Usman Rana

Alder: 34
  RSS

Om Usman

Usman Rana (32) er forfatter av boken «Norsk islam, hvordan elske Norge og Koranen samtidig» og hyppig brukt som islamkommentator i norske medier. Tidligere har han ledet Muslimsk Studentsamfunn og er en prisbelønt spaltist. Han er utdannet lege fra Universitetet i Oslo.

Følgere

Imam-utdannelse eller islam-studier?

Publisert 10 måneder siden

Å tro at vi skal klare å stable på bena en troverdig forkynner-utdannelse for muslimer ved skandinaviske universiteter, der initiativet kommer fra sekulære aktører, er naivt.

Sylo Taraku, den profilerte rådgiveren i tankesmien Agenda, er en markant stemme i den norske islamdebatten. Den forhenværende muslimen, som til sammenligning med andre eksmuslimske deltagere i det norske ordskiftet er lite militant og tidvis både nyansert og konstruktiv, skriver i Vårt Land nylig at Norge trenger en egen imamutdanning.

Målet med en slik utdanning skal være å bidra i kampen for mer frihet og kritisk tenking i muslimske miljøer, ifølge Taraku. Videre fremmer han et ønske om at imamutdanning skal bli en utdanning ved norsk universitet i et større skandinavisk fellesprosjekt. I samme avis får han støtte fra dekan ved teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Aud Valborg Tønnessen. Hun ser for seg forskningsbaserte og historisk-kritiske studier av islamsk teologi og filosofi.


Oser falskhet

Som forfatter av boken Norsk islam, der jeg inngående diskuterer viktigheten av kontekstualisering av islam i en skandinavisk sammenheng, deler jeg Tarakus og Tønnessens visjon om at islam bør tolkes innenfor vestlige referanserammer. Likevel glemmer både Taraku og Tønnessen et avgjørende viktig moment: at alle forsøk på kontekstualisering av en religion som islam, med en 1500 år gammel åndelig, filosofisk og filologisk tradisjon, krever troverdighet.

Et mål om å fremme en sekulær-progressiv form for frihetskamp - slik spesielt Taraku skisserer - under dekke av kontekstualisering av islams hellige tekster ved et norsk universitet oser det falskhet av. Dessuten vil det heve diskusjonen dersom imam-begrepet defineres. For ordet imam har mange ulike betydninger avhengig av hvem man spør. I sunni-islam er det en ganske ubeskyttet tittel, der alt fra en enkel bønneleder til en dyptpløyende intellektuell teolog kan tituleres slik. Blant sjia-muslimer er bruken hovedsakelig reservert til svært få religiøse ledere i historien.


Utvanning av islam

Et viktig spørsmål for islamrelaterte utdannelser ved skandinaviske universiteter blir derfor om hensikten er å skape en utdannelse for muslimske forkynnere, eller mer generelle studier av religionen? Sistnevnte finnes i form av såkalte islam-studier ved flere vestlige læresteder i Storbritannia og USA. Det er disse studiene som har et livsgrunnlag ved sekulære vestlige universiteter, og ikke å utdanne muslimske forkynnere. Årsaken er simpelthen at det ikke bør være sekulære staters eller universiteters anliggende eller oppgave å utdanne religiøse ledere som skal forkynne islamske budskap, med mindre målet er å fremme en sekulær-progressiv utvanning av islam som er totalt blottet for troverdighet blant muslimene.

Det må ikke glemmes at en forutsetning for tilliten og troverdigheten til forkynnende islamske ledere i moderne tid har vært at de, i tillegg til akademiske studier ved anerkjente islamske læresteder, også er autoriserte i bestemte islamske disipliner gjennom ijazah-systemet. Ijazah-systemet er en kjede av autorisasjoner som går tilbake til profeten Muhammad, og på den måten er en kvalitetssikring av kunnskapsformidlingen innenfor islam.


Naivt

I Skandinavia er det relativt få muslimer. Å tro at vi skal klare å stable på bena en troverdig forkynner-utdannelse for muslimer ved skandinaviske universiteter, der initiativet kommer fra sekulære aktører, er naivt. Vi må isteden se til vestlige land der det bor langt flere muslimer og muslimenes tilstedeværelse strekker seg lenger tilbake i tid.

I forbindelse med skrivingen av min bok besøkte jeg Zaytuna College i California, som er den eneste høyere islamske utdanningsinstitusjonen som er akkreditert i USA. Zaytuna College ble opprettet av blant annet den kjente muslimske tenkeren Hamza Yusuf som et muslimsk initiativ og fungerer som en hybrid mellom vestlig akademisk standard og ijazah-systemet. En lignende utdanningsinstitusjon har åpnet i Storbritannia, ved navn Cambridge Muslim College som ledes av Cambridge University-akademikeren Abdal Hakim Murad. Kanskje skandinaviske universiteter kunne inngått samarbeid med disse studiestedene istedenfor å finne opp hjulet på nytt?

Gå til innlegget

Tenåringstrass i regjeringen

Publisert 11 måneder siden

Siv Jensen fremstår som en rebelsk tenåring som svekker statsministerens autoritet.

Kommentariatet i Norges ledende­ medier har kommentert seg blinde på at Abid Rajas uredde­ og knallharde oppgjør med Frps retorikk de siste dagene handler om ­lederstriden i Venstre.

Spørsmålet som i stedet burde vært stilt er hvilken autoritet regjeringens sjef Erna Solberg har når hun gjentatte ganger har advart mot bruken av begrepet snik­islamisering og kritisert sin finansminister for det, uten at Siv Jensen ser ut til å bry seg.

Sjefens kritikk preller av, og finans­ministeren fremstår som en rebelsk tenåring som svarer med å skru opp volumet på stereoanlegget når mor innstendig ber om mindre bråk.


Tenåringstrøbbel

Når tenåringen gang på gang ignorerer mors advarsler, blir mors autoritet i hjemmet svekket. Når trassige Siv Jensen slår seg på brystet mens hun bruker et ord som statsministeren sier ikke bør brukes, blir det nærliggende å oppfatte sistnevnte som svak statsleder hvis formaninger har liten verdi innad i regjeringen.

Med et betydelig svekket Frp kan man forvente at den pubertalske og populistiske grunnmentaliteten i Frp vinner terreng. Det kan bli spikeren i kisten for håpet – som gjorde at mange ved de to fore­gående stortingsvalgene holdt seg for nesen og stemte Høyre – om at partiet skal bli temmet av det anstendige Høyre.


Farlig retorikk

Nettopp dette, at det anstendige Høyre ser ut til å være ute av stand til å oppdra uskikkelige og desperate Frp, bør bekymre statsministeren mer enn at en sentral Venstre-politiker kaster flomlys over den polariserende ordbruken til Frp.

I det hele tatt er det forstemmende og overraskende at Abid Raja blir uglesett for å ha påpekt selvsagtheter som at det er usedvanlig tonedøvt, og til og med farlig, at få uker etter et terrorangrep mot norske­ muslimer er landets finansminister og hennes partifeller mer opptatt av å snakke om konspiratorisk snikislamisering enn antimuslimsk hat.

Det må ikke glemmes at snikislamisering bygger på Eurabia-teorien om at muslimer gjennom skjulte kanaler og i ledtog med naive politikere islamiserer det europeiske kontinentet, hva nå enn det skal bety. Slikt tankegods om muslimer utgjør selve fundamentet i det voldsomme og stigende antimuslimske hatet i Europa, og kan, slik vi har sett, også avle terroraksjoner.


Håndhilsing

I 2009, da Siv Jensen harmdirrende lanserte snikislamiseringsbegrepet, var frykten for at et par muslimer på snikende vis skulle fjerne ærverdige grisebilder fra norske vegger en del av begrunnelsen.

Relanseringen av begrepet rett før årets lokalvalg skjedde fordi en kvinne stod i den terrorrammede Bærums-moskeen, og ifølge Frp på snikislamiserende vis ­hilste på vår kronprins ved å legge hånden mot sitt hjerte istedenfor å klemme hånden hans. På samme måte som ortodokse­ ­jøder ikke håndhilser på tvers av kjønn.


Svømmeundervisning

Senere har innvandringspolitisk talsmann for partiet, Jon Engen-Helgheim prøvd å rettferdiggjøre bruken av snikislamiserings-ordet og viser til kjønnsdelt svømmeundervisning i Trøndelag, uten at det er så lett å avdekke at muslimer stod bak et slikt krav.

Realiteten er, ifølge NTNU-forsker Anne Torhild Klomsten, at hele tyve prosent av norske grunnskoler velger å kjønnsdele deler av undervisningen i kroppsøvingsfaget. Forskeren peker på ulike årsaker til at kjønnsdelingen er såpass hyppig, og Engen-Helgheim, hold deg fast; islam eller religiøse årsaker nevnes ikke som en ­årsak. Men naturligvis kan det ikke utelukkes at en skjult snikislamiserende muslim står bak kjønnsdelingen av svømme­undervisningen ved hele 455 norske skoler.


Erna, se mot sentrum

Statsminister Erna Solberg må vurdere hvor mye av sin autoritet og sitt eget partis anstendighet hun skal ofre på flertallsregjeringens alter. Det er ikke for sent å se mot et samarbeid med tyngdepunktet mot sentrum der et stort Sp også kan bli en partner frem mot neste stortingsvalg.

Gå til innlegget

Mytene om kontantstøtten

Publisert 12 måneder siden

Et sikkert tegn på at valgkampen er i gang er at kontantstøtten begynner å dominere avisoverskrifter.

Krefter, særlig på venstresiden, og med støtte fra Frp og Venstre de siste årene, dominerer i angrepene på ordningen som gir et mindre beløp til foreldre hvis ettåringer ikke går i barnehage.

Begrunnelsen som gis for å avvikle kontantstøtten varierer fra at pengene heller kan brukes på andre velferdstiltak til at den hemmer integrering av både innvandrerbarn og deres mødre.

Overrepresentert gruppe

Nå er det byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), som tilhører et parti som er prinsipielle motstandere av kontantstøtten, som er ute og flagger at han i Oslo ønsker å bruke kontantstøttepengene til å gi gratis barnehage til barn med innvandrerbakgrunn mens deres foreldre tilbys språk- og arbeidstrening.

Det er riktig at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i bruken av kontantstøtte, men vi hører lite om at andelen mottagere i denne gruppen opplever en kraftig nedgang de siste årene. Ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB) tall publisert i juni i år, ble det utbetalt kontantstøtte for 28 prosent barn med innvandrerbakgrunn i 2018, mot 45 prosent to år tidligere. Kontantstøttebruken er dessuten større blant de med innvandrerbakgrunn fra EU, enn fra Asia og Afrika.  

Det grunnleggende spørsmålet er om det er en kausal sammenheng mellom kontantstøtte og «dårligere» integrering? OsloMets forsker ved Senter for velferds –og arbeidslivsforskning, Tatiana Maximova-Mentzoni, mener det ikke er sikkert at en slik årsakssammenheng finnes.

Ikke ensbetydende 

For det første er det slettes ikke ensbetydende med at mor kun er hjemmeværende dersom en såkalt innvandrerfamilie mottar kontantstøtte. SSBs undersøkelser for 2018 viser at én av tre mødre i slike familier som mottar kontantstøtte er i arbeid i en eller annen grad.

Maximiva-Mentzoni forklarte i Aftenposten i 2017 at status før fødselspermisjonen, med hensyn til tilknytning til arbeidslivet og utdannelse, også har mye å si for om mor har reell mulighet til å komme tilbake i jobb i barnets kontantstøttealder, og at det ikke nødvendigvis er den relativt beskjedne kontantstøtten som stimulerer dem til å være hjemme.

Kontantstøtten for ettåringer angripes også fordi det hevdes at det bidrar til å svekke norskopplæringen av barn med innvandrerbakgrunn. Imidlertid er det bevist gjennom forskningen i en årrekke, som Utdanningsdirektoratet skriver i sine informasjonshefter til flerspråklige familier, at gode ferdigheter i sitt morsmål er en ressurs for å lære seg norsk.

Morsmålet hjemme

Forskere ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, blant annet Bente Ailin Svendsen og Hanne Gram Simonsen, skrev i Aftenposten i 2013 at «tospråklighet oppøver kognitive funksjoner» samt at amerikanske studier viser at elever som brukte morsmålet hjemme og fikk tospråklig undervisning, var blant dem som lyktes best på skolen.  

Det finnes også en generell motstand mot kontantstøtten som ikke har å gjøre kun med integrering. Offentlige utvalg har gått inn for å avvikle kontantstøtten med fokus på at flere ettåringer bør inn i barnehagen. Det er blitt foreslått gratis barnehage isteden. Det illustrerer en skremmende holdning om at institusjonalisert barneoppdragelse er det optimale, på bekostning av de viktige relasjonene foreldrene kan bygge med sine ettåringer.

Forskning viser

Verdier i vårt samfunn kan ikke bare måles i kroner og ører ved at begge foreldre bidrar til statskassen, men også ved at familier som ønsker det, kan prioritere mer tid med sine barn.

Til ettertanke for pådrivere av tidlig barnehagestart bør være ledende UCLA-forsker i nevrovitenskap Allan Schore, som mener at barn ikke bør starte i barnehagen før de er 24-30 måneder gamle. Det baserer han på nåværende forskning om hjernens utvikling.

Gå til innlegget

Du skal høre mye

Publisert rundt 1 år siden

Departementets høringsnotat om at ørene må tas bilde av fordi de er «like unike som fingeravtrykk» og «i liten grad» påvirkes av aldring, er simpelthen ikke sant.

Høringsrunden om Justis – og beredskapsdepartementets forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort er nylig avsluttet.

I utgangspunktet er forskriften et byråkratisk og lite relevant tema for allmennheten, men én detalj ved forslaget til ny forskrift her vekket betydelig engasjement. Ikke minst i det norske sikh-miljøet og blant muslimer.


Justisdepartementets øretrøbbel

I det nye forskriftsforslaget fra departementet skisseres to muligheter for akseptable bilder til pass– og ID-kort, ett med påbud om å vise ører og ett uten. Helt siden 2014 har kravet om å vise ørene vært gjeldende, og dermed har turbanbærende sikher og muslimske kvinner med skaut blitt tvunget til å vise ørene på passbilder. Dette har medført protester fra disse to minoritetsmiljøene spesielt, som har bidratt til at også ørespørsmålet er en del av høringsrunden. Sikher og muslimer har vektlagt at ørekravet bryter med retten til religionsutøvelse.

Kanskje enda mer interessant enn spørsmålet om religionsfrihet, er hvordan departementet argumenterer for videreføring av alternativet med påbud om å vise ører. Det vises til sikkerhetsmessige grunner, i departementets høringsnotat heter det at «ørene er like unike som fingeravtrykk og i liten grad påvirket av vektforandring, sminke og aldring». Denne påstanden grunngis ikke, og det vises ikke til medisinsk forskning som underbygger at ørene er en såpass konstant identitetsmarkør.


Aldersrelaterte endring

Fra et anatomisk ståsted er det svært vanskelig å forsvare påstanden om at det ytre øret - aurikkel på fagspråket - er like unike som fingeravtrykk. Realiteten er, som belyst i flere forskningsstudier, at ørene er gjenstand for tydelige aldersrelaterte endring. En forskningsstudie ved R Tan og medarbeidere (Archives of Gerontology and Geriatrics. Volume 25, Issue 2, 1997) bekrefter at ørene vokser med alderen. Det er særlig omkretsen av ørene som øker, estimert til 0,51 mm i gjennomsnitt per år.

Disse funnene bekreftes i en stor studie utført av Sforza C og medarbeidere, som konkluderer med at alder hos ett og samme individ har stor betydning for ørenes størrelse (Sforza C et al. Forensic Sci Int. 2009). At ørene vokser med alderen skyldes at ørebruskens viktigste bestanddel - kollagen - endrer seg med alderen. Den nevnte forskningsstudien nevner også at nesen endrer seg langt mindre enn hva øret gjør med alderen. For øvrig er det godt kjent at ørenes hud også endrer seg og blir rynkete med alderen, særlig fordi ørene er blant de mer soleksponerte områdene på kroppen.


Kosmetiske operasjoner

Et annet viktig aspekt som gjør at ørene ikke er så unike og konstante identitetsmarkører, er det faktum at ørekirurgi, deriblant kosmetiske operasjoner av det ytre øret, ikke er uvanlig. Disse plastiske operasjonene kan på ulike måter endre ørets utseende radikalt. Slik kirurgi kan gjennomføres i alle aldre, som oftest hos yngre individer.

At ørene rent anatomisk ikke er en konstant og statisk identitetsmarkør forklarer kanskje hvorfor land vi sammenligner oss med, som andre skandinaviske land, USA og Storbritannia, ikke har krav om at bærere av religiøse hodeplagg må blotte ørene.


Få holdbare argumenter. Heller ikke ICAO (International Civil Aiation Organization), FNs organ for sivil luftfart, har et slikt krav. Dermed er det vanskelig å få øye på holdbare argumenter for at Norge skal fortsette med å krevne nakne ører på pass– og ID-kort.

Gå til innlegget

Kunnskapsløst om «koranskoler»

Publisert rundt 1 år siden

Debatten om «koranskoler» preges av uforstand og utilbørlig bruk av «statsstøtte» som ris bak speilet.

Nylig deltok jeg i en debatt om såkalte koranskoler i Norge, i regi av LIM-nettverket og Født Fri. En av deltagerne i panelet var arbeiderpartipolitiker og styremedlem i LIM, Jan Bøhler, som ivrer for at staten skal drive tilsyn med opplæring som foregår i moskeene, fordi han frykter etnisk og kjønnsrelatert segregering samt ekstremisme. Riset bak speilet er den såkalte statsstøtten.

Betydelig kunnskapsløshet

Utfordringen med denne debatten om religiøs trosopplæring av muslimske barn er at det eksisterer betydelig kunnskapsløshet om temaet.

For det første er begrepet koranskole svært misvisende. Jeg har den siste
tiden intervjuet ledere for trosopplæring av barn og noen deltageres foresatte i flere av de største moskeene i hovedstaden, blant annet Rabita, Minhaj-ul-Quran og Islamic Cultural Centre (ICC). Alle fremhever at den gammeldagse koranskolen med resitering og pugging av Koranen, uten vekt på forståelse og kontekstualisering, er en saga blott.

I stedet dreier det seg om en holistisk tilnærming til islam. Flere av moskeene forteller at de ikke bare vektlegger islam­relatert undervisning – en moské har også tilbudt IT, robotikk og matematikk. Barna deltar også på fritidsaktiviteter som overnattingsleir, ballspill, ski og skøyter.

Undervises på norsk

I tillegg har de fleste store moskeene egne FAU-er, som sikrer medvirkning fra foreldre. I de store moskeene i Oslo er undervisningsspråket norsk på nesten samtlige helgeskoler.
Videre er det ingen kjønnssegregering – verken i Rabita, ICC eller Minhaj-ul-Quran. Antageligvis gjelder det samme for flere andre store moskeer.

Ikke desto mindre har Jan Bøhler lagt til grunn at det foregår streng kjønns­segregering, samt antydet at det ikke snakkes norsk i undervisningen. Hvor har han dette fra?

Bøhler liker å fremstille seg som et sannhetsvitne fra Groruddalen og en «kompis» med det muslimske miljøet i Oslo. Da tjener det ham ikke til ære å tegne et skremmebilde av moskeers trosopplæring av barn, og fremstille det som om kvaliteten på undervisningen har stått stille siden 90-tallet.

Antydninger og insinuasjoner

En del av grunnen til at dette skremmebildet
eksisterer er Masoud Ebrahimnejad, en eksiliraner med kjente antipatier mot
organisert religion, som i 2016 fikk i oppdrag av avisen Utrop å «utrede» koranskoler i Norge. Ebrahimnejad fikk lite innpass i moskeene i Oslo, og endte opp med en tekst full av antydninger om at muslimske barn indoktrineres i norske moskeer. Moskeer som i sin tur angivelig mottar støtte fra utlandet. Det eneste aberet er at teksten verken er vitenskapelig planlagt eller utført, og heller ikke publisert i noe vitenskapelig tidsskrift.

Noe av det mest betenkelige med argumentasjonen til Bøhler, ytre venstre, Frp og andre som advarer mot «koranskoler», er at de bruker statsstøtten som trussel. Foruten det illiberale ved at staten skal fungere som meningspoliti, er det viktig å være klar over at statsstøtten ikke gis av staten fordi de er «snille» eller «rause». Som blant annet Lars Gule, førsteamanuensis ved OsloMet, har påpekt så er tilskuddene til trossamfunnene egentlig skatterefusjon.

Flere læresteder

Dessuten må det ikke glemmes at moderne undervisning i de store Oslo-moskeene kan bygge opp unge norske muslimers religiøse identitet, noe som kan bidra til å holde
ekstremistisk tankegods på avstand. Flere ekstremisme­forskere, som Scott Atran og Marc Sageman, og flere vestlige e-tjenester, har påpekt at muslimske ekstremister ofte er religiøse nybegynnere uten religiøs oppvekst.

Også sosialantropologen John R. Bowen har foreslått flere islamske læresteder i Vesten for å motarbeide radikalisering. Unntaket er selvsagt lyssky skoler drevet av bokstavtro muslimer som drives av antivestlig hat.  

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2931 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
18 dager siden / 1131 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 793 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
11 dager siden / 633 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 593 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
9 dager siden / 476 visninger
Om islam og humanisme
av
Marie Rørvik
29 dager siden / 378 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere