Arnstein Vada

Alder:
  RSS

Om Arnstein

Er cand.mag(sosionom, statsvitenskap). Har skrevet dikt og artikler i mange år. Tidl. Utekontaktleder, sosialsjef og arbeidet i rusomsorg, freelancer i NRK-Trøndelag, og er nå miljøterapeut i Gildeskål kommune, med ansvar for psykisk utviklingshemmede.
Er ikkereligiøs av natur, men er interissert i livssyn, filosofii, teologi og etikk. Var ateist i gymnastiden, men bekjenner meg nå som kristen.
Er ikke det mange forbinder med "en typisk kristen." Er til tider en "bad boy," som liker raske biler, motorsykler og ekstremsport. Sier som Peter Fonda i filmen "Easy rider: "What the hell is wrong with freedom man, that what it`s all about." Leser Klassekampen og Vårt Land, og mener det er Norges 2 beste aviser. Har også skrevet mye i Gateavisa, Er venstreradikal og anarkist, og mener Jesus var en opprører som var sann Gud og sant menneske, verdens Frelser. Han er min eneste sanne venn, han holder meg i handa som var jeg et lite, skjelvende barn på vei gjennom en skog full av ulver en mørk desembernatt.

Følgere

Flypriser i nord

Publisert over 2 år siden

Vårt Lands leder går i "søringfella".

I en ellers god lederartikkel om at det er for billig å fly, så glemmer lederskribenten at det er vi i Nord-Norge som får lide på grunn av markedskreftene og mang­lende konkurranse.

Det er meningsløst at folk i Nord må betale flere tusen kroner på å fly. Et eksempel er ei som skulle ta fly Bodø-Hammerfest tur-retur. Det ble drøyt 8.000 kroner. Og det i et område som knapt har alternative transportmuligheter. Vi i nord blir glemt når det er snakk om utbygging av infrastruktur. De som må punge ut med dyre flybilletter har ikke muligheten til billige togbilletter heller som i sør, for det går ikke noe tog!

Det er 50 mil bare fra Kirkenes til Alta! Skal folk i Finnmark ha alternativer, må de enten kjøre egen bil eller buss i dagevis.

Også Vårt Land går i «søringsfella». Når det kan koste opptil 2.000 kroner eller mer for å fly de få minuttene tur-retur Bodø­­­­—Stokmarknes er det noe fundamentalt galt! Vi i nord blir glemt som vanlig som om vi ikke har mer enn nok med dyre drivstoff­utgifter og lange avstander.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 03.02.2017

Gå til innlegget

Læren om «Kristi brud» lever i Knutby

Publisert rundt 5 år siden

De jeg snakker med i Knutby, snakker åpenlyst om Åsa Waldau.

Den norskættede pinsepastor Helge Fossmo ble i 2004 dømt til livsvarig fengsel for medvirkning til drap og drapsforsøk. Fossmo manipulerte sin tidligere elskerinne og menighetsmedlemmet Sara til å ta livet av hans kone, Alexandra Fossmo, søster til Åsa Waldau, som også ble omtalt som "Kristi brud."

Fossmo var pastor i Knutby, en menighet med sin helt egen, særegne tolkning av begrepet "Kristi brud", noe som vanligvis blir brukt om den kristne menighet som helhet.
Pastor Åsa Waldau var angivelig forlovet med Jesus og videreformidlet profetier fra han.
Den svenske pinsebevegelsen ekskluderte Knutby Filadelfia etter drapssaken i 2004. Forsamlingen er nå en frittstående frikirke, med forsamlingslokale på en gård om lag 3 kilometer utenfor Knutby sentrum.

Den 6 april 2014 besøker jeg menigheten på søndagsgudstjeneste.  Jeg ble svært godt mottatt og anvist plass. Salen er full og stemningen god. Pastor Urban Fælt holder talen, der han også omtaler Patrik og Åsa Waldau i rosende ordelag og sier han kjente godt til Åsas visjoner før han kom til menigheten. Jeg tenker for meg elv at dette må han ha gjentatt mange ganger, siden han var pastor også i tiden rundt drapssaken. Han hadde imidlertid en tilbaketrukket rolle, og var heller ikke involvert i saken, bortsett fra at det var hans kone som fant den drepte Alexandra Fossmo.

Under kirkekaffen etterpå, kommer det 5 menn bort til bordet mitt, de e r svært hyggelige, vi kommer i samtaler, ikke så mye om forhold i menigheten, men om hvordan de har kjent på trykket på menigheten i media, om forholdene på stedet, næringsliv  og hvor folk arbeider. Jeg er viss på at det bare er "utvalgte" som får snakke med  meg. Og at de støtter Åsa Waldau er åpenbart. Da det går mot slutten av kirkekaffen, spør en av dem om jeg har Åsa Waldaus bok" Kristi Brud. Vem kan man lita på? Jeg får også en CVD-med Åsas sanger.

Menigheten preges tydelig av at den er svært ung. Det er et stort flertall av unge ektepar med små barn i menigheten. Og det skal angivelig være bare 2 pinsefamilier igjen fra tiden rundt drapssaken i 2004. Jeg merker også at det er svært mange under eller rundt 20-årsalderen der. Dette skal angivelig Åsa Waldaus på virkning på unge mennesker som så og der opp til henne, for deretter gå inn i menigheten.

Forsamlingen fikk i 2004 massiv oppmerksomhet i samband med den omtalte drapssaken. I retten kom det fram at forsamlingen i  Knutby hadde en sektlignende og særegen teologi.
Åsa Waldau var utpekt av pastor Helge Fossmo som "Kristi brud." Waldau ble omtalt som forloveden til Jesus og formidlet budskap som angivelig kom fra hennes  fremtidige brudgom. Selv  fungerte Fossmo som Jesu stedfortreder.

UTVALGT FORSAMLING
Journalister i den kristne svenske avisen  Dagen har snakket med flere medlemmer i forsamlingen. Ingen vil stå fram med navn, men forteller at på medlemsmøter er det  flere ganger diskutert om Jesus bare var et menneske, og ikke en del av den tre-enige Gud.Det forkynnes et svart-hvitt verdensbilde-du er enten med eller mot.

Medlemmer forteller også at det finnes et hierarki i menigheten, der det går an å stige i gradene. Det ledes av en indre krets, som har tett kontakt med Åsa Waldau.

Det er ikke forsamlingens offisielle lære, det er ikke noe som blir forkynt på søndager. Likevel sier flere av våre kilder at flesteparten av forsamlingsmedlemmene tror at de er i en utvalgt forsamling som har den ære å ha "Kristi brud" midt i blant seg, skriver svenske Dagen

MÅ SKAMME DEG
Åsa Waldau deltar vanligvis ikke i menighetens gudstjenester og har offisielt ingen rolle, men flere Dagen har snakket med, sier at forsamlingsledelsen har møter med Åsa Waldau før hver eneste gudstjeneste. I tillegg selger menigheten bøker og CD-er signert Åsa Waldau, og kirkerommet er utsmykket med hennes kunst.

I følge anonyme medlemmer, har pastor Urban Fælt overtatt Helge Fossmos rolle som Jesu stedfortreder, med en spesiell relasjon til Åsa Waldau, og videreformidler budskap fra henne. Han kan i følge en kilde gå inn til henne opptil  ti ganger om dagen.

Når Dagens journalister ringer Fælt for å spørre han om han innimellom tar på seg rollen som Jesu stedfortreder, nekter han å svare på spørsmålet.

For et utrolig dumt og lavt nivå. Det er ikke et  seriøst spørsmål,  det kan du ikke mene. Da har du ikke spurt Gud om det, sier Fælt.Så spør han om journalisten er kristen- og får ja til svar. Da må du skamme deg, sier Fælt.

FRONTKOLLISJON
Den kristne avisen slutter med å understreke at det er vanskelig å vite hva som er sant eller ikke sant i Knutby. Vi som avis har fått to helt ulike historier presentert for oss. En om en forsamling som r på vei til å vaske bort sektstemplet, selv om de ikke lykkes med å bryte isolasjonen.

En annen om en forsamling som er toppstyrt og autoritær og som har en lære som omverdenen anser som suspekt. Bildene frontkolliderer, konkluderer svenske Dagens journalister.

Det som overrasker meg, er at de jeg snakket med så åpenlyst snakker svært rosende om Åsa Waldau, ja, ikke nok med, de er så vidt åpne at de regner med at jeg vil skrive  positivt både om henne og forsamlingen når jeg kommer til Norge. På samme tid som de vil ha bort sektstemplet, snakker de jeg snakket med om Åsa på en måte som om hun åpenbart har en rolle i forsamlingen. Jeg får også med meg hennes bok og CD, og jeg får dem gratis som gaver. Det er visst ikke helt vanlig etter det jeg forstår, og det har oppstått et slags tillitforhold mellom oss. Jeg er overbevist om at jeg ville kommet enda nærmere i kontakt med denne "Åsa Waldaufløyen." Derimot fikk jeg ikke kontakt med kritiske røster, og jeg tviler på om jeg ville oppnådd det på samme måten som avisa Dagen gjorde.

Jeg fikk altså ikke kontakt med kritiske røster. Jeg la merke til flere som hadde lyst til å snakke med meg, men da måtte jeg fått dem i tale på et anonymt sted. Selvsagt så de at jeg snakket med  den "positive fløyen" som åpenbart støttet Åsa Waldau "Kristi brud" eller ikke, hun må fremdeles ha en viktig rolle i menigheten.

Jeg tok med mitt eksemplar av Åsa Waldaus bok og hennes CD, som jeg fikk i gaver. Jeg satte på CD-en og passerte den lokale  ICA-butikken, der mannen i kassen hadde nektet meg å vise meg veien til forsamlingslokalet fordi jeg som han sa, "ser ut som en typisk reporter."

ICA-butikken har forøvrige det treffende navnet "Knuten." Et symbolsk navn, med et sted og en forsamling som skjuler hemmeligheter som aldri kommer til å bli fullstendig avslørt.Det er en gordisk knute og en kode et er vanskelig å løse 100 prosent. Og slik vil det nok bli også i tiden framover.

Gå til innlegget

I ondskapens spor

Publisert rundt 7 år siden

I dag, 10 mai, døde den største helten Norge har hatt, "Kjakan," den mest dekorerte person Norge har fostret. Jeg har stor beundring for den generasjon som levde under 2 verdenskrig samt den generasjon som kom rett etter 2 verdenskrig.

Diise generasjonene deltok i kampen for et Norge fritt for fascisme og nazisme. Likevel skal og kan vi ikke glemme mørke sider ved vår krigs og etterkrigshistorie, noe noen helst ser begravd i "glemselens hav" for evig og alltid.

Norske jøder  ble ikke hentet først og fremst av norske nazister og Gestapo under 2 verdenskrig. Nei, det var norske politifolk som sto for utsendelsen av jøder som ble fraktet direkte til Auschwitz og andre utryddelsesleirer.

I motetning til de som ble myrdet på utøya, har ikke norske jøder som ble fraktet ut av landet hatt et "ansikt."

I min hjemby, Trondheim, står det en liten statue i parken rett bak Leutenhaven. Statuen viser en ung pike, kledd i en kofte, sløyfe i håret og en liten reisekoffert på fanget. Statuen ble satt der på grunn av  hennes klassevenninder som aldri glemte henne. Samtidig fikk de oppkalt en gate med navnet Cissy Kleins gate utenfor bygården der hun bodde, rett ved statuen.

Cissy ble hentet midt i en skoletime mens skrekkslagne skolekamerater så på. Det var norske politimenn som hentet henne etter ordre fra myndighetene. De var like lydige som dagens politifolk er når de skal hente asylsøkere og flyktninger.

Da historien skulle skrives etter krigen, sørget man for å destruere dokumenter som kunne kaste lys over den skam det var for seierherren at vanlige nordmenn bidro til at norske jøder ble gasset ihjel i Auschwitz og andre utryddelsesleirer.

Ja, ikke nok med det. Eiendelene og eiendommene til de drepte jødene forsvant og kom på nordmenns hender. Det skulle ikke være noe tilbake.  Jødene skulle for alltid være ofre uten navn.

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Dersom vi stiller oss likegyldige svikter vi de som kjempet mot nazisme, fascisme og vold.

I disse dager ser vi fascismens ansikt på ny. Vi må bekjempe den med alt vi har av sammenhold og motstandskraft. Vi må ikke igjen få en verkebyll med gryende hat mot muslimer på samme måte som jødene ble møtt med. Vi er alle mennesker under samme himmel, "barn av regnbuen."

Gå til innlegget

Vestens unnfallenhet

Publisert over 7 år siden

Kåre Willoch var nylig inne på at han blir mer og mer oppmerksom på hvor mye den vestlige verden suger verdier ut av utviklingsland, mens de gjør lite for å stoppe fattigdommen.

"Menneskenes historie har nå kommet til et skille hvor funfamentale politiske endringer er blitt uunngåelige. Det er mer enn en milliard mennesker som i dag ikke kan få tilfredsstilt sine basisbehov, våre barn og barnebarn, og jorden selv roper alle etter en revolusjon. Den er nødt til å komme. Vi vet at vi har en mulighet til å fjerne faren, uroen og konfliktene som ellers vill kunne bli uungåelige."

Slik åpnet Norges daværende statsminister, Gro Harlem Brundtland, FNs store konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 19992.

Mye vann har rent ut i havet siden den gang. Og det er en mengde bøker, rapporter og internettsider med informasjon om utviklingen i verden på forskjellige områder.

Kalde tall viser hvor vi står. Vi har ikke kommet så mye lengre. Det reageres kraftig når en norsk soldat blir drept i Afghanistan(og misforstå meg ikke: Det skal reageres, og det medfører stor sorg for både nasjon, famile, venner og medsoldater og offiserer). Men forestill dere at 50 jumboheter styrter hver eneste dag , året rundt, og i år etter år. Etter en dag med så mange flystyrt hadde all flyging verden over blitt innstilt. Avisene ville ropt med krigsoverwskrifter. Men når like mange dør av sult hver dag, skrives det nesten ikke et ord. På verdidebatt diskuterer man om Breivik var Guds straff mot Norge mens de dør ute i verden. Hvor er disse dommedagspastorene da?

Tsunamien som rammet verden i 2004, satte verden i sjokk. Hele 25000 mennesker mistet livet. Og folk og regjeringer stilte op Og aldri før er det gitt så mye til humanitær bistand som da. Men for hver åttende dag som har gått siden den enome katastrofen, har det dødd like mange av sult som flodbølgen tok livet av.  På ettårsdagen etter tsunamien burde vi ha mintes alle dem, mellom 10 og 15 millioner mennesker som  hadde dødd av sult dette år3et. Men når hørte vi en dommedagspastor eller en vestlig avis skrike opp om skjebnen til disse "vår Guds aller minste?"

Fns organisasjon for mat og landbruk anslo at et vil koste 24 milliarder dollar pr. år i ekstra midler å halvere sulten i verden innen år 2015. De samme beregninger sier at verden vil tjene 120 milliarder dollar hvert år på å halvere sulten, i form av  reduserte kostnader og økt produktivitet. Det burde jo være e drømmeinvestering. Men for vesten er innkjøp av våpen og flykjøpt viktigere enn å stoppe sult. Bare i Norge skal man kjøpe nye jagerfly til 35 milliarder kroner.

Alle inverstorer burde selvsagt være misunnelige på en avkstning som det å redusere sult vil være. Er det ikke nok penger til å inverstere? Bare to dager etter terrorangrepet i USA bevilget den amerikanske kongressen 80 milliarder til terrorbekjempelse. Og mye mer er bevilget i tider etter. USAs krig i Irak kostet m lag 240 milliarder i 2006, og USAs forsvarsutgift ble på ca, 440 milliarder. Dette taler ikke anwerikanske  moralppredikanter hverken i USA mye om mens de  snakker om retten til å bære våpen, ha borodbønn og nei til abort.

Det er overhodet ikke mangel på penger det står om. Det er rett og slett  mangel på politisk vilje til å løse sultproblemene i verden.

Sulten i verden er det mest groteske eksemplet på urettferdighet, undertrykkelse og det mest groteske eksempel på en gal og direkte likegyldig politikk overfor de som sulter. FNS  menneskerettighetsærklæring, sier det er nok mat i vevrden til at alle kan få nok, sunn og kulturell  akseptabel mat, og det er enkelt å produsere mer mat. Men hver dag dør 30000 mennesker av sult, halvaparten av dem er barn. Dette skjer hver eneste dag, år etter år. Over 850 millioner sulter eller er kronisk underærnærte.

Dersom dette ikke gjørøes noe med, vil dommen over Vesten bli langt verre enn det  predikanter som snakker om straff i  MIDT-ØSTEN kan i sin villeste fantasi tenke seg.  Kan hemde både  moralpredikanter og andre likegyldige en dag må stå til rett for sin Herre og høre ordene om  "at det dere ikke gjorde mot disse mine minste, det har dere heller ikke gjort mot mot meg." Mens  predikanter og andre moralister diskuterer rett lære og teologi i prese og over alt, dør mennesker. Det er direkte grotesk og en moralsk både over dommedagspredikantene og den vestlige verden. Dommedag er hver eneste dag i den fattige delen av verden.  Moralistene og teologidebattantene trenger ikke diskutere  helvetes piner og Hallesbys teologi. Dommen faller over dem selv fordi de sviktet disse våre minste, som alle andre i den sovende, umoralske, likegyldige del av verden som kalles den vestlige verden.

Gå til innlegget

Har vi empati?

Publisert over 7 år siden

Ingenting setter større fart i en politiker og byråkrat enn egeninteressen. Vi ser det kan hende best i måten vi behandler psykisk sjuke mennesker og russkadde på.

Sjøl har jeg opplevd dette flere ganger, blant annet på legevakter inntil at de har forstått at jeg er sosionom. Det var det lange håret som var utslagsgivende for deres nedlatende holdninger før statusen min ble sikret gjennom min tittel. Langt hår er en sekk vi pælmer de med lavest status i. Hva med de som ikke har en status å gjemme sitt menneskeverd bak? Hvem taler deres sak blant politikere, byråkrater og helsepersonell? Helsepersonell gjemmer sin skjulte menneskeforakt bak dey det de kaller fag. Det er faktisk en slags måte å bortforklare eget menneskesyn og forakt for de svake. Ingen innrømmer det, men hvem kan bevise dårlig behandling av en stoffmisbruker når denne er alene med makta? Forleden så vi i nyhetene en politimann som brukte vold mot en stoffmisbruker på glattcella. De andre polisene bare så på. Det var overvåkningskameraet som avslørte politimannen. Er det noen som tror dette var første gangen sliktg skjer? Igjen forakt for de svake mens byråkrater og helsepersonell bare godtar uten å rykke ut i aviser med rasende innlegg for å  forsvare disse Jesu minste i blant oss. De som forsvarer er vi som har opplevd overmakta sjøl. For vi kan skrive og bruke media mot ploti og helsevesen og alle dem som brukter makt mot de som ingen vitner eller forsvarere har. De opplever sjølsagt ikke å bli trodd. Hvem tror på ei psykisk sjuk jente i kamp med 4 poliser? Hvedm tror på en narkoman med klaustrofobi når han kastes på gattcella? Roper han ekstra mye, blir det enda verre behandling. Polisene har ikke oppplevd det sjøl. De ser bare glattcella fra utsiden til tross for at myndigheter i utlandet glattcelle er tortur.

Hva slags menneskesyn har vi i helsesektoren kan vi spørre oss. Problemet er at politikere og  byråkrater og helsepersonell sjøl får oppleve klassepsykiatrien i praksis. De slipper å bli kjørt boort av politi med håndjern på. Verst stilt er stoffmisbrukerne. De får ikke bare dårlig behandling, de  risikerer glattcelle uansett klaustrofobi eller ikke

I mange byer vil de ha psykebil. Det er forståelig. Det sikrer lik behandling for alle, uansett stand eller ikke.

Kan noen som ikke har opplevd det forestille torturen med  å bli innestengt har vi grunn til å spørre oss. Vår tid er kan hende ikke empatimangel, det er heller mangel på å forestille seg andres følelser og lidelser.

De som har opplevd det å være innesperret vil være preget av dette dersom de selv er helsepersonell. Dette opplevde undertegnede forleden på et utested. Jeg er sykmeldt, å kjøre bil er min beste terapi. Har kjørt ovver 300 mil påen uke. Akkurat som i filmen Easy Rider ble det mange tøffe  opplevelser underveis, fra clutch som reiste seg opp igjen etter havari. kjørt opp på midtrabatter og satt engler på overtidsarbeid.

På et utested skjer det fatale. Jeg blir innestengt på et toalett. Igen kommer for å hjelpe meg før jeg begynner å rope. De lar meg være der inne i tre kavrter, jeg gråter og roper om en annen. Så kommer to blondiner, det er mange menn  i nærheten, men de våger ikke å komme inn. De to damene begynner å arbeide med å få opp døra. Jeh som er rekonvalesent og sykmeldt etter en kollaps, får mer og mer panikk. Jeg er i deres øyne en narkoman, de ringer politi og ambulanse. Jedg sparker i døren, knuser toalettskålen til pulver, blod og vann flyter.

Etter en time gir døren etter, vannet fosser, og veggene er tildekket av blod. Jeg går rolig mot bilen, de er paralyserte. Ingenting skjer,  de kommer ikke etter, tar ikke en gang nummeret, ikke farge på bilen, de gråter av fortvilelse, jeg ber dem dra til helvete, gi faen, og roper forbannelser over dem. Det var slutt på  det kristelige, jeg var nå en som satte meg inn i situasjonen til en stoffmisbruker.

I motsatt bane på motorveien kommer blålysene, politi og ambulanse. Jeg flirer rått. Jeg blir ikke innlagt med sprøyter og skrik denne gangen. Kan hende det hadde blitt politi og glattcelle for alt jeg veit til tross for at utageringen skyldtes teknisk mangel på låsene deres, og jeg var uforskyldt. Men jdeg har klaustrofobi. Hvor mange med klaustrofobi er det som er kastet i glattcelle kan en spørre seg.

Jeg har nå forestillingsevne og innlevelsesevne. Det er den dyreste delen av utdanningen min. For jeg presenterte meg som sosionom før jeg banna og skreik. De liret av seg unnskyldninger, gråt av fortvilelse. Så var jeg ikke et verdiløst individ av en narkoman likevel, tross mitt  lange hår og 3 ringer i ørene.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere