Knut Heidelberg

Alder: 60
  RSS

Om Knut

Tidligere prest i Den norske kirke og Den norske unitarkirke, lærer og benediktinermunk.

Følgere

Hans Tambs Lyche og norsk unitarisme.

Publisert rundt 10 år siden

Det er nå (til lørdag faktisk) 150 år siden Hans Tambs Lyche ble født. Han var en av de virkelig store og første foregangsmenn for norsk unitarisme. Jeg synes han fortjener noen ord.


Hans Tambs Lyche og norsk unitarisme.


I Hans Tambs Lyche (1859-1898).


Med unntak av Collins minneskrift som utkom sammen med noen av Tambs Lyches etterlatte artikler, Kristofer Jansons minnetale og en artikkel av Paul Knaplund synes de fleste artikkelbiografier nærmest bare kort og pliktskyldigst å nevne Tambs Lyches unitarvirke, for deretter å konsentrere seg om hans store innsats for folkeopplysning og –bibliotek (hvor han var en betydelig foregangsperson) og hans beundring for amerikansk frihetsideal og fremskrittsvilje. Lite synes direkte relatert til hans virke som unitarprest i Amerika, og det er dette som interesserer her. Allikevel er det mulig å rekonstruere noen sentrale hendelser i Tambs Lyches amerikanske prestetid. En og annen spredt artikkel et godt utgangspunkt, og i tillegg kommer kartotekopplysninger fra The reference department at Harvard Divinity School.

Til Amerika og unitarismen.
Dampskipet Thingvalla som iflg. skipslisten tok den 21 år gamle passasjeren D7181L1920 ingeniør H. Tambs Lüche (sic) til New York State i 1880. (Her fotografert trolig 1888.)


Som 21 år gammel nyutdannet ingeniør fra Den Polytekniske Skole i Kristiania, reiser Tambs Lyche til København for tidlig i april 1880 å gå ombord i dampskipet Thingvalla med destinasjon New York State. Oppholdet i USA skulle vare i tolv år og for alltid vekke hans begeistring for det amerikanske folk. Han kommer ved sin ankomst til Chicago umiddelbart i kontakt med sentrale personer i Western Unitarian Conference, og særlig unitarpresten Jenkin Lloyd Jones, som introduserte ham for en unitarisme som omfavnet mange religioner og forskjellige livssyn, men som bandt dette sammen i en etisk religiøs idealisme. Dette var et livssyn som svarte til Tambs Lyches ønske og når han senere i Norge, 1894, debatterer unitarisme med presten Thorvald Klaveness (1844-1915) i tidsskriftet For Kirke og Kultur, da er det nettopp dette etiske perspektiv på religionen generelt og unitarismen spesielt som han legger vekt på.

Grunnene til at Tambs Lyche i Amerika gikk over til unitarismen og ble en av dens prester, er ukjente, men det kan absolutt se ut som om møtet med Jones ga gjenklang i Tambs Lyches religiøse søken. To måneder oppholdt han seg i Chicago og fikk rikelig med tid til å ble kjent med unitarene der.

Vinteren 1880-81 er han derimot landmåler i nordvestre Iowa. På denne måten – og senere som ingeniør ved jernbanen – kom han i kontakt med et mylder av folkegrupper og traff mennesker fra de forskjelligste sosiale samfunnslag. Slik opparbeidet han seg en førstehånds kunnskap om amerikansk åndsliv og kultur – og ikke minst erfaring med konglomeratet av amerikanere. Og til forskjell fra Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun som også tilbrakte noen tid i Amerika i 1880-årene, utvikler han et optimistisk og positivt syn på de fleste sider av det amerikanske liv og folk. Hans kontaktflate og kjenneskap til amerikanere som sådan skiller seg betraktelig fra Kristofer Jansons erfaringer, som trivdes best blant de norske settlements i Minnesota. Det er da naturlig å tenke seg at Tambs Lyches møte med Jones også introduserte ham til den unitariske fløy som gikk under navnet ”Fremskridtspartiet eller de radikale” . I motsetning til Jansons konservative kristenunitarisme.

En gang mellom 1881 og 1884 studerer Tambs Lyche 2,5 år ved det unitariske Meadville Theological School og treffer der sin fremtidige kone, Mary Rebecca Godden , som også studerer unitarteologi samme sted og kom sammen med sin mann til å virke som unitarprest i USA. Kvinnelige unitarprester var vanlig i USA allerede tidlig i siste halvdel av 1800-tallet . 10. juli 1885 mottar Tambs Lyche sin ordinasjon og blir opptatt som prest i ”det amerikanske unitariske Samfund” , da har han allerede noen uker arbeidet som prest ved All Souls Unitarian Church i Janesville (Wisconsin, en av statene der Janson ikke likte seg).

Opplysningen om opptaket i det amerikanske unitarsamfunnet er interessant. På dette tidspunkt var amerikansk unitarisme delt i to samarbeidende organisasjoner Western Unitarian Conference og American Unitarian Association med hovedkvarter i Boston. Selv om Western Unitarian Conference hadde sine liberale representanter, gikk den for å være mer konservativ enn sin eldre motpart American Unitarian Association. Janson derimot ”belonged to the conservative branch of the Western Conference”. En ikke uvesentlig detalj som kommer til syne når Tambs Lyche introduserer unitarismen til Kristiania (Oslo) i begynnelsen av 1890-åra.

Tilbake i Norge.


Fra ordinasjonen og fram til Tambs Lyche forlater Amerika i 1892 er lite kjent, bortsett fra at han og Mary deler unitarpresteembetet i Warwick i Massachussets fra 1. oktober 1885 til 1. september 1889 og fra 1. april 1892 til 30. oktober 1892, da han kort etter må ha reist til Norge for å overta som redaktør for tidsskriftet Kringsjaa. Før dette ønsket han å bygge et hus utenfor Boston, og for å legge seg opp tilstrekkelig kapital forlot han stillingen som unitarprest mellom september 1889 og mai 1892, for å ta stilling som ingeniør ved jernbanen. Planen om huset ble aldri realisert, og det kan synes som om redaktørstillingen var den egentlige motivasjon for at han og familien forlot Amerika til fordel for Kristiania.

Allikevel skulle han her gjøre langt mer enn redaktørstillingen tilsa, og ganske snart gikk han også i gang med et mislykket forsøk på å danne en unitarkirke i Kristiania i 1894. Tambs Lyche er til tross for dette en meget sentral aktør i norgesimport av unitarisme, for gjennom sin tidsskriftsvirksomhet kom han til å grunnlegge landets eneste unitariske tidsskrift (Frie Ord), og gjennom det ble et bredt og mangfoldig publikum innført i den radikale unitarismens tanker.

Det er også verdt å merke seg at det tidsskrift som Tambs Lyche ble redaktør for i 1892/3, Kringsjaa, er temmelig raskt ute med å trykke oversatte artikler av amerikanske unitarer. I tillegg var han også den første unitar som fikk diskutert unitarisme i tidsskriftet For Kirke og Kultur. Således ble det mulig å sette unitarismen på den norske dagsorden. Tambs Lyche ble slik den første som på norsk jord aktivt arbeidet for å innføre den radikale unitarismen – et arbeid hans korte liv satte en brutal stopp for. Allerede i 1898 dør han av tuberkulose, 38 1/2 år gammel. Men før dette, og samtidig, arbeidet Janson for å fremme sin konservative unitarisme. Begge to så Kristiania som sin unitariske arena – to forskjellige unitarretninger i et begrenset geografisk område.

Gå til innlegget

Gratulerer med dagen.

Publisert rundt 10 år siden

Aner ikke hva som rettferdiggjør Martin Luther på dette forumet, men siden ingen synes å bry seg om hans fødselsdag, får jeg på vegne av alle evangelisk-lutherske troende ønske Martin Luther gratulerer med dagen i dag 10. november. Det er hans fødselsdag.

Gå til innlegget

<!-- @page { margin: 2cm } P { margin-bottom: 0.21cm } -->

Det er underlig å være kristen og ikke bli trodd på det. Ja, det er virkelig merkelig å følge Jesu lære og se Jesus om messias og G-ds sønn og allikevel i møte med andre kristne, bli avvist - og ikke minst - utvist fra kristendommen. Eller i beste fall henvist til en av kristenhetens periferier. Det er i alle fall der konfesjonskunnskapen plasserer de kristne unitarer. Jeg er en av dem, og som mange av dem har også jeg studert teologi ved evangelisk-lutherske skoler. En av de ting som teologistudenter leser om, er de forskjellige kristne kirkesamfunn og trosbekjennelser. Jeg husker godt hvordan jeg smilte for meg selv da jeg kikket på Einar Mollands lærebok. Litt av den var pensum. Molland plasserte meg i sin boks tredje del, under hovedkapittelet «Religionssamfunn med kristent innslag». Senere leste jeg Carl Fr. Wisløffs bok om kristne kirkesamfunn. Her havnet jeg i kapittel 7, under overskriften «Ekskurs: Samfunn i randen av kristenheten». Det er i det minste en slags trøst at jeg som kristen unitar havner i en bok om kristne trossamfunn, så får det heller være med randplasseringen. Det svir mer når andre kristne opphøyer seg til forstå-seg-på'ere og utdefinerer meg av kristendommen.

Jeg spør meg selv: Hvem er dere som kan si at jeg ikke er kristen? Hvem er Molland som tror det holder med å gi meg et innslag av kristendom? Hvem er Wisløff som innbiller seg at jeg er et randfenomen? Og hvem er du i en debatt som rett og slett peker på din egen navlekristendom og sier at jeg ikke er kristen? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men både Molland og Wisløff har jeg bevist tar feil i mangt og mye når det gjelder unitarismen. Dette beviste jeg i en masteravhandling om unitarismen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Utrolig ikke sant? Men til Menighetsfakutletets ære vil jeg gjerne takke for at det er så tolerant og inkluderende at det til og med lar en unitar som meg studere unitarisk kirkehistorie der. Så hvem er nå alle dere andre som intolerant fremhever egen kristendom som fasit og utviser meg fra kristendommen? Her på Vårt Lands forum, Verdidebatt.no, er det tett med fasiter som vet best hva som er kristendom og dermed også vet best hvordan en kjetter ser ut. Takk og lov at det er forbudt å leke med fyrstikker på forumet. Til dere som vet så mye om hva som er korrekt kristendom og som vet hvem som er og hvem som ikke er kristne, ønsker jeg å si følgende:

Jeg er unitarkristen. Jeg er prest. Jeg er ordinert og del av et kristent prestefellesskap som utspringer fra den transilvanske unitarkirke. Denne kirken ble etablert i 1568 og er altså omtrent like gammel som Statskirken her hjemme. Vi har en slags filial her i Norge, og vi er kristne. Nei, vi tror ikke det samme som evangelisk-lutherske kristne gjør, men akkurat det er vi jo ikke alene om i den kristne verden. Er vi vel? Heller ikke tror vi katolsk? Eller ortodoks? Eller som de reformerte? Men heller ikke det er vi vel alene om her i den kristne verden? Både evangelisk-lutherske, katolske, ortodokse og reformerte har forskjellig syn på kristendom. Det finnes til og med evangelisk-lutherske som ser på sine katolske medkristne som antikrist. Makan til sprøyt, men allikevel sant. Dessverre. Allikevel finnes det steder her i verden der både unitarer, evangelisk-lutherske og reformerte møtes og holder sammen. De katolske og ortodokse får vi holde utenfor, for de vil faktiske ikke være med. Du tror det kanskje ikke, men jo et sted i verden er unitarer, evangelisk-lutherske og reformerte er enige om å være kristne. Selvsagt ikke i Norge, for ingen skal beskylde oss for kristent bredsyn. Men se på dagens Transilvania, og med det mener jeg Romania og Ungarn.

Du som mener at vi kristne unitarer ikke fortjener kristennavnet skal vite følgende: I Kolozsvár i Romania utdannes ved samme universitet prester for unitarkirker, evangelisk-lutherske kirker og reformerte kirker. Studentene følger samme forelesninger de første fire årene, men de to siste årene skiller de lag for å spesialisere seg på de kirkesamfunn de ønsker å være prest i. Ble du overrasket? Du burde bli det, for dette forteller at unitarer, evangelisk-lutherske og reformerte starter i et felles kristent klasserom og med et felles kristent studieløp. Hvorfor? Fordi de alle regnes som kristne. Det er ikke, som i vår norske intolerante andedam, slik at noen av dem er i en randsone eller til nød kan nyte et kristent innslag av noe. Nei, de er kristne alle sammen og regnes som nettopp det.

Det var i grunnen bare dette jeg hadde behov for å fortelle alle dere som tror å vite hvem som er hva. Grunnen til at jeg hadde behov for å si dette er at jeg i dag har mottatt e-post privat som anklager meg for å være mer enn sunt er.  Ingen av dere som tror dere er kristne er altså mer kristne enn unitarer, og ingen unitarer er mer kristne enn noen av dere andre. Den eneste forskjellen er graden av uvitenhet og størrelsen på den navel vi ser på. Den norske utkant er som kjent beryktet ensidig. Du kan gjøre en forskjell her, men det krever et visst utsyn og en viss forståelse av hva det vil si å følge Jesus - også når det gjelder å følge på en annen måte enn å snuble etter dine fordommer.

Gå til innlegget

Jeg har hørt at unitarer ikke er kristne.

Publisert rundt 10 år siden


Jeg har hørt at unitarer ikke er kristne.

Denne anklagen bygger delvis på vrangvilje og delvis på uvitenhet. Allikevel er det slik at unitar fremstår forskjellig fra de fleste som kaller seg kristne, fordi vi holder lydighet til Jesu lære for å være viktigere enn å bekjenne seg til en tro på ham som den eneste frelser. En tro som oppsto ganske sent i de forskjellige kirkesamfunn, og la oss ikke glemme at som følge av denne lære, ville også Jesus vise seg å være en kjetter!

Til syvende og sist blir dette et spørsmål om kristennavnet beskriver de som følger Jesus eller de som har godtatt et kirkelig dogme som gradvis har vokst fram siden det fjerde århundre. Unitarer søker etter å komme nærmere Gud ved i våre liv å etterfølge Jesu eksempel, det vi si at vi følger Jesus. I den grad det å være kristen betyr å være en som følger Jesus, er vi unitarer kristne. Når vi definerer oss selv som unitarkristne betyr det at vår forståelse ikke er å finne i den kristendom som Paulus formidlet, men hos Jesus.

(Fritt etter dr. Szabolcs Czire: The Path of Unitarianism. Articles of Faith and System of Thought.)

Gå til innlegget

Unitar-Debrecen

Publisert rundt 10 år siden

I går kom jeg hjem fra nok en tur i Ungarn. Det begynner å bli en del nå. Denne gangen var det et foredrag i Debrecen og en gudstjeneste i Budapest som sto på planen. Foredraget var i forbindelse med den store unitarkonferansen som ble holdt i de reformertes mekka. Det er byen Debrecen. Ungarns nest største by en tre timers kjøring fra Budapest i retning Romania, og den reformerte kirkes senter. Her befinner det seg en liten unitarmenighet på to hundre sjeler, og antakelig de mest konservative unitarsjeler som er å oppdrive i det landet. 


Unitarmenigheten i Debrecen hadde i god tid innbudt meg til å holde et foredrag om unitarismen i Skandinavia, men det er et så omfattende emne at jeg nøyde meg med Norge. Stort nok det. Og begrensningen var grei nok, for jammen meg skvatt ikke unitarene i kirkebenkene da det gikk opp for dem at vi her i landet har en ny ekteskapslov og at vi i den norske unitarkirken nå vier både samkjønnede og ikke samkjønnede brudepar. På meg kom det overraskende at unitarer som av prinsipp er tolerante og inkluderende, kritiserte oss unitarer i Norge for våre homobryllup, men når jeg tenker meg godt om, overrasker det ikke. I Romania og Ungarn er slike ekteskapsproblematikker som vi nå er ferdige med her i landet, fortsatt et ikke-tema. Det er nok derfor Debrecen-unitarene skvatt slik. Det taler allikevel til deres tolerante ære at de ikke fordømte vår norske unitarpraksis - en fordømmelse som ellers velter inn fra samtlige kristne retninger jeg snur meg i. Nei, de kristne unitarene i Debrecen nøyde seg med å være uenige og konkluderte med at vi får fortsette vår norske vigselspraksis og se hvordan det går. 


Slik taler ekte kristne. Skulle ønske alle kristne var like tolerante.

(Bildet viser unitarpresten som åpnet unitarkonferansen med en liten andakt.)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere