Nelly Bjerketvedt

Alder: 59
  RSS

Om Nelly

Hjertesakene mine er menneskeverd, miljøvern og demokrati. Et livsmotto kan kansje være: Det motsatte av Kjærlighet, er ikke hat, men likegyldighet!

Følgere

O Jul med din glede?

Publisert nesten 9 år siden

O Jul med din glede, synger vi. Men er julen en glad tid? Jeg tror den i beste fall er bittersøt for mange av oss, og for noen bærer den i seg for mye sorg, savn og vonde minner til å kunne kalles det minste glad.

O Jul med din glede, er imidlertid sann på et dypere plan. Julen bærer i seg en glede som favner alle mennesker, uansett livssituasjon - og som kan bære alle uansett hva de selv bærer på og strever med i livet sitt.

Denne ekte og glade Julen drukner vi dessverre i en "kos" og sentimentalitet som blir løgn for mange, både barn og voksne.

Vi kveler julens glede ved å tviholde på Julen som en tid med julebord, familiekos, venneselskap, juletrefester, og som toppen på kransekaken, nyttårsfeiringen i lystig lag.

Alt dette er det ytre fernisset, som vi høyst variabelt tar del i - og som mange står helt utenfor varmen og lyset i.

Jeg har tenkt på dette; går det an å skape en ny jul på en mørk bakgrunn? Finne fram til noe nytt og lyst som kan veve framm en annerledes jul? Mange prøver nok på det; å legge bak seg tidligere julehøytider som aldri ble slik de ønsket seg. Å lage sin egen gode jul, slik de drømte om men aldri tidligere fikk. Noen klarer det kanskje? Men for mange blir det med drømmen, og det er savnet som fortsatt gnager i brystet. Savnet og sorgen over å stå utenfor "den glade julehøytid" som "alle andre" feirer og tar del i.

Kirka - og vi som kaller oss kristne - har et ansvar for ikke å legge sten til byrden for dem som sliter med vonde minner og en vanskelig livssituasjon. Feirer vi jul på en måte som ekskluderer eller inkluderer? Inviterer vi inn eller stenger ute?

O Jul med din glede.. Julens glede; hvordan forvalter vi den? Drukner vi den i egoistisk sentimentalitet - eller formår vi å slippe den til, med sin ekte og livsforvandlende kraft?!

Hva forkynner og praktiserer Kirka nå i julehøytida? Det glade budskap som favner alle, eller en sentimental og hyggelig versjon, som bekrefter og forsterker savnet for dem som står utenfor det sosiale, vellykkede og velstående..?

 

 

Gå til innlegget

Kjøp - og redd norsk økonomi!

Publisert nesten 9 år siden

Forrige år var det Kristin Halvorsen som kom med oppfordringen. I år er det LO leder Roar Flåthen som ber oss om å åpne lommeboka - for å redde norsk (og europeisk) økonomi.

Roar Flåthen oppfordrer nordmenn med god kjøpekraft til å kjøpe litt ekstra til jul, for å holde julene i gang i norsk og europeisk økonomi.

Hverken SV-lederen eller fagforeningslederen ber oss om å tenke gjennom forbruket vårt eller hvem vi faktisk støtter med det vi bruker penger på. De ber oss heller ikke om å dele av vår rikdom ved å gi så det monner til veldedige organisasjoner eller direkte til noen vi vet har det trangt økonomisk. I det minste kunne de ha bedt oss om å handle etiske julegaver og produkter? Men nei, det viktige er at vi handler, at vi bruker penger!

Det Halvorsen og Flåthen viser, er at både for høyre- og venstresida i norsk politikk er det overordna prinsippet å holde hjulene i gang i vårt nåværende økonomiske system. Når det kommer til stykket, er det ingen vilje eller tanke for å stoppe opp og spørre seg om det er forsvarlig å fortsette denne økonomiske runddansen? Forbruk - produksjon - forbruk.. i en stadig høyere takt.

Burde ikke produksjonen vi støtter opp om - både som enkeltindivid og samfunn - være nødvendig og tjene viktige behov? Er det virkelig likegyldig hva vi bruker pengene våre på? Eller burde vi stoppe opp og tenke gjennom hva vi investerer inntekt og formue i? Skal det bare holde hjulene i gang i et bestemt økonomisk system, eller bør vi vurdere nøye hva vi bidrar til å opprettholde ved et fortsatt økende og ganske bevisstløst forbruk?

Vi vet nok nå til å forstå at dagens økonomiske system, både i Norge og globalt sett, ikke er bygd på bærekraftige eller rettferdige prinsipper. Når skal vi begynne å ta konsekvensene av dette - i praksis? Når skal vi begynne å sette grenser for et finansmarked som bare tjener noen få, og som med sin grådighet og ansvarsløshet bringer både bedrifter og nasjoner ut i kriser og undergang. Når skal vi begynne å fastsette klare miljømessige og etiske prinsipper som grunnlag for produksjon og handel nasjoner i mellom?

SV og LO ber oss om å KJØPE - likegyldig hva, bare KJØP! Om produktene vi hiver i handlevogna er produsert av fattige filipinske arbeidere på luselønn og i kummerlige arbeidsmiljø betyr visst mindre. Eller at lekene eller luksusartiklene tapper jordkloden for ressurser som burde vært brukt helt annerledes og fordelt mer rettferdig.

Jada, jeg hører alle motargumentene. Høyt og tydelig. Men jeg tror ikke på dem. Jeg tror at vi må begynne oss å spørre oss selv:

Hva innvesterer jeg mine økonomiske ressurser i?

Hvem tjener jeg med mitt forbruk?

Kan jeg forsvare mine innvesteringer og mitt forbruk ut fra hensynet til miljøet og de kommende generasjoner?

Bidrar jeg med min private økonomi til et samfunn og en verden der ressursene er fordelt på en måte som kommer alle til gode og hvor fred kan bygges med rettferd som grunnmur?

Vi trenger politikere og samfunnsledere som våger å utfordre oss til dette! Ikke flere oppfordringer til å fortsette runddansen i et stadig høyere og mer destruktivt tempo.

IKKE løp og kjøp. Stopp opp - og tenk! Erkjenn. Ta en ny kurs. På den måten kan vi kanskje redde oss selv, og verden.

Gå til innlegget

Feil tidspunkt!

Publisert nesten 9 år siden

Jeg kunne tenkt meg å gått på gudstjenesten, men tidspunktet er jo helt håpløst! Har du hørt lignende utsagn? Det har jeg, og ikke bare det. Jeg er enig. Klokka elleve søndag formiddag er ikke optimalt om vi ønsker god oppslutning om gudstjenesten.

Hvem stiller opp når klokkene ringer og kaller til kirke søndag formiddag? De eldste i menigheten, den lille trofaste flokken. Også de ansatte da. Oppmøtet varierer med dåp - ikke dåp. Når det er dåp, hender det at dåpsfølget er i flertall. Uten dåp, kan de ansatte være i flertall. Slik er situasjonen mange steder rundt omkring i landet vårt.

Allikevel fortsetter vi. Å kalle til kirke klokka elleve på fridagen. Det viktigste er ikke at folk kommer, men at vi holder på tradisjonen?

Hvor står det skrevet i stein at gudstjenesten må foregå på dette tidspunktet?

Ja, jeg vet jo godt at noen gudstjenester holdes på andre tidspunkt, fortrinnsvis søndag ettermiddag eller tidlig kveld. Men dette er unntaket, ikke regelen. Hvorfor er det slik? Ønsker vi ikke å legge til rette for at flere enn de få trofaste skal komme?

Søndag morgen.. Fridagen etter en for mange voksnes stressende arbeidsuke, for travle familier med barn i barnehage og på skolen. Det er godt å kunne ha tid til en rolig start på fridagen, en langsom frokost, kanskje kaffe på senga.. Kanskje vi skal  dra på tur nå som sola skinner, mens dagslyset varer? Ja, men.. hva med gudstjenesten da..? Dårlig samvittighet for å "skulke" kirka konkurrerer med behovet for hvile, rekreasjon, tid med seg selv, venner eller familien. Gå på gudstjenesten klokka elleve eller få starte dagen i en langsom og (for mange) bedre modus? Hadde den enda vært på kvelden! Gudstjenesten altså.. Etter middag og før ungene skal i seng. Det hadde vært noe..

Jeg er overbevist om at flere hadde tatt del i gudstjenesten dersom vi la den til et tidspunkt som gjorde det mulig å kombinere behovet for hvile og rekreasjon med ønsket om å holde søndagen hellig.

Hva er til hinder for at vi (som regel) kan holde gudstjenesten søndag ettermiddag/kveld?

Gå til innlegget

Barnet krenkes av den norske stat!

Publisert nesten 9 år siden

Den norske stat bryter med FNs Barnekonvensjon artikkel 7, som gir barnet rett til å kjenne sine (biologiske) foreldre og få omsorg fra dem.

Barn unnfanget ved sæddonasjon  får ikke muligheten til å kjenne sin far og få omsorg fra ham (og hans slekt). Det samme gjelder ved eggdonasjon; at barnet frarøves muligheten til å kjenne sin mor og hennes slekt.

At enkeltindividet som er unnfanget på denne måten, får mulighet til å finne ut hvem far (eventuelt mor) er ved fyllte 18 år opphever ikke det faktum at Norge bryter Barnekonvensjonen på dette viktige punktet. Når man er 18 år er man myndig og voksen, ikke lenger et barn - og det er barnets behov og rettigheter som Barnekonvensjonen dreier seg om! Det er barnet som trenger å kjenne sitt biologiske/genetiske opphav - av mange grunner; medisinsk, sosialt og følelsesmessig.

I debatter om dette temaet er det alltid noen som hevder at "foreldre" ikke nødvendigvis er ment å være barnets biologiske foreldre, men kan være dets sosiale og juridiske foreldre. Så langt jeg har kunnet lese meg til, er "foreldre" i Barnekonvensjonens artikkel 7, barnets biologiske (genetiske) foreldre. Dette kan man blant annet se av Barneombudets fortolkning av B.konv. artikkel 7 og av Bioteknologinemndas redegjørelse for assistert befruktning med donorsæd.

Hvordan kan det ha seg at Norge, som har ratifisert Barnekonvensjonen og forpliktet seg på den, i flere tiår har brutt den på dette viktige punktet?

Hvordan kan det ha seg at så få reagerer på denne praksisen - der staten selv ved det offentlige helsevesen - krenker barnets rettigheter på et så grunnleggende plan?

Hva skal til for at vi tar på alvor og respekterer barnets behov for og rett til å kjenne sine biologiske foreldre og få omsorg fra dem?

Gå til innlegget

Jeg har i Øyvind Benestads innlegg "Ekteskapsliturgi for likekjønnede - vinn eller forsvinn" og dessuten i mitt innlegg "Et spørsmål til Øyvind Benestad" bedt om et klart svar fra ham (og andre kristne ledere).

Spørsmålet jeg ønsker et tydelig svar på er følgende: Er det rett at heterofile par får barn ved hjelp av en annen manns assistanse (donorsæd)?

Utganspunktet mitt er barnet - og dets behov og naturlige rettigheter. Dersom Øyvind Benestad og andre kristne ledere i vårt land mener at barnet har rett på en mor og en far, er det da likegyldig om far ikke er barnets biologiske (genetiske) far? Holder det at barnet får en "normal" familiesituasjon med en biologisk mor og en sosial/juridisk far? Er en slik tankegang forenlig med kristen etikk?

Øyvind Benestad er sterkt på banen med motstanden mot at lesbiske par får slik assistert befruktning, men han tier og utsetter å svare på spørsmålet om motstanden mot donorsæd også gjelder for heterofile par. Denne unnvikende tausheten møter vi også hos andre kristne debattanter og ledere.

Benestad har omsider svart meg med at han vil komme tilbake til saken på nyåret en gang..

Hva er det som gjør at det er så vanskelig å gi et kort & klart svar på spørsmålet mitt?

Er det en dobbeltmoral ute og går? Er man redd for å tråkke heterofile par på tærne? Eller skyldes tausheten det faktum at vi ikke har barnets rettigheter i fokus, men snarere er opptatt av de voksnes behov og av homofilidebattens mange sider?

Min påstand er at dersom vi virkelig hadde barnet i fokus, da ville Benestad og andre forlengst ha flagget motstand mot assistert befruktning med donorsæd - også for heterofile par!

Jeg kommer også tilbake til saken - så lenge tausheten rår.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3778 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
16 dager siden / 1242 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
22 dager siden / 897 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
14 dager siden / 846 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
14 dager siden / 642 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 579 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
26 dager siden / 571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere