Knut Heidelberg

Alder: 60
  RSS

Om Knut

Buddhistisk munk. Tidligere prest i Den norske kirke og Den norske unitarkirke, lærer og benediktinermunk.

Følgere

Gratulerer med dagen.

Publisert over 9 år siden

Aner ikke hva som rettferdiggjør Martin Luther på dette forumet, men siden ingen synes å bry seg om hans fødselsdag, får jeg på vegne av alle evangelisk-lutherske troende ønske Martin Luther gratulerer med dagen i dag 10. november. Det er hans fødselsdag.

Gå til innlegget

<!-- @page { margin: 2cm } P { margin-bottom: 0.21cm } -->

Det er underlig å være kristen og ikke bli trodd på det. Ja, det er virkelig merkelig å følge Jesu lære og se Jesus om messias og G-ds sønn og allikevel i møte med andre kristne, bli avvist - og ikke minst - utvist fra kristendommen. Eller i beste fall henvist til en av kristenhetens periferier. Det er i alle fall der konfesjonskunnskapen plasserer de kristne unitarer. Jeg er en av dem, og som mange av dem har også jeg studert teologi ved evangelisk-lutherske skoler. En av de ting som teologistudenter leser om, er de forskjellige kristne kirkesamfunn og trosbekjennelser. Jeg husker godt hvordan jeg smilte for meg selv da jeg kikket på Einar Mollands lærebok. Litt av den var pensum. Molland plasserte meg i sin boks tredje del, under hovedkapittelet «Religionssamfunn med kristent innslag». Senere leste jeg Carl Fr. Wisløffs bok om kristne kirkesamfunn. Her havnet jeg i kapittel 7, under overskriften «Ekskurs: Samfunn i randen av kristenheten». Det er i det minste en slags trøst at jeg som kristen unitar havner i en bok om kristne trossamfunn, så får det heller være med randplasseringen. Det svir mer når andre kristne opphøyer seg til forstå-seg-på'ere og utdefinerer meg av kristendommen.

Jeg spør meg selv: Hvem er dere som kan si at jeg ikke er kristen? Hvem er Molland som tror det holder med å gi meg et innslag av kristendom? Hvem er Wisløff som innbiller seg at jeg er et randfenomen? Og hvem er du i en debatt som rett og slett peker på din egen navlekristendom og sier at jeg ikke er kristen? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men både Molland og Wisløff har jeg bevist tar feil i mangt og mye når det gjelder unitarismen. Dette beviste jeg i en masteravhandling om unitarismen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Utrolig ikke sant? Men til Menighetsfakutletets ære vil jeg gjerne takke for at det er så tolerant og inkluderende at det til og med lar en unitar som meg studere unitarisk kirkehistorie der. Så hvem er nå alle dere andre som intolerant fremhever egen kristendom som fasit og utviser meg fra kristendommen? Her på Vårt Lands forum, Verdidebatt.no, er det tett med fasiter som vet best hva som er kristendom og dermed også vet best hvordan en kjetter ser ut. Takk og lov at det er forbudt å leke med fyrstikker på forumet. Til dere som vet så mye om hva som er korrekt kristendom og som vet hvem som er og hvem som ikke er kristne, ønsker jeg å si følgende:

Jeg er unitarkristen. Jeg er prest. Jeg er ordinert og del av et kristent prestefellesskap som utspringer fra den transilvanske unitarkirke. Denne kirken ble etablert i 1568 og er altså omtrent like gammel som Statskirken her hjemme. Vi har en slags filial her i Norge, og vi er kristne. Nei, vi tror ikke det samme som evangelisk-lutherske kristne gjør, men akkurat det er vi jo ikke alene om i den kristne verden. Er vi vel? Heller ikke tror vi katolsk? Eller ortodoks? Eller som de reformerte? Men heller ikke det er vi vel alene om her i den kristne verden? Både evangelisk-lutherske, katolske, ortodokse og reformerte har forskjellig syn på kristendom. Det finnes til og med evangelisk-lutherske som ser på sine katolske medkristne som antikrist. Makan til sprøyt, men allikevel sant. Dessverre. Allikevel finnes det steder her i verden der både unitarer, evangelisk-lutherske og reformerte møtes og holder sammen. De katolske og ortodokse får vi holde utenfor, for de vil faktiske ikke være med. Du tror det kanskje ikke, men jo et sted i verden er unitarer, evangelisk-lutherske og reformerte er enige om å være kristne. Selvsagt ikke i Norge, for ingen skal beskylde oss for kristent bredsyn. Men se på dagens Transilvania, og med det mener jeg Romania og Ungarn.

Du som mener at vi kristne unitarer ikke fortjener kristennavnet skal vite følgende: I Kolozsvár i Romania utdannes ved samme universitet prester for unitarkirker, evangelisk-lutherske kirker og reformerte kirker. Studentene følger samme forelesninger de første fire årene, men de to siste årene skiller de lag for å spesialisere seg på de kirkesamfunn de ønsker å være prest i. Ble du overrasket? Du burde bli det, for dette forteller at unitarer, evangelisk-lutherske og reformerte starter i et felles kristent klasserom og med et felles kristent studieløp. Hvorfor? Fordi de alle regnes som kristne. Det er ikke, som i vår norske intolerante andedam, slik at noen av dem er i en randsone eller til nød kan nyte et kristent innslag av noe. Nei, de er kristne alle sammen og regnes som nettopp det.

Det var i grunnen bare dette jeg hadde behov for å fortelle alle dere som tror å vite hvem som er hva. Grunnen til at jeg hadde behov for å si dette er at jeg i dag har mottatt e-post privat som anklager meg for å være mer enn sunt er.  Ingen av dere som tror dere er kristne er altså mer kristne enn unitarer, og ingen unitarer er mer kristne enn noen av dere andre. Den eneste forskjellen er graden av uvitenhet og størrelsen på den navel vi ser på. Den norske utkant er som kjent beryktet ensidig. Du kan gjøre en forskjell her, men det krever et visst utsyn og en viss forståelse av hva det vil si å følge Jesus - også når det gjelder å følge på en annen måte enn å snuble etter dine fordommer.

Gå til innlegget

Jeg har hørt at unitarer ikke er kristne.

Publisert over 9 år siden


Jeg har hørt at unitarer ikke er kristne.

Denne anklagen bygger delvis på vrangvilje og delvis på uvitenhet. Allikevel er det slik at unitar fremstår forskjellig fra de fleste som kaller seg kristne, fordi vi holder lydighet til Jesu lære for å være viktigere enn å bekjenne seg til en tro på ham som den eneste frelser. En tro som oppsto ganske sent i de forskjellige kirkesamfunn, og la oss ikke glemme at som følge av denne lære, ville også Jesus vise seg å være en kjetter!

Til syvende og sist blir dette et spørsmål om kristennavnet beskriver de som følger Jesus eller de som har godtatt et kirkelig dogme som gradvis har vokst fram siden det fjerde århundre. Unitarer søker etter å komme nærmere Gud ved i våre liv å etterfølge Jesu eksempel, det vi si at vi følger Jesus. I den grad det å være kristen betyr å være en som følger Jesus, er vi unitarer kristne. Når vi definerer oss selv som unitarkristne betyr det at vår forståelse ikke er å finne i den kristendom som Paulus formidlet, men hos Jesus.

(Fritt etter dr. Szabolcs Czire: The Path of Unitarianism. Articles of Faith and System of Thought.)

Gå til innlegget

Unitar-Debrecen

Publisert over 9 år siden

I går kom jeg hjem fra nok en tur i Ungarn. Det begynner å bli en del nå. Denne gangen var det et foredrag i Debrecen og en gudstjeneste i Budapest som sto på planen. Foredraget var i forbindelse med den store unitarkonferansen som ble holdt i de reformertes mekka. Det er byen Debrecen. Ungarns nest største by en tre timers kjøring fra Budapest i retning Romania, og den reformerte kirkes senter. Her befinner det seg en liten unitarmenighet på to hundre sjeler, og antakelig de mest konservative unitarsjeler som er å oppdrive i det landet. 


Unitarmenigheten i Debrecen hadde i god tid innbudt meg til å holde et foredrag om unitarismen i Skandinavia, men det er et så omfattende emne at jeg nøyde meg med Norge. Stort nok det. Og begrensningen var grei nok, for jammen meg skvatt ikke unitarene i kirkebenkene da det gikk opp for dem at vi her i landet har en ny ekteskapslov og at vi i den norske unitarkirken nå vier både samkjønnede og ikke samkjønnede brudepar. På meg kom det overraskende at unitarer som av prinsipp er tolerante og inkluderende, kritiserte oss unitarer i Norge for våre homobryllup, men når jeg tenker meg godt om, overrasker det ikke. I Romania og Ungarn er slike ekteskapsproblematikker som vi nå er ferdige med her i landet, fortsatt et ikke-tema. Det er nok derfor Debrecen-unitarene skvatt slik. Det taler allikevel til deres tolerante ære at de ikke fordømte vår norske unitarpraksis - en fordømmelse som ellers velter inn fra samtlige kristne retninger jeg snur meg i. Nei, de kristne unitarene i Debrecen nøyde seg med å være uenige og konkluderte med at vi får fortsette vår norske vigselspraksis og se hvordan det går. 


Slik taler ekte kristne. Skulle ønske alle kristne var like tolerante.

(Bildet viser unitarpresten som åpnet unitarkonferansen med en liten andakt.)

Gå til innlegget

Martin Luther + Servetus = unitarkirken.

Publisert over 9 år siden

<!-- @page { margin: 2cm } P { margin-bottom: 0.21cm } -->

Så er vi i gang igjen: i dag ramlet det ned i postkassa reklame for nok en overdrevet kommersialisert halloween. Hekseutstyr og demonmasker og overflod av det man trenger for å synliggjøre hvordan man bytter ut sin religiøse sløvhet med alt som er gøy og moro. Sirkus for alle penga. Det går en finansiell parafrasert historisk linje rett til romertidens brød og sirkus. Siden internett har tatt over som meningsmåler for hva det norske folk synes er viktig her i livet, googlet jeg spesielt etter norske halloween-sider og fant ut at det finnes 191.000. På verdensbasis hele 172 millioner googletreff!

Nå er det slik at dette håpløse halloween-hysteriet alltid faller på reformasjonsdagen den 31. oktober, altså den dagen salige Martin Luther hamret fast sine 95 teser på kirkedøra til slottskirka i Wittenberg. De lærde strides fortsatt om akkurat hvilken av de mange dørene denne kirken var i beskaffenhet av, men det ser ut som om de mest seriøse havner på at det var en i nord. Godt forskere er opptatt av viktige ting. Selvsagt slang jeg også «reformasjonsdag» inn som googlesøk i den norske internettvirkelighet og fant napp i 331 sider. På verdensbasis ga søker ordet «Reformation Day» litt over én million treff. Her i landet er det altså 557 ganger så stor interesse for dagens åndssvake halloween-butikk og pengesluk enn for reformasjonen. Personlig håper jeg vi aldri noen gang får et Frp-parti til makten som går inn for at viktige spørsmål skal avgjøres ved folkeavstemming. I så fall vil vi risikere at reformasjoner knuses nedstemt til fordel av foreldre som fotograferer sine snørrete unger når lirer av seg «trick and treat». Bare tenk tanken om 1500-tallets kong Christian i dag hadde sent ut spørsmålet om reformasjonen til folkeavstemning i avkroken Norge. Han ville fått Halloween som svar!

Jeg synes denne uken som bygger opp til halloween-galskapen, fortjener noe bedre og føler meg derfor kallet til å minne om at vi nå i noen dager faktisk går inn i en kirkehistorisk sammenheng uten dimensjoner. Denne uken er kirkehistorisk unik, for i løpet av noen dager kan vi nå faktisk symbolsk feire hvordan Martin Luther katalyserte frem den reformasjon som førte fram til unitarkirkens grunnleggelse. Nå tror du kanskje at jeg skriver dette spesielt for å provosere? Men nei, unitarer holder Martin Luther høyt i hevd og ære og feirer mer enn kanskje mange andre kristne, nettopp reformasjonsdagen til ære for både salige Luther og ikke minst reformasjonen. Vi uniterer mener oss faktisk å være arvtakere av det Luther satte i gang, og vi mener å føre reformasjonen videre i hans ånd. «Semper reformandi», alltid reformasjon, er også unitarenes slagord. Jeg skal nå i korthet til ære for reformasjonsdagen i korthet dra historien som kalles «Martin Luther + Servetus = unitarkirken». Siden googleinformanten viser at det bare finnes 326 sider som handler om Servetus, regner jeg med at den norske servetusanalfabetismen er like stor som den google avslørte om reformasjonsdagen. Jeg skjærer derfor gjennom detaljene og tegner det brede bildet som ikke krever særlig med forkunnskaper. Servetuskjennere får ha meg unnskyldt. Mea culpa.

Fram til 1500-tallet var all salig kristendom i Vest-Europa med makt og overgrep tviholdt som romersk-katolsk. Nå og da forsøkte en og annen dissenterrøst å hevde at man kanskje kunne være uenig i den katolske maktkirken, men dette ble hver gang slått grusomt og bålbrennende ned. Derfor lærte waldensere og hussitter og andre som tenkte litt annerledes enn katolikkovermakten, å holde kjeft. De var jo ikke dumme heller. Denne lærdom ble holdt mer eller mindre i hevd helt fram til en grovkjeftet tysk munk som stort sett ingen hadde hørt om, dundret en spiker inn i kirkedøra i Wittenberg. Til spikeren festet han et ark der det var trykket 95 teser. Akkurat denne historien er nok kjent for de fleste, for er det noe som norsk skole har yndet å fremstille, da er det nettopp munken Martin Luther ved kirkedøra og med sin hammer som dundret igang reformasjonen. Siden google avslører at det norske folk har lagt ut på internett 179.000 sider om Martin Luther, regner jeg med at kunnskapen om Luther nesten er like stor som kunnskapen om Halloweens 191.000 sider. Google forteller oss altså at det norske folk er omtrent like interessert i Halloween som i Martin Luther. Spør meg ikke om hvorfor google samtidig viser at det er minimal norsk interesse omkring reformasjonsdagen. Antakelig er det slik at googlestatistikken ikke sier noe om kvaliteten på kunnskapen.

Da Martin Luther hamret sine teser på kirkedøra en dag i slutten av vår måned, nærmere bestemt reformasjondagen 31. oktober, var Servetus en liten snørrunge i samme alder som de fleste av dem som banker på døra di i slutten av denne uken, altså dem som sløve foreldre innbiller at det er god moral å kle seg ut som heks eller demon (smil til kamera, stå stille, fotografering), og kreve godteri eller kline huset ditt inn med eggkasting - eller annet som hungersrammede drømmer om å få hivd etter seg. «Trick or treat.»

Poenget er - og det er jo kjekt med poeng - at Servetus vokste opp til å bli en betydelig naturvitenskapelig forsker. Han heiv seg på medisin og oppdaget hvordan blodet beveget seg fra hjertet til lungene. Hadde han nøyd seg med å være et forskergeni, da ville antakelig fremtiden hans vært lys og varm. Og absolutt ikke så het som den kom til å bli på bålet. Servetus ble nemlig brent på bålet 27. oktober 1553. Og hvorfor det? Jo, av den enkle grunn at han interesserte seg for teologi og var en kristen som tok som tro alvorlig. Dette er en kombinasjon som har ført mange ut i ulykken. Se bare på hvordan det gikk med Børre Knudsen og Ludvig Nessa og andre. Hadde de syslet med andre ting enn teologi, ja, da ville de nok også hadde det bedre. Slik også med Servetus. Men han fikk det enda verre enn folk flest, for bålet ble tent og opp i flammer gikk han sammen med sine bøker. Og bøkene er nettopp poenget.

Servetus støttet Martin Luther i hans reformasjonsfanatisme, men mente også at reformasjonen måtte gå dyper og grundigere inn i Bibelen enn det Luther klarte. All ære til Luther, men begrensningene hans har ettertiden slitt med, vulgær og antisemittisk som han var. Selv Luthers venner betakket seg. Men altså Servetus. Han skrev en bok om hvorfor treenighetslæren ikke var å finne i Bibelen og at den derfor ikke er det Jesus forkynte. I dag er det ingen seriøse teologer som motsier Servetus på dette punktet, men dessverre for fyren levde han i en tid da Calvin hatet mennesker som snakket sant om treenighet og Bibelen. Calvin var en av dem som fikk Servetus brent, og bare så evangelisk-lutherske i dag ikke skal få lov til slenge skylda på Calvin alene, så vit at samtlige av de ledende treenighetskristne på reformasjonens tid, applauderte og takket for at man brant ihjel et menneske som ikke hadde gjort noe annet enn å oppdage viktige medisinske nyvinninger og sagt seg uenig i treenigheten.

Uten Martin Luthers reformasjonsiver heller ingen Servetus, det er min påstand. Denne påstanden kan belegges vitenskapelig, men det er grenser for hvor mye jeg kan presse inn på en blogg. Luthers teser og hans arbeid for en reformert kristendom, førte til at Servetus våget å ta spranget ut og åpent kritiserer treenighetslæren. Derfor skriver jeg «Martin Luther + Servetus». De to kjente hverandre ikke, men sistnevnte ville levd lykkelig som forsker uten Martin. Siden det ikke skjedde uten tragedie, hører de sammen, fordi Servetus' ville ikke ha kunnet skrevet sine teologiske avhandlinger uten støttet av den reformatoriske vind som Luther blåste igang.

Og hvor båste Servetus' tanker om Jesus og hans riktige budskap? Selvsagt ble bøkene til Servetus bannlyst av katolske, lutherske og reformerte uvenner, men det hindret ikke at spredte seg og ble lest og diskutert i hemmelighet. (Hvor trist er det ikke at trinitariske kristne tvinger andre til å måtte lære om Jesus i hemmelighet? Hvor stor lidelse har ikke de som tror at Jesus er guddom, påført kristne? Akk.) En av bøkene til Servetus havnet i Transilvania, hos Frans David. Frans var ikke en hvilken-som-helst person. Han var utdannet katolsk prest, men ble tidlig grepet av Martin Luthers reformatoriske tanker. Han ble derfor lutheraner, men oppdaget at Luther ikke ga alle svarene han søkte. Derfor ble han også en tid tilhenger av Calvin, men ble like skuffet over ham som over Luther. Med en fortid som biskop for både lutherske og evangeliske menigheter sto han 20. januar 1566 frem på prekestolen og holdt verdens første anti-trinitariske preken. Med dette la han grunnlaget for unitakirken. Alt sammen takket være Marting Luther og Servetus.

Det er selvsagt en laaang historie som nå følger, men det får være med dette. Jeg nøyer meg med å gjenta at vi går inn i en fantastisk kirkehistorisk uke.

27. oktober minnes vi at Servetus ble kynisk og rått brent levende på bålet.

31. oktober minnes vi at Martin Luther startet reformasjonen som ender med den unitariske krike.

1. november er allehelgenskveld. Vi minnes våre døde. Vi minnes også Martin Luther og Servetus og Frans David. Vi minnes.

Martin Luther + Servetus = unitarkirken. Forstår du nå?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere