Lillan Støen

Alder: 49
  RSS

Om Lillan

Følgere

Ytringsfrihet for alle?

Publisert 4 dager siden - 236 visninger

Ytringsfriheten bør være total sa Anine Kierulf på et seminar under Arendalsuka 2018.

Ytringsfriheten bør være total sa Anine Kierulf på et seminar under Arendalsuka 2018. For da blir du gitt muligheten til å kunne ta til motmæle i saker som angår deg.

Anine Kierulf er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, NIM. Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet.


Jeg mener også at ytringsfriheten er viktig, men som Ervin Kohn sier så bør det absolutt finnes noen spilleregler.


Å åpne for anonyme høringssvar til NOU 2015:7 på regjeringen.no ga mennesker mulighet til helt fritt og anonymt(?) Yttre seg og til å henge ut personer som da hverken blir gitt muligheten til å ta til motmæle eller til å anmelde vedkommende om deres uttalelser bryter med Norsk lov eller mot statens egen strategi mot hatefulle ytringer!


Anine Kierulf ville ikke uttale seg om hva hun mente om det da hun fikk spørsmål fra meg. Hun kjente ikke saken.

NIM burde kunne uttale seg i denne saken.

Å tillate anonyme høringssvar på regjeringen.no bryter mot regjeringens egen strategi mot hatefulle ytringer.  Høringssvarene brøt mot norsk lov da de inneholdt blant annet drapstrussel.

Det er også noe som heter publiseringsansvar...

Norge har også forpliktet seg til beskyttelse av nasjonale minoriteter gjennom Europarådets rammekonvensjon.  Den ble nok kraftig misforstått her?


Nå er Stiftelsen Romanifolket/Taternes kulturfond renvasket på alle punkter av stiftelsesklagenemda og vedtak om styreavsettelse opphevet.

Det er bevist at Stortinget ble ført bak lyset og kommunal og moderniseringsdepartementet har erklært seg inhabile i videre behandling av saken.


MEN fremdeles ikke en uttalelse i media om saken??

Ytringsfriheten bør være total sier Anine Kierulf, den bør ha spilleregler sier Ervin Kohn.

Den bør i det minste forholde seg til loven sier jeg, staten bør forholde seg til egne strategier og til sine forpliktelser og media bør være tilgjengelig for motsvar om Anines synspunkt på ytringsfriheten skal ha hold i virkeligheten.

Gå til innlegget

Stortingets vedtak i 2017 om at den kollektive oppreisningen til Romanifolket/taterne ikke lenger skulle forvaltes av Romanifolket/taternes kulturfond bygger på feil fakta! Nå forvaltes den kollektive oppreisningen Taterne fikk for de grove overgrep staten begikk mot dem av staten ved KMD!

Den kollektive erstatningen gitt til Romanifolket/taterne for de overgrep staten begikk mot folkegruppen gjennom statens assimileringspolitikk - Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond(Stiftelsen).

Den kollektive erstatningen ble vedtatt i 2004 og et fond pålydende 75 millioner ble opprettet hvor avkastningen skulle benyttes til å bevare, synliggjøre og formidle Taternes kultur, historie og språk og til drift av et sekretariat/rådgivingssenter som kan tilby juridisk og annen bistand til tatere som trenger det. I 2007 ble stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond opprettet og skulle forvalte erstatningen. I 2014 ble fondet på 75 millioner trukket tilbake, på lik linje med Samefolkets fond, og erstattet med årlige bevilgninger over statsbudsjettet, mot folkegruppens ønske som følte at deres erstatning ble frarøvet dem og at de ble prisgitt «godviljen» til den til enhver tid sittende regjering.

Stiftelsen opprettet i 2014 Romanifolket/taternes senter som blant annet hadde en veiledningstjeneste som tilbød gratis juridisk og annen bistand som hjelp til erstatningssøknader og gjeldsrådgivning til Tatere som trengte det. Disse institusjoner gjorde en enorm innsats for bevaring av språk, kultur og historie og for å hjelpe de som har lidd gjennom overgrep begått av stat og kirke. De bistod med råd, veiledning, søknader, advokat bistand mm. De var også de eneste institusjoner som hadde full kompetanse angående Romanifolket/Taterne, og som ble styrt av folket selv.

I 2015 ble de årlige utbetalinger til Stiftelsen fryst uten noen form for konkret begrunnelse foruten «mistillit i folkegruppen». KMD hadde mottatt «bekymringsmeldinger fra Romanimiljøet» uttalte statssekretær Anne Karin Olli til bladet Kapital.  Disse bekymringsmeldinger viste seg å være grove, udokumenterte påstander og beskyldninger uten hold i virkeligheten. 

"Ola Nordmann" ville vel tro at et departement forholdt seg til bevis?  Men bevisbyrden veier ikke like tungt  for alle grupper mennesker.

I mars 2015 startet Stiftelsestilsynet granskning av Stiftelsen og leverte sin rapport 13.02.2017.

Bakgrunnen for at Stiftelsestilsynet åpnet tilsyn med stiftelsen var at Stiftelsestilsynet var blitt gjort kjent med at en styreleder i 2015 ble anklaget av stiftelsen Romanifolket/taternes Kulturfond for å ha utnyttet sin posisjon som styreleder til å få utbetalt urettmessige godtgjørelser i perioden han hadde fungert som styreleder i stiftelsen. (Les klagenemdas rapport).  Resten av styret i denne Stiftelsen besluttet å avsette styrelederen og å granske styrelederens godtgjørelser.

I mangel på en konkret begrunnelse for tilbakeholdelse av de årlige bevilgningene stevnet Stiftelsen staten ved KMD for retten.

21.juni 2017 gjorde Stortinget vedtak om at den kollektive erstatningen ikke lenger skulle forvaltes av Stiftelsen. Et vedtak som fjernet grunnlaget for å gjennomføre rettsaken som var berammet til september 2017.
Stortinget fratok dermed Stiftelsen og hele folkegruppen muligheten til å få belyst saken for domstolene.  

Siden høsten 2016 har Stortinget utbetalt penger til den profilerte Frp-politikeren Mazyar Keshvari for å dekke en rekke reiser som ikke har funnet sted,  jeg  kan ikke se at hans utnyttelse av systemet har fått lignende konsekvenser for Stortinget som samme handling fikk for Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond.

2. november 2018 kom Stiftelsesklagenemdas rapport om Stiftelsestilsynets rapport om Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond.https://lottstift.no/wp-content/uploads/2018/11/Vedtak-i-klagenemda-Romanistiftelsen-nov18.pdf

Den tilbakeviste all kritikk i Stiftelsestilsynets rapport og opphevet vedtak om styreavsettelse av tre styremedlemmer. Den beviste også at Stortingets vedtak om å frata Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond retten til å forvalte den kollektive erstatningen til Romanifolket/taterne ble gjort på feil grunnlag.

I en e-post 5. november 2018 fra ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard i Same- og minoritetspolitisk avdeling erklærte han seg inhabili saker som angår Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond og "tilknyttede organisasjoner"  på bakgrunn av Stiftelsesklagenemndas vedtak 2. november 2018. Departementsråd Eivind Dale overtar derfor ansvaret som ekspedisjonssjef i disse sakene.
 
Det er Taternes Landsforenings oppfatning at departementsråd Eivind Dales befatning med saken gjør at også han må anses som inhabil. Bakgrunnen er departementsrådens fremferd forut for Stortingets behandling av revidert statsbudsjett for 2017, hvor Stortinget vedtok å trekke tilbake bevilgningene til Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond.  Statsråden er varslet om krav om å erklæres inhabil.

Pr. dags dato forvaltes den kollektive erstatningen den norske stat ga til Romanifolket/taterne for de grove overgrep staten begikk mot folkegruppen av staten ved KMD. 
Privatpersoner fra folkegruppen er utestengt fra å søke midler til prosjekter til bevaring, formidling og synliggjøring av SITT språk, SIN kultur og SIN historie.  Slike prosjekter er nå forbeholdt museer, organisasjoner og instanser registrert i Brønnøysundregistrene. Snart overføres erstatningen til Kulturrådet som er underlagt Kulturdepartementet – altså staten.

Kapital skrev en rekke artikler om denne saken.  

Ansvarlig journalist var Siri Gedde Dahl som nå er ansatt hos Dagbladet. Gedde-Dahl vant SKUP-prisen for fremragende undersøkende journalistikk i 2005 for avsløringene om «Vannverksaken». Dette er også kåret til «tidenes SKUP». I tillegg har Gedde-Dahl vunnet to SKUP-diplomer, men saken om Taterfondet  var ikke preget av gravende journalistikk.  Den var preget av feil fakta og jus og tydelig forutinntatthet. "Vær varsom plakaten" stod nok tildekket, lengst bak i kontoret til Gedde Dahl i denne saken

Siri Gedde Dahl skrev blant annet at Taterfondet ble tilbaketrukket grunnet mislighold noe som var blank løgn.

Undertegnede sendte en kort mail til Kommunal og moderniseringsdepartementet etter å ha lest påstanden fra Gedde Dahl i Kapital:

"Hei

Jeg leser i siste utgave av Kapital at Romanifolket/Taternes kulturfond ble trukket tilbake grunnet mislighold. Kan jeg få enforklaring på hvorfor dette fondet ble trukket tilbake,  og om det stemmer at det var grunnetmislighold?" 

"Hei

Fra 2014 ble avkastningsmodellen for Romanifolket/taterneskulturfond erstattet med ordinære årlige bevilgninger.  Dette skjedde samtidig med at ogsåavkastningen fra Samefolkets fond ble erstattet med årlige bevilgninger.Fremstillingen i artikkelen i Kapital er ikke korrekt.

Undertegnet: Avdelingsdirektør Kristin Ryan - same ogminoritetspolitisk avdeling".

Jeg er ingen gravejournalist.  Jeg er INGEN form for journalist, men jeg trengte ikke å grave særlig dypt for å få vite sannheten.  Jeg visste for øvrig sannheten fra før, men jeg ville bevise for Gedde Dahl hvor enkelt det var. Denne saken ble ikke nok et SKUP for Gedde Dahl.  Det kunne den ha blitt om hun hadde valgt å grave litt, men dårlige holdninger og forutinntatte meninger møter jeg ikke så rent sjelden i mitt arbeid som sekretær for TaternesLandsforening.  En forening for en av Norges minste og mest sårbare minoriteter.

Les Stiftelsesklagenemdas rapport og tenk tilbake på hvilke holdninger du følte på den gang du muligens leste om denne saken i Kapital.


Fortsettelsen i denne saken venter jeg på i spenning!

 


Gå til innlegget

Rasismen mot taterne finnes mer enn i arkivene!

Publisert 7 måneder siden - 986 visninger

Den rasistiske fremstillingen av minoriteter finner man over hele verden opp gjennom historien.I norsk historie har det kanskje gått aller lengst i dekningen av taterne.

23. mars i år stod det en artikkel i vårt land om rasismen i arkivene.
https://www.vl.no/kultur/rasismen-i-arkivene-1.1121650
«I flere tiår var dekningen vår rasistisk skriver redaktør Susan Goldberg i National Geographic. Hun tar et oppgjør med det anerkjente magasinets rasistiske historie. «Noe av det du finner i våre arkiver gjør deg målløs».

"Den rasistiske fremstillingen av minoriteter finner man over hele verden opp gjennom historien. I norsk historie har det kanskje gått aller lengst i dekningen av taterne, sier Eli Skogerbø".

Hun er professor i medievitenskap på Universitetet i Oslo, og har forsket på medienes dekning av minoriteter i Norge. Skogerbø mener det er viktig også å vise frem de mørke sidene av norsk mediehistorie.
Vårt Land har skrevet en rekke artikler om taterne siden avisa ble etablert i 1945. Når Skogerbø får lese eksempler fra Vårt Lands dekning sier hun følgende:
«Det er en ekstremt hard rasistisk tone!»

I Vårt Lands dekning finner Skogerbø stereotypiske karakteristikker av taterne som mindreverdige.
«De fremstilles som mennesker som ikke kan ta vare på seg selv – nærmest som undermennesker som ikke er like gode som resten. Det er ganske fryktelige fremstillinger. Flere av disse sakene ligner på det vi i dag ville kalt pressemeldinger, der Misjonen får si det de vil».

I en offentlig utredning (NOU) i 2015, slo utvalget fast at norske myndigheter har stått for «en hardhendt assimileringspolitikk» ovenfor tatere/romanifolk, fra 1850 til i dag: «Politikken har hatt svært negative konsekvenser for enkeltpersoner og folkegruppen som helhet.» Utvalget skriver at staten i all hovedsak lot Norsk misjon blant hjemløse stå for politikken rettet mot denne gruppen, slik at «Misjonen i praksis ble enerådende på dette feltet».

Norsk misjon blant hjemløse skiftet navn til Kirkens Sosialtjeneste i 1987, og beklaget behandlingen folkegruppen fikk i kjølvannet av NOU-en i 2015 «på vegne av» Norsk misjon blant hjemløse. Ikke en eneste avis eller offentlig instans reagerte på at Kirkens sosialtjeneste forsøkte å gjemme seg bak navnebytte?

«På vegne av Kirkens sosialtjeneste beklager jeg på det sterkeste de krenkelser og overgrep som tater/romanifolket ble utsatt for under Misjonen, sa Liessem…tre ganger.
Vi ser at Misjonen aldri tok et oppgjør, aldri ba om unnskyldning. Det er en skam. Om noen står nærmest å ta det oppgjøret, er det oss.
Misjonen ga aldri motstand mot krenkelsene, overgrepene og forsømmelsene mot tater/romanifolket, men var snarere en pådriver for steriliseringen som foregikk blant annet i arbeidskolonien Svanviken, påpekte Liessem.
Dette beklager jeg. Vi erkjenner at det skjedde seksualovergrep og at folk ble utsatt for krenkende straffereaksjoner».

Men ingen av de som var ansvarlige for seksuelle overgrep mot barn, tvangssterilisering og lobotomering, noen ganger med døden til følge, ble straffeforfulgt eller dømt. Ingen fikk noen form for konsekvenser for den grove behandlingen de utsatte uskyldige mennesker for! Selv om enkelte av de ansvarlige lever fremdeles i dag. Som nevnt eksisterte misjonen frem til 1987.
Hvorfor har ingen aviser sørget for å følge opp saken?

Kirkens sosialtjeneste påtok seg også et moralsk, men ikke juridisk, ansvar for behandlingen folkegruppen fikk av Norsk misjon blant hjemløse, og med bakgrunn i et påtatt moralsk ansvar uttalte Helmut Liessem at de ville "bistå taterne i noen av utfordringene de hadde".
Da det over bordet kom frem forskjellige ønsker fra folkegruppen gikk Generalsekretær Liessem ut i Vårt Land med følgende utsagn:

«Kirkens Sosialtjeneste ønsker å gjøre opp for misjonens overgrep, men konflikter i og mellom taterorganisasjonene ødelegger».

Ikke med ett ord nevnte han at det i møtet var diskutert at Kirkens sosialtjeneste også har et juridisk ansvar. Et ansvar som bør prøves for domstolene.
Siden har ingen av organisasjonene hørt noe fra Kirkens sosialtjeneste, og ingen aviser har fulgt opp saken.

Medieprofessor Eli Skogerbø mener dekningen av minoriteter i dag har blitt bedre, men at det stadig finnes utfordringer.
«Du finner ikke så ofte den klassiske rasismen, men mediene blir ofte kritisert for skeive fremstillinger av ulike grupper».

Som når Vårt Land kopierer Kapital i saken om Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond(Rt-fondet) som forvaltet den kollektive erstatningen til Romanifolket/taterne
https://www.vl.no/nyhet/mistenker-misbruk-av-taterfond-1.433174
og skriver at Kapital har «avdekket» diverse forhold. Kapital brukes som et «sannhetsvitne» uten noen form for kritiske blikk eller henvisning til Vær varsom plakaten som sier det er «pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre».

Det stilles ingen spørsmål ved Kapitals uthenging av en person og hans familie i en årrekke.
Kapital refererer stadig til Stiftelsestilsynets rapport om stiftelsen Rt-fondet, men ingen refererer til Rt-fondets tilsvar til den rapporten eller reagerer på at den ikke ligger ute på tilsynets sider på lik linje med deres egen rapport?

21. november 2016 stevnet RT-fondet staten ved KMD for retten.
21. juni 2017 gjorde Stortinget vedtak om at den kollektive erstatningen ikke lenger skulle forvaltes av Stiftelsen. Et vedtak som medførte av stiftelsen mistet sitt økonomiske fundament. I tillegg fjernet stortingsvedtaket det rettslige grunnlaget for det søksmålet som stiftelsen hadde anlagt mot KMD for bla. å belyse saken for domstolene.

Det var altså RT-fondet som ønsket å få belyst saken for domstolene og Stortinget som gjorde et vedtak som forhindret det! Hvorfor er ingen aviser interessert i å få belyst saken fra RT-fondets side?

Kapital blir fremvist som «sannhetsvitne» med sin ensidige fremstilling av saken. Det er legalt å henge ut Romanifolkets/ Taternes egne ressurser som Romanifolkets/Taternes senter og Romanifolkets/Taternes kulturfond.

Disse institusjoner gjorde en enorm innsats for bevaring av språk, kultur og historie og for å hjelpe de som har lidd gjennom overgrep begått av stat og kirke. De bistod med råd, veiledning, søknader, advokat bistand mm. De var også de eneste institusjoner som hadde full kompetanse angående Romanifolket/Taterne, og som ble styrt av folket selv. Romanifolkets/Taternes senter arbeidet med over hundre aktive saker i veiledningstjenesten når den ble nedlagt. Pågående saker ble ikke avsluttet.

Fremtiden til den kollektive erstatningen til Romanifolket/taterne.
Det er nedsatt en referansegruppe med personer tilhørende folkegruppen som skal få komme med innspill til hvordan den kollektive erstatningen skal forvaltes videre, og til tiltak som bør igangsettes etter anbefalinger fra granskningsutvalget som utarbeidet NOU 2015:7.
De får komme med innspill, men har ingen medbestemmelsesrett om sin egen erstatning eller om tiltak skal igangsettes.

Referansegruppen er sammensatt av to fraksjoner. En fraksjon med personer fra organisasjoner for Romanifolket/taterne og en fraksjon bestående av enkeltpersoner som er mot den kollektive erstatningen og mot tiltak etter NOU 2015:7. Enkeltpersoner som offentlig har uttalt at de «kun ønsker å være vanlige nordmenn».

En slik sammensetning vil nok vanskeliggjøre arbeidet og beslutninger, også fordi gruppen er uten et klart mandat.

En midlertidig kollektiv erstatning.
KMD opprettet i 2017 en midlertidig erstatningsordning som KMD forvaltet. Privatpersoner fra folkegruppen var utestengt fra å søke midler. I KMDs veileder til erstatningsordningen stod følgende:

«Det blir ikke gitt støtte til enkeltpersoner over denne tilskuddsordningen, men enkeltmannsforetak kan søke støtte. Årsaken til at enkeltpersoner ikke kan motta tilskudd, er blant annet at når det tilskuddet skal betales ut må departementet rapportere utbetalingen til ligningskontoret som inntekt. Det må dermed i mange tilfeller trekkes skatt av beløpet. I tillegg ønsker ikke departementet at tilskuddsmidler blandes sammen med privat økonomi».

Her fremviser KMD dårlige holdninger og mistillit til at personer tilhørende romanifolket/taterne har økonomiske håndteringsevner og skriver det i sin egen veileder til ordningen.

En lignende ordning er foreslått fra KMD også for 2018.

Nå forvalter staten ved KMD en erstatning staten ga til Romanifolket/taterne for den hardhendte assimileringspolitikken folkegruppen ble utsatt for - på oppdrag fra staten og gjennomført av Norsk misjon blant hjemløse. Privatpersoner fra folkegruppen er utesteng fra å benytte seg av den.

Da RT-fondet forvaltet erstatningen ble hoveddelen av prosjektmidlene gitt til folkegruppen selv som gjennomførte gode prosjekter til bevaring av sin egen kultur, historie og språk.

Hvordan hadde du følt det om din familie hadde blitt utsatt for grove overgrep i generasjoner og den ansvarlige instansen for overgrepene skulle styre deres erstatning? Og i tillegg utestenge familien fra å kunne benytte den.

Hvordan hadde du følt det om staten hadde gransket overgrepene din familie ble utsatt for, og på regjeringen.no hadde publisert hatytringer og grove beskyldninger mot deg og dine fremsatt av personer som var mot granskningen?(i høringssvar til NOU 2015:7)

Hvordan hadde du følt det om du ble nektet jobb fordi du tilhørte en minoritet og politiet fortalte deg at det er lov?

"Dette går ikke på deg som person, men at du er av taterfolket".
https://www.nrk.no/ho/kongsvinger-taxi-beklager-og-legger-seg-flate-1.12078513

«Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). § 4. Forbud mot diskriminering.
Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt».

Det var ikke straffbart å nekte Mona Gustavsen jobb fordi hun er tater?
Det mener politiet, som har henlagt taxisaken i Kongsvinger.

https://www.glomdalen.no/nyheter/kongsvinger/taxi-saken/jeg-var-forberedt-pa-dette/s/5-19-35287

 

NEI.
Rasismen er ikke arkivert. Den lever i beste velgående.
Og mediene – Hvor er de?
Finnes det ikke EN «Vibeke Løkkeberg» blant dagens journalister?

Gå til innlegget

Norges stille folkemord

Publisert 12 måneder siden - 1138 visninger

Jeg pleier å si "takk Gud for Vibeke Løkkeberg" som satt fokus på Norsk misjon blant hjemløse og Svanviken arbeidskoloni med sin film Tatere (1973). Filmen skapte stor oppsikt og politisk debatt, og saken endte til slutt i Stortinget.

Mer enn 70 år etter slutten på andre verdenskrig avgjorde en tysk domstol onsdag at Oskar Gröning (96), vakt og regnskapsfører i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau, kan bli fengslet for å ha medvirket i nazistregimet. Retten mener fengslingen ikke vil krenke eller være i strid med rettighetene hans,

Det får meg til å undres over hvorfor ingen har blitt straffet for hva de gjorde mot Romanifolket /Taterne her til lands?

Assimilerings politikken Norske myndigheter førte oppfyller 4 av 5 punkter I folkemord paragrafen. Ved å oppfylle ett punkt kvalifiserer det til å betegnes som folkemord.
I april 1945 vedtok justisdepartementet å sende folkegruppen til tyskernes arbeidsleirer i Polen. De skrev at de ville kvitte seg med folkegruppen på samme måte som tyskerne kvittet seg med "jødeproblemet", men freden kom Norge i forkjøpet.

De lærte absolutt ingenting av krigen og ei heller ble de skremt av at Nazistene og deres medhjelpere ble dømt for sine handlinger. Norge eskalerte sitt arbeid med "Taterproblemet" og assimileringen etter krigen.

22. juli 1949 ratifiserte Norge FN-konvensjonen mot folkemord. Det kom ikke romanifolket/taterne i Norge til gode. I tiårene som fulgte ble denne folkegruppen utsatt for en rekke grove overgrep som Helsingforskomiteen siden har beskrevet som ugjerninger folkemord konvensjonen var ment å beskytte mot.

En sentral aktør i overgrepene var Norsk Misjon blant Hjemløse, som med statens aktive velsignelse bl.a. drev arbeidsleiren Svanviken for romani-/taterfamilier fra 1908 til 1989.
I tiden 1950–70 ble 40 prosent av kvinnene på Svanviken ulovlig sterilisert under sitt tvangsopphold der. Steriliseringen videreførte en eldre praksis som skulle sørge for at familiene ikke fikk flere barn. I tillegg ble ca. 1500 barn, en tredjedel av folkegruppens barn, plassert i barnehjem og fosterhjem i tiden 1907–1986, særlig i 1950- og 60-årene. Disse barna har ennå ikke fått en fullverdig oppreisning.

Jeg pleier å si "takk Gud for Vibeke Løkkeberg" som satt fokus på Norsk misjon blant hjemløse og Svanviken arbeidskoloni med sin film Tatere (1973). Filmen skapte stor oppsikt og politisk debatt, og saken endte til slutt i Stortinget. Der ble et utvalg satt ned som førte til at leieren - og hele forsøket på fornorskning - ble lagt død.

På tross av dette har de fleste nordmenn aldri hørt om det.
Norge er skyldig i å ha begått folkemord. Et stille folkemord...slik ser det ut til at det forblir også. De færreste bryr seg. Jeg forsøker å spre små drypp med kunnskap om Norges mørkeste historie, i nyere tid, så ofte jeg kan. I skolene lærer elevene svært lite eller ingenting om denne delen av Norges historie.

At Norge er skyldig i å ha begått folkemord er et tema de aller fleste ønsker å unngå, men en dag kommer kanskje en ny "Vibeke Løkkeberg" til å sette fokus på saken. I mens gjør jeg og noen få andre så godt vi kan for at dette ikke skal bli glemt. Å tilgi er mulig, men man må aldri glemme. Noe lignende må aldri få skje igjen.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
21 minutter siden / 2011 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
34 minutter siden / 1116 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
37 minutter siden / 1116 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 1 time siden / 2011 visninger
Øystein Blymke kommenterte på
Uenigheten ryker
rundt 2 timer siden / 1092 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 3 timer siden / 1116 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1283 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1283 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tydelig oppfordring
rundt 3 timer siden / 106 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
rundt 4 timer siden / 802 visninger
Les flere