Nelly Bjerketvedt

Alder: 59
  RSS

Om Nelly

Hjertesakene mine er menneskeverd, miljøvern og demokrati. Et livsmotto kan kansje være: Det motsatte av Kjærlighet, er ikke hat, men likegyldighet!

Følgere

Avskaff rikdommen!

Publisert over 8 år siden

De rikeste i verden blir stadig rikere. Vi må tilbake til 1930-tallet for å finne et tilsvarende gap mellom "middelklassen" og de aller rikeste blant oss. Når de fleste blant oss (i Norge) har det mer enn godt nok; bryr vi oss da om denne uretten?

De fleste nordmenn har det godt, ja mer enn godt nok. Samtidig er det en del av befolkningen som er både relativt - og absolutt fattige. Blant disse er mange barn. Det har vært politiske løfter om å avskaffe fattigdommen. Det er en viktig målsetting, men vi må se dette i en helhet. Hvem ser sammenhengen med og er opptatt av å avskaffe den vulgære og urettferdige rikdommen?

Jeg er ikke i mot privat eiendomsrett, og ser det ikke nødvendigvis som et problem at det finnes noe økonomisk ulikhet i samfunn. Men det får da være grenser, - i anstendighetens og rettferdighetens navn!

Er det frykten for "Janteloven", for å virke smålig og misunnelig som gjør at vi ikke tar et oppgjør med uretten i samfunnet vårt? For det er ikke riktig at noen kan håve inn millionlønninger + + som er skyhøyt over det gjennomsnittlige innteksnivået. Innbiller vi oss virkelig at disse personene fortjener lønn, bonuser, pensjonsavtaler og andre goder som vanlige arbeidstakere bare kan drømme om? De rikeste blant oss har blitt nettopp det gjennom fellesskapet, takket være andre menneskers arbeid og innsats på mange plan. De har ikke opparbeidet sin formue i et vakum, og lønnen de hever - hvem fremskaffer den?

Det er ikke ønskelig og heller ikke realistisk å tenke seg fullstendig økonomisk og sosial likhet, men rettferdighet må vi kunne kreve. Det må være et rimelig og fornuftig samsvar mellom lønn og innsats/ansvar. Dette innebærer også et fornuftig forhold mellom arbeidstakerne "på gulvet" og topplederne i en bedrift. Lederansvar eller/og eierskap legitimerer ikke absurde forskjeller i lønn og andre goder. Økende rikdom fører til prisvekst, som øker ulikheten når folk med vanlig eller lav inntekt ikke har samme reallønnsøkning. Dette fører blant annet til at stadig flere sliter med å skaffe seg en alminnelig bolig.

Hvem vil ta til orde for å avskaffe den vulgære og urettmessige rikdommen i dagens Norge? Det ville være det første og avgjørende skrittet på veien mot å avskaffe fattigdommen.

Gå til innlegget

Slipp oss fram til alteret!

Publisert over 8 år siden

Nattverden arrangeres stadig oftere ved intinksjon; at gudstjenestedeltakerne går fram til koret og stående får utdelt brød (oblat) som man selv dypper i vinen. Hvorfor avspises vi med en slik nattverd light?

Det er lenge siden jeg har opplevd å komme til en gudstjeneste der vi får feire nattverden ved alteret, knelende side om side i alterringen. Intinksjonen gir ikke den samme ro eller følelsen av fellesskap, og det knytter heller ikke an til påminnelsen om at vi feirer nattverden som en forsmak på himmelens festmåltid, jfr den halve nattverdsringen.

Intinksjonen synes som en praktisk og effektiv måte å feire nattverden på, som kanskje gir flere nattverdsgjester, enten det er fordi "terskelen" oppleves lavere, eller man på grunn av fysiske begrensninger ikke klarer å komme helt opp til alteret eller knele ned.

Men er antallet nattverdgjester viktigere eller utfordringen med fysiske begrensninger tyngre enn det å kunne feire nattverd på en måte som understreker det hellige og meningsbærende i den?

Hva er grunnen til at menighetens ledelse velger å feire nattverden ved intinksjon? Har man tenkt grundig gjennom saken, og har gode grunner til å gjøre det på denne måten? Dersom årsaken skyldes fysiske hindringer (at det er vanskelig for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede); er det ikke mulig å ivareta alle parter på en verdig og god måte? Tidligere har jeg aldri opplevd at det har vært noe problem å feire nattverden tradisjonelt, og samtidig gå ned i kirken og gi nattverden til dem som ikke klarer å komme fram til alteret.

Jeg er så uærbødig å kalle nattverd ved intinksjon for en nattverd light. Dette fordi vi kun får dyppe brødet i vinen. Jeg savner å få brødet å spise og vinen å drikke, slik Jesus oppfordret til da han innstiftet dette hellige måltidet.

La oss få spise brødet og drikke vinen! I nattverden møtes himmel og jord, det er et hellig måltid der vi åndelig og fysisk smaker at Herren er god!

Det er en merkelig ironi i at vi fortsatt får gå fram og rundt alteret -når vi skal gi kollekt. Men vi slippes ikke fram til alteret når vi skal feire Herrens måltid.

Jeg savner å kunne knele ned ved alterringen, side om side med mine søsken i troen. Der er vi ikke kvinner eller menn, rike eller fattige, menighetsledere eller anonyme kirkegjengere. Der kneler vi ned og er like for Gud.

Slipp oss fram til alteret!

 

Gå til innlegget

Forsvarer regjeringen surrogati?

Publisert over 8 år siden

Mæland ble utnevnt til politidirektør til tross for at han ikke respekterer norsk lov som pr i dag forbyr surrogati. Er dette et signal om at den rødgrønne regjeringen ønsker å legalisere en slik bruk av kvinners kropp, samt kjøp av barn?

Debatten har gått her på Verdidebatt om hvorvidt Mæland og hans mann har brutt norsk lov når de nå har fått to barn ved hjelp av to surrogatmødre.

LES OGSÅ: Brøt Mæland loven da han fikk barn med surrogatmødre i USA?

Det hevdes at "loven gjelder i  riket", og at Mæland derfor ikke kan straffes. Det får være opp til jurister å ta seg av jussen her, men uansett ser det ut til å være på tide med en opprydding og presisering av hvilket regelverk vi skal ha på dette viktige området. For Mæland er ikke alene om sine holdninger og valg. Stadig flere, både heterofile og homofile par, benytter seg av kvinner til det formål å få barn - i land der surrogati er tillatt. Når det gjelder Mæland, er det i alle tilfelle underlig at man vil ha en politidirektør som så åpenlyst ikke respekterer norsk lov når det kommer til personlige anliggender.

Regjering og departement har vært klar over dette problemområdet lenge, og det er underlig at man ikke har tatt de nødvendige skritt for å presisere og stramme inn norsk lov og praksis overfor dem som drar utenlands for å slippe unna sitt lands lovgivning. Det er ikke en hvilken som helst norsk lov de "bryter" på denne måten, det er en lov der de tar med seg følgene av "lovbruddet" hjem igjen; et barn som skal vokse opp i det norske samfunnet.

Forsvarer regjeringen bruk av kvinnekroppen som en fødemaskin for barnløse par?

Jeg sitter med et sterkt inntrykk av at dette er tilfellet. Hadde motforestillingene vært sterke og tydelige nok, tror jeg regjeringen forlengst ville signalisert dette.

Surrogati-spørsmålet henger nært sammen med homofili-saken(e). 

I kampen for å gi homofile rettigheter, ser det ut til at man er villig til å krenke andre menneskers behov og rettigheter. Skal kvinner og barn utnyttes og diskrimineres for at homofile som gruppe skal gis særhensyn? Men igjen, det er også heterofile par som benytter seg av denne muligheten til å få barn. Det er nettopp poenget her; at et fortsatt lovforbud mot surrogati bør skjerpes av hensyn til dem loven skal beskytte. Forbudet mot surrogati er ikke en diskriminering av homofile eller manglende forståelse for barnløses situasjon. Loven er et vern om kvinner og barn, en anerkjennelse av deres menneskeverd og rettigheter.

Norsk lov forbyr i dag surrogati, men hva med morgendagen? Nå bør regjeringen komme på banen og uttrykke seg klart og tydelig om villet lov og praksis på dette feltet!

Forsvarer regjeringen i praksis surrogati?

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Hastverk i gudstjenesten?

Publisert over 8 år siden

Jeg har gått regelmessig til gudstjeneste i mange år og i flere menigheter (pga flytting), og det er noe som undrer meg. Har vi hastverk når vi feirer gudstjenesten?

Jeg spør slik fordi det som regel oppleves slik - når vi kommer til de delene av gudstjenesten der vi sammen framsier bønner og bekjennelser. Da går det unna i et slikt tempo at du skal kjenne liturgien godt for å henge med. Og selv om du henger med.. så rekker du knapt å trekke pusten og være med i det du gjør; ber.. bekjenner.. fremsier..

Har vi hastverk?

Med tiden kjenner jeg at dette er noe av det viktigste i gudstjenesten, og jeg ønsker meg tid til at disse handlingene og elementene kan få bli noe langt mer enn bare en rask oppramsing av ord og "regler". Det er her vi som menighet og med-lemmer kan delta aktivt (ved siden av salmesangen og nattverden), så hvorfor skal vi avspises med en slik hurtig og monoton oppramsing?

Når jeg først er inne på dette med gudstjenesten, så er det også en annen sak som opptar meg: Når vi feirer nattverd, så la oss få feire den i fellesskap ved alterringen!! Skikken med å dele den ut stående til en og en person, der vi dypper brødet i vinen - hva er det for noe? For meg er det en lettvint, individualistisk og ensom løsning..

Men tilbake til spørsmålet mitt. Har vi hastverk i gudstjenesten siden vi farer med ekspressfart gjennom syndsbekjennelsen, trosbekjennelsen, bønner og lovprisninger? Jeg forstår at det må være en viss rytme i slike felles fremsielser, men tempoet må da kunne justeres litt? Vi trenger å kunne puste og dvele ved det vi gjør i gudstjenesten. Hastverk og lastverk har vi nok av utenfor kirkens vegger..

 

Gå til innlegget

En psykotisk stat?

Publisert over 8 år siden

Vi er opptatt av om massemorderen Brevik er syk eller ikke. Jeg for min del er ikke i tvil om at den norske stat er syk. I iveren etter å fremstå som et humant og rettsbevisst samfunn går vi langt. Alt for langt.

Takk til Lars Gilberg for hans kommentar i fredagens Vårt Land; "I morderens manesje".

Vi er nok mange som stiller oss bak hans ytringer og spørsmål til de ansvarlige i prosessen etter 22. juli.

For meg, og sikkert mange med meg, er det totalt uforståelig hvordan vi kan gi en kynisk og grusom massemorder et slikt støtteapparat;4 forsvarere og sågar en egen pressetalsmann?!

Dersom dette skulle forvares på noen som helst måte, måtte vi først sørge for at samtlige som ble rammet av hans ondskap fikk et tilsvarende støtteapparat rundt seg.

Hvem er offeret her? Breivik? Det ser virkelig slik ut, med tanke på hvordan forholdene legges til rette for ham - og ikke minst ut fra det faktum at vi i det hele tatt stiller spørsmålet om han skal holdes ansvarlig for sine ugjerninger. Selvfølgelig skal han det. En person som gjennom flere år har planlagt slike handlinger, og er i stand til å gjennomføre dem som planlagt - han er uten tvil strafferettslig tilregnelig.

Psykiatri er ingen eksakt vitenskap, og her må vi stille oss spørsmålet: hvem skal tvilen komme til gode? Massemorderen eller hans ofre og deres pårørende?

Dersom vi lar tvilen komme Breivik til gode, og kjører en rettsfarse uten bakkekontakt med sunn og fornuftig rettsforståelse, da mener jeg at vi med rette kan stille følgende diagnose på den norske stat: Psykotisk.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3588 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
14 dager siden / 1235 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
20 dager siden / 889 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
12 dager siden / 830 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 713 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
12 dager siden / 635 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
24 dager siden / 568 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere