker ikke behøver å svare for andre enn seg selv.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere