Vebjørn Selbekk

Alder:
  RSS

Om Vebjørn

Sjefredaktør i Dagen. Var redaktør i Magazinet i 2006. Den er senere slått sammen med Dagen.

Følgere

Det var Ernas abortutspill som avgjorde

Publisert 19 dager siden - 833 visninger

KrFUs leder Martine Tønnessen tror ikke det var abortsaken som vippet KrFs ­retningsvalg over til ikke-sosialistisk side. Siden hun i sitt innlegg i Vårt Land på fredag spesielt nevner meg som en av de som fremmer det synet, vil jeg gjerne få svare.

Jeg er for det første helt enig med ­Tønnessen i at det ikke er riktig at «fleste­parten av de som ønsket KrF inn i Solberg-regjeringen, ene og alene ville dette fordi man skulle få gjennomslag for endring i 2c og tvillingabort». Selvfølgelig var det ikke slik. De fleste både på blå og rød side i ­partiet tok sin avgjørelse ut fra en ideologisk helhetsvurdering.

Tønnesen selv mener at KrF hører h­jemme i det ikke-sosialistiske verdifellesskapet sammen med de tre andre partiene der, uavhengig av et eventuelt gjennomslag i abortrelaterte spørsmål. Det mener nok også flertallet av de som stemte for det blå alternativet under det ekstraordinære landsmøtet.

Når jeg likevel mener at det var Erna Solbergs abortsignaler som til slutt avgjorde den svært jevne bataljen, er det nettopp på grunn av de små marginene som skilte rød og blå side på Gardermoen. For det var jo bare så vidt det holdt for de blå. Hvis kun fire eller flere delegater hadde stemt ­annerledes, ville det vært Knut Arild ­Hareide og Jonas Gahr Støre som nå hadde sittet sammen og forhandlet om ny regjering.

Siden det var så jevnt og partilederen i tillegg la hele sin tyngde, sin ­popularitet og sin politiske fremtid i potten, så ­trengte den blå siden noe ekstra hvis de skulle klare å ta kampen opp på en effektiv måte. De ­fleste vil huske hvor sterk medvind den røde ­siden hadde innledningsvis etter ­Hareides bokslipp og landsstyretale. Partilederen ble hyllet i mediene, av KrF-nestorer og av Ole Paus. Alt mens nye medlemmer strømmet til i hundrevis. Det var først da Erna Solbergs abortutspill kom at vinden begynte å snu.

Jeg fulgte KrFs fylkesårsmøter rundt om i landet tett og merket meg hvor stor vekt mange talere la på den «historiske ­sjansen» partiet nå hadde til å få endret den diskriminerende paragrafen 2c i abort­loven. Ikke minst var dette et hovedpoeng i alle de ­talene som den blå sidens valgkamp­general Kjell Ingolf Ropstad holdt. Jeg tror helt klart at dette hadde påvirkning på stemmetallene og dermed mandat­fordelingen fra de ulike fylkene.

Den overbevisningen er jeg for øvrig heller ikke alene om. Faktisk mener et klart flertall av KrFs tillitsvalgte det samme. Det er VG som har utført den mest omfattende undersøkelsen av dette spørsmålet. 463 tillits- og folkevalgte i KrF har svart avisen angående i hvilken grad de mener abortsignalene fra statsministeren var med på å påvirke partiet til å gå i blå retning. Til sammen 61 prosent svarer at uttalelsene hennes var «svært viktig» eller «viktig» for at partiet valgte høyresiden. Det er også verdt å merke seg at 34 prosent av KrFs tillitsvalgte mener at manglende gjennomslag på dette området gir grunnlag for å snu og i stedet søke regjeringsmakt med Ap og Sp.

Gå til innlegget

Misforståelser om blasfemi

Publisert 2 måneder siden - 417 visninger

Det er noen misforståelser ute og går når Vårt Land i lederartikkelen 29. september omtaler mitt engasjement mot blasfemilovgivning. Jeg skal ikke gi lederskribenten alt ansvar for det. Noe av grunnen kan også være at nyansene ble litt borte i det Klassekampen-intervjuet som lederen er basert på. Det må jeg ta på egen kappe.

Min bemerkning om at land som holder seg med blasfemiforbud lever i barbariet, var direkte knyttet til nasjonen Pakistan, landet som mannen som vil ha innført en ny norsk blasfemilov, bruker som eksempel.

I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel.

Den andre misforståelsen må imidlertid Vårt Land ta ansvar for selv. Det stemmer ikke at jeg har medvirket i noen demonstrasjon til støtte for den nederlandske politikeren Geert Wilders. Her gjør Vårt Land samme problematiske feilkobling som Morgenbladet gjorde noen uker tidligere da de omtalte Ap-politikeren Jan Bøhlers deltagelse i det samme arrangement. Demonstrasjonen utenfor Stortinget 7. september var ingen demonstrasjon for Geert Wilders. Han er det nok ulike meninger om blant oss som holdt appeller denne fredagsettermiddagen. Det vi demonstrerte for var ytringsfriheten og retten til å ­bedrive religionskritikk. Når denne friheten innskrenkes på grunn av trusler om vold og terror, må vi reagere. Uansett hva vi mener om avsenderen av budskapet.

Gå til innlegget

En komikers levebrød

Publisert over 2 år siden - 1807 visninger

Jeg har også vært inne på Torolf Nordbøs Facebook-side. Uten å bli mørkredd.

Vårt Lands kommentator Alf Gjøsund er for tiden opptatt av spørsmål i skjæringspunktet mellom religionskritikk­ og rasisme­. I sine artikler angriper han tematikken­ fra ­ulike – og iblant overraskende – vinkler. Torsdag 2. juni ble for eksempel­ spørs
målet om det er riktig å ligge­ med medlemmer av gruppen­ Odins soldater berørt.

Jeg ville i utgangspunktet stilt meg litt spørrende til hvor aktuell­ akkurat den problemstillingen er for Vårt Lands ­lesere. Men kanskje­ kjenner Gjøsund sitt publikum bedre?

Yrkesforbud. Like underholdende var det imidlertid ikke å lese Gjøsunds kommentar «Bibel­ og grums» (Vårt Land 30. mai) selv om den handlet om en humorist­. For der går Vårt Land-kommentatoren inn for å ta levebrødet fra den kristne komikeren og artisten Torolf Nordbø.

Gjøsund er misfornøyd med at Nordbø fikk opptre på ­Bibelselskapets humorforestilling Bibel & babbel helgen før Gjøsund skrev sin kommentar. Men begrunnelsen var ikke at vitsene var for dårlige. Eller humoren­ eventuell for plump. Nei, yrkesforbudet var faktisk ikke relatert til yrkesutøvelsen i det hele tatt. Gjøsund mener det er Nordbøs aktiviteter på Facebook­ som bør diskvalifisere komikeren fra å opptre i kristne ­kretser. Nærmere bestemt hans kritikk av islam.

«‘Nyheter fra Fredens religion’ er en fast formulering på artisten og humoristen Torolf Nordbøs facebookprofil. Under denne introduksjonen deler han artikler om muslimer som står bak konebanking, terror, voldtekt og våpensmugling,» skriver Vårt Land-kommentatoren. Han forklarer leserne at det Nordbø driver med, kvalifiserer for merke-
lappen «dehumanisering». Og så trekker Gjøsund en linje fra komikeren Nordbø direkte til 30-tallets nazister. Intet mindre.

Hitling. Det finnes et ord for den typen debatteknikk som Gjøsund bruker her. Det kalles hitling. Denne typen sammenligning med nazister brukes vanligvis helt mot slutten i opp-
hetede ordskifter. Gjerne når man har gått tom for konvensjonelle argumenter. Da griper­ man til Hitler, brunskjorter og det tredje riket. For å toppe debatten­. Som siste utvei. Men hos Gjøsund dukker hitlingen altså allerede opp i kommentar-
artikkelens andre avsnitt. Mot en komiker som er mest kjent for morofiguren han innante og revyopptredener­ sammen med Per Inge Torkelsen.

Jeg er også venn med Nordbø på Facebook og har vært innom siden hans. Uten å bli mørkredd. Kanskje er han tidvis noe generaliserende og ensidig når det gjelder tematikken i sakene han deler. Men så er det da også full anledning til å prioritere egne interesseområder på sin egen personlige facebookprofil.

Ikke dehumaniserende. Torolf­ Nordbøs virksomhet på Facebook er definitivt ikke dehumaniserende­. Og absolutt ikke sammenlignbar med 30-tallets nazisme. Bruken av den typen karakteristikker ­forteller i dette tilfellet mer om avsenderen enn mottageren.

Når man leser Vårt Land-kommentatorens angrep på en komikers levebrød, kunne man nesten mistenke bergenseren­ Gjøsund for å være svensk. I hvert fall virker det som han ­argumenterer for en islamdebatt av svensk type. For der borte brunbeises islamskeptikere­ helt rutinemessig. Der kan man risikere levebrødet sitt hvis man våger å ytre seg om islam på en måte som ikke er politisk korrekt. Bare spør ­forfatteren og spaltisten Marcus Birro.

Men har dette ufrie ordskiftet først til mindre rasisme? Et lavere konfliktnivå? Nei, tvert imot. Den svenske modellen med en innvandringspolitikk ute av kontroll kombinert med et trangt og ufritt ytringsrom har i stedet vist seg å være en oppskrift for vekst for ytre høyre. For parallellsamfunn. 
Og for drabantbyer der ordensmakten har mistet kontrollen.

Vi skal være sjeleglad for at vi ikke har svenske tilstander hos oss. Nei, la Torolf Nordbø få beholde­ levebrødet sitt. Og ytringsfriheten sin. Både på scenen­ og på Facebook.

PUBLISERT I VÅRT LAND  8. JUNI 2016

Gå til innlegget

Gjøsund slår inn åpne dører

Publisert nesten 3 år siden - 642 visninger

Min trykking av potensielt provoserende karikaturer - enten innholdet har vært utfordrende for jøder, kristne eller muslimer - har ikke skjedd for å støte noen

Alf Gjøsund fortsetter med å slå inn åpne dører i sin nye artikkel «Magazinets aksjonisme» (Vårt Land 25. januar). Jeg bekjenner gjerne - med eller uten mikrofilmbevis - at jeg har vært og fortsatt er islamkritisk. Det kan da umulig være noen overraskelse.

LES OGSÅ MITT FØRSTE SVAR TIL GJØSUND: Gjøsunds mikrofilm

LES OGSÅ GJØSUNDS KOMMENTAR: Selbekks ytringsfrihet

Men nettopp fordi jeg har sterke meninger om islam, finner jeg det spesielt viktig å være villig til å lytte til andres meninger. Derfor tok jeg for en tid siden initiativet til å engasjere tidligere leder i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, som spaltist i Dagen. Kanskje hadde det vært en idé for Vårt Land også å ha en muslimsk spaltist? Selv om jeg må opplyse om at det hittil for min del har kostet 100-150.000 kroner i tapte abonnementsinntekter på grunn av oppsigelser. Men på den annen side, hvem har sagt at ytringsfrihet er gratis?

Ikke støte. Ellers er det overraskende at Gjøsund kan lese den korte presiseringen jeg sendte til Vårt Land etter avisens store oppslag i fjor «Selbekk angrer dypt» som at jeg «langt på vei tilbakekaller angeren». Det gjør jeg da ikke. Men i et for øvrig helt utmerket intervju var det viktig for meg å ikke la det henge igjen et inntrykk at jeg har hatt en «større vilje til å støte muslimer framfor kristne», som det het i artikkelen.

Min trykking av potensielt provoserende karikaturer - enten innholdet har vært utfordrende for jøder, kristne eller muslimer - har ikke skjedd for å støte noen. Det har vært snakk om journalistisk dokumentasjon, ikke provokasjon. Eller som Pressens Faglige Utvalg konkluderte i sin behandling av vår trykking av Muhammed-karikaturene: «Utvalget merker seg for øvrig at publiseringen av tegningene inngår i et saklig oppslag om forholdet mellom ytringsfrihet og islam, og at presentasjonen heller ikke har noen provoserende form.»

Kontekst. Hele dette opprinnelige Magazinet-oppslaget med Muhammed-tegningene er for øvrig trykket i min nye bok «Fryktens makt». Der kan alle lese og vurdere den redaksjonelle konteksten som PFU og Gjøsund tydeligvis har forskjellig oppfatning om.

Jeg har vært åpen om at jeg ikke alltid har gjort alt rett på ytringsfrihetsområdet, helt uavhengig av Gjøsunds besøk på Nasjonalbiblioteket. Men Bondevik og Støre har aldri innrømmet noen feil i denne saken.

Noen av oss mener at spesielt Støres handlemåte under karikatur-striden ikke bør glemmes. Til tross for velvillig bistand i så måte fra Alf Gjøsund.

Gå til innlegget

Gjøsunds mikrofilm

Publisert nesten 3 år siden - 2134 visninger

Alf Gjøsund burde lese mindre mikrofilm og mer egen avis.

Vårt Lands kommentator Alf Gjøsund har vært på Nasjonalbiblioteket og lest mikrofilm av Magazinets årgang for 2005. Han deler velvillig sine observasjoner med Vårt Lands lesere i onsdagens kommentar «Selbekks ytringsfrihet». Den mest oppsiktsvekkende artikkelen han møysommelig har søkt seg frem til på mikrofilmen, er min lederartikkel fra 5. juli det året med tittelen «Når hatet får styre pennen».

Det er dette «funnet» som nå altså en gang for alle skal bevise min prinsippløshet. Heroisk fremhalt fra mikrofilmens støvete glemsel av Alf Gjøsund.

Men det hadde faktisk eksistert en mye lettere vei til dette journalistiske scoopet. Gjøsund kunne rett og slett ha spart seg turen til Nasjonalbiblioteket. For «Når hatet får styre pennen» ligger selvfølgelig helt åpent tilgjengelig på nettet. For min del som en evig påminnelse om fortidens synder. Og artikkelen er faktisk ganske bra delt på Facebook også, til tross for at den er gammel.

Hvis Gjøsund hadde gjort enda et google-søk – eller eventuelt spurt en av sine kolleger i Vårt Land-redaksjonen - så kunne han også ha funnet frem til artikkelen «Vebjørn Selbekk angrer dypt» som stod i hans egen avis 14. januar i fjor. Der spør journalist Christian Nicolai Bjørke meg nettopp om denne lederen. Og han får til svar at jeg tar avstand akkurat fra de formuleringene som Gjøsund nå igjen konfronterer meg med.

Alf Gjøsund kunne med fordel ha lest dette Vårt Land-intervjuet på nytt før han skrev kommentaren. Og han kunne muligens også tatt seg tid til å lese den nye boken min «Fryktens makt» som er utgangspunkt for den nye debatten om karikaturstriden vi har hatt de siste ukene. I den boken er jeg nemlig ganske selvkritisk. Jeg har aldri påstått at jeg har gjort og ment alt riktig på ytringsfrihetsområdet i min redaktørkarriere. Ja, jeg mener at Jonas Gahr Støre sviktet under karikaturkrisen våren 2006. Men kapittelet etter det som handler om Støre, har tittelen «Da jeg sviktet».

Så vil jeg likevel påstå at det tross alt er en smule forskjell på min egen kritikkverdige vakling når det gjelder nazijøde-karikaturer og den meget alvorlige nedvurderingen av våre frihetsverdier som vår utenrikminister stod for da det gjaldt som mest. Da ytringsfriheten ble ekstremistenes gissel og Støre og Stoltenberg handlet på en måte ingen andre vestlige regjeringer gjorde.

Når det gjelder Bondevik, gir jeg mer uttrykk for en skuffelse over at mannen som var så prinsippfast under Rushdie-saken nå har latt religiøse følelser få forskjørsrett foran ytringsfriheten. Bondevik var en Charlie 20 år før uttrykket ble oppfunnet og vi hadde trengt hans stemme i kampen mot de som gjennom vold og trusler vil hindre kritikk av profeten. Enten den skjer i form av romaner. Eller tegninger.

Gjøsund avslutter kommentaren sin med å skrive at boksen med mikrofilm på Nasjonalbiblioteket har en beskjed til meg. Men kanskje den snakkende boksen med hans navn på kan tenkes å ha et budskap til han selv også:

Les mindre mikrofilm og mer Vårt Land. Det er en bra avis.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77231 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43406 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34801 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27778 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22427 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20027 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 275 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 113 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 145 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 188 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 149 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 2 timer siden / 60 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 11 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 86 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 24 timer siden / 114 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 24 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 24 timer siden / 94 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1012 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 203 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 196 visninger
Les flere