Vegard Soltveit

Alder:
  RSS

Om Vegard

Følgere

Bygg bo mellom palestinere og israelere, ikke ­grøfter.

Publisert 28 dager siden - 284 visninger

KFUK-KFUMs ledelse utviser dårlig skjønn når de hevder at deres prosjekter ikke handler om politikk.

Skrevet av Rolf Gunnar Heitmann, generalsekretær Den Norske 
Israelsmisjon og Vegard F. Soltveit, assisterende generalsekretær 
Den Norske Israelsmisjon.

Vil årets Operasjon Dagsverk (OD) bidra til større rett­ferdighet, demokratiutvikling og fredsbygging? Eller vil OD bidra til å styrke konfliktnivået, fastholde fordommer og demonisere staten Israel? Det er blant spørsmålene som har skapt temperatur i debatt­spaltene den senere tid.

Demonisering. 

Pressen har vist til store uenigheter mellom ledere i Den norske kirke (Dnk) og Det Mosaiske Trossamfunn (DMT). Oslos biskop, Kari Veiteberg, anbefaler kirker å gi ungdommer arbeidsplass og å støtte opp under årets aksjon. På den andre siden sier rabbiner ved Det Mosaiske Trossamfunn i Norge, Joav Melchior, at språk og handling fra Dnk ikke ­bidrar til fred, men demonisering av 
Israel.

Fredrik Glad-Gjernes, utenlandssjef KFUK-KFUM Global, sier til Vårt Land at årets OD-aksjon indirekte bidrar til at de selv kan frigjøre mer midler til BDS-bevegelsen. ­Jerusalem ­Institute of Justice, en av våre samarbeids­partnere, har avdekket flere ­alvorlige forhold og konsekvenser ved BDS-­bevegelsen. BDS omhandler ikke bare boikott av israelske varer, men er en ­omfattende boikottbevegelse, som ofte sender ­doble signaler om Israels rett til eksistens. Traume­behandlingen og ­terapien skjer således ikke i et ­vakuum, men innenfor rammen av organisasjoner med politisk under­liggende agenda.

Det er her vi mener ODs og KFUK-KFUMs ledelse utviser dårlig skjønn og naiv holdning når de hevder at deres prosjekter ikke handler om politikk.

Ensidig bilde. 

OD bruker i år ­sterke bilder og virkemidler, hvor det ofte ­males fram et mørkt og ensidig bilde av israelere og den israelske stat, uten at det stilles tilsvarende kritiske spørsmål i møte med palestinske myndigheter og autoriteter. Konsekvensen er at det skapes et urett og usant bilde, uten nyanser og klarhet.

Den Norske Israelsmisjon mener ikke, og har aldri ment, at staten ­Israel ikke gjør feil og urett. Et slikt bilde vil også være unyansert og gi et uklart ­virkelighetsbilde av situasjonen. Samtidig vil vi minne om at staten Israel er en demokratisk stat, og at vi med undring og vantro ser at de gjentatte ganger blir dømt etter en annen og mye hardere standard enn andre nasjoner og stater.

Informasjonsmaterialet i årets OD-aksjon bærer preg av noe av den ­samme tendensen, og fører til en ­ensidig ­holdningspåvirkning. Vi forstår godt at DMT reagerer, noe vi også gjør med dem, når Israel ­defineres som overgriper som bryter retts­prinsipper, ­demokratiske spille­regler og menneske­rettigheter, mens tilsvarende problematikk ikke synes relevant å ta opp på palestinsk side. Denne holdningspåvirkningen, som KFUK-KFUM og OD nå må ta ­ansvar for, sementerer og fastlåser konflikter fremfor å løse dem.

Alle gode tiltak. 

Den Norske Israelsmisjon støtter alle gode tiltak som vil bidra til gode og rettferdige løsninger, hjelpe ungdom med traumer og ­bygge et ikke-voldelig samfunn, enten de 
har en palestinsk eller israelsk, ­jødisk eller arabisk, identitet og tilhørighet. Slike tiltak kan imidlertid ikke ses ­isolert fra den øvrige dagsorden, ­motivasjon og politiske program som organisasjoner og samarbeidspartnere har. Organisasjoner som har omfattende boikott av Israel som sitt mål, vil naturligvis la dette prege program og tiltak.

Den Norske Israelsmisjon har i flere år arbeidet med freds- og forsoningsarbeid mellom palestinere og israelere gjennom prosjektet BridgeBuilders. Vi ønsker å bygge broer, istedenfor ­grøfter og murer.

Gå til innlegget

Sakens kjerne

Publisert 9 måneder siden - 397 visninger

Det kan fremdeles være vanskelig å komme med en offentlig bekjennelse som messiansk jøde. Samtidig ser vi tendenser som tyder på aksept, dialog og mulig anerkjennelse.

1. mars skrev Vårt Land en artikkel hvor skattelegging av kommersielle virksomheter, som er eid av kirkesamfunn i Jerusalem, nå vurderes skattlagt. Artikkelens konklusjoner og analyser går i retning av at dette foreslåtte vedtaket vil gjøre det vanskeligere å utøve kristen tro i Israel.

Gjør det vanskelig. Ifølge Trond Bakke­vig er det opplagt at det nå blir vanskeligere å utøve kristen tro i regionen, og at det kan føre til økt press for å emigrere. Riktignok ser Bakkevig emigreringen i en større sammenheng, og det er helt klart at økt ekstrem islamisering gjør det vanskelig for kristne i hele Midtøsten.

Sakens kjerne er likevel skatteleggingen av kommersielle virksomheter i Jerusalem, som er eid av kirkesamfunn. For meg er det ikke like opplagt at dette vil føre til en anspent og vanskelig situasjon for troende, som gjør at de ser seg nødt til å emigrere. Når det er sagt, vil jeg påpeke at jeg selvsagt forstår at en slik skattelegging vil være vanskelig for eierne som rammes.

Selv ble jeg kontaktet av Vårt Land i forbindelse med denne saken. Det takker jeg for. Men få av mine uttalelser og innspill kom med i artikkelen. Grunnen til at jeg har valgt å skrive en egen artikkel, er de konklusjonene som trekkes i artikkelen fra 1. mars. Hverken jeg, eller de jeg har vært i kontakt med, kjenner igjen den virkelighetsbeskrivelsen som avisen presenterer vedrørende overnevnte sak.

Messianske jøder på agendaen. Caspari Center Jerusalem begynte i januar en større empirisk undersøkelse av Den messianske bevegelse i Israel. Dette er en videreføring av deres undersøkelse fra 1999 – Myths and Facts. Undersøkelsen vil være ferdig i 2019, og vi kan da si noe håndfast om bevegelsens størrelse, teologi og trosliv. Lite tyder på at det blir vanskeligere for dem, selv om flere kan oppleve press og diskriminering. Tendensen er at det er mer åpenhet og anerkjennelse, og ikke at det blir strengere og vanskeligere.

Det er heller ikke lenge siden messiansk jødedom ikke ble nevnt i det israelske nyhetsbildet. I dag vet trolig de fleste israelere om bevegelsen. Jerusalem Post skrev 16. februar en egen artikkel der de spør om staten Israel er moden for å anerkjenne messiansk jødedom. Vi vet ikke når det vil skje, men registrerer at det er en endring i nyhetsbildet og debatten omkring messianske jøder og trosutøvelse i Israel, som tenderer mot mer åpenhet og dialog enn tidligere.

Hvem skal betale skatt? Skatteleggingen som nå diskuteres er foreslått av og forbeholdt Jerusalem kommune alene. Det er dermed ikke et nasjonalt forslag. Lovendringen skal også ta sikte på å skattlegge bygg der det drives forretningsvirksomhet, og ikke bygg hvor det utøves tro og aktivt gudstjenesteliv. Dette er et viktig aspekt i saken.

Flere mediehus har den siste uken skrevet at Jerusalems borgermester har suspendert planene om å skattlegge disse eiendommene. Dermed er det ikke sikkert at det blir en skattelegging i det hele tatt. Dette har ikke Vårt Land fått med seg, noe som er kritikkverdig når de først lager en sak om dette.


Ikke hørt om press. Våre kontakter i Israel sier at de verken kjenner, eller har hørt om noen, som med bakgrunn i overnevnte sak, vil flytte fra Israel på grunn av økt press og vanskeligheter.

Vår stedlige representant i Israel, Tor Arne Grimstad, forstår heller ikke dette som et angrep av kristne. Derimot kan det bli vanskelig for kirker å utøve kommersiell forretningsvirksomhet, da de vil bli underlagt samme lov som andre aktører i landet. Dersom lovforslaget hadde vært rettet mot alle kirkebygg, uansett type virksomhet, ville det få andre konsekvenser enn det nå kan få.

Jeg kontaktet også en arabisk pastor, som er leder for en større evangelisk menighet i Haifa. Hans respons er at lovforslaget fra borgermesteren i Jerusalem har ingenting med trosutøvelse for kristne å gjøre. Hans syn er at dette er et politisk vedtak, som er rettet inn mot kommersiell virksomhet, og ikke kristne aktiviteter.

På palestinsk side er det ofte en større generell skepsis overfor den israelske stat. Jeg spurte en palestinsk pastor i Betlehem om den overnevnte saken. Han sier at den israelske stat kan gjøre det vanskelig for kristne i regionen, og at de ønsker kristne turister, men ikke kristen tilstedeværelse. Samtidig er det uvisst hvorvidt skatte­leggingsforslaget vil presse fram et behov for emigrering også der.

Det skjer noe i Israel. Mitt forslag er at dersom man vil fokusere på forholdet mellom statens Israel og kristen tros­utøvelse, så bør man rette blikket mot Den messianske bevegelse i landet. Vi vet at det fortsatt kan være vanskelig å komme med en offentlig bekjennelse som messiansk jøde. Samtidig ser vi tendenser som tyder på aksept, dialog og mulig anerkjennelse. For meg er dette en sak som sier mer om forholdet mellom Israel og kristen trosutøvelse, enn skattelegging av kommersielle virksomheter i Jerusalem.

Vegard F. Soltveit

Assisterende generalsekretær, 
Den Norske Israelsmisjon

Gå til innlegget

WWJD på Stortinget?

Publisert rundt 7 år siden - 956 visninger

Dette innlegget er kåret til det tredje beste bidraget i konkurransen "Hva ville Jesus gjort på Stortinget?" på bloggen Kristen og politisk (www.krip.no).

Spørsmålet KRIP stiller er et vanskelig spørsmål, men likevel vil jeg prøve å svare på det, ved å vende og vri på spørsmålet. Ville Jesus vært på Stortinget? Ville noen hatt ham på stortinget? Er Jesus for Stortinget? I løpet av denne lille teksten vil jeg prøve å male fram paradoksale problemer ved problemstillingen. Til slutt vises det til hvorfor kristne bør, eller kan, engasjere seg i samfunnet.


Mange kristne er kjent med armbåndet WWJD, og mange tenker nok gjennom det i hverdagen. Kristne politikere tenker nok helt sikker mye på dette, uavhengig av politisk overbevisning. I vårt demokratiske samfunn, som oppstod i løpet av det turbulente 1800-tallet, ble noe helt nytt skapt i vår vestlige kultur. Plutselig var ikke Ludwig 14. av Frankrikes sitt kjente utsagn “Staten det er meg”, lengre sant. Folkesuverenitet er noe av det som kjennetegner vår samfunn. Vi er alle delaktige i vårt indirekte demokrati, og vi syns alle at ordningen er god. Folket skal ikke lengre tjene kongen, men kongen skal tjene folket.


Et spørsmål er jo om Jesus ville vært enig med styremodellen Europa valgte på 1800-tallet? Jesus ble født, og levde i den antikke verden. Hellas, og de greske bystatene, hadde århundrer før dannet et slags demokrati. Jødene kjente nok til dette systemet, hvor alle borgere hadde rett til å møte i folkeforsamlingen og si det de mente, det vi kaller et direkte demokrati. Jesus sier selv aldri noe om dette, i alle fall så vidt evangeliene forteller oss. Jødedommen er heller ikke lagt opp som et demokrati, hvor folket får bestemme, men som et samfunn hvor det er en kjerne som bestemmer, ledet av Gud den allmektige, en slags tempelstruktur, hvor det er enevelde. Man kan argumentere mot dette, og si at på den tiden hadde alle det slik. Det er nesten rett. Vi har sett at i Hellas hadde man et direkte demokrati, og i roma hadde man et senat og Principat i republikken.


WWJD-spørsmålet er et komplisert spørsmål, som danner mange nye spørsmål. Nettopp, hva ville Jesus gjort, og ikke slik vi ofte stiller det, Hva vil vi at Jesus skulle gjort? For en kristen SV-politiker er svaret god venstre politikk, ta vare på de fattige, utdanning til alle og sosiale goder. En Høyre-politiker vil si at en Jesuspolitikk er høyrepolitikk, hvor man skal arbeide og tjene penger, slik som mange kristne og bibelske personer gjorde. Spørsmålet er kompleks, og menget vanskelig å besvare. Et som er lettere å svare på er, hva gjorde Jesus i evangeliene?
En politiker på stortinget representerer noen. Siv Jensen representerer de 25.000 medlemmene til FrP har, og de som har stemt henne inn. Hun forplikter seg på å føre en FrP politikk.  Om en politiker ikke gjør det, så må de i verste fall forlate partiet, noe som skjedde i et parti for ikke så alt for lenge siden. Jesus hevder også at han representerte noen, nemlig Faderen. Jesus utrykker dette så sterkt at han sier “Jeg og Faderen er ett” (Joh.10.30). Vi får da et meget vanskelig spørsmål, hvem skulle så Jesus representert på Stortinget? Hvem ville stemt på han? Høyre siden, venstre eller sentrum?


Som tidligere nevnt, så har WWJD-spørsmål ofte en tendens til å bli spørsmål som dreier som om hva vi ville at Jesus skal gjøre, og hvor vi vil at Jesus skal være, som på Stortinget. Evangeliene gir oss ikke et inntrykk av at Jesus var interessert i å bli en av lederne i folket. Om man leser evangeliene ser man at det er en episode som går igjen i alle evangeliene, nemlig da Jesus mettet femtusen. Johannes gir oss innsikt i hva som skjedde dagen etter. Folket kom og ville gjøre han til konge. De ville gi ham en hedersplass, så han kunne styre over dem. Man kan jo si, i denne sammenhengen, at de ville ha ham på Stortinget. Hva gjør Jesus? Lar han seg krone, lar han seg bli en av landets ledere? Nei, han taler til dem, hardt. Folk drar fra ham, de vil ikke ha noe med han å gjøre. Jesus vil ikke bli konge, han ville ikke bli “stortingsrepresentant”. Mot slutten av sitt liv, sier Jesus at “Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel.” (Matt 17.22-23). Det er jo det som skjer. Jesus blir ikke valgt, han blir dømt, forhatt og hengt på et kors. Dette var hans agenda, og dø for folket. Slik kunne han tjene de mange, og de mange som kommer til ham, blir rettferdiggjort ved han.


Dette er grunnlaget for de neste spørsmålene KRIP stiller. Hvorfor bør kristen engasjere seg? Og dette spørsmålet går inn i det første, WWJD på Stortinget? Kristne har et budskap som er større enn alle andre budskap. Som er bedre enn alle reformer og revolusjoner som skjedde på 1800-tallet. Kristne sitter med livet, og kan derfor engasjere seg. Kristne er ikke alltid enige i politiske spørsmål, men de er alle enige i at Jesus er Herren. Kristne er kalt av Jesus til å gå ut og gjøre han kjent. Kristne bør engasjere seg for Kristus, ellers bærer de navnet med vanære. Kristne skal ligne Kristus, ikke omvendt.


Media er blitt viktig, og man snakker om et simulasjonssamfunn, hvor alt foregår gjennom simulerte bilder via media. Kristne skal være her, og være tydelige vitner. Det blir galt når kristne bruker Gud som et skjold for egne meninger, for å representere seg selv. Uansett hvor kristne engasjerer seg, så bør det være for å peke på Jesus. Jesus brydde seg ikke om å være populær, om å få flest stemmer eller lesere, han gjorde som Gud ville. Kanskje dette er mer WWJD? Kanskje dette er svaret på hva kristen bør gjøre på stortinget? For selv ville nok aldri Jesus vært på Stortinget. Men vi som tror på han, danner hans legeme på jorden (1.kor.12.), og gjennom kristne politikere er Jesus på Stortinget. 


Kristent samfunnsengasjement betyr at menigheten er i livet, og et kristent samfunnsengasjement vil alltid peke på Jesus.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 1 time siden / 2005 visninger
Øystein Blymke kommenterte på
Uenigheten ryker
rundt 2 timer siden / 1088 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 2 timer siden / 1100 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 2 timer siden / 1281 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 2 timer siden / 1281 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tydelig oppfordring
rundt 3 timer siden / 103 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
rundt 3 timer siden / 801 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 3 timer siden / 286 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 4 timer siden / 1281 visninger
Åse T Andersen kommenterte på
Alt det vi kan få til
rundt 4 timer siden / 937 visninger
Les flere