Usman Rana

Alder: 32
  RSS

Om Usman

Usman Rana (32) er forfatter av boken «Norsk islam, hvordan elske Norge og Koranen samtidig» og hyppig brukt som islamkommentator i norske medier. Tidligere har han ledet Muslimsk Studentsamfunn og er en prisbelønt spaltist. Han er utdannet lege fra Universitetet i Oslo.

Følgere

Arbeiderpartiets kompleks

Publisert 10 dager siden - 331 visninger

Ap kan bedre enn å herme etter Frps retorikk. Jeg forventer mer.

Arbeiderpartiets ferske innvandringspolitiske talsperson ­Masud Gharahkhani har markert med seg med tabloide utspill i integreringsdebatten. 19. januar henvendte han seg til justisminister Sylvi Listhaugs høyre hånd, Espen Teigen, på Twitter og lurte på om sjefen hans, det vil si Listhaug, støtter «liberale Raja» eller Gharakhanis forbudsutspill om søskenbarnekteskap og andre innstramninger i innvandringspolitikken.

Hva skulle han med denne «hånds-­påleggelsen»?

Det er lite som tyder på at Gharakhanis er ute på et sololøp isolert fra partiet, selv om det kan anes konturer av en løs kanon. Hittil har internkritikken kun kommet fra perifere deler av partiet, som fra den pensjonerte politikeren Grethe Fossum og fra visse AUF-miljøer.

Mer påfallende er det hvor kritikken ikke kommer fra: fra sentralt hold.

Forankret i partiledelsen. Partileder Jonas Gahr Støre har sågar rost opptredenen til sin innvandringspolitiske talsperson. For faktum er at Gharakhanis utspill er forankret i partiledelsen, og at det etter alle solemerker har sittet partistrateger på Youngstorget etter det katastrofale stortingsvalget og konkludert med at for å vinne neste valg må Arbeiderpartiet bli tøffere i retorikken om innvandring, integrering og ikke minst islam.

Dette i skarp kontrast til valgkampinnspurten, der Arbeiderpartiet dro på besøk til østkanten og snakket om hvor vakkert det er med eksotiske kulturer, at taxi- og bussjåførene holder hovedstaden i gang og at Arbeiderpartiet skal være en garantist mot den stigmatiserende retorikken til Frp.

Men nå er det altså en annen melodi som gjelder, om å «ta debatten» og å «se utfordringene».

Mangfoldsnaivitet. Gharakhanis inntog i integreringsdebatten kan også sees i lys av nestleder Hadia Tajiks spalte i ­Aftenposten, titulert «Mangfoldsnaivitet», måneden etter stortingsvalget i høst. I denne gikk hun til angrep på Høyre for å skjule seg bak den liberale staten og ­liberale verdier i møte med utfordringer i minoritetsmiljøer.

Underforstått mente Tajik at staten må involvere seg mer i enkeltindividers liv i det norske samfunnet, og at loven kan være et aktuelt verktøy.

Dette er i og for seg i tråd med venstresidens ideologi om en aktiv, handlende stat. Problemet ligger i at dette skjer på Fremskrittspartiets premisser, noe som blant annet skinner igjennom ved at det er et særskilt fokus på muslimer, mye prat om å forby og at retorikken er fremmedgjørende.

Strategisk kommunikasjon. Ta for eksempel forslaget om å forby søskenbarnekteskap, som i dag er et avtagende fenomen og som heller ikke løser utfordringen med tvangsekteskap. Forslaget er ren symbolpolitikk (argumentet handler om genetikk, men de fleste barn i Norge unnfanges uansett utenfor ekteskapet), men viktigst for Arbeiderpartiet er hva forslaget kommuniserer: at partiet er like «tøffe» og «handlekraftige» som Frp.

Dette mindreverdighetskomplekset overfor Fremskrittspartiet, som Gharakhani er eksponent for, har også tidligere har rammet Arbeiderpartiet, særlig da deres stortingsrepresentant fra 2005 til 2009, Saera Khan, ble sendt ut i samme ærend som Gharakhani i integreringsdebatter.

Kjølvannet av karikaturkrisen. Jeg vet at Arbeiderpartiet kan bedre. For min egen del og mange andre unge muslimer betød Jonas Gahr Støres inkluderende retorikk i kjølvannet av karikaturkrisen mye, særlig da han snakket om «det nye norske vi» for ti år siden.

Selvsagt skal også Arbeiderpartiet meisle ut en politikk som stiller krav til nordmenn med minoritetsbakgrunn, men dette kan gjøres uten polariserende ­retorikk.

Gharakhani har flere ganger sagt at han ønsker at Arbeiderpartiet skal bli «hørt» i integreringsdebatten. Målet hans bør heller være å skape bedre integrering.

Gå til innlegget

Hit, men ikke lengre

Publisert rundt 1 måned siden - 953 visninger

Metoo har rehabilitert kunsten å moralisere. Men går ­kampanjen dypt nok?

S å nylig som mars i fjor ble den amerikanske visepresidenten Mike Pence nærmest latterliggjort ­fordi det kom frem at han aldri spiste middag alene med en kvinne utenom hustruen, og unngikk tilstelninger med alkohol uten henne ved sin side.

Mer gjenklang

Utpå høsten 2017 ­begynte imidlertid metoo-kampanjen å skylle inn over hele den vestlige verden, og Pences avgrensede forhold til det motsatte kjønn ble om ikke applaudert, så møtt med større respekt og anerkjennelse.

For fjoråret vil bli husket som året det ikke bare ble tillatt å moralisere, men et politisk imperativ .

Året markerer på den måten et tidsskille i det postmoderne Vesten, der selv de mest sekulære blant oss diskuterer hvilke grenser det bør være mellom de to kjønnene i ulike sammenhenger, hvilke kommentarer som er akseptable å komme med, samt alkoholens negative bidrag. Eller som det het i VG så sent som for noen dager siden: «Det er påfallande korleis alkohol flyt i så mange av historiane» (Esther Moe, 11. januar.)

Elefanten i rommet

Slik Jonas Gahr Støre sa etter Trond Giskes avgang forrige uke handler ikke dette om jus og kriminalitet. Støre sa at det dreide seg om tillit, men den store elefanten i rommet, som Støre ikke nevnte, er moral.

Det er et begrep vi ikke uten videre liker å bruke, fordi det ofte knyttes til en religiøs forestillingsverden - at noen kritiserer ­eller dømmer andres oppførsel i henhold til deres egen overbevisning. Dette strider med den rådende tankegangen i liberale, vestlige samfunn der personlig frihet i alminnelighet, og seksuell frihet i særdeleshet, trumfer mange andre hensyn.

Ikke desto mindre er det nettopp moral vi snakker om når vi i kjølvannet av metoo-kampanjen diskuterer verdier, holdninger og oppførsel når menn ­omgås kvinner, respektfull omgang mellom kjønnene og at kvinner ikke seksualiseres eller misbrukes på annet vis i asymmetriske forhold i arbeidslivet.

En etterlengtet samtale

Graden av ukultur og seksuell trakassering av kvinner som er avslørt på noen få måneder, understreker at denne samtalen om særlig menns moral i møte med kvinner er ­høyst etterlengtet og i grunn kommer altfor sent. For inntil høsten 2017 var det ikke helt akseptabelt å diskutere hva som er et moralsk forhold mellom kjønnene så lenge det var innenfor norsk lov. Satt på spissen: De siste årene er det bare i helse- og miljøsammenhenger at det har vært akseptabelt å moralisere.

Likevel spør jeg om diskusjonen etter metoo-kampanjen går dypt nok. For på den ene siden har man de siste månedene konkludert med at tydeligere grensesetting mellom kjønnene er viktig, at det er uholdbart at menn snakker grisete om det andre kjønn og at det eksisterer en festkultur i vårt land der kvinner lett blir gjenstand for seksuell trakassering.

Tinder og seksualisering

På den ­andre siden er vi ikke villige til å ­drøfte hva som er med på å gi menn en så sviktende ­moral og dømmekraft i møte med kvinner. Da er det også viktig å sette ­søkelys på ungdomskulturen – preget av pornografi, ­seksualisering av jenter og «tindersk» promiskuitet – som ikke bare former morgendagens menn, men normaliserer seksualisering av kvinnen såpass mye at en del unge jenter i dag tror at den ­seksualiserte rollen forventes av dem.

At det attpåtil finnes psykologer og ­sexologer tilknyttet landets største medier som forsvarer og promoterer pornografi og promiskuitet, er ganske paradoksalt i lys av metoo-kampanjen.

Og dette handler altså ikke om religiøse verdier versus liberale og sekulære, for man trenger nødvendigvis ikke å være religiøs for å være moralsk.

Gå til innlegget

Hva er sufisme?

Publisert 3 måneder siden - 1771 visninger

Dekningen av terrorangrepet i Egypt sist fredag, som kostet 305 menneskeliv, har avslørt utstrakt mangel på islamkunnskaper hos norske journalister.

Moskeen som ble angrepet er på sekterisk vis blitt redusert til å være en sufi-moske, og sufismen blir fremstilt som en egen eksotisk retning innenfor islam.

NRK meldte til og med at sufier tilber helgener, mens Dagbladets ellers leseverdige Jan-Erik Smilden prøvde å tallfeste andelen muslimer som er sufier til cirka 15 millioner, uten å gi belegg for tallet.


Litt for ivrige. Det virker som vestlige journalister blir litt for ivrige når de prøver å forklare det ubegripelige for den vestlige leser: Hvordan kunne en moské bli rammet av muslimske terrorister?

Journalistene peker på sufismen som årsak, hvilket forutsetter at sufismen er en uavhengig gren av islam som representerer en liten minoritet og er på kollisjonskurs med resten av muslimene.

Sannheten er tvert imot at slike terrorangrep symboliserer et poeng jeg har understreket flere ganger i den norske samtalen om islam - at muslimske ekstremister fører en kamp mot mainstream og ortodoks islam, der sufismen inngår som en integrert dimensjon, det vil si for den overveldende majoriteten av verdens muslimer.


Tre dimensjoner. Mainstream og ortodoks islam oppfattes å ha tre dimensjoner; trosgrunnlaget (iman), praksisen og reglene (islam/fiqh) og sufismen med den indre spirituelle dimensjonen (tasawwuf/ihsan). Disse tre dimensjonene er gjensidig avhengige av hverandre, eksempelvis kan ikke den islamske bønnen forenkles til utelukkende å dreie seg om et sett med fysiske øvelser, men handler også om den intime og åndelige nærheten bønnen skal skape til Gud.

Sufismen handler om renselse av hjertet og sjelen. Mennesket skal forandre seg til det bedre i ord og handling - i tålmodighet, i sannferdighet og i behandlingen av medmennesker. Denne indre dimensjonen av religionen islam inviterer til en indre kamp mot egoisme, sjalusi og hovmod. Sufismens disipliner vektlegger å kontrollere sansene våre som oppfattes som inngangsportene til hjertet og sjelen.


Kjærligheten til Gud. Et annet viktig kjennetegn ved sufismen er fokuset på kjærligheten til Gud, profetene, helgener og medmennesker. Helgener tilbes ikke, men muslimer besøker deres hvilesteder for å minnes og trekke lærdom av deres åndelighet, samt søke deres hjelp for å få sine bønner akseptert hos Gud. For å vekke denne kjærligheten til Gud i menneskets sinn har poesi, musikk og kunst en stor plass innen ortodoks og mainstream islam.

Det er viktig å huske på at sufismen ikke representerer en innovasjon innenfor islam. Religionens indre dimensjon er basert på Koranen og profeten Muhammads utsagn, blant annet ett av hans mest kjente utsagn om at Gud skal tilbes som om man ser Ham (Bukhari) for å oppnå en dybde i forholdet til Gud. Koranen på sin side slår fast at det er et rent hjerte som vil bety noe på Dommedag. Videre har alle de fremstående teologene i sunni-islams historie dvelt mye ved sufismen. Dette gjelder historiske størrelser som Imam Ghazali, Imam Nawawi og Ibn Arabi. Med andre ord er det ikke mulig å være en sunni-muslim og samtidig forkaste islams indre dimensjon.


Bokstavtro salafisme. Så finnes det muslimer som forkaster sufismen, noe som er blitt særlig synlig etter fremveksten av bokstavtro salafisme og grupper som politiserer islam. Mens salafistene er puritanske og avgrenser religionen til teknikaliteter, er grupper som politiserer islam mer opptatt av statsdannelse, at islam er en politisk ideologi og nærmest tvinger mennesker til å være religiøse. Dette er i strid med mainstream og ortodoks islam som fokuserer på at islam er en religion der målet er å bygge et kjærlig og intimt forhold til Gud.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Magne Kristiansen kommenterte på
BCC trenger mer business
24 minutter siden / 537 visninger
Øystein Bjaanes Lemvik kommenterte på
Argumentasjon i klimadebatten
rundt 1 time siden / 183 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Satan, hvor er du?
rundt 8 timer siden / 381 visninger
Robin Tande kommenterte på
Satan, hvor er du?
rundt 8 timer siden / 381 visninger
Øyvind Norderval kommenterte på
Mine drømmer for Kirken
rundt 8 timer siden / 1931 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Til forsvar for mennesket
rundt 8 timer siden / 428 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
En konge til Ingrid Alexandra
rundt 8 timer siden / 780 visninger
Øyvind Norderval kommenterte på
Mine drømmer for Kirken
rundt 8 timer siden / 1931 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Satan, hvor er du?
rundt 9 timer siden / 381 visninger
Torvid Høiland kommenterte på
Mine drømmer for Kirken
rundt 9 timer siden / 1931 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Satan, hvor er du?
rundt 9 timer siden / 381 visninger
Les flere