Arnstein Vada

Alder:
  RSS

Om Arnstein

Er cand.mag(sosionom, statsvitenskap). Har skrevet dikt og artikler i mange år. Tidl. Utekontaktleder, sosialsjef og arbeidet i rusomsorg, freelancer i NRK-Trøndelag, og er nå miljøterapeut i Gildeskål kommune, med ansvar for psykisk utviklingshemmede.
Er ikkereligiøs av natur, men er interissert i livssyn, filosofii, teologi og etikk. Var ateist i gymnastiden, men bekjenner meg nå som kristen.
Er ikke det mange forbinder med "en typisk kristen." Er til tider en "bad boy," som liker raske biler, motorsykler og ekstremsport. Sier som Peter Fonda i filmen "Easy rider: "What the hell is wrong with freedom man, that what it`s all about." Leser Klassekampen og Vårt Land, og mener det er Norges 2 beste aviser. Har også skrevet mye i Gateavisa, Er venstreradikal og anarkist, og mener Jesus var en opprører som var sann Gud og sant menneske, verdens Frelser. Han er min eneste sanne venn, han holder meg i handa som var jeg et lite, skjelvende barn på vei gjennom en skog full av ulver en mørk desembernatt.

Følgere

Psykopati og toppledere

Publisert nesten 8 år siden

I følge psykologiprofessor Robart Hare er så mye som 8 prosent av alle toppsjefer i England psykopater, og tar en med de med "psykopatiske trekk" blir det selvsagt enda verre. Det er liten grunn til av at vi har "mer hellige" toppledere i Norge.

Mennesker med psykopati beskrives som sjarmerende og suksessfulle utad, men som ondskapsfulle mot sine nærmeste. Det mest fremtredene trekk er likevel mangel på sjølinnsikt og empati for andre mennesker:

Psykologen Scott O. Lillenfield har utarbeidet en liste på 8 trekk ved disse personene: 1. SJØLOPPTATTHET, en tendens til å manipulere andre på en hensynsløs og beregnende måte. De kan utnytte andre ved svik og list. De har sterk tiltro til egne oppfatninger, som de anser for å være mer riktige enn andres oppfatninger.

2. SOSIALT OVERMOT. Psykopater er opptatt av å gjøre inntrykk på andre mennesker og er dyktige til å påvirke andre. Psykopatene føler sjøl at de kan overtale andre ved hjelp av sin egen sjarm.

3. KJENNER IKKE FRYKT. De går langt når det gjelder å ta sjanser og kjenner ikke frykt ved fysiske farer. De veit ikke hva det er å grue seg for noe.

4 ET "HJERTE AV STEIN." Psykopatene har ofte en hensynsløs og beregnende atferd uten tegn på skyld. De har fravær av empati for andre.

5. IMPULSIV PROTESTHOLDNING. De er i en åpenbar opposisjon til alt som har med tradisjoner å gjøre. De kan protestere overfor autoriteter "just for teh hell of it."

6. LEGGER SKYLDEN PÅ ANDRE. Hvis noe går psykopater i mot, har de en tendens til å legge ansvaret for en feilaktig handling over på andre.

7. PLANLØS OG BEKYMRINGSLØS. Psykopater er likegyldig til fremtiden. De vurderer ikke situasjoner på forhånd og er ikke interissert i å diskutere flere sider ved en sak.

8.  IMMUN OVERFOR  STRESS. Kaldblodig oppførsel er typisk for psykpater. De viser ikke tegn til anspenthet eller uro i situasjoner som normalt er angstfremkallende. De kan oppføre seg uberørt i  en situasjon der andre vil få panikk.

Dessverre er sannsynligheten for at denne mennesketypen mennesker også innenfor norsk næringsliv og offentlig virksomhet. Å prøve å forandre psykopater er fåfengt. De må avsløres og nøytraliseres, det er det eneste som duger. Men for å kunne gjøre det, må vi altså vite litt mer, derav de åtte sjekkpunktene skissert ovenfor, uten at vi av den grunn skal gå rundt og leike "amatørpsykiatere" og leite etter psykopatiske trekke ved andre mennesker. Men har vi med en durkdreven psykopate å gjøre, trenger vi ikke å være tvil i det hele tatt.

Psykopatenes fortrinn er at de alltid skylder på andre og spiller på andres skyldfølelse. Av den grunn splitter de miljøer og setter alt og alle op mot hverandre. Av den grunn blir de altfor ofte unnskyldt og sjelden eller aldri avslørt. De sparker nedover og "sleiker" oppover for å si det i enkle ordelag. Av den grunn avsløres de sjelden i toppen av en organisasjonspyramide.

Gå til innlegget

Vår tids likegyldighet

Publisert nesten 8 år siden

DE LEVENDES TJERN Mine steg styres mot daumannstjernet Speiler meg i dødens suggererende speilbilde Men jeg gir meg nøkken Vender meg i dødfsforakt og subber innover til det de kaller livet der levende lik raver rundt som zombier blu

 i de  bluesstemte

regntunge deprimerte

gatene i Oslo

 

DØRER

Rart det der

med dører

Noen

får støkken

 bare noen

tar i dem

 

Et fly letta

fra Gardermoen

i dag

 

Det var bare

byråktanes

og politikernes

politilakeier

som banka på

Denne gang

 

PROTEST

En stum tanke

reiste seg i trass

mot uretten før den

slo hjernemassen

i tidsåndsveggen

og rant avgårde

mot nøytralitetselva

mot likegyldighetens hav

 

URETT

Kjære Gud:

La meg tålde

den daglige uret

og hedre herr

ditt og herr datt

så jeg beholder jobben

og får leve lenge

i landet.

SOSIONOM ARNS BØNN

Kjære Gud:

Gjør meg til en vill

elv  som renner

innover urettsmarkene

innen  en filosofi

en religion

en  politikk

en avdelingsleder

en regjering

en virksomhetsleder

en byråkrat

en sjef

Gildeskål kommune

Avisa Nordland

Meløyavisa

naboer

en personalsjef

en rådmann

får lagt tankekne

mine i fornuftsrør

mor likegyldigehetens hav

 

Gå til innlegget

Ledere mobber mest

Publisert nesten 8 år siden

I følge en undersøkelse om mobbing på arbeidsplassen av Ståle Einarsen og Stig Berge Mathiesen ved Universitetet i Bergen, oppgir ni av ti mobbeofre at de er blitt mobbet av nærmeste leder.

Det er blitt en annen trend innen lederfilosofi i Norge.  Det er noe galt fatt når 60 prosent av mobbeofrene ikke bare er mobbet av nærmeste leder, men at de er mobbet av andre i virksomhetens ledelse.

Ledere lovpriser kreativitet og åpenhet uten at de har peiling på hva dette innebærer i praksis. Dette kan være medvirkende til  at mobbesituasjoner oppstår. Bakenforliggende forhold i bedriftskulturen ligger som regel til grunn for mobbinga. Og mobbeofrene er ofte konfliktutsatte personer som har mot til å si "hvor skapet skal stå" i organisasjoner der nettop ønsket om kreativitet og åpenhet har vært fremtredende.

Forskning viser at konfliktutsatte  gjennomgående er sjølstendige personer som ikke er redde for å si fra hverken til ledelse eller presse når noe er galt. De kommer gjerne med gode forslag til løsninger som lederne sjøl  aldri har vært i nærheten av komme på. Utrygge ledere oppfatter dette som en trussel mot egne posisjoner, og handler ofte deretter. Dette er et gjennomgående trekk ved dårlige ledere. Gode ideer må komme fra dem sjøl, ikke fra andre, og især ikke fra underordnede mearbeidere.

Vi har forskjellige typer lederskap i norsk bedriftskultur. "Unnalureren" er den som vil tekkes alt og alle, men lider av "beslutningsimpotens." I møte med dyktige og beslutningsflinke medarbeidere blir denne ledertypen lett trengt opp i et hjørne, noe konfliktutsatte får merke på kroppen etter hvert. Sjalusi er nesten like utbredt i arbeidslivet som det er det i kjærlighetslivet dessverre.

"Kontrolløren" får nesten ikke sove om natta på grunn av alle detaljene vedkommende til enhver tid må ha kontroll på og ha oversikt over. Vedkommende henger over sine medarbeidere og er gjerne mistenksom til det avsindige i mange tilfeller. Det sier seg sjøl at det blir konflikt i møte med kreative og kritiske medarbeidere med evne til sjølstendig tenkning.

De mest opplagte lederne er sjølsagt "monstret" og "flammekasteren" som utilslørt trakasserer sine medarbeidere. Denne ledertypen har behov for å demonstrere egen fortreffelighet og styrke. Andres dyktighet verdsettes kun når de er til egen fordel og ikke truende for posisjonen.

Nå er jo dette på en måte karakteristikker som er  satt en smule på  spissen, men konfliktutsatte medarbeidere møter svært ofte nettop ledere med de ovennevnte egenskapene. I altfor mange tilfeller har nok ikke disse konfliktutsatte medarbeiderne vært forutseende nok til å velge riktig sted og tidspunkt for fremleggelse av egne tanker og ideer. Det ligger i deres natur å være litt naive og likeframme og ærlige i sin væremåte. Desto mer viktig er det for slike mobbeutsatte medarbeidere å forstå mestringsstrategier for å takle vanskelige ledere som ikke utstår annen dyktighet enn det de sjøl måtte være utstyrt med.

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Er vi selvskadere?

Publisert nesten 8 år siden

Aldri har så mange drevet mer hensynsløs rovdrift på seg sjøl enn i dag Det blir til smerte. Verden har flyttet fokuset fra felleskapet til det ene individ. Felles verdier som forståelse og forbilder er svekket. Vi får normoppøsning og tap av mening.

Det store spørsmålet blir hele tiden om vi lykkes eller mislykkes. Alt vlir spørsmål om vinning eller tap. Prisen blir psykiske lidelser. Kravet er at vi alltid er i bevegelse framover, vi skal alltid gripe initiativet og nytte egne ressurser optimalt i enhver tenkelig og utenkelig situasjon. Vår frihet er i ferd med å gå over i tvang. Filosofen Sarre har rett når  han hevder at vi er "dømt til frihet." Den nye postmoderne filosofien finner vi i rikt monn i arbeidslivet. Effektivitet, tilgjengelighet og omstillingsevne er stikkord. Skillet mellom arbeidstaker og privatperson utviskes mer og mer, noe som illustreres med alle hjemmekontorene rundt om.

Og fritiden? Jo, der skal det også ytes maksimalt når vi kommer slitne hjem fra jobb. Nyttetanken er forlengst innført også her. Og arbeidskjøpernes mer enn gjerne treningsstudioer de kan trene på i fritiden.

Det verste er at nytenkningen trenger inn i vårt følelelsesliv. Tidsånden krever en utvendig forståelse av følelser i motsetning til berørthet. Vi tar forbehold, kalkulerer på hvor mye vi vil investere i forhold, og går inn og ut av dem som passer oss best i øyeblikket. Det å vise tillit er farlig og kun for  naive  personer. Det beste er å være kynisk framfor sårbar. Problemet er bare(det veit jeg som sosionom) at vi mennesker innerst inne er avhengige av våre følelser og djupest sett er sårbare. Men når det hele tiden stilles krav til ytelser, blir den grunnleggende tilliten og sjøltilliten truet.

Vi blir "vår egen lykkes smed." enten vi tror det eller ei i  det "postmoderne vellykkethetssamfunnet" vi er i ferd med å skape både for oss sjøl og andre. Ansvaret for såkalte taperes skjebne overføres mer og mer over til den enkelte og dennes egen skyld og ansvarsfølelse. Vi får amerikanske tilstander også her i Norge. Tilleggsstraffen blir for såkalte tapere er skammen. De som ruser seg eller driver sjølskading fysisk gjør det som motvekt mot egen smerte. Og ikke minst er det et forvilt rop om hjelp og det å bli sett og hørt.

Vinnerne da+ Er de lykkelige? De veit jo hele tiden at de må vinne på nytt, ellers glemmes de. Laurbær på veggen gir liten gevinst i en postmoderne tid. Og vinnerne veit at det avkreves dem om mulig enda mer i fremtiden.

Som mennesker må vi snart innse at total valgfrihet er "nuts." Tilværelsen er avhengighet, dødelighet og eksistensiell ensomhet. Vi må kjenne på egen sårbarhet og ikke minst, feilbarhet. Alle rammes uten unntak av død som inntreffer, samlivsbrudd osv. Da må vi ruste opp vårt eget følelelsesliv på en for sjelen naturlig måte. Gjør vi ikke det, men velger den postmoderne veien videre, fører det til aggresjon. Andre blir syndebukker, parasitter, folk som står i veien for "sjølrealiseringa" vår.

Det er lett å bli maktesløs når vi hører om arbeidsplasser som nedlegges på grunn av internasjonale konkurranseforhold under kapitalismen. Her må vi ikke akseptere at negative krefter får mer krefter på grunn av vår avmakt. Men på grunn av vår manglende "kollektivitet" mangler vi solidaritet og evne til å stå i mot den negative utviklinga, og vi overstyres av et kapitalsterke investorer som vil ha stadig mer profitt i egne lommer uavhengig av kollektive samfunnsinteresser.

I   vesten og i Norge har vi prøvd å få kontroll på så vel den indre som den ytre natur. Men hva gjør vi når katastrofer  inntreffer? Og hva gjør vi når egne smerteopplevelser inntreffer og ubønnhørlig åpner øynene våre? Vi er aldeles ikke på vei mot usårbarhet. Metodene våre skaper nye underklasser såvel som nye oerklasser, og velstanden vår er basert på kapitalistisk, hemningsløs utbytting og utnytting. Det er bare å se på hvordan utenlandsk arbeidskraft hensynsløst blir utnyttet av profitthungrige arbeidskjøpere, først og fremst i byggebransjen. De er underbetalte og blir servert de aller farligste jobbene.  Dette er også symptomatisk for en vellykkethetskultur, der  arbeidskjøpere kjøper seg velstand gjennom utnyttelse og utbytting av andre. Hele Holmenkollåsen med alle sine  "mangemillionærvillaer" er bare ett av flere eksempler på denne postmoderne og menneskefiendtlige  vellykkethetskulturen.

Spørsmålet vi må stille oss sjøl og andre i 2012 er: Vil vi fortsette den negative postmoderne utviklingen, eller vil vi som nasjon velge en annen vei? Dette frie valget er vi faktisk "dømt til."

Gå til innlegget

Hvorfor sensureres støtteinnlegg for Israel?

Publisert nesten 8 år siden

Som venstreradikaler har jeg skrevet mange innlegg om palestinernes ituasjon i Midt-Østen. Hvorfor kommer ikke innlegg der jeg også forstår Israels sinne mot usaklige karakteristikker og antisemittisme i vesten på trykk i norske aviser?

for noen uker  skreiv jeg om ei barnebok som kom ut i Norge der forfatteren beskrive israelske soldater som psykopatiske overgripere som i ett og alt var ufine not palestinere.  Dennensidigheten reagerte jg på, og sendte artikler om. Da ble jeg overrasket mildt sagt.

 Men samtlige av mine innlegg mot Israel og for palestinerne i ett og alt ble trykket i en haug av aviser i Norge, ble min  foståelse for Israels reaksjon på antisemittisme systematisk sensurert, det var bare avisa Dagen som tok den inn naturlig nok. Men det var ikke publikumet jeg ville nå.

Jo mer saklige innlegg er i forståelse forIsraels situasjon som et inneklemt demokrati, den eneste demokratiske staten i hele Midt-Østen, jo mer sensurert blir en. Pressen vi ha ekstremistene, de som ensidig holder med Israel i ett og alt, og dermed skader Israels sak like mye som de gavner den.

80 prosent eller mer er pro-palestinsk, det er snart ikke mulig å skrive et eneste saklig innlegg også om israelere situasjon og deres behov for trygghet innenfor lovlige grenser. Kan noen i media fortelle meg hvorfor det er slik at dere sensurerer til og med en venstreradikaler som skriver innlegg 1 prosewn  for Israel mot de resten 99 prosent for Palestina? Tier redaktørene denne debatten i hjel stilltiende? Hva med Vårt Land og Klassekampen?  Og er det bare Dagen , Norge i  Dag og Korsets seier som skal oppveie for den himmelropende uretten og utrolige ensidigheten? Hvor er balansen og viljen til å se begge sider av konflikten?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5521 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3740 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1334 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1221 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1179 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1087 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1086 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1001 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere