Harald Korneliussen

Alder: 38
  RSS

Om Harald

Følgere

Janne Haaland Matlary og Wikileaks

Publisert nesten 9 år siden

Siden det ikke går an å kommentere på innlegget i Aftenposten, skriver jeg det her.

Janne Haaland Matlary, det er noen ting som er bra med ditt innlegg i Aftenposten i dag. Du beskriver det internasjonale systemet som et anarki der det ikke finnes noen overordnet myndighet. Det er nok riktig. Allikevel merker jeg en viss arroganse, som om du er litt stolt av å være "in the know", en kynisk-realistisk kommentator på innsiden av vår gjennomkorrupte verdensordning.

Wikileaks er mer en bare et innblikk i "realitetene". Det er en utfordring. Om åpenhet i seg selv ikke kan få bukt med uvesenet, så kan det i alle fall tvinge de hykleriske verdensmaktene til å vise sine sanne farger.

For at ingen skal bagatellisere det, kan vi jo liste opp noen av de viktigste avsløringene så langt:

1. Amerikanske diplomater ble instruert til å spionere på sine FN-kolleger - ikke bare lage profiler (som er lov), men skaffe seg krypteringsnøkler, biometrisk informasjon (inkl. DNA) og annen informasjon som ikke har andre bruksområder enn overvåkning og spionasje. Dette er brudd på flere internasjonale avtaler, som du garantert vet. Det er mulig "det er slik det er", og at "alle gjør det", men om spillet er aldri så råttent, så er det en regel at du ligger an til straff om du blir tatt.

2. Etterforskning av tortur, drap og bortføringer av spanske og tyske statsborgere har blitt motarbeidet, forsøkt korrumpert (med bl.a håndplukking av dommere) og møtt med trusler, både av Bush- og Obamaadministrasjonen. Vi "visste" det, men wikileaks har gitt oss bevis.

3. USA har bombet stillinger i Jemen, og konspirert med Jemens president om å holde dette skjult for sine befolkninger. I ett av bombeangrepene mistet 21 barn livet. Amnesty "visste" selvsagt at det var et amerikansk angrep, men wikileaks har gitt oss bevis.

4. Storbritannia har gitt garantier til amerikanske diplomater om at Chilcot-kommisjonen (som har fått i oppdrag å undersøke grunnlaget for Storbritannias deltagelse i Irak-krigen) ikke vil komme til konklusjoner som kan være pinlige for dem.

I tillegg kommer påstandene om korrupsjon og mafiavirksomet i Tyrkia og Russland. Jeg spør som Eva Joly, er det en slik verden vi vil ha? Skal vi bare smile og nikke og late som om alt er bra, fordi det er slik verden er, og vi ikke vil provosere de mektige?

Wikileaks har tvunget frem en konfrontasjon. De er under angrep fra alle kanter for sine offentliggjøringer. Pressefriheten er truet. Mennesker som deg, som har knyttet dere mot det profesjonaliserte utenriksvesenet, står overfor et valg: skal dere forsvare systemet, eller våge å lete etter noe bedre?

Jeg har stemt KrF i mange år. Men hvis KrF, selv etter Wikileaks, forsvarer den elitistiske, selvgode, kyniske og korrupte kulturen vi har fått et innblikk i, så får et annet parti - eller kanskje ikke noe parti - min stemme neste gang.

Gå til innlegget

Demokrati på en nettside

Publisert rundt 9 år siden

Hva betyr egentlig demokrati på en nettside som verdidebatt?

(Dette var opprinnelig skrevet som kommentar til Johs Ensbys tråd om re-demokratisering av Verdidebatt, men jeg kom til at det passet bedre som innlegg)

Hva betyr egentlig demokrati på en nettside som verdidebatt?

Vi er jo en selvutalgt gruppe. Ikke er vi representative for noe, vi er bare den gjengen snakkesalige - eller kranglefanter, om jeg skal være slem - som ikke lar oss drive bort av hverken selvtilfredse agnostikere, spiritistiske dommedagspredikanter, radikale ateister, dødsstraffelskende predikanter eller "politiske galninger".

Vi er ikke alle Vårt Land-abonnenter (beklager, Utaker! Det er mange år siden jeg kunne forsvare utgiften og papirbyrden med en daglig papiravis, selv en jeg var såpass fornøyd med som Vårt Land.), så slett ikke representative for dem - og enda mindre representative for avisens lesere.

Så, vi har ikke noen moralsk stortromme å slå på. Demokrati er flott, men det er desverre ikke oss. Men! Er det noe bedre at dere våre venner i redaksjonen får bestemme hva som er viktig? Dere er jo representanter for en klasse som har svært mye definisjonsmakt allerede. Og selv om dere er aldri så rettferdighetssøkende, så må dere ta inn over dere det Noam Chomsky sa til en som intervuet ham:

"Jeg er sikker på at du tror på det du sier, men dersom du hadde trodd på noe annet, så hadde du ikke sittet der du sitter nå."

Spørsmålet dere i redaksjonen først må stille dere, er hvem siden skal være for, og hva dere ønsker å gi dem. Så vil jeg gjerne komme med forslag til hvordan dere kan få det til Det er en av denne kranglefantens spesialiteter!

Gå til innlegget

Skjelett i FrP-skapet

Publisert rundt 9 år siden

Samtidig med at en gruppeleder for FrP i Tromsø tilkjennegjør sin støtte for dødsstraff mot dem som dreper barn og voldtar kvinner, graves det opp et skjelett i Hedmark. Det viser seg å være av en kvinne som ble drept av staten for over 300 år siden. Hva var påskuddet?

Hun hadde mest sannsynlig drept et barn.

Tenk på Anna Østmos elendige liv og uverdige død. Kan vi føle rettferdig harme mot et 300 år gammelt skjelett?

Jeg tror ikke det er så mange som kan det. Selv om hun hadde gjort noe forferdelig. Også i dag drepes mennesker som henne - ganske nylig ble en morder, Jeffrey Landrigan, drept av USA. Den eneste grunnen til at det fikk litt oppmerksomhet var at legemiddelfirmaet som produserte giften har gått tom, og de har antydet at de vil slutte å levere den til slike formål (myndighetene fikk visstnok smuglet inn noe ulovlig fra Storbritannia).

Jeffrey Landrigan hadde bl.a alvorlige hjerneskader etter grov mishandling fra fødselen av. Han hadde et liv så brutalt og elendig at vi knapt kan fatte det - akkurat som Anna Østmo. Hvor meningsløst er det ikke å hate slike mennesker.

Selv Carl I. Hagen dro grensen for populismen et sted, og det var ved dødsstraff. Undersøkelser viser at det antagelig er stemmer å sanke for dem som er villig til å piske opp (selv)rettferdig hat mot tragiske menneskevrak. Men så langt ville selv ikke Hagen gå, og ære til ham for det.

Gå til innlegget

En politikk der tvilen kommer til orde

Publisert rundt 9 år siden

Om Knut Arild Hareide, skrev Magne Lerø dette:

Det er prisverdig at Hareide er så åpen. Han vinner på å være ekte. Det er ikke vanskelig å forstå at han er i et dilemma. Samtidig kan han ikke fortsette med å lufte sin tvil. Et parti trenger en leder som ikke er i tvil om han er den rette og at han kan løfte partiet til nye høyder


Det kan hende dette er sant. Men i så fall er det et problem i seg selv. Bertrand Russels hjertesukk om at kloke menn alltid tvilte, mens dårer alltid var sikre i sin sak, var ikke så dumt.

Det er et problem med representativt styre slik vi har det. Folk tviler. Folk er usikre. Folk kan ombestemme seg. Men politikere, derimot, får ikke lov til å vise slik svakhet - og det hadde knapt nok hjulpet om de fikk lov. Vi valgte Bondevik på grunnlag av hva han sa, ikke på grunnlag av hva han ville komme ut av sin berømte tenkeboks som. Det kunne vi aldri ha gjort, heller - man kan skjelden lære en mann å kjenne bedre enn han kjenner seg selv ved å lese avisen.

Men dette fører til at vår stahet, vår skråsikkerhet og vår stolthet er sikret god representasjon i stortinget, på bekostning av vår ettertenksomhet og åpenhet.

Det finnes en  institusjon som kan sikre også disse sidene representasjon. Det er forsamlinger sammensatt ved tilfeldig utvalg. Slike forsamlinger har blitt eksperimenter med i mange år av en amerikansk professor, James Fishkin, med gode resultater. De har også blitt brukt til å evaluere valgreformer i flere kanadiske provinser (et område man med god grunn ikke ønsker å overlate til de folkevalgte), og Island prøver å bruke dem for å finne en vei videre etter finanskrisen - muligens også til å skrive en ny grunnlov.

Jeg tror Norge vil være tjent med å ta i bruk folkeforsamlinger i politiske saker som truer med å bli betente.

Gå til innlegget

"Borgerlig vigsel"

Publisert rundt 9 år siden

Det gleder meg at KrF nå tar til orde for en politikk jeg har ønsket lenge, nemlig at den statlig-juridiske dimensjonen i ekteskapet frikobles fra den åndelige.

Det er det gode. Det dårlige er at de later til å gå i en retorisk felle som Levi Fragell og Human-Etisk forbund satte opp for lenge siden.

Kunststykket HEF gjorde, var nemlig å betegne sine ritualer som "borgerlige". Noe som assosierte handlingene med staten, og det offentlige: Humanistisk eller human-etisk konfirmasjon var ikke godt nok, for da var HEF bare et livssynsamfunn blant mange, istedetfor det implisitte, sekulære standardvalget det ønsket å være. Et paradoks at dem som er så mot statskirken (og ære til dem for det!) allikevel ønsket et slikt skinn av statlig anerkjennelse.

For å si det kort: borgerlig ekteskap er ikke ekteskap! Det er bare en statsregulert avtaleordning. Det burde aldri ha hett ekteskap - ekteskap blir det først når man legger dypere ting i det, som staten ikke har noe med. Det kan selvsagt humanetikere også gjøre, om de ønsker det. Hva som ligger i ordet "ekteskap" har variert fra kultur til kultur, og det er slett ikke enighet om det i dag - for eksempel den katolske kirke skiller seg ganske skarpt ut, og det gjør også muslimer som mener det går an å være gift med flere. Det er ikke statens rolle å velsigne en spesiell definisjon. Den institusjonen staten lager, for slike formål som angår dem (som barn, eiendomsfellesskap, bofellesskap), har absolutt ikke noe behov for å kalle seg ekteskap, eller gjøre krav på noe dypere.

Så KrF tabber seg ut stort når de snakker om "borgerlig ekteskap" med "kirkelig velsignelse". Selv om det er dumt, føler folk det som et angrep på kristendommen. Det er egentlig det motsatte de snakker om - "kirkelig ekteskap" med "borgerlig velsignelse" i form av tilpasset regelverk for å bo sammen, oppdra barn, osv. Det tar kampen om ekteskapsdefinisjonen ut av politikken, og det burde de som nå bærer seg og forlater KrF over "borgerlig ekteskap" være glade for, for på den politiske arena kan aldri den kampen vinnes!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1330 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1289 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 891 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 818 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere