Nelly Bjerketvedt

Alder: 59
  RSS

Om Nelly

Hjertesakene mine er menneskeverd, miljøvern og demokrati. Et livsmotto kan kansje være: Det motsatte av Kjærlighet, er ikke hat, men likegyldighet!

Følgere

Et liv uten oljen?

Publisert nesten 11 år siden

Alt du kan putte MILJØKRISE foran gir god pressedekning nå for tiden. Vi leser om "miljøet" i aviser og på nett, og hører alt fra biskoper til lokale politikere uttale seg om miljøkrisen.

Hva består miljøkrisen i og hvem har forårsaket den?

Ingen enkeltnasjoner eller kulturer kan klandres alene for klodens (til dels) sørgelige tilstand anno 2010. Til det er regnestykket alt for komplisert og må inkludere faktorer over svært lang tid. (Et godt stykke tilbake i historien vil jeg anta..)

Det finnes heller ingen entydige og enkle svar på hva miljøkrisen består i - i alle fall ikke om vi skal tyde krisen som forårsaken av homo sapiens og hans ulike påfunn!

Består krisen i forurensning av vann, luft og jord fra produksjon, transport og levemåte?

Består krisen i et stadig raskere forbruk av klodens ugjenvinnbare naturressurser? 

Består krisen i en kapitalistisk økonomi som tillater oppkjøp av naturområder og naturressurser til beste for kapitalinteresser framfor den lokale/nasjonale befolkningens behov?

Miljøkrisen består i alle fall av det forannevnte.

Fokuset i miljødebatten dreier seg etter mitt syn for mye om symptomene (havet stiger, ørkenspredning, klimaflyktninger) og alt for lite om hva som forårsaker krisen!

Hvem vil bruke spalteplass på å definere hva krisen består i  - og dernest hva som forårsaker den?

Må vi ha en KRISE for å kunne stoppe opp og tenke klokt om Tellus, planeten vi lever sammen på, og hvordan vi lever på den og av den?

Må vi ha en KRISE for å bli enige om hvilke forpliktelser vi alle har for å leve på en sunn måte I DET GLOBALE MILJØET?

Hva forårsaker miljøkrisen? Vårt forbruk? Vår måte å leve på? Rovdriften på naturressursene (oljen!!). Egoismen? Kapitalinteressene framfor retten til rent vann, frisk luft, jord til å dyrke mat på? Likegyldigheten?!

Ved å fokusere på årsakene til den krisen miljøet - livsgrunnlaget vårt - er i, må debatten dreie seg om nasjonale og politiske tiltak som VIL FÅ KONKRETE KONSEKVENSER for den enkelte av oss! Det er utopisk å tro at vi kan redde miljøet uten at det vil berøre oss som enkeltmennesker og familier.

Dersom vi sier stopp til oljeboring i nord, hva med privatbilen vår? Den kan gå på biodrivstoff, sier du? Hva hvis det må rasjoneres (siden vi ikke bør bruke dyrkbar jord til annet enn matproduksjon!), og det ikke blir tilgjengelig for privat bilkjøring? Hva da?...

Dersom vi legger strenge restriksjoner på flytrafikken. Hvor skal vi da dra på ferie og ovale helger?

Hva forårsaker miljøkrisen? Hva MÅ vi som nasjon og enkeltmennesker gjøre for å redde miljøet vi lever i og av?

Jeg mistenker at en slik bruk av spalteplassen ikke er så interessant. Det vil nok ikke selge så godt, og det er jo tross alt pengene som rår - også i norske aviser, også for avisa Vårt Land?

Gå til innlegget

Retten til liv - en marginal kampsak?

Publisert nesten 11 år siden

Abort - fosterdrap - er ikke en marginal eller underordnet sak å være opptatt av!

Abort handler om menneskesyn; hvilken verdi og hvilke rettigheter vi som enkeltmennesker.

Er et foster et menneske? Hva annet kan det være? Ny teknologi og vitenskap lærer oss stadig mer om menneskelivets begynnelse, og denne kunnskapen burde forlengst ha fått samtlige moderne samfunn til å forkaste en gammeldags abortlov og vedta retten til liv - også for det ufødte mennesket!

Dersom vi erkjenner at det ufødte foster er et menneske, må det omfattes av det samme lovfestede vernet som  fødte mennesker har. Da blir abort en forbrytelse, et drap.

Da kan ingen med troverdighet tale varmt om menneskerettigheter, og samtidig arbeide aktivt for å liberalisere abortpraksisen både nasjonalt og internasjonalt.

Hvert år tar vi livet av 14.000 ufødte i Norge. I USA drepes langt over 1 million ufødte hvert år. Hvor mange ufødte mister livet i verdenssamfunnet som helhet?  

Bare tallene fra Norge og USA viser at abortregimenes brutalitet og omfang langt overgår tallene på drepte og mishandlede i krig og væpnede konflikter verden over.

Debatten om fosterdrap handler om det mest fundamentale i et menneskelig samfunn, og blir aldri uaktuell eller "gått ut på dato".. Både Kirka, enkeltmennesker og organisasjoner kan møte argumenter som at "vi må tale varsomt om dette, for ikke å såre, krenke, støte noen." Til det vil jeg si at det går an å ha to tanker i hodet samtidig! Det er mulig å tale og kjempe for retten til liv - også for det ufødte mennesket - samtidig som vi ser kvinnene og de andre pårørende det angår.

For øvrig er det en stor ulykke at kvinnekamp og abortkamp har blitt synonyme og gått hånd i hånd. Jeg vil påstå at abortregimet er grovt kvinnediskriminerende! Abort i seg selv handler om alt annet enn respekt og likeverd for kvinner! Hvordan kan det å ha rett til å ta et annet liv, handle om egen frigjøring og likestilling med menn?

Tilbake til utgangspunktet: Abort er ikke en marginal eller underordnet sak i samfunnsdebatten. Det er tvert i mot dagsaktuellt, ikke minst med tanke på at vi hvert år siden Loven om selvbestemt abort ble vedtatt, har hatt et jevnt antall utførte fosterdrap (rundt 14.000 årlig) til tross for god tilgang på prevensjon.

Media er fulle av reportasjer om krigshandlinger, til tross for at krigføring er like "gammelt nytt" som menneskeheten selv.

Hvorfor skal media - og alle våkne samfunnsborgere - tie om abortregimets kontinuerlige grusomhet?

Om vi tier, slutt da å snakke om menneskeverd og om menneskerettigheter!

Gå til innlegget

En samstemt hyllest til årets fredsprisvinner?

Publisert nesten 11 år siden

Barack Obama har talt. Og verden applauderer. Med fare for å framstå som både svartsynt og sneversynt; jeg er ikke overbevist til å bli med i hyllesten.                                                          Obama holdt en god tale. Ingen tvil om det. Han løfter fram viktige og sanne tanker om fred, hva fred innebærer, om samarbeid mellom nasjoner bygd på et felles verdigrunnlag. Og det er her det begynner å skurre for alvor. Dette felles verdigrunnlaget inkluderer de internasjonale menneskerettighetene. Et hvert menneske har en ukrenkelig verdi og rettigheter knyttet til sin væren som et menneskelig individ.                                                                                                      Obama taler om menneskerettigheter. Han holder frem kjærlighet og moral som et nødvendig kompass for menneskehetens utvikling i en riktig retning. Presidenten understreker at vi må utvide vår evne til etisk og empatisk tekning og handling. 

Talen til årets mottaker av Nobels Fredspris var god og viktig, men etter mitt syn ble den holdt av feil mann. Fordi det President Obama sier ikke samsvarer med det han gjør når det gjelder den fremste internasjonale menneskerettigheten; ”Retten til liv”!                                                                        Hva er et menneske verdt? Når blir et menneske et menneske? Hva skiller barnet i mors liv fra sin mor? Hvem kan frata barnet dets verd, dets rettigheter? Det du gjør mot et barn, også barnet i mors liv. Det har du gjort mot alle! For det er vel ikke a- og b-mennesker i Obamas ideelle verden? Eller er det?                                                                                                                                             Noe av det første Obama gjorde som USAs president var å liberalisere abortpraksisen, og hans syn på fosterdrap sent i svangerskapet (opp til termin) er rystende. Obama støtter abortmetoden ”partial-birth abortion”, hvor barnet drepes i det det er i ferd med å fødes. I problematikken rundt abort gjelder visst ikke ordene om kjærlighet og etikk som kompass for våre handlinger?                                                                                                                              Barack Obama taler, og jeg spør meg selv: hører vi hva han gjør - bak de vakre ordene?

Gå til innlegget

samstemt hyllest?

Publisert nesten 11 år siden

Obama har talt. Og verden applauderer. Samstemt, ser det ut til. Med fare for å framstå som både svartsynt og sneversynt; jeg er ikke overbevist. Det er noe jeg ikke får til å harmonere, noe som ikke stemmer fra min synsvinkel. Det er noe som grumser til bildet av årets nobelprisvinner.

Obama holdt en god tale. Ingen tvil om det. Han løfter fram viktige og sanne tanker om fred, hva fred innebærer, samarbeid mellom nasjoner bygd på et felles verdigrunnlag. Og det her det begynner å skurre for alvor. Dette felles verdigrunnlaget inkluderer de internasjonale menneskerettighetene..  Et hvert menneske har en ukrenkelig verdi og rettigheter knyttet til sin væren som et menneskelig individ.

Obama taler om menneskeverd, menneskerettigheter. Han holder fram kjærlighet og moral som et helt nødvendig nødvendig kompass for menneskehetens utvikling i en riktig retning.

Obama fremholder at vi må utvide vår evne til etisk og empatisk tekning og handling. 

Hva er et menneske verdt? Når blir et menneske et menneske? Hva skiller barnet i mors liv fra sin mor? Hvem kan frata barnet dets verd, dets rettigheter?

Det du gjør mot et barn, også barnet i mors liv. Det har du gjort mot alle. For det er vel ikke a- og b-mennesker i Obamas ideelle verden? Eller er det?

Noe av det første Obama gjorde som USAs president var å liberalisere abortpraksisen, og hans syn på fosterdrap sent i svangerskapet er rystende. Han har ingen moralske sperrer mot å drepe ufødte barn. Her gjelder ikke ordene om kjærlighet og moral.

Obama taler, og jeg spør meg selv: hører vi hva han sier - bak de vakre ordene?

Gå til innlegget

en taus kirke

Publisert nesten 11 år siden

I Porsgrunn kommune har et flertall i bystyret nettopp lagt ned 5 skoler til tross for massiv motstand i befolkningen. Vedtaket bryter med valgløfter og samarbeidsavtaler partiene i mellom, og bærer preg av hastverksarbeid og dårlig begrunnelse både økonomisk og pedagogisk. Torsdag 12.november mobliserte skolekretser og aksjonsgrupper til en stor markering foran rådhuset, med appeller og overføring av bystyremøtet på storskjerm ute på rådhusplassen.

Denne saken har skapt et voldsomt engasjement i kommunen vår, og debatten går om både den konkrete skolesaken og på hvorvidt vi har et fungerende lokaldemokrati. Svært mange kjenner seg overhørt og overkjørt i den politiske prosessen som førte fram til vedtaket sist torsdag.

Betegnende nok heter en av Facebook-gruppene som har oppstått i kjølvannet av denne saken "Ta demokratiet tilbake!".

Undertegnede sendte en oppfordring til prester, menighetsråd og aktive medlemmer i Østre Porsgrunn menighet, om å stille opp på markeringen foran rådhuset 12.11. Jeg oppfordret Kirka til å være synlig i samfunnslivet, og til å vise at den bryr seg om det som skjer i lokalsamfunnet - i dette tilfellet trusselen om nedleggelse av tre bygdeskoler og to byskoler.

Jeg fikk ingen svar på min oppfordring, og så heller ikke nevneverdig mange fra min menighet på rådhusplassen 12.november. Det vil si, jeg fikk ett svar. En av prestene sendte meg en mail, der han roste meg for mitt prisverdige engasjement. Men, han syntes ikke at dette var en sak for kirken, eller at det handlet om etikk eller kristendom.

Jeg mener ikke at Kirka skal bli partipolitisk, eller gå detaljert inn i politiske saker.

Jeg etterlyser imidlertid en Kirke som ser og bryr seg om hva som foregår i det samfunnet dens medlemmer lever i.

Jeg savner en Kirke som er opptatt av viktige verdi- og interessekonflikter i befolkningen den er satt til å tjene.

Jeg ønsker meg en Kirke som engasjerer seg, som våger seg ut på gaten, og som kan bidra til at samfunnet styres på en god og rettferdig måte!

Svært mange mennesker opplever at Kirka ikke er relevant for dem.

Kan det ha noe med dette å gjøre; at Kirka er taus og fraværende utenfor alterringen og prekestolen?

Hvorfor er Kirka så taus? Bryr den seg ikke om våre liv utenfor kirkebenkene?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3588 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
14 dager siden / 1235 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
20 dager siden / 889 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
12 dager siden / 830 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 713 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
12 dager siden / 635 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
24 dager siden / 568 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere