Heidi Nordby Lunde

Alder:
  RSS

Om Heidi Nordby

Stortingsrepresentant (H)

Følgere

Hareides reservasjoner

Publisert rundt 2 år siden

En avtale blir ikke mer legitim av å reservere seg mot den ofte.

Krfs leder, Knut Arild Hareide, mente tidligere i sommer at EØS-avtalens legitimitet hadde styrket seg om Norge brukte reservasjonsretten oftere. Problemet med det er at med unntak av ved datalagringsdirektivet, der KrF sto på riktig side mot direktivet, så vil reservasjoner mot reguleringer som berører EUs indre marked føre til at norsk næringsliv over tid reguleres annerledes enn EU-standarder og dermed få dårligere konkurransevilkår enn for eksempel svenske konkurrenter. Det skaper handelsbarrierer for norske varer og tjenester, som er avhengig av en mest mulig friksjonsfri handel for å konkurrere. Det er denne forskjellsbehandlingen som ville uthulet verdien av EØS-avtalen og avtalens legitimitet. Verdien av avtalen så vi da EU ga Norge fritak for straffetoll på stål og aluminium, noe ikke Sveits fikk da de kun har handelsavtaler og ikke er med i EØS. Det skal være en forskjell på å stå innenfor eller utenfor det indre markedet. EØS-avtalen gir oss en fot innenfor.

Å tro at EU parallelt med Brexit-forhandlingene vil være veldig åpne for såkalt "cherry-picking" fra ikke-medlemmer er i beste fall naivt. Det er ikke propaganda fra NHO at dette faktisk kan sette EØS-avtalen i fare, slik Hareide hevder. 

Det er ikke de merkantile delene av EØS-avtalen som gjør at Norge daglig kan kjøre over 170 vogntog med fisk uten stopp over grensene til vårt største marked. Det er harmoniseringen av regelverket for veterinærer som gjør at EU har tillit til at norsk fisk møter EUs standarder. De snart 12 000 lover og reguleringer Norge har implementert siden 1994 ville utgjort 12 000 handelsfartsdumper på veien mot vårt viktigste marked. 

Hovedsakelig er ikke reguleringene noe som dyttes ned over hodene på uvillige norske regjeringer, men noe vi mottar med fordi vi ønsker dem. Det er en effektiv måte å få oppdatert og modernisert regelverk på, og sparer Norge for milliarder hvert år. 

EUs datalagringsdirektiv, som KrF stemte mot, men Høyre og Ap dessverre sikret flertall for, var i utgangspunktet ikke relevant for varer og tjenester i EUs indre marked, og dermed heller ikke EØS-relevant. Her kunne og burde Norge ha sagt nei. Ikke bare fordi det ikke var EØS-relevant, men fordi det krenket personvernet til norske borgere med uforholdsmessig lagring av databruken til innbyggerne i forbindelse med forebygging av terror og grov, organisert kriminalitet. Heldigvis kom EU selv frem til at dette stred mot de samme rettsstatsprinsippene EUs institusjoner er bygget på for å forsvare. Her sviktet Ap og Høyre både rettsstaten og EØS-avtalen. 

At KrF ville reservere seg mot EUs finanstilsyn er derimot besynderlig. Norske verdipapirer omsettes i dag på markedsplasser over hele Europa, også utenfor norske tilsynsmyndigheters kontroll. Er det noe finanskrisen burde ha lært oss er det at finansnæringen er for internasjonal til at vi kan isolere finanstilsyn til Norge alene, og det er kun i helt spesifikke, avgrensede tilfeller EUs finanstilsyn har mandat til å fatte bindende vedtak. Norsk finansnæring er avhengig av å ha samme friksjonsfrie tilgang til det indre markedet for å kunne drive utlån til norske småbedrifter og nordmenns hus og hjem. Å strupe denne tilgangen gir en av våre viktigste næringer en betydelig bakdel.

I ACER-saken ble debatten trollet i hjel av feilaktige påstander som ikke var relevant for EUs energibyrå. Dette ser vi skje gang på gang i EU-debatten. Det interessante er at ACER er opprettet etter modell av det vellykkede nordiske kraftsamarbeidet. I dette samarbeidet utveksler Norge kraft med EU-landene Sverige, Danmark og Finland, noe som sikrer energiforsyningen på tvers av landegrensene. De neste årene vil et økt kraftsamarbeid være en helt nødvendig del av det grønne skiftet. Også her ville KrF reservere seg, noe som hadde redusert Norges mulighet til å bli Europas grønne batteri.

EØS-debatten vil ikke bli enklere de neste årene. På trappene står blant annet EUs arbeidsmarkedsbyrå, som vil sikre arbeidstakernes rettigheter på tvers av landegrensene og kunne bli et viktig verktøy for å bekjempe grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. På samme måte som med EUs finanstilsyn, vil de nasjonale tilsynene fortsatt stå for hoveddelen av reguleringene og tilsynet. Ingen vet hvor Hareide hopper, men EØS-avtalens legitimitet styrkes ikke av usikkerhet rundt viktige beslutninger som støtter opp under harmoniseringen av EUs indre marked. Og av alle tenkelige tidspunkt for å varsle avvik og reservasjoner mot EU, så er neppe tiden rundt Brexit, handelskrigen til Trump og et sikkerhetspolitisk aggressivt Russland det riktige.  Vi har lenge kunne ta EØS-avtalen for gitt. Det kan vi ikke lenger.

Heidi Nordby Lunde
Leder, Europabevegelsen.

Gå til innlegget

Vil KrF følge nye råd for bistand?

Publisert nesten 4 år siden

Vil KrF følge anbefalingene om å redusere antall bistandsland og -programmer, og satse der Norge er i en særstilling til å gjøre en forskjell?

En overskrift i en avis i ­Malawi lød slik jeg nylig var på reise der: «Lange avstander til skolen ­fører til graviditet.» Det de egentlig mener er at jenter i skole­alder blir voldtatt på vei til og fra skolen,­ noe som fører til uønskede svanger­skap. Uønskede svanger­skap fører igjen til at ­jentene føder barn før kroppen er klar til det, ofte med store skader som et underutviklet helsevesen ikke klarer å gjøre noe med. I tillegg slutter jentene på skolen og kommer ikke tilbake.

Forbudt. Abort er forbudt, med unntak av dersom det er nødvendig for å redde kvinnens eget liv, og kan straffes med inntil 14 års fengsel i Malawi. Hver dag dør ti kvinner i Malawi av komplikasjoner i forbindelse med utrygge­ aborter. Ti kvinner, hver dag. ­Incest, voldtekt og graviditeter hos jenter som er så unge at de selv er barn, er ikke god nok begrunnelse.

Malawiske myndigheter har beregnet at helsevesenet bruker rundt fire milliarder kroner i året på å hjelpe jenter og kvinner som trenger behandling etter å ha utsatt seg selv for livsfare gjennom å utføre aborter selv eller på et bakrom uten tilgang til strøm, rent vann og sanitære forhold.

Abortmotstandere kan selvsagt mene at dette er selvforskyldt, så de kan takke seg selv. Men man skal være usedvanlig ond for å mene at skolejenter som blir gravide på grunn av «lange avstander» selv er skyld i sin egen situasjon.

Hiv sprer seg. Dette er bare noen av de mest synlige resultatene av manglende seksuelle­ og reproduktive rettigheter i Malawi. Da har jeg ikke en gang begynt med hvordan hiv sprer seg fra voldtatte jenter til deres fremtidige barn og forfølgelsen av homofile. I tillegg sliter landet med en eksplosiv befolkningsvekst som gjør at Malawi ikke klarer å bygge og kvalitetssikre nok helsehjelp, skoler eller ­andre institusjoner raskt nok for befolkningen.

Hver kvinne får i gjennomsnitt 5,7 barn og det er forventet at befolkningen vil øke fra om lag 16 millioner i 2014 til 40 millioner i 2040. Landet er det fattigste av de norske samarbeidslandene i sørlige Afrika.

Malawi er dessverre ikke unikt. Med unntak av hiv-problematikken som er det største problemet i enkelte afrikanske land, så deler Malawi samme utviklingstrekk med de andre som ligger nederst på FNs utviklingsstatistikk.

Uten kontroll på befolkningsveksten klarer de ikke bygge nok infrastruktur til å sikre økonomisk vekst som finansierer nødvendige helsetjenester og utdanning til befolkningen. Dermed er de fanget i en ond spiral som bare peker nedover, og som gjør dem avhengig av bistand i all overskuelig fremtid, uten mulighet eller evne til å stå på egne ben og bygge befolkningens fremtid.

Abort. Seksuelle og reproduktive rettigheter er helt sentralt for å ikke bare få befolkningsveksten under kontroll, men også hjelpe utsatte jenter og kvinner til å få kontroll over sine egne liv. Arbeidet med å sikre disse rettighetene motarbeides aktivt av lokale kristne organisasjoner som finansieres fra utlandet.

I Norge vil KrF styrke ­arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det er bra. Det abortforebyggende arbeidet må innbefatte god og etisk basert seksualundervisning i skolen, en tilgjengelig skolehelsetjeneste og tilgang på gratis prevensjon ­inkludert god prevensjonsveiledning.

I land som Malawi har unge knapt nok tilgang på et fungerende helsevesen, skolehelse­tjenester finnes ikke og seksual­undervisning i skolen motarbeides av kristne organisasjoner.

De samme organisasjonene motarbeider også rettigheter knyttet til lesbiske, homofile, transpersoner og andre seksuelle minoriteter, som gjør at disse er særlig utsatt for vold og forfølgelse. KrF derimot, vil at alle mennesker skal kunne leve åpent med sin seksuelle orientering og ha krav på respekt og en hverdag uten diskriminering og hatvold.

Viktig. KrF er en viktig premissgiver i debatten om bistand og utvikling her hjemme, og kritiserer stadig høylytt regjeringen for ikke å gjøre nok – det vil si følge KrF i ett og alt. Men Høyre og FrP i regjering har for første gang en norsk regjering maktet å holde bistanden over målet om én prosent av vår bruttonasjonalinntekt tre år på rad.

KrF skal om kort tid levere sin egen bistandsmelding og sier de vil utfordre regjeringens ­bistandspolitikk.

Det hadde vært forfriskende om det gikk på å følge opp anbefalingene fra blant annet OECD om å redusere antall bistandsland og refokusere bistand til områder der Norge virkelig kan gjøre en forskjell.

Utfordre tilbake. Så jeg har lyst til å utfordre KrF tilbake. Norge er i en særstilling for å kunne fremme programmer innen likestilling, seksuelle og reproduktive rettigheter og støtte til særlige utsatte grupper, som LHBT-miljøer. Dette er programmer som ikke får penger fra religiøst konservative land.

Hvis ikke Norge prioriterer dette arbeidet, gjør ingen det.Norge er i en særstilling for å fremme likeverd og menneskerettigheter. Vil KrF bidra til at Norge prioriterer å fremme seksuelle og ­reproduktive rettig­heter som sikrer jenters rett til egen fremtid og hindrer forfølg­else av homofile, lesbiske og transpersoner i våre bistandsland?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 24.09.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
21 dager siden / 2879 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
27 dager siden / 2042 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
9 dager siden / 1093 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
23 dager siden / 608 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
8 dager siden / 562 visninger
Sommerstille i stormen
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
30 dager siden / 404 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere