Sjur Jansen

Alder: 10
  RSS

Om Sjur

Interessert i urmenighetens verdier, samlinger og ikke-hierarki, og hvordan vi kan legge til rette for det samme i dag, gjerne i husmenigheter. Ikke medlem i noe kirkesamfunn, men har bakgrunn fra baptist- og pinsemenigheter. Har "Skriften alene" som prinsipp og stoler ikke på Tradisjonen som teologisk rettesnor. Forfatter av boken "Fra urmenighet til scenekirker". Synes enkeltmennesker blir for dårlig sett i moderne gudstjenester og aktivitetsmenigheter. Slagord: "Bygge mennesker".

Følgere

Derfor tar Tradisjonen feil

Publisert over 10 år siden

NT forteller om en kristen samling på en strand der noen kneler når de ber. Men på kirkemøtet i år 325 innførte man forbud mot å knele når det var samling. Et brudd med NT.

NT forteller om folk som ble døpt straks de ble kristne. Men på kirkemøtet i år 325 bestemte man at folk som ville bli kristne, måtte først gjennom en obligatorisk opplæringstid i den kristne tro før man kunne bli døpt. Et brudd med NT.

Skal du hilse på en ortodoks biskop i dag, er regelen at du må knele. Det samme gjelder norske katolske konfirmanter som må knele foran biskopen. Tradisjonen bryter altså ikke bare med NT, men også med seg selv.

Paulus oppfordret de første kristne til å bære hverandres byrder. Men det vanskelig i dag når det ikke gis anledning til å snakke sammen i samlingen. Igjen et brudd med NT.

Flere av oppfordringene til Paulus er knyttet direkte til samlingen, og viser et radikalt annet bilde enn dagens. Spørsmålet tradisjonstilhengerne bør stille seg, er hvor mange verdier fra NT som det er greit å stryke. Skal tilgivelse ryke som verdi i 2010? Hvis man sier nei til det, da spør jeg: Hva med alle de andre verdiene fra NT som allerede er strøket?

Ignatius defineres gjerne som innenfor Tradisjonen. Men så fort jeg nevner en krigsbiskop, eller en fæl pave, så er visst de utenfor Tradisjonen. Dette selv om de var innenfor Tradisjonen i sin samtid.

Derfor er Tradisjonen en retorisk tåke. Den ene dagen består Tradisjonen av kirkemøtene. Den andre dagen tar man gjerne med enkeltbiskoper også. Men ikke alle biskoper er med i Tradisjonen, for man kan selv stryke dem som ikke passer inn. Den tredje dagen sier man at Tradisjonen er Kirken med stor K, men det fins ikke én kirke med stor K, for det finnes jo flere store kirkesamfunn i verden, så hvilken Kirke snakker man om?  

Det er to poenger som tradisjonstilhengere liker å nevne, det ene er at det fantes en muntlig tradisjon blant de første kristne, det andre er at det er Tradisjonen som samlet NT. Og derfor, hevdes det, så kan vi ikke ha ”Skriften alene” som prinsipp, og videre: Derfor må vi stole på alt Tradisjonen har funnet på gjennom kirkehistorien, enten det nå er kneleforbud eller knelepåbud, tortur av protestanter eller hva det måtte være.

Og hvis tortur av protestanter skal holdes utenfor, så spør jeg: Hvilket prinsipp har man brukt for å avgrense hva som er innenfor Tradisjonen? Er det et årstall? Gjelder Tradisjonen frem til tortur av protestanter, men ikke etterpå? Hvorfor ikke noen år tidligere eller senere? Det samme spør jeg om kirkemøter, biskoper, brev, sanger eller hva det måtte være. Hvilket prinsipp brukes når man setter strek?

Det er riktig at det fantes en muntlig tradisjon blant de første kristne. Jeg er ikke uenig i det. Men den muntlige tradisjonen har for lengst blitt vannet ut. Derfor er vi nødt til å forholde oss til noe skriftlig. Men en liste over skrifter vil ikke tilhengerne av Tradisjonen gi. Derfor er brev fra krigsbiskoper en like god teologisk garantist som brev fra fredsbiskoper.

Den andre påstanden er at Tradisjonen samlet NT. Her mener jeg det er begrepsretorikk. Jeg mener det var det allmenne prestedømme som samlet NT. Man kan eventuelt kalle det kirken med liten k. 

Et spørsmål jeg gjerne vil ha svar på fra tradisjonstilhengerne, er: Hva er poenget med å samle noen dokumenter til NT, hvis alle andre dokumenter i Tradisjonen egentlig er like mye verdt? Hvis svaret er at de andre dokumentene ikke holder mål, da har man innrømmet at Tradisjonen ikke holder mål og at Skriften alene er det som holder mål. 

Gå til innlegget

Begynner du å spise før alle har kommet?

Publisert over 10 år siden

Tenk deg at Nils har invitert noen venner på middag hjemme. Den ene gjesten er pensjonist og har fått beskjed om å ikke løpe til bussen på grunn av dårlig hjerte, derfor kommer han en halv time for tidlig til middagen. En suppe småputrer på kjøkkenet og pensjonisten fristes til å servere seg selv med en gang, men så tenker han at det ville være uhøflig, han venter heller til de andre gjestene har kommet.

Så kommer en del gjester ganske presis og stuen fylles opp. Praten går lett og det slås noen vitser som skaper latter. Men Bjarne har ikke dukket opp ennå.

Ett kvarter senere sier en av gjestene: ”Å, nå er jeg sulten, gitt.” Nils svarer: ”Jeg synes vi skal vente på Bjarne, kanskje han bare sitter fast i trafikken.”

Akkurat da tikker det inn en melding på telefonen: ”Sjefen tvang meg til å levere rapporten allerede i dag. Er på vei, 10 minutter unna. Bjarne.”

En halv time forsinket starter måltidet. Fordi det er en vennemiddag, og man er høflige, ventet man til alle var kommet.

Det jeg nå har beskrevet, kunne ha skjedd i en vanlig kristen hussamling i dag. Gå så til Bibelen og les hva Paulus skriver: ”Vent på hverandre.” Det er lett å se der at oppfordringen er knyttet til måltidet.

Paulus skriver også ”Når dere kommer sammen som menighet.” Også her er det lett å se at det er snakk om et måltid. Så fortsetter Paulus med å snakke om nattverden.

Å komme sammen som menighet = vente på hverandre, spise sammen, dele nattverd. Det står her i NT: 1. Kor 11, vers 18-34.

I dagens menigheter har man andre idealer enn i NT. Det er sjelden å høre en prest si når gudstjenesten skal starte: ”La oss vente litt, for Anne sitter antagelig fast i trafikken.” I dag har man også kuttet ut måltidet. Og nattverden og måltidet er skilt fra hverandre.

Jeg mener man på nytt må studere urmenigheten. Ikke for å kopiere detaljene, men for å finne verdiene. En slik verdi lyder altså: "Vent på hverandre."

Gå til innlegget

Dagens gudstjenester finnes ikke i Bibelen

Publisert over 10 år siden

Jeg skal være gjesteskribent her på debattsidene til Vårt Land noen dager. Bakgrunnen er at jeg er aktuell med en bok som heter ”Fra urmenighet til scenekirker” som Vårt Land omtalte i papiravisen nylig.
 
Mitt syn er at kristne bør på nytt studere urmenigheten i NT. Dagens moderne samlinger er svært ulik samlingene til de første kristne. I dag foregår mye på en scene inne i en kirke, gjerne med tyngdepunkt i prekenen. Opprinnelig var det derimot vanlig med måltidssamlinger og samtaler i hjemmene.
 
Jeg mener ikke at hjemmene eller måltidet er en kristen plikt. Nei, man må starte dypere. Man må starte med oppfordringene som NT kommer med, og deretter bruke rammer som gir rom for å leve ut oppfordringene. Ender man opp med at en fiskebåt er et fint sted å samles, så gjerne for meg.
 
En oppfordring i NT er at man skal bære hverandres byrder og trøste hverandre. Er det lett å leve ut dette i en vanlig gudstjeneste? Nei, det er ikke lett, for gjennom hele gudstjenesten legges det opp til at man ikke skal snakke sammen.
 
Spørsmålet er altså: Hva er argumentene for å holde fast på dagens gudstjenester?
 
Man kan hevde at ingen av verdiene eller oppfordringene i NT skal leves ut i gudstjenesten, og at kjærlighet er noe som skal utveksles andre steder. Men da mener jeg bevisbyrden ligger hos dem som mener dette. Det opplagte må være at de kristne verdiene skal leves ut når kristne er samlet.
 
Jeg henvender meg i første rekke til alle dem som har gitt opp tradisjonelt menighetsliv, jeg ønsker å fortelle at det fins et alternativt menighetsliv, nemlig ikke-hierarkiske husmenigheter. Problemet er at de fleste kristne i Norge har vokst opp i tradisjonelle menigheter. Det er fare for at de fleste tror at det er religiøst korrekt å tilhøre tradisjonelle menigheter, og at det egentlig ikke finnes noe alternativ.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere