Nelly Bjerketvedt

Alder: 59
  RSS

Om Nelly

Hjertesakene mine er menneskeverd, miljøvern og demokrati. Et livsmotto kan kansje være: Det motsatte av Kjærlighet, er ikke hat, men likegyldighet!

Følgere

Utroskap i ekteskapet; gift med to eller flere?

Publisert nesten 10 år siden

Er det mulig å være trofast mot den man er gift med, i et ekteskap med flere ektefeller?

En foreleser ved Diakonhjemmet har tatt til orde for at ekteskapet bør romme muligheten for å være gift med flere enn en. Parforholdet passer ikke for alle, og for dem som trenger alternativ til det tosomme kjærlighetsforholdet bør vi utvide ekteskapsbegrepet og praksisen.

Jeg er en heterofil kvinne. Si at jeg ønsker å gifte meg med to menn, som jeg begge er glad i. Vi lever under samme tak alle tre.

Jeg har sex med dem begge, og det utvikler seg også til at vi har sex sammen alle tre. De er i heterofile, men har også seksuelle opplevelser sammen - i og utenfor gruppesexen vår.

Jeg får barn, og forhåpentligvis er det lett å se/skjønne hvem som er far til barnet (barna). I tvilstilfelle må vi kanskje få tatt en DNA-test?

Ekteskapet går i oppløsning. Hvem skal ha boligen. Hvem skal ha hvilken samværsrett med barna? Osv, osv.

Den verdslige staten Norge har utvidet ekteskapsbegrepet til å romme også homofile/lesbiske parforhold. Skal den også tillate polygami?

Hva staten definerer som ekteskap er en ting, og noe vi som stemmeberettigede og engasjerte samfunnsborgere kan være med å påvirke.

Men - hva sier Kirka? Hva sier Bibelen om Ekteskapet?

Jeg har lest Bibelen, og som kristen synes det ganske klart at den fremholder Ekteskapet for en mann og en kvinne som det gode samliv etter Guds vilje. I en slik ramme kan seksualiteten utfolde seg trygt, og barn kan få den beste plattformen for livet. Våger vi som kristne å holde fast på dette i møtet med forsøkene på å rive i stykker den kristne tradisjonen?

Jeg stilte spørsmålet "Er det mulig å være trofast mot den man er gift med, i et ekteskap med flere ektefeller?"

For meg blir svaret et klart NEI! Et ekteskap med to eller flere ektefeller ville by på så mange følelsesmessige og praktiske problemer og utfordringer, at tillit og trygghet ganske raskt ville blitt mangelvare. Og det er vel nettopp det som er noe av grunnvollen i et ekteskap? Tillit. Trygghet.

Gå til innlegget

Den som tier, sier ja til surrogatmødre!

Publisert over 10 år siden

Den som tier, samtykker.

Det er et ordtak med mye sannhet i seg, også når det gjelder problemstillingen bruk av surrogatmødre for at sterile (barnløse) par kan få ønsket sitt om barn oppfylt.

Jeg holdt på å skrive "debatten om bruk av surrogatmødre", men det stemmer jo ikke. Det er ingen offentlig debatt om dette! Det er tausheten som råder, selv om problemstillingen lenge har stått på dørstokken og banket på!

Helt siden den nye ekteskapsloven ble rushet gjennom, har det ligget i kortene at neste skritt blir at homofile par vil ha den samme muligheten til å få hjelp til å få barn, om enn med en annen metode; surrogatmødre! Det er en logisk videreføring av påstanden om diskriminering av voksne som ikke får sine ønsker og behov oppfylt, og som ga lesbiske par rett til tilbud om donorsæd.

Vi ser nå at stadig flere par drar utenlands for å benytte seg av surrogatmødre.

Selv om det blir fremhevet at norsk lov ikke tillater dette, så er det bemerkelsesverdig at vi ikke har fått en sterk og grundig debatt om selve problemstillingen?!

At norsk lov ikke tillater det (nå..); skal det være en sovepute for oss? Lovverket kan endres raskt og radikalt. Det vet vi.

Jeg ber innstendig om at våkne samfunnsborgere på alle plan våkner NÅ og er seg sitt samfunnsansvar bevisst! Hva tenker dere, mener dere om dette? Si det høyt! Hva slags samfunn skal vi ha? Skal vi tillate bruk av surrogatmødre i Norge?

Jeg frykter at mange kvier seg for å snakke høyt om dette, av samme grunn som at mange tier når det gjelder spørsmålet om bruk av donorsæd. Blir det for nærgående? Røper det at vi har sovet i timen tidligere?

Den som tier nå, samtykker i morgendagens legalisering av surrogatmødre - også i Norge. Det er min påstand.

Gå til innlegget

Barn - for en hver pris.

Publisert over 10 år siden

"Vi ønsker oss barn, men kan ikke få det siden vi som par er sterile. Lovverk og adopsjonsregler stopper oss i å adoptere et barn, så hva gjør vi da? Jo, vi går til et byrå som tilbyr egg, og velger ut en tilnærmet perfekt kvinne som eggdonor. Så går vi videre og finner en annen kvinne som er villig til, mot klekkelig betaling, å bære fram barnet som blir unnfanget - for så å gi barnet til oss etter fødselen. "

Det voksne paret får det de ønsker seg. Et barn.

Barnet får ikke det mest naturlige i verden; sin biologiske mor. Barnet får aldri bli kjent med kvinnen som bar det i sin kropp gjennom ni måneder. Bevegelsene og stemmen barnet hører, blir brått borte når barnet gis bort til det paret som har bestilt det.

Det er åpenbart at mange mennesker mangler evnen til etisk og moralsk refleksjon, ikke har en våken og godt fungerende samvittighet.

Det verste av alt er allikevel at vi som samfunn ikke sier klart nei til en slik utnytting av barn og kvinner, at vi ikke makter å stoppe dem som mangler evnen til berettighet skyldfølelse og skam i å gjennomføre sine egoistiske og hensynsløse valg.

Gå til innlegget

Om å finne sine røtter

Publisert over 10 år siden

Så du intervjuet med den svenske skuespilleren Michael Nyquist på NRK lørdag kveld?

Michael Nyquist ble adoptert bort som ettåring, etter å ha blitt satt på barnehjem som spedbarn. Han har skrevet en bok om sin "reise" for å finne sine biologiske røtter; sin mor og sin far. Det var gripende å høre om hvordan han, etter å ha funnet og møtt sin italienske far, kjente igjen seg selv i sin pappa.

Vi har debattert dette med kunstig befruktning ved hjelp av sæddonor, og noen mener at det viktigste er at barnet får gode omsorgspersoner (sosiale foreldre) og kjærlighet. Er dette SANT? Hvorfor er det da så viktig for adopterte barn å finne sine biologiske foreldre? Kan det ha med IDENTITET å gjøre? Hvem er jeg, hvor kommer jeg fra?

Michael Nyquist er en av mange som har gjort denne reisen, å søke sitt opphav, sine biologiske foreldre. Også for ham var denne reisen avgjørende for hans selvbilde og selvfølelse. Hvorfor skal vi med loven i hånd tillate at enda flere barn må vokse opp uten en klar identitet, uten kontakt med sitt opphav? For meg er det åpenbart at det å planlegge dette for en annen person, er en alvorlig krenkelse.

Jeg lurer på om dere som tar så lett på det å tillate at barn "avles" med sæddonor, så programmet? Og i så fall, hvilke tanker dere gjør dere når dere hører mennesker fortelle om sin søken etter sitt opphav?

For å bestemme hva som er rett, må vi vite hva som er sant. Er det sant at omsorg og kjærlighet er viktigere enn identitet; hvem er jeg, hvor kommer jeg fra?

Gå til innlegget

Hvor er pappa`n?

Publisert over 10 år siden

"Av fulle folk og fra barn hører man sannheten", sier et ordtak.

Jeg vet ikke hvorvidt det stemmer så godt med tanke på fulle folk.., men at barn ofte treffer spikeren på hodet med sine uttalelser, er en kjent sak.

En bekjent av meg fikk nylig en datter. Familie og venner har vært på besøk, både på sykehuset og hjemme, for å hilse på det lille vidunderet. Ei jente på fem år fikk holde vesla på fanget og satt og studerte henne nøye. Så spurte hun moren til babyen; hvor er pappa`n hen?

Et enkelt og naturlig spørsmål fra et lite barn. Hvor er pappa`n til dette lille nyfødte barnet?

Det var ikke så enkelt å svare på spørsmålet i dette tilfellet. For pappa`n er fraværerende. Han er et nummer i en sædbank i utlandet. Anonym. Uten et ansikt som den lille kan speile seg i, eller bli kjent med.

Kvinnen som nylig har blitt mor, har ønsket seg barn lenge, men har ikke hatt noen partner eller ektefelle i livet sitt. Så hun valgte denne løsningen for å bli mor. Hun har fått ønsket sitt om et barn oppfylt. Men den dagen hennes lille datter spør hvor pappa`n er, vil moren aldri kunne gi et svar som kan stille barnets savn.

Vi har diskutert her på Verdidebatt temaet sæddonasjon, og jeg ønsker ikke å sette i gang en ny debatt om dette. Snarere spørre om barnets spørsmål "hvor er pappa`n?" ikke sier mer enn tusen voksne ord om dette temaet?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3588 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
14 dager siden / 1235 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
20 dager siden / 889 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
12 dager siden / 830 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 713 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
12 dager siden / 635 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
24 dager siden / 568 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere