Arnstein Vada

Alder:
  RSS

Om Arnstein

Er cand.mag(sosionom, statsvitenskap). Har skrevet dikt og artikler i mange år. Tidl. Utekontaktleder, sosialsjef og arbeidet i rusomsorg, freelancer i NRK-Trøndelag, og er nå miljøterapeut i Gildeskål kommune, med ansvar for psykisk utviklingshemmede.
Er ikkereligiøs av natur, men er interissert i livssyn, filosofii, teologi og etikk. Var ateist i gymnastiden, men bekjenner meg nå som kristen.
Er ikke det mange forbinder med "en typisk kristen." Er til tider en "bad boy," som liker raske biler, motorsykler og ekstremsport. Sier som Peter Fonda i filmen "Easy rider: "What the hell is wrong with freedom man, that what it`s all about." Leser Klassekampen og Vårt Land, og mener det er Norges 2 beste aviser. Har også skrevet mye i Gateavisa, Er venstreradikal og anarkist, og mener Jesus var en opprører som var sann Gud og sant menneske, verdens Frelser. Han er min eneste sanne venn, han holder meg i handa som var jeg et lite, skjelvende barn på vei gjennom en skog full av ulver en mørk desembernatt.

Følgere

Breiviksaken og "det ondes problem."

Publisert over 7 år siden

Helt siden Adam og Evas tid har ondskapen eksistert i verden. Forfatteren Jens Bjørneboe er en av dem som forsøkte å gå inn i "ondskapens natur" gjennom "Bestialitetens historie." Og det viser seg at ondskap er noe "av det mest normale" som finnes.

Det er lett å trekke tråder til Anders Behring Breiviks diagnose "Paranoid zchizofreni." Selv om diagnosen er fastsatt(en sosionom som undertegnede har naturligvis ingen som helst rett til å stille spørsmålstegn ved hverken faglig dyktighet eller  diagnose fastsatt som sådan), er det betimelig å problematisere og reflektere over kompleksiteten i denne meget vanskelige og sammensatte saken. Den  berører mer enn psykiatri, den utfordrer alle våre verdier og tenkemåter om godt og ondt, ikke bare hos oss i Norge, men i verden over.

Norge er på mange måter "rettssikkerhetens land" framfor noen. Prinsippet om at all tvil skal komme tiltalte til gode er alment akseptert og i tråd med norsk rettsbevissthet. Rettspsykiatri har vært en del av denne rettsbevisstheten lenge. Dette går blant annet på om en tiltalt har vært sinnssyk i gjerningsøyeblikket eller ikke. I saker der en person er anklaget for gjerninger over en periode, av kort eller lengre tid, har en operert med  begrepet "varige svekkede sjelsevner." Dette er en meget vanskelig diagnose og et vanskelig begrep, fordi det vil ramme så mange og er på mange måter mer et uttrykk for samfunnets og dermed også psykiaternes vurderinger og verdier, enn objektive funn i et menneskes sinn.

Den store utfordring som ligger i begrepet "varige svekkede sjelsevner," er at det favner altfor vidt. Det betyr at millioner av tyskere som gikk i Hitlers tjeneste som enten visste eller forsøkte å la være å se det de var med på, etter sannsynlighet, iallfall noen av dem, ville fått merkelappen "varige svekkede sjelsevner." Uten å gå psykiaterne for mye i næringen(jeg har arbeidet i psykiatrien selv, og er det en "vitenskap som ikke er empirisk i sitt vesen, er det psykiatrien som ikke bare  baserer seg på objektive funn, men like mye subjektive verdier som former den enkelte psykiaters vurderinger ut fra sitt almenfaglige ståsted), vil jeg hevde at i mange tilfeller i stedet for å akseptere ondskapens innebygde natur, setter vi merkelapper på  den, slik at ondskapen på en måte er ikkestedsværende som et "normalt begrep" på ellers vanlige, normale hverdagsmennesker.

Ut fra et begrep om at mennesket kan velge mellom godt og vondt, noe de har gjort siden syndefallet. er det umulig og heller ikke rett hverken filosofisk, etisk, psykologisk eller teologisk å bortforklare ondskapen som "et normalt begrep."

Hva er til grunn for ondskapen: Jo, den handler som regel alltid som en "tjeneste for et mål" eller en hensikt. Dersom den er "blind," slik som et menneske som i  en psykose dreper eller skader andre, snakker vi ikke om "skyld" eller ondskap hos den personen, men en sjukdom i et sinn som ellers i "normal" tilatand kan være både god og vond på  samme tid. Slik er det hos oss alle, vi har i utganspunktet frie valg til å velge godt eller vondt. At mange forhold spiller inn her, er jo helt selvsagt. At en ødelagt barndom, skrekkopplevelser med mer former våre sinn og handlinger er almen psykologi. Og at det dessverre ikke nødvendigvis er  slik at ofre i overgrepssaker får en "innebygget moral " som gir dem ekstra empati for andre. Det viser seg i stor grad at en del ofre, spesielt i seksuelle overgrepssaker, selv kan bli utøvere i overgrepssaker. Det er altså ingen "innebyggeet logikk" i at erfaring fører til empati.

         Varige "svekkede sjelsevner" er en diagnose som nærmest  avskriver en persons dømmekraft i samband med verdier, normer i saker og overbevisninger som har med politikk og  samfunnsliv å gjøre. Det mest kjente eksemplet er naturligvis rettsprosessesen mot Knut Hamsun. Til tross for at Hamsun ble nobelprisvinner,og i en årrrekke var kjent som en beundrer av Tyskland, og en notorisk "Englandshater" som  seinere valgte side for Tyskland da Tyskland okuperte Norge, ble han kjent som en person med "varige svekkede sjelsevner " under rettsoppgjøret etter krigen, må en i ettertid spørre seg: Var diagnosen et slags forsøk på å redde både "Hamsuns og nasjonens" ære ved at en ikke kunne våge eller ta konsekvensen av at landets største dikter var landssviker?

Spørsmålet er: Var psykiater Langfeldt som undersøkte Hamsuns psykiske helse objektiv eller ikke? Eller var det mer eller mindre avgjort på forhånd?  Måtte Hamsuns tilstand rett og slett bortforklares? Igjen et eksempel på at psykiatrien bygger like mye på "tidens ånd" som på diagnoselære. At Langfeldt brøt all medisinsk etikk ved å bruke samtaler me kona til Knut Hamsun som "bevismateriale," viser bare hvor opptatt han og rettsapparatet sannsynligvis var av å slippe å se en nobelprisvinner i retten.

Den selvsamme  Hamsun med sin merkelapp "varige svekkede sjelsevner" skreiv hele tiden i smug under observasjonstiden. Han skreiv sine opplevelser hel denne tiden, tross for at han var blitt en meget  gammel mann. Og han avslutter boka når kjennelsen i saken er falt, han slutter sinm skrivning. Og han vedkjenner seg alt, han ber hverken om nåde eller bortforklaring av egne overbevisninger, tvert om, han ønsket selv å stå i en rettssal og forklare seg om bakgrunnen for egne moralske og etiske valg og verdier, som formet hans politiske overbevisning. I  stedet hadde altså forfatteren  av "På gjengrodde stier"  gjort "staure narr" av både psykiatrien og rettsvesenet.

Var det umulig for psykiatrien å akseptere Hamsuns handlinger fordi de mente Hamsuns  handlinger i deres øyne var en "ondskap som ikke kunne komme fra en stor dikter og i et, i nordmenns "gjennomsnittsøyne, normalt menneske på den tiden? Spørsmålet blir da: Var samtlige landssvikere og torturister i tysk tjeneste normale mennesker, eller  tok de onde valg fordi mennesket har frihet til å velge mellom godt og vondt? Og er det slik at de med varig  "svekkede sjelsevner" nærmest er å anse som durkdrevne psykopater som bare styres av sin egen ondskap?

Det er mange vanskelig problemstillinger en kommer bort i, når en skal reflektere over så vanskelige problemstillinger som "ondes problem." Ikke minst gjelder det i Breviksaken og at Behring Breivik fikk diagnosen "Paranoid zchizofren." Her er det ikke snakk om en innskrenket bevissthet i gjerningsøyeblikket, tvert om, han  maktet å lage en bombe, planlegge i over 9 år, kommet unna all diagnostisering gjennom møte med helsevesen, klart å holde sine paranoide ideer vekk fra omgivelsene, klart å få seg en gård og planlegge aksjoner , ikke ut fra egne politiske bevisste overbevisninger,men gjennom et sykt sinn som igjen formet hans tanker, ideer, og til sist, hans  handlinger, intelligensen ved å lage en bombe, klare å kjøre bil  og foreta planlagte og etter hanse egne overbevisning, "rasjonelle" handlinger ut fra eget, politiske og verdimessige ståsted. Var hans politiske holdninger et resultat av ideer han hadde lest på nettet omformet i hans eget sinn? Var den eneste forskjellen på hans terrorhandlinger som irrasjonelle i forhold til andre terrorhandlinger, utelukkende fordi han var alene om gjerningene? Psykiaterne er ekspertene, vi andre kan spørre og problematisere og reflektere, og det utfordres og gir oss flere spørsmål enn svar, også spørsmål vi aldri vil få svar på. De hører til i den store sekken vi kaller "det ondes problem"

Massedrap og drap har vært en del av menneskehetens historie så lenge den har eksistert. Det  "ondes problem" lar seg altså ikke bortforklare eller dn saks skyld, forklare.  Men ondskapen utfordrer oss i "sin normalitet." Ondskapen kan ikke rasjonaliseres bort som en konsekvens av "unormale sinn." 

Hvordan kunne kommandanten i Auschwitz leve et rolig, harmonisk liv med kone og familie mens  han "bare gjorde jobben sin" i leiren? Hva vardet som fikk millioner tyskere til å gå i "det ondes tjeneste?" Dette lar seg ikke forklare utelukkende ut fra psykologiske og psykiatriske forklaringer, men ut fra rådende samfunnsforhold som igjen formet millioner av tyskeres begeistring og overbevisning.

Josef ¨Mengele, Pol Pot, Mao, var de gale i psykoatrisk forstand? Bin Laden, var han gal i  psykiatrisk forstand? Hva norske psykiatere ville ha diagnostisert disse personen med, kan vi jo bare spekulere i. Hva drev en Hitler, alle krisgforbrytere opp gjennom historien? Var de tilregnelige fordi de i, i motsetning til Breivik, samhandlet med andre, og derved var med i organisasjoner som arbeidet for et felles mål? Ble Breivik sett på som annerledes i forhold til "organiserte terrorister" fordi han handlet alene, og følgelig derav ikke var rasjonell? Psykiatrien må svare.

Ondskap er  i seg selv ingen diagnose, men en diagnose kan selvsagt føre til onskap, selv om den diagnistiserte personen ikke er tilregnelig, og dermed ansvarlig for ondskapen. Et menneskesinn kan forherdes, noe som gjøres bevisst for å lære soldater å takle at de dreper andre. En må "forkvakle sinnet" for at det skal kunne makte å forsvare i eget sinn de uhyrlige gjerninger en soldat må la seg kommandere for, etter makthavernes rasjonelle oppfatning, å nå et politisk mål. Da er det pr. definisjon lovlig å " psykopatisere" enkeltsoldater. Men de politikere som lar slikt skje,er de pr.definisjon gode eller onde, eller styres de av sinnssyke, politiske ideer i en verden der enhver krigfører sannsynligvis vil  rettferdiggjøre seg ved å forklare at en må gjøre dette i almenhetens og det godes tjeneste. Da er det å  herde soldater mot egen moral og amvittighet fullt legitimt.

Den samme legitimitet påberoper ogs terrororganisasjoner seg. Deres valg er rasjonelle ut fra politiske mål. Hadde så Breivik et slikt ut fra egne overbevisninger "et legitimt mål" Han skreiv et langt manifest, som ut fra våre vanlige ståsted må være fullstendig "sinnssyke" fordi vi representerer det "fornuftige," og dermed det vi mener er rasjonelt. Nazizmen var alt annet enn "fornuftig" sett ut fra vanlige "empatiske, moralske, etiske, psykologiske eller psykiatriske øyne," men enten vi liker det eller ikke, selv handlingene i Auschwitz mot jøder, ble utført av psykisk friske sinn, de var onde, men i høyeste grad normale.

Var Karadcik, selv psykiater, og endog poet, sinnssyk og dermed ikke tilregnelig for de uhyrlige krigsforbrytelsene han er skyldig i? Var Mladic sinnssyk da han drepte over 4000 menn i Srebrenica?  Dette er spørsmål vi ikke kan komme utenom? Og var noen av oss Akp`ere, som i fullt alvor preika om "væpna revvolusjon" i  Norge , sinnssjuke? Antagelig, men da var det i så fall ikke på grunn av den politiske overbevisningen. Jeg er ikk et øyeblikk i tvil om at dersom vi hadde kommet til makten, ville det blitt blodig. Det var en del av ideologien. I dag sitter mange av oss i ledende, høye stillingeri både næringsliv og i offentlig sektor. Og især er vi representert i presse og radio og fjernsyn, noe som til tider blir henvist til "som ventrevi," i sær i NRK.

Noen av oss var faktisk ut fra egne, moralske og politiske synspunkter, i stand til å støtte en væpna revolusjon mot "borgerskapet. "  Og vi støtta Mao og Pol Pot, og "flørta" med Stalin og Lenin. Vi visste inderlig godt hva vi gjorde,  og hvorfor. Jeg har selv blitt hånledd av  av tidlerige politiske kamerater fordi jeg tok avstand fra den politiske fortiden min da Gerhard Helskogv hadde et TV-program om AKP sin historie. De mente jeg ikke "trengte  bade" selv om Helskog "ba meg omdet."

Den svenske psykiateren Ulf Åsgård stiller seg tvilende til Behring Breiviks diagnose som "Paranoid Schizofren." Han finner ikke hallusinasjoner etter å ha lest Breiviks manifest. Dette har heller ikke de sakkyndige psykiaterne funnet, noe som vanligvis er en forutsetning for å stille denne diagnosen.

I følge lærebøker i psykiatri er halusinasjoner det mest fremtredende ved overnevnte diagnose. Mange mener rettsspsykiatrien nå går for langt i å avskrive Behring Breiviks politiske forestillingsverden som sykdom Hans ideologiske tanker er inspirert av av miljøer som deler hans politiske overbevisning, og som dermed førte til hans gjerninger for å unngå at Norge skulle overtas av muslimer.

De handlinger Breivio har gjort viser en gjennomtenkt massemorder som sannsynligvis ville gjennomført dette også uten diagnose. Ondskap er i seg selv ingen diagnose, men en diagnose kan medvirke til ondskap, som en følge derav.

Breiviks handlinger må uansett havne i den rekken av grusomme handlinger gjennom århundrene og politisk motiverte mordhandlinger i historien, med eller uten medfølgende diagnoser.

Gå til innlegget

Rapport fra Betlehem

Publisert over 7 år siden

Det blir stadig færre kristne palestinere i den byen som ga oss Juleevangeliet, Betlehem. De politisk moderate og velutdannede er de som forlater byen som har hatt kristne innbyggere siden Jesu tid.

Elendig økonomi er  bare en av årsakene til at kristne palestinere forlater Betlehem. Strukturelle problemer har rammet byen på Vestbredden hardt, ikke minst muren som  Israel har bygd i området og jødiske ulovlige bosettinger på palestinsk grunn. Stadig flere palestinere mister arbeidstillatelsen i Israel, og de som ennå har arbeid må stå timevis i kø om natta for kunne komme tidsnok på jobb før de slipper gjennom kontrollpunktene som Israel styrer med jernhånd. Arbeidsløsheten er skyhøy. Dette rammer spesielt en næring som alltid har vært hovednæringen i Betlehem, turismen til Fødselskirken og stedet der de mener krybben sto. I dag kontrolleres turismen av israelske profitører.

Selve muren gjennom området består i virkeligheten av flere murer som bukter seg hit og dit etter Israels forgodtbefinnende, og de krever mye land på okkupert område(noe som er i strid med Folkeretten). Nitti prosent av denne grunnen er på konfiskert område. Det tilhørte kristne palestinere.

Situasjonen gir en økonomisk krise som bare blir verre og verre. Mange ser seg tvunget til å ta barna ut av private skoler og ha dem i offentlige skoler selv om det bryter med deres religion. Og når det er stadige lærerstreiker fordi lærere ikke får utbetalt lønn forstår en at kvaliteten på undervisningen er elendig.

Tilknytningen til land er tradisjonelt sterk i dette området. For litt over 20 år siden ble det ansett som skammelig å selge jord. Nå har dette endret seg, og prisene skyter i været. Kristne selger land som aldri før til velstående muslimer på Vestbredden.

Mange landsbyer i området har vært kulturelt blandet i flere år, og forholdet mellom kristne og muslimer har stort sett gått greit. De står som oftest samlet mot det israelske presset i området.

Allerede etter Osloavtalen var det kun et lite antall hjemvendte palestinere som fikk ID-kort, i stedet får de kun visum for kort tid. De fleste slipper ikke inn i området i det hele tatt. Mange familier tvinges til å leve separert, noen på Vestbredden, andre i eksil.

Israelske soldater foretar stadige rassiarer i grenseområdene, selv om de også har fjernet de mest utfordrende jødiske bosettingene i området.

De kristne er i mindretall i Betlehem for første gang siden Jesu fødsel. De er sårbare og redde for muslimsk overherredømme i området, en frykt som også  deles av moderate muslimer som ikke er enige med Hamaz.

I 2007 var det den samme ruta fra Jerusalem til Betlehem. Nå er muren der. Den første gata en ser når en kommer gjennom muren, er den travleste handelsgata i Betlehem. Kunruiner er igjen av den velrennomerte kafeen "Memory." Turismen i Betlehem handler om mer enn Fødselskirken. Det produseres souvenirer av ymse slag av oliventre og perlemor. Nå stuper salgsratene og produksjonen går sett til lagring.

Småtyverier og innbrudd øker i området. Rettssystemet fungerer ikke. Solidaritet med Jesu fødeby er viktigere enn noen gang. Israel står for en urettferdig utbyttingspolitikk som truer den politiske stabiliteten i området.

Gå til innlegget

I 1967 bodde det 300000 palestinere og 120 israelske jøder i Jordandalen. I dag er det 56000 palestinere igjen i dalen og hele 310000 israelske bosettere.

Israel smadret og ødela 500 hus, brønner og regnvannsbeholdere i fjor, i følge en rapport fra 20NGOER blant dem AMNESTY INTERNATIONAL OG OXAM-mer enn  dobbelt så mange som i 2010 og mest siden 2005. 24813 hus er revet av israelerne siden 1967.

EU har samlet inn sjokkerende dokumentasjon av Israels systematiske fordriving av paletinere fra den okkuperte Vestbrerdden i strid med Folkeretten, og de annekterte Øst-Jerusalem. 250000 palestinere er fordrevet fra Jordandalen på 45 år, mens 300000 israelske bosettere har rykket inn og har annektert den mest fruktbare jorda, noe som er del av Israels agroindustrielle planer.

 EU-rapporten baserer seg på EU`s diplomater i Israel og Palestina. Den er satt sammen på grunn av svenskenes initiativ. Rapporten ble lagt fram på EU`s utenriksministermøte i Brussel i dag.

Naturligvis(som de alltid har gjort) har drevet sin sedvanlige lobbyvirksomhet med trusler om at det vil skade forhandlinger som ikke en gang eksisterer.

   Netanyahu har aldri nektet for at Israel akter å annektere Jordandalen, noe som selvsagt underminerer Vestens plan om tilnærming til prinsippet om "bytte av land" mellom Palestina. Israel ønsker i virkeligheten ikke fred med palestinerne etter dette prinsippet, de vil heller bruke sin overmakt til å annektere fra de som er militært totalt underlegne selv om de har lov til å forsvare seg militært etter Folkeretten prinsipper om å slåss mot annektering av okkupert land.

FN-resolusjonene 242 og 338 om grensene fra 1967, inkludert Øst-Jeruslame ønsker ikke israelerne å forholde seg til, og hvordan er det mulig å  lage et godt forhandlingsklima mellom David og  Goliat på den måten?

Jordandalen inngår i Israels økonomiske planer med industrisoner, daddelplantasjer og annen virksomhet.

Israel ga i 2011 byggetillatelser til over 4000 bosetterboliger i det okkuperte Øst-Jerusalem de neste årene. Det er det høyeste tallet siden 2006, og  viser at Israels reelle forhandlingsvilje  er "spill for galleriet." Dette tallet kommer innenfra Israel selv fra den israelske organisasjonen "Fred nå."

EU har mange ganger  påtalt kolonoseringen av Vestbredden av Vestbredden og Øst-Jerusalem. Denne koloniseringen er en sabotasje av alle fredsforhandlinger som ikke en gang er påbegynt. 

Sist tirsdag ble også Storbritannias visestatsminister Nick Klegg skjelt ut av Israels viseutenriksminister fordi han på en helt riktig måte i samsvar med virkeligheten hadde kalt Israelse opptarpping av koloniseringen  for "overlagt vandalisme" med hensyn til de  grunnleggend premissene som forhandlingene har bygd på i årevis."

Israelernes arrogante og overlegne måte å behandle palstinere på og fordrive og drive etnisk rensning på Vestbredden og i Jordandalen, viser bare at "Goliat" Israel aldri har til hensikt å slutte fred med "David" Palestina. Israel vil tvert om annektere mest mulig av palestinsk jord for å fordrive ytterligere flere palestinere fra eget territorium slik at det skaper hat og bitterhet hos palestinerne. Dette hatet "har Israel bruk for," da kan de nemlig(selvoppfyllende faktum) vise hvor lite forhandlingsvillige palestinerne er, selv om det er de som er årsak til hatet fordi de  driver systematisk etnisk rensning i strid med Folkeretten. Etter Folkeretten skal Israel bygge på okkupert jord, men Israel synes å lite lært av at de selv har vært et undertrykket folk gjennom generasjoner. En  kunne kanskje ventet litt mer ydmykhet fra "Goliats side " overfor  lille "David" siden palestinerne intet har å forsvare seg med. Israel "skyter spurv" med kanoner, og venter at dette skal bli forstått.

Israel er sin egen "selvoppfyllende profeti" gjennom en arroganse som provoserer hele verden. I mens står   Bibeltro fundamentalister og "måler op land" de mener Israel skal.  De som har det dårligste menneskesynet blant dem kaller den dag dag i dag "filisttere." I mens fordrives  stadig flere palestinere fra Betlehem, sviktet av kristne i Vesten som i sin forblindede fundamentalisme holder med Israel som om palestinere, inkludert de kristne som har vært bosatt i  Betlehem siden Jesu tid, er annenrangs mennesker. Et slikt menneskesyn kan ingen tåle,  ikke en gang av det som kalles "Guds utvalgte folk." Det samme sa tyskerne : "Goot mit uns." Dersom israealerne virkelig vil leve opp til å være Guds utvalgte folk(noe de etter Skriften er), burde de forkaste arrogansen. Den er totalt i strid med Guds eget vesen og Guds vilje, om det er  noen fanatikere der ute som mener at de med  Mosebøkene og Toraen i handa kan oppføre seg mot palestinere akkurat så arrogant og nedlatende som de selv vil. De vet at "Vesten er papirtigre," de gjør ingenting i praksis likevel. I mens fordrives ytterligere flere palestine, mens Vesten står og ser på.

Gå til innlegget

By(gde)dyret lever.

Publisert over 7 år siden

Ingen skadedyr er mer skadelig rundt om i bygder og småbyer enn Bygdedyret. Det er til hinder for liv og fremgang, og unner ingen å lykkes. Det vil at alle skal gå i samme middelmådige takt som det sjøl.

Helt siden dikteren Tor Jonsson avslørte Bygdedyret, har det herja land og strand, og ødelagt for mangfold, liv og fremgang. Bygdedyret er den største årsak til menneskelig forfall og fornedrelse i bygd og by, ja, det er endog direkte årsak til sjølmord. Slik makt har bygdedyret at det får skarpskodde ordførere og rådmenn og andre i posisjoner til å  logre som lydige lam.  Bygdedyret er "den sanne ordfører" i mang en småby og bygd. Mange føler det slik dikteren Hans Børlig skildrer det: "Lille mann, livet ditt er en snegl som kryper over riksveien mellom hvesende bilhjul under en fraflyttet himmel."

"Kardinalspørsmålet" blir da: Skal vi  fortsette å la dette uvesenet herje fritt i blant oss? Skal det få  fordrive folk og fe vekk fr bygdene? Nei og atter nei! Det er med Bygdedyret som med all annen trollskap. Det sprekker når sola får skinne på det. Bygdedyret trives nemlig best i mørket, det er redd for å tape ansikt og vise det fram. Kunne vi ikke heller legge oss på minnet diktet til Andre Bjerke og støtte hverandre, dyrke "Eggenfilosofien" og gjøre hverandre gode og dyrke fellesskapets  skapende mangfoldiget?

Bjerke skriver: "Du fødtes i en mudret andedam og du var hele slektens sorg og skam. De ropte med en og samme tunge: Du store Gud! Det er en vanskapt unge! Så hvit og rar og stygg. Nei, kjære vene. Tenk vi som ellers er så pene."

Enhver som er oss lik og vil oss ligne, ham skal vi både verne og velsigne. Men er man annerledes, rent ut sagt, fortjener man vår dypeste forakt. Og slik en bytting bør jo snarest tape sin aktelse i andebyborgerskapet. Ja, ikke sant? Det er vår rett å klandre enhver som ikke er som alle andre? Ja vel, det er en skjebne vi kjenner. Den frie fugl som fødtes mellom ender.

Det er vel ikke rart at folk fordømmer et vesen som er født med flygedrømmer? Men når det blir for trangt i andedammen, da letter du en morgenstund på vingen, og rett for nebbet på dem alle sammen går du til værs fra hele andedammen. Du lar dem tro og mene hva de lyster, og suser bort mot fjerne sommerkyster! Akk, hvordan skulle andedammen ane: Din hemmelighet , var den at du er svane! Og hvordan skulle ender kunne kjenne at nettop slik bør eventyret ende?"

Gå til innlegget

Inn med skriftestolene!

Publisert over 7 år siden

Det er et faktum at den psykiske helse jevnt over er bedre i katolske enn i protestantiske land. Forklaringen er enkel: De har skriftestolene, vi har avskaffet dem for lenge siden.

På femti og sekstitallet sto det "kun til utvortes bruk" på medisninglassene. Det er en glimrende forståelse av syndsforlatelsen på den tiden. Det ble totalt feil, og vi mistet utgangspunktet il Jesus som sier i Johannesevangeliet: Synd er at dere ikke tror på meg."

Barn vil ikke ha foreldre som er "bewtekompiser." De vil ha foreldre som det de er, foreldre. Vi må løfte synden frem i lyset igjen. Og der hvor den er stor, blir nåden desto større.

Vi har almineliggjort Gud så mye at vi ikke får fram den skyldfølelse vi har inni oss. Den eneste måten å få ut det vi har innvendig, er en sjelens og åndelig renselse. Da kan vi trygt gå videre, og kaste det vi har bak oss i"glemselens hav."

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere