Vigdis Hadland

Alder: 62
  RSS

Om Vigdis

Jeg er utdannet lærer, har jobbet i barneskolen. Jeg har vært lærer og skoleleder. Nå jobber jeg som rådgiver på en voksenopplæring. Jeg er samfunnsengasjert, opptatt av grunnleggende verdier og tanker. Men aller mest opptatt av hvordan disse verdiene vi sier at vi har, viser seg i tanker, ord og gjerninger i den praktiske hverdagen vår.

Følgere

Frykt for utestengning

Publisert 18 dager siden

Man utfordrer ikke konsensus ustraffet - selv ikke i et land man hevder å ha ytringsfrihet. Frykt er et sterkt virkemiddel for å oppnå makt.

Latterliggjøring og til tider forakt er en del av hverdagen til mange som velger å ikke gå i takt med den norske konsensusvirkeligheten.  En nyere erfaring er engasjement i politikken.  Jeg har valgt å engasjere meg i Partiet de kristne.  Det gjør man ikke ustraffet.  Stadig kommer det små stikk, og deretter kommentarer om at jeg for all del ikke må bli fornærmet eller støtt.  Neida, såpass må man tåle når man trer utenfor «boksen».  Men jeg passer meg vel for å si noe.  Verken det å si noe som svar på tiltale, om hva jeg står for og hvorfor, eller min mening om andres ståsted tåles.  Latterliggjøringen skal etter regelen gå en vei.

Man utfordrer ikke konsensus ustraffet.  Norge er blitt et land som i økende grad styres av frykt.  Frykt for andres dom, andres hetsing, frykt for utestengning.  Du må ha rett mening, dvs den meningen som tolereres av de med makt.  Det »de rettroende» - enten de heter LBHTI, MDG eller Rødt (i ulike sjatteringer) godkjenner.  

Spørsmål og diskusjon er tilnærmet ikke-eksisterende.  Det som formidles i media er mer det vi kan karakterisere som skittkasting.  Når påstander kastes ut i det offentlige rommet, nummer de fleste tanken og gjemmer seg.  Også i Kina ble det farlig å tenke selv, man kunne komme i skade for å røpe at man var uenig med regimet.  

Frykt er et sterkt og godt virkemiddel, dersom man vil ha makt. 

Gå til innlegget

Vet Nav hvem jeg er?

Publisert 7 måneder siden

Gode veiledere og rådgivere kan gi stor samfunnsøkonomisk gevinst. Slik det er i dag, så er Nav et frustrert og overarbeidet saksbehandlingssystem, mens utallige enkeltpersoner leter desperat etter et ankerfeste som kan gi dem et forutsigbart liv.

De fleste av oss kan innimellom kjenne på at livet er en kraftig motbakke.  Av og til kan motbakker føre til at man faller ut av arbeidslivet.  Eller kanskje motbakkene var store allerede tidlig i livet, og man har aldri kommet seg i arbeid. Uansett så er det å ha en uavklart livssituasjon vanskelig.  Man møter holdninger fra samfunnet, mindreverdighetsfølelsen og skammen kan være overveldende og oppleves lammende og kravene fra Nav føles uoppnåelige.

Noen har traumer i bagasjen og sliter med tilknytnings - og relasjonsproblematikk. Noen har udefinert angst etter å ha blitt mobbet i oppveksten.  Andre har fysiske funksjonsnedsettelser.  Noen har synlige eller usynlige sykdommer, som hemmer dem på ulike måter.  Og mange av oss kan skrive under på at både traumer, psykiske og fysiske utfordringer er energitappende.  Det betyr at man fortere tømmes for energi og trenger mer hvile.

Prestasjonspress

Vi lever i et samfunn der det å ikke være «på høyden» helsemessig er nedverdigende.  Folk skjuler sine kamper så lenge det er mulig.  Avsløres man, så vil man lett kunne gi opp. Man føler at det ikke nytter å kjempe, vi klarer uansett ikke å være like gode som andre.

Jeg har en drøm.  Tenk om Nav hadde hatt mennesker i systemet, som kunne møtt den enkelte ansikt til ansikt.  Sett den enkelte, lyttet, forstått.  Samarbeidet med ungdommen eller den voksne og funnet fram til de ressursene den enkelte har.  Hva kan du, hva vil du, hva drømmer du om, hva opplever du at du er flink til.  Hva trenger vi å ta hensyn til?  

Rådgivning i skolen

Tilsvarende rådgivning trenges på ungdomsskoler og videregående skoler.  Det er enormt viktig at ungdom får hjelp til selvakseptering og et realistisk bilde av styrke og svakhet.  Det er ikke skamfullt å ikke klare alt.  Vi mennesker er ikke grenseløse.  

Har du et handikap, er du dårlig i norsk, har du dårlige karakterer, har du en hatt en krevende oppvekst, så er ikke dette noe å skamme seg over.  Det du trenger er en god samtalepartner som kan veilede deg til å ta best mulige valg for deg selv, og  hjelpe deg å finne et yrke, der du maksimalt kan nytte de ressursene du har.

Aksept og muligheter

Derfor etterlyser jeg et NAV som vektlegger ærlig samarbeid om muligheter og begrensninger,  en aksept av livet slik det er, en ærlig kartlegging som kunne føre til et arbeidsforhold det er mulig å fungere i.  Alle vil ha et arbeidsforhold det er mulig å blomstre i.  Et arbeidsforhold der jeg maksimalt kan bruke mine ressurser, og mine begrensinger ikke hadde så mye å si. 

Gå til innlegget

Innvandring, integrering og velferd

Publisert 9 måneder siden

Innvandringsdebatten handler om noe langt mer enn å være for eller imot. Vi må se på hvilket skatte- og avgiftsnivå den jevne norske befolkning tåler, hva de reelle utgiftene til integrering er - basert på kartlegging av hvem som faktisk innvandrer og ikke minst på hvor anstendig det tilbudet vi gir flyktningene skal være.

Velferdsbudsjettet

I en del sammenhenger møter jeg holdninger som tilsier at nestekjærlighet er å holde de nasjonale dørene åpne for alle som ønsker å komme til Norge.  Men Norges velferd er basert på et budsjett som hovedsakelig består av skatteinntekter og avgifter.  Med flere brukere av velferden i Norge må enten utgiftene minskes eller så må inntektene økes.

Innvandringsdebatten handler om noe langt mer enn å være for eller imot.  Vi må se på hvilket skatte- og avgiftsnivå den jevne norske befolkning tåler, hva de reelle utgiftene til integrering er - basert på kartlegging av hvem som faktisk innvandrer og ikke minst på hvor anstendig det tilbudet vi gir flyktningene skal være.

Hvis innvandring skal være økonomisk bærekraftig, må kommunene gi støtte til tiltak som forhindrer fragmentering av samfunnet vårt.  Kommunen må bruke mer penger på integreringsarbeid av de som får bosetting i kommunen.

Et godt integreringsarbeid koster.  

Et land som ønsker å ta imot flyktninger må være villige å bruke penger til å bistå våre nye landsmenn til et anstendig liv i Norge.  

Flyktninger som er innvilget asyl i Norge og gitt oppholdstillatelse, bør raskt hjelpes til et meningsfullt liv i Norge som aktive deltakere i det norske samfunnet.   

Et stikkord er kartlegging.  

Kartlegging av skolegang og arbeidserfaring vil gi mulighet for bedre tilpassing av skoletilbud og relevant praksis og jobb.  Viktige spørsmål er: Hva kan du?  Hva trenger du av hjelp til for å komme i gang med livet ditt i Norge? Og ikke minst: Hva vil du?

Skolegang

Mange som får opphold i Norge, har lite eller ingen skolegang.  De kommer fra land med ingen eller dårlig infrastruktur.  

Ungdommer som kommer til Norge som 15-16 åringer uten grunnskole fra hjemlandet, blir skrevet inn i norsk ungdomsskole uten forutsetninger for å klare det.  De skrives ut av grunnskolen etter noen måneder - med vitnemål og uten grunnskole.  Disse havner lett i arbeidsledighet og fattigdom.  

Det bør innledes et samarbeid mellom Fylkeskommunen og kommunene om denne elevgruppen.  Disse elevene faller mellom to stoler: kommunene har ansvar for grunnskoleopplæringen og fylkeskommunen har ansvar for elever mellom 16 og 19 år.  Ingen vil betale for ordentlig grunnskoleopplæring for elever i denne aldersgruppen.

Voksne analfabeter får grunnleggende lese- og skrive opplæring, men introduksjonsperioden vare ikke lenge nok til å få tatt grunnskole for voksne.  Jeg kjenner personlig en afghaner som drømte om å bli bilmekaniker.  Med grunnskolevitnemål kunne han på sikt ha jobbet seg fram til et fagbrev.  Men uten skolegang fra hjemlandet så var det ikke lett å både lære norsk og ta toårig grunnskole for voksne i løpet av et par år.  Det er vanskelig å få utvidet stønadsperioden.

Mange har også en videregående skole fra hjemlandet, som ikke kvalifiserer til noe i Norge.  Disse trenger veiledning i å finne en god vei fram til et best mulig liv i Norge.  Noen har kanskje kapasitet til videre skolegang i Norge.  Andre har verken ressurser, økonomi eller en livssituasjon som gjør dette mulig.  Da trenger de hjelp til å forsone seg med begrensningene, og til å finne en jobb som størst mulig grad passer til deres kunnskaper og ønsker.

Den barmhjertige samaritan

Flyktninger skal tas imot skal møtes med respekt.  Det innebærer at vi ikke tar oss vann over hodet.  I den bibelske fortellingen om den barmhjertige samaritanen, så ble den ene hjulpet.  Det var det den barmhjertige samaritanen hadde kapasitet til.  Til gjengjeld fikk den som ble overfalt, svært god hjelp.  

Partiet De Kristne ønsker et samfunn som fremmer trygghet, medbestemmelse og frihet under ansvar.  Vi ønsker et samfunn som bygger på nestekjærlighet og sosialt ansvar.

Vi vil ha realpolitikk, der vi kan være ærlige på utfordringer og konkrete på løsninger.  Det kan bety at vi ikke kan hjelpe alle til et liv i Norge, men vi kan hjelpe noen her og enda flere i sine hjemland eller i nærområder.   


Sandnes 11.03.19

Vigdis Hetland Hadland, nestleder PDK Sandnes

Gå til innlegget

Partiet De Kristne i Rogaland hadde sitt fylkesårsmøte i går 17. Mars 2018, og vedtok der å sende ut følgende resolusjon fra årsmøtet:

«Årsmøtet til PDK Rogaland vil gjerne uttrykke bekymring for den behandlingen justisminister Sylvi Listhaug har blitt utsatt for. Årsmøtet ser på denne behandlingen som et uttrykk for et usympatisk politisk spill, og vi tar derfor avstand fra den måten hennes politiske motstandere opptrer på.»

http://dekristne.no/resolusjon-til-stotte-for-sylvi-listhaug/

Gå til innlegget

Nåde på villspor?

Publisert rundt 2 år siden

Per Arne Dahl har i en av sine bøker et kapittel med overskriften «Slik lyder Herrens ord! I lys av vigselsvedtaket er det interessant å lese det han skriver om nåde.

Dahl henviser til den latinamerikanske teologen Jon Sobrinos.  

Han definerer nåde som barmhjertighet.  Barmhjertighet er en del av nåden, men jeg kan vanskelig se at ordet er dekkende for hva nåde er.  

Nåde forutsetter en skyldner, det gjør ikke barmhjertighet.  

Når du er skyldig og din skyld ettergis, blir du vist barmhjertighet - i form av ettergivelse og gjenoppreisning.  Ved å blande ordene nåde og barmhjertighet, kan man komme i skade for å dekke over skylden, oppgjøret og tilgivelsen, som ligger i begrepet nåde.

Jesus sier selv at han ikke kom for å oppheve loven, men for å oppfylle den (Matt.5,18-18).  Dahl siterer også Møllehave: «Nåden som vil liv er ikke en regel, men medfølelse, kjærlighet, barmhjertighet.» Medfølelse, kjærlighet og barmhjertighet er absolutt et uttrykk for nåden, men nåde er ikke kun de gode følelsene og de gode gjerningene.  Nåde er noe ethvert menneske trenger, fordi vi alle er skyldige.  De rettferdige trenger ikke nåde. 

Jesu bud er ikke opphevet.  

Det er når vi ser at vi kommer til kort overfor Guds fullkomne hellighet, at vi søker Jesus og ber om å være en del av hans soningsdød.

Da blir spørsmålet:  Hvorfor snakkes det om nåde i vigselsdebatten?  Dahl sier: «Den som tror på ekteskapet og samtidig tror på nåden, vil kjempe for at de to syn på likekjønnede samliv kan leve sammen under samme tak på en verdig og forutsigbar måte.»  Mener Dahl at likekjønnede har behov for nåde?  I tilfelle hva er de skyldige av?

Den nye ekteskapsloven har etter min mening, ingenting med nåde å gjøre.  

Homofile og lesbiske mener selv at deres legning er like riktig som den heterofile legning.  Det som forventes av kirken, er ikke at den er nådig, men at den innser at alle legninger er riktige og sanne.  Det forventes at kirken leser bibelen på en annen måte, slik at bibelens ord om vår livsførsel ikke lenger har aktualitet i vår tid. 

Det er dette som i lang tid er blitt forventet av kirken.  At den tilpasser Guds ord til folket, at regler og bud fjernes, at ordet nåde byttes ut med barmhjertighet, og at vi tilber en raus og kjærlig Gud.  Guds hellighet er det blitt stille om, Jesu soningsdød for synden likeså.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere