Harald Korneliussen

Alder: 38
  RSS

Om Harald

Følgere

Facebook mot tradisjonelle media

Publisert over 3 år siden

Alle forum til nettavisene i Norge er underlagt redaksjonell kontroll. Eierne fremhever, stryker, sletter. De forbeholder seg retten til å bestemme hva som er viktig, og å ha siste ord om hva som er akseptabelt. Slik de har ellers på sine sider.

Brukerne har ingen formell innflytelse. I beste fall blir vi lyttet til når mediaeierne føler for det. Om vi misliker det, er det eneste vi kan gjøre er å dra andre steder.

Vel, Facebook opererer etter akkurat samme lest. Det er bare at der er Aftenposten-redaksjonen ikke konge på haugen, men småfisk, like ubetydelige som oss andre. Zuckerbergs organisasjon overser deres protester like glatt som Aftenposten refuserer et leserinnlegg fra noen de aldri har hørt om.

Velkommen til vår verden, Aftenposten. Jeg er helt enig at Facebooks makt er bekymringsverdig. Men dere har en egen dør å feie for. Norske journalister krever for eksempel at media er hevet over enhver kritikk som ikke kommer fra deres egen stand - det verste som kan skje er at man blir kritisert av PFU, og der sitter ingen representanter fra oss som ikke forvalter et talerør (mindretallet som skal representere "allmenheten" representerer i stedet den politiske reklamebransjen og profesjonelle synsere - media har håndplukket dem selv).

Gå til innlegget

Jesus eller Odin

Publisert nesten 4 år siden

Jeg ser at det er noen folk som kaller seg "Odins krigere" som nå har lyst å gå rundt og beskytte oss mot de fæle innvandrerne.

Vel, de har forstått en ting. Odin er en litt bedre maskot for slike holdninger enn Jesus. 

Men Listhaug vet mindre om hva Jesus står for enn disse ny-hedningene. Listhaug sier at hun er forpliktet til å tenke på konsekvensene. Hva sier Jesus om konsekvenser? "Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." Han går så langt som å si at vi ikke skal bekymringe oss om hva vi skal spise i morgen, eller hva vi skal kle oss med. Vi skal bare gjøre det som er riktig, det som kreves av oss her og nå, og stole på at Gud ordner resten. Vi skal ikke være redd for dem som kan slå oss ihjel. Dø skal vi jo til slutt allikevel. Det er sjelen vi skal bekymre oss for.

"Selvmordsparadigmet!" sa Anfindsen. Men jeg påpekte da, og påpeker nå, at kristendommen er basert på "oppstandelsesparadigmet".

Man kan like det eller ikke, men Jesus krever at vi skal være klare til å ofre alt. Ingen får komme her og snakke om "kristen kultur" og ikke ta inn over seg dette. Vi kan be om ikke å bli satt på den prøven - faktisk er det det som er nest siste linje i fadervår, som en god katolsk teolog her inne har påpekt - men vi kan ikke benekte at det er det som kreves.

Kan man ikke godta det, får man kanskje gjøre som Kristian ("Varg") Vikernes, Anders Behring Breivik, og vårt nye selvutnevnte borgervern? Bli venn med Odin istedet?

Han er vel litt mindre kravstor? Ikke et eneste sted i Håvamål finnes formaninger om å gjøre noe fordi det er riktig. Alt er begrunnet med mer eller mindre kalkulert egennytte.

Men akk, nei. Selv om den Odin vi møter i Edda tillater ganske mye for å redde sitt eget skinn, så regnes både ugjestmildhet og feighet som særdeles uklokt.

Og faktisk så kreves det ikke av oss at vi ofrer alt - ikke akkurat her og nå. Vi står ikke overfor den akutte eksistensielle trusselen noen folk innbiller seg. Folk som oppfører seg som om det sto om livet når alt som kreves er et lite offer, slike ville nok også Odin kalt feige. 

Så la Odin også ligge, "krigere" - han ville ikke neppe likt det dere driver med han heller.

Gå til innlegget

Om yrker og prestisje,

Publisert over 4 år siden

I anledning nyheten om at Fredrik Fasting Torgersen er død. Mange yrkesgrupper går i flokk for å forsvare sin prestisje.Men det er to som er spesielt ille: Journalister, som jeg snakker om ofte, og jurister, som jeg skal snakke om nå.

Grunnen er at de krever at all kritikk skal skje på deres betingelser. De er ekspertene på kritikk, tror de. Bare en jurist får dømme en jurist og bare en journalist får dømme en journalist. De er bedre vaksinert mot kritikk utenfra enn noen andre yrkesgrupper. Å, vi får lov å kritisere. Det preller bare av.

At Fredrik Fasting Torgersen aldri ble renvasket, står som en skamplett på juristyrket. Det er ingen annen forklaring enn ønsket om å forsvare sin prestisje, forsvare sine egne, som kan forklare det. Bevisene har med rette vært latterliggjort siden sekstitallet, men allikevel klarte jurist etter jurist overbevise seg selv om at han helt sikkert var skyldig likevel.

En kverulant som forakter oss, skal ikke få så mye som en finger, uansett hvor rett han tror han har. Det er vi som bestemmer hva som er rett! - krever juristdyret.

Hvis du ønsker å være en bedre jurist (eller journalist), og ikke ønsker å bli forbundet med slike skammelige overgrep så holder det ikke bare å ta dissens. Jobb for å bygge ned din egen yrkesgruppes makt.

Det er nå flertall for å ta bort juryordningen i stortinget. Ja, ta den bort - for den er en bløff uansett, og fortjener ikke navnet. Min mor hadde "partiboka i orden" (hun var datter av en lokal Venstrepolitiker, og selv listefyll/vara) og ble konstant brukt som jury/legdommer, noe hun ikke satte særlig pris på. Jeg er aldeles ustraffet, men har skrevet kranglete innlegg i lokalavisen og var i min tid millitærnekter - jeg har selvsagt ikke hørt et pip. Det er en åpen hemmelighet at juryer og legdommere ikke velges tilfeldig i Norge.

Ta den bort, men innfør heller en ekte juryordning. En basert på ekte tilfeldig utvalg, og simpelt flertall i stedet for tull med supermajoriteter. Da bygger man ned juriststandens makt, slik det bør gjøres. 

Vel kan folket ta feil også, men da blir det i alle fall våre egne feil, og ikke systematiske feil med grunnlag i smålig flokkmentalitet og prestisje.

Gå til innlegget

For et års tid siden, om samvittighet

Publisert nesten 5 år siden

Om man for et år siden spurte: skal leger ha rett til å si nei til deltagelse i operasjoner de mener er unødvendige og moralsk forkastelige?

Så ville nok svarene fordelt seg ganske bra om hovedskillet her på Verdidebatt, og mange andre steder. Sekulære ville sagt NEI, og religiøse ville sagt JA. 

Men om man spør det samme spørsmålet i dag, ser det ut som skillet vil gå akkurat motsatt, de sekulære vil si JA og antagelig vil mange religiøse si NEI.

Forskjellen er den, at da diskuterte vi om leger burde tvinges til å delta i abort. Nå diskuterer vi om leger burde tvinges til å delta i rituell omskjæring. Og jeg advarte mot dette. 

Forstår folk nå at leger må ha samvittighetsfrihet? Man kan ikke være for reservasjonsrett ang. omskjæring, og mot det ang. abort. Heller ikke motsatt. Selv om loven vi fikk den gang, feigt nok, ikke ville stadfeste noen generell rett til samvittighetsfritak.

Gå til innlegget

Maktindeks for Oslo kommune

Publisert over 8 år siden

Et interessant emne jeg kom over en bok om valgmetoder, anvendt på resultatet av kommunevalget i Oslo

8 partier har representanter i Oslo bystyre. Hvis en ser bort fra den kompliserende faktoren ideologi, og antar at partigruppene stemmer som en enhet, finnes det noe objektivt mål på hvem som sitter med mest makt i en forsamling?

Flere slike mål har blitt utarbeidet av statsvitere, og Banzhaf-indeksen er den jeg tenker å presentere nå.

Den beregnes ved å stille opp alle mulige vinnende koalisjoner av partier - koalisjoner hvor summen av vektene (stemmene) går over grensen som er nødvendig for å vinne (dvs. ha flertall i dette tilfellet).

For hver av disse koalisjonene, markerer en partier som er i vippeposisjon. Det vil si, partier som må være der for å sikre flertall for koalisjonen. Hvis det er en koalisjon av Ap med 20 stemmer, Høyre med 22 og Venstre med 5, og 30 er nødvendig for å sikre flertall, er Høyre og Ap i vippeposisjon (i denne koalisjonen). Venstre er ikke i vippeposisjon, fordi koalisjonen fortsatt vil ha mer enn 30 stemmer dersom venstre går ut av den.

Vi ser altså bort fra ideologi. En koalisjon av FrP, Rødt, SV og KrF er like sannsynlig under denne indeksen som en av Høyre og FrP. Det kan høres lite nyttig ut, men til en viss grad kan man si at partienes koalisjonsønsker er et produkt av hvordan de ønsker å bruke makten, mens indeksen forsøker å måle mer "rå" makt.

Mandatfordelingen er i følge NTB:

Rødt 2

SV 4

AP 20

V 5

KrF 1

Høyre 22

FrP 4

MdG 1

---

Det er 236 mulige partisammenstillinger som gir 30 stemmer eller mer. Av disse er

MdG og KrF nødvendig i 6 (hver)

Rødt nødvendig i 10

SV og FrP nødvendig i 26 (hver)

Venstre nødvendig i 34

Ap nødvendig i 54

Høyre nødvendig i 74

---

I prosent kan vi altså si at

MdG og KrF sitter med 2,5% av makten hver

Rødt sitter med 4,2%

SV og FrP med 11,0% hver

Venstre med 14,4%

Ap med 22,8%

Høyre med 31,3%.

---

Vi kan altså se at Ap, Høyresitter med mindre makt (etter Banzhaf-indeksen) enn stemmetallene skulle tilsi, mens alle de andre partiene sitter med mer (unntatt KrF, som ved et pussig sammentreff har akkurat like mye). Generelt kan en si at små partier bruker å mer Banzhaf-makt enn størrelsen skulle tilsi, mens store partier har mindre - hvis ikke ett parti har mer enn 50% av stemmene, selvsagt, da har det partiet 100% av Banzhaf-makten.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 5717 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 3766 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
26 dager siden / 1376 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1278 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1247 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
11 dager siden / 1232 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
10 dager siden / 1181 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
21 dager siden / 1177 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere