Usman Rana

Alder: 33
  RSS

Om Usman

Usman Rana (32) er forfatter av boken «Norsk islam, hvordan elske Norge og Koranen samtidig» og hyppig brukt som islamkommentator i norske medier. Tidligere har han ledet Muslimsk Studentsamfunn og er en prisbelønt spaltist. Han er utdannet lege fra Universitetet i Oslo.

Følgere

Tenåringstrass i regjeringen

Publisert 23 dager siden

Siv Jensen fremstår som en rebelsk tenåring som svekker statsministerens autoritet.

Kommentariatet i Norges ledende­ medier har kommentert seg blinde på at Abid Rajas uredde­ og knallharde oppgjør med Frps retorikk de siste dagene handler om ­lederstriden i Venstre.

Spørsmålet som i stedet burde vært stilt er hvilken autoritet regjeringens sjef Erna Solberg har når hun gjentatte ganger har advart mot bruken av begrepet snik­islamisering og kritisert sin finansminister for det, uten at Siv Jensen ser ut til å bry seg.

Sjefens kritikk preller av, og finans­ministeren fremstår som en rebelsk tenåring som svarer med å skru opp volumet på stereoanlegget når mor innstendig ber om mindre bråk.


Tenåringstrøbbel

Når tenåringen gang på gang ignorerer mors advarsler, blir mors autoritet i hjemmet svekket. Når trassige Siv Jensen slår seg på brystet mens hun bruker et ord som statsministeren sier ikke bør brukes, blir det nærliggende å oppfatte sistnevnte som svak statsleder hvis formaninger har liten verdi innad i regjeringen.

Med et betydelig svekket Frp kan man forvente at den pubertalske og populistiske grunnmentaliteten i Frp vinner terreng. Det kan bli spikeren i kisten for håpet – som gjorde at mange ved de to fore­gående stortingsvalgene holdt seg for nesen og stemte Høyre – om at partiet skal bli temmet av det anstendige Høyre.


Farlig retorikk

Nettopp dette, at det anstendige Høyre ser ut til å være ute av stand til å oppdra uskikkelige og desperate Frp, bør bekymre statsministeren mer enn at en sentral Venstre-politiker kaster flomlys over den polariserende ordbruken til Frp.

I det hele tatt er det forstemmende og overraskende at Abid Raja blir uglesett for å ha påpekt selvsagtheter som at det er usedvanlig tonedøvt, og til og med farlig, at få uker etter et terrorangrep mot norske­ muslimer er landets finansminister og hennes partifeller mer opptatt av å snakke om konspiratorisk snikislamisering enn antimuslimsk hat.

Det må ikke glemmes at snikislamisering bygger på Eurabia-teorien om at muslimer gjennom skjulte kanaler og i ledtog med naive politikere islamiserer det europeiske kontinentet, hva nå enn det skal bety. Slikt tankegods om muslimer utgjør selve fundamentet i det voldsomme og stigende antimuslimske hatet i Europa, og kan, slik vi har sett, også avle terroraksjoner.


Håndhilsing

I 2009, da Siv Jensen harmdirrende lanserte snikislamiseringsbegrepet, var frykten for at et par muslimer på snikende vis skulle fjerne ærverdige grisebilder fra norske vegger en del av begrunnelsen.

Relanseringen av begrepet rett før årets lokalvalg skjedde fordi en kvinne stod i den terrorrammede Bærums-moskeen, og ifølge Frp på snikislamiserende vis ­hilste på vår kronprins ved å legge hånden mot sitt hjerte istedenfor å klemme hånden hans. På samme måte som ortodokse­ ­jøder ikke håndhilser på tvers av kjønn.


Svømmeundervisning

Senere har innvandringspolitisk talsmann for partiet, Jon Engen-Helgheim prøvd å rettferdiggjøre bruken av snikislamiserings-ordet og viser til kjønnsdelt svømmeundervisning i Trøndelag, uten at det er så lett å avdekke at muslimer stod bak et slikt krav.

Realiteten er, ifølge NTNU-forsker Anne Torhild Klomsten, at hele tyve prosent av norske grunnskoler velger å kjønnsdele deler av undervisningen i kroppsøvingsfaget. Forskeren peker på ulike årsaker til at kjønnsdelingen er såpass hyppig, og Engen-Helgheim, hold deg fast; islam eller religiøse årsaker nevnes ikke som en ­årsak. Men naturligvis kan det ikke utelukkes at en skjult snikislamiserende muslim står bak kjønnsdelingen av svømme­undervisningen ved hele 455 norske skoler.


Erna, se mot sentrum

Statsminister Erna Solberg må vurdere hvor mye av sin autoritet og sitt eget partis anstendighet hun skal ofre på flertallsregjeringens alter. Det er ikke for sent å se mot et samarbeid med tyngdepunktet mot sentrum der et stort Sp også kan bli en partner frem mot neste stortingsvalg.

Gå til innlegget

Mytene om kontantstøtten

Publisert rundt 2 måneder siden

Et sikkert tegn på at valgkampen er i gang er at kontantstøtten begynner å dominere avisoverskrifter.

Krefter, særlig på venstresiden, og med støtte fra Frp og Venstre de siste årene, dominerer i angrepene på ordningen som gir et mindre beløp til foreldre hvis ettåringer ikke går i barnehage.

Begrunnelsen som gis for å avvikle kontantstøtten varierer fra at pengene heller kan brukes på andre velferdstiltak til at den hemmer integrering av både innvandrerbarn og deres mødre.

Overrepresentert gruppe

Nå er det byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), som tilhører et parti som er prinsipielle motstandere av kontantstøtten, som er ute og flagger at han i Oslo ønsker å bruke kontantstøttepengene til å gi gratis barnehage til barn med innvandrerbakgrunn mens deres foreldre tilbys språk- og arbeidstrening.

Det er riktig at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i bruken av kontantstøtte, men vi hører lite om at andelen mottagere i denne gruppen opplever en kraftig nedgang de siste årene. Ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB) tall publisert i juni i år, ble det utbetalt kontantstøtte for 28 prosent barn med innvandrerbakgrunn i 2018, mot 45 prosent to år tidligere. Kontantstøttebruken er dessuten større blant de med innvandrerbakgrunn fra EU, enn fra Asia og Afrika.  

Det grunnleggende spørsmålet er om det er en kausal sammenheng mellom kontantstøtte og «dårligere» integrering? OsloMets forsker ved Senter for velferds –og arbeidslivsforskning, Tatiana Maximova-Mentzoni, mener det ikke er sikkert at en slik årsakssammenheng finnes.

Ikke ensbetydende 

For det første er det slettes ikke ensbetydende med at mor kun er hjemmeværende dersom en såkalt innvandrerfamilie mottar kontantstøtte. SSBs undersøkelser for 2018 viser at én av tre mødre i slike familier som mottar kontantstøtte er i arbeid i en eller annen grad.

Maximiva-Mentzoni forklarte i Aftenposten i 2017 at status før fødselspermisjonen, med hensyn til tilknytning til arbeidslivet og utdannelse, også har mye å si for om mor har reell mulighet til å komme tilbake i jobb i barnets kontantstøttealder, og at det ikke nødvendigvis er den relativt beskjedne kontantstøtten som stimulerer dem til å være hjemme.

Kontantstøtten for ettåringer angripes også fordi det hevdes at det bidrar til å svekke norskopplæringen av barn med innvandrerbakgrunn. Imidlertid er det bevist gjennom forskningen i en årrekke, som Utdanningsdirektoratet skriver i sine informasjonshefter til flerspråklige familier, at gode ferdigheter i sitt morsmål er en ressurs for å lære seg norsk.

Morsmålet hjemme

Forskere ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, blant annet Bente Ailin Svendsen og Hanne Gram Simonsen, skrev i Aftenposten i 2013 at «tospråklighet oppøver kognitive funksjoner» samt at amerikanske studier viser at elever som brukte morsmålet hjemme og fikk tospråklig undervisning, var blant dem som lyktes best på skolen.  

Det finnes også en generell motstand mot kontantstøtten som ikke har å gjøre kun med integrering. Offentlige utvalg har gått inn for å avvikle kontantstøtten med fokus på at flere ettåringer bør inn i barnehagen. Det er blitt foreslått gratis barnehage isteden. Det illustrerer en skremmende holdning om at institusjonalisert barneoppdragelse er det optimale, på bekostning av de viktige relasjonene foreldrene kan bygge med sine ettåringer.

Forskning viser

Verdier i vårt samfunn kan ikke bare måles i kroner og ører ved at begge foreldre bidrar til statskassen, men også ved at familier som ønsker det, kan prioritere mer tid med sine barn.

Til ettertanke for pådrivere av tidlig barnehagestart bør være ledende UCLA-forsker i nevrovitenskap Allan Schore, som mener at barn ikke bør starte i barnehagen før de er 24-30 måneder gamle. Det baserer han på nåværende forskning om hjernens utvikling.

Gå til innlegget

Du skal høre mye

Publisert 4 måneder siden

Departementets høringsnotat om at ørene må tas bilde av fordi de er «like unike som fingeravtrykk» og «i liten grad» påvirkes av aldring, er simpelthen ikke sant.

Høringsrunden om Justis – og beredskapsdepartementets forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort er nylig avsluttet.

I utgangspunktet er forskriften et byråkratisk og lite relevant tema for allmennheten, men én detalj ved forslaget til ny forskrift her vekket betydelig engasjement. Ikke minst i det norske sikh-miljøet og blant muslimer.


Justisdepartementets øretrøbbel

I det nye forskriftsforslaget fra departementet skisseres to muligheter for akseptable bilder til pass– og ID-kort, ett med påbud om å vise ører og ett uten. Helt siden 2014 har kravet om å vise ørene vært gjeldende, og dermed har turbanbærende sikher og muslimske kvinner med skaut blitt tvunget til å vise ørene på passbilder. Dette har medført protester fra disse to minoritetsmiljøene spesielt, som har bidratt til at også ørespørsmålet er en del av høringsrunden. Sikher og muslimer har vektlagt at ørekravet bryter med retten til religionsutøvelse.

Kanskje enda mer interessant enn spørsmålet om religionsfrihet, er hvordan departementet argumenterer for videreføring av alternativet med påbud om å vise ører. Det vises til sikkerhetsmessige grunner, i departementets høringsnotat heter det at «ørene er like unike som fingeravtrykk og i liten grad påvirket av vektforandring, sminke og aldring». Denne påstanden grunngis ikke, og det vises ikke til medisinsk forskning som underbygger at ørene er en såpass konstant identitetsmarkør.


Aldersrelaterte endring

Fra et anatomisk ståsted er det svært vanskelig å forsvare påstanden om at det ytre øret - aurikkel på fagspråket - er like unike som fingeravtrykk. Realiteten er, som belyst i flere forskningsstudier, at ørene er gjenstand for tydelige aldersrelaterte endring. En forskningsstudie ved R Tan og medarbeidere (Archives of Gerontology and Geriatrics. Volume 25, Issue 2, 1997) bekrefter at ørene vokser med alderen. Det er særlig omkretsen av ørene som øker, estimert til 0,51 mm i gjennomsnitt per år.

Disse funnene bekreftes i en stor studie utført av Sforza C og medarbeidere, som konkluderer med at alder hos ett og samme individ har stor betydning for ørenes størrelse (Sforza C et al. Forensic Sci Int. 2009). At ørene vokser med alderen skyldes at ørebruskens viktigste bestanddel - kollagen - endrer seg med alderen. Den nevnte forskningsstudien nevner også at nesen endrer seg langt mindre enn hva øret gjør med alderen. For øvrig er det godt kjent at ørenes hud også endrer seg og blir rynkete med alderen, særlig fordi ørene er blant de mer soleksponerte områdene på kroppen.


Kosmetiske operasjoner

Et annet viktig aspekt som gjør at ørene ikke er så unike og konstante identitetsmarkører, er det faktum at ørekirurgi, deriblant kosmetiske operasjoner av det ytre øret, ikke er uvanlig. Disse plastiske operasjonene kan på ulike måter endre ørets utseende radikalt. Slik kirurgi kan gjennomføres i alle aldre, som oftest hos yngre individer.

At ørene rent anatomisk ikke er en konstant og statisk identitetsmarkør forklarer kanskje hvorfor land vi sammenligner oss med, som andre skandinaviske land, USA og Storbritannia, ikke har krav om at bærere av religiøse hodeplagg må blotte ørene.


Få holdbare argumenter. Heller ikke ICAO (International Civil Aiation Organization), FNs organ for sivil luftfart, har et slikt krav. Dermed er det vanskelig å få øye på holdbare argumenter for at Norge skal fortsette med å krevne nakne ører på pass– og ID-kort.

Gå til innlegget

Kunnskapsløst om «koranskoler»

Publisert 5 måneder siden

Debatten om «koranskoler» preges av uforstand og utilbørlig bruk av «statsstøtte» som ris bak speilet.

Nylig deltok jeg i en debatt om såkalte koranskoler i Norge, i regi av LIM-nettverket og Født Fri. En av deltagerne i panelet var arbeiderpartipolitiker og styremedlem i LIM, Jan Bøhler, som ivrer for at staten skal drive tilsyn med opplæring som foregår i moskeene, fordi han frykter etnisk og kjønnsrelatert segregering samt ekstremisme. Riset bak speilet er den såkalte statsstøtten.

Betydelig kunnskapsløshet

Utfordringen med denne debatten om religiøs trosopplæring av muslimske barn er at det eksisterer betydelig kunnskapsløshet om temaet.

For det første er begrepet koranskole svært misvisende. Jeg har den siste
tiden intervjuet ledere for trosopplæring av barn og noen deltageres foresatte i flere av de største moskeene i hovedstaden, blant annet Rabita, Minhaj-ul-Quran og Islamic Cultural Centre (ICC). Alle fremhever at den gammeldagse koranskolen med resitering og pugging av Koranen, uten vekt på forståelse og kontekstualisering, er en saga blott.

I stedet dreier det seg om en holistisk tilnærming til islam. Flere av moskeene forteller at de ikke bare vektlegger islam­relatert undervisning – en moské har også tilbudt IT, robotikk og matematikk. Barna deltar også på fritidsaktiviteter som overnattingsleir, ballspill, ski og skøyter.

Undervises på norsk

I tillegg har de fleste store moskeene egne FAU-er, som sikrer medvirkning fra foreldre. I de store moskeene i Oslo er undervisningsspråket norsk på nesten samtlige helgeskoler.
Videre er det ingen kjønnssegregering – verken i Rabita, ICC eller Minhaj-ul-Quran. Antageligvis gjelder det samme for flere andre store moskeer.

Ikke desto mindre har Jan Bøhler lagt til grunn at det foregår streng kjønns­segregering, samt antydet at det ikke snakkes norsk i undervisningen. Hvor har han dette fra?

Bøhler liker å fremstille seg som et sannhetsvitne fra Groruddalen og en «kompis» med det muslimske miljøet i Oslo. Da tjener det ham ikke til ære å tegne et skremmebilde av moskeers trosopplæring av barn, og fremstille det som om kvaliteten på undervisningen har stått stille siden 90-tallet.

Antydninger og insinuasjoner

En del av grunnen til at dette skremmebildet
eksisterer er Masoud Ebrahimnejad, en eksiliraner med kjente antipatier mot
organisert religion, som i 2016 fikk i oppdrag av avisen Utrop å «utrede» koranskoler i Norge. Ebrahimnejad fikk lite innpass i moskeene i Oslo, og endte opp med en tekst full av antydninger om at muslimske barn indoktrineres i norske moskeer. Moskeer som i sin tur angivelig mottar støtte fra utlandet. Det eneste aberet er at teksten verken er vitenskapelig planlagt eller utført, og heller ikke publisert i noe vitenskapelig tidsskrift.

Noe av det mest betenkelige med argumentasjonen til Bøhler, ytre venstre, Frp og andre som advarer mot «koranskoler», er at de bruker statsstøtten som trussel. Foruten det illiberale ved at staten skal fungere som meningspoliti, er det viktig å være klar over at statsstøtten ikke gis av staten fordi de er «snille» eller «rause». Som blant annet Lars Gule, førsteamanuensis ved OsloMet, har påpekt så er tilskuddene til trossamfunnene egentlig skatterefusjon.

Flere læresteder

Dessuten må det ikke glemmes at moderne undervisning i de store Oslo-moskeene kan bygge opp unge norske muslimers religiøse identitet, noe som kan bidra til å holde
ekstremistisk tankegods på avstand. Flere ekstremisme­forskere, som Scott Atran og Marc Sageman, og flere vestlige e-tjenester, har påpekt at muslimske ekstremister ofte er religiøse nybegynnere uten religiøs oppvekst.

Også sosialantropologen John R. Bowen har foreslått flere islamske læresteder i Vesten for å motarbeide radikalisering. Unntaket er selvsagt lyssky skoler drevet av bokstavtro muslimer som drives av antivestlig hat.  

Gå til innlegget

Kristne blir utsatt for overgrep i områder dominert av muslimer. Det kan virke komplisert å snakke om for muslimer i Vesten.

Påskens terroranslag på Sri Lanka var spesielt rettet mot kristne, og er et blodig eksempel på en av nåtidens mest underkommuniserte forhold; at kristne er verdens mest forfulgte religiøse gruppe. På lik linje med angrep på andre religiøse grupper, som muslimfiendtlighet og antijødiske holdninger, fortjener forfølgelse av kristne oppmerksomhet fra mange hold, ikke minst muslimsk.

Da jeg nylig besøkte Pakistan fortalte vår kristne taxisjåfør oss stolt at det nå finnes to kirker i den lille landsbyen hans i Punjab. Det gledet meg å høre optimismen, tatt i betraktning at Pakistans kristne
minoritet de siste årene er blitt offer for den problematiske blasfemilovgivningen i landet samt terroraksjoner. Ifølge organisasjonen Åpne Dører, som årlig kartlegger forfølgelse av kristne verden over, er Pakistan blant landene der kristne opplever høy grad av forfølgelse. Nabolandet India er også blant de ti landene der kristne blir mest undertrykket, som følge av den gryende hindunasjonalismen med tvangskonverteringer til hinduismen og vold som konsekvenser.

Mest forfulgt

Stormakten Kina gjør også store byks i negativ retning med fengsling av kristne, stenging av kirker og avkristningsprogrammer. Kinas kommunistiske lillebror Nord-Korea rangeres som det desidert verste landet for kristne. Ellers er det noen land i Midtøsten og Afrika der muslimske ekstremister herjer som betegnes som anti-kristelige.

Ifølge Pew Research Centre er dermed kristendommen, etterfulgt av islam og jødedommen, den religionen som blir forfulgt i flest land. Dette er nok et faktum som ytterst sjelden blir assosiert med kristendommen, en religion som ofte blir forbundet med Vesten, og dermed verdensdominans og kolonitid. Det er nok en del av forklaringen på at den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt uttalte presist under et Afrika-besøk nylig at forfølgelsen av kristne er blitt glemt og ignorert.

For muslimer, som selv blir utsatt for forfølgelse mange deler av verden, påhviler et spesielt ansvar å forsvare de kristnes trosfrihet. I særdeleshet fordi flere av landene der kristne er gjenstand for forfølgelse har muslimsk majoritet, deriblant områder i Midtøsten der kristendommen har sitt utspring og huser de eldste kristne befolkningene. Det er gledelig at mange kristne nå har vendt tilbake til sine kirker og hjembyer i Irak etter at ISIL har lidd nederlag og er på vikende front. Det må ikke glemmes at tradisjonelt har kristne i store deler av Midtøsten hatt betydelig religionsfrihet og hatt sin selvskrevne plass blant den muslimske majoritets­befolkningen opp gjennom historien, men i takt med fremveksten av muslimske
ekstremistgrupper blitt sårbare.

LES MER: Sri Lanka: – Angrepene var hevn for moskéangrep på New Zealand

En plikt

For mange vestlige muslimer kan det virke komplisert å snakke høyt om at kristne blir utsatt for overgrep og innskrenkninger i religionsfrihet i områder dominert av muslimer. De kan tenke at dette vil brukes som argument for å innskrenke muslimers rettigheter i Vesten, noe faktisk antimuslimske grupper i
 Europa aktivt gjør i dag. Samtidig er det vesentlig at samtalen om forfølgelsen av kristne ikke overlates til grupper i Vesten som ønsker å så splid og misbruke
 forfølgelsen av kristne til å forfølge 
minoriteter i Vesten.

Først og fremst er det en moralsk plikt og religiøst viktig for muslimer å mot­arbeide hat mot kristendommen, en 
religion de har mye til felles med. Profeten Muhammad omtalte ofte kristne i positive ordelag og den felles kjærligheten til
 Jesus begge religionene har, bør fremheves. Marrakesh-deklarasjonen fra 2016 kan bli en viktig rettesnor i det fremtidige forholdet mellom kristne og muslimer. Der konkluderte verdensledende ortodokse islamske teologer at, i tråd med profeten Muhammads Medina-konstitusjon, må religiøse minoriteter likebehandles og gis like rettigheter.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
23 dager siden / 1838 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1593 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
23 dager siden / 1568 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 1515 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
14 dager siden / 1404 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1348 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
12 dager siden / 1270 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
27 dager siden / 1165 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere