Johan Berg

Alder:
  RSS

Om Johan

Følgere

Å rette baker for smed

Publisert 8 måneder siden - 275 visninger

Tidligere nemndmedlem Steinar Stenvaag har i et innlegg i VL 3. april kommet med ytterligere kommentarer til mine innlegg om vårt arbeid i UNE. Hans siste innlegg er interessant på ett punkt: Det klargjør hva han synes mest misfornøyd med - utvelgelsen av nemndmedlemmer.

Akkurat på dette punktet retter han imidlertid baker for smed når han kritiserer meg i samme åndedrett som han kritiserer nemndmedlemmenes utvelgelse og kompetanse. Som jurist må han vite at UNE ikke har noe med utvelgelsen av nemndmedlemmer å gjøre eller deres kompetanse. Dersom Stenvaag mener det må stilles krav til kompetanse om konvertering som nemndmedlem må han rette en henvendelse om dette til Stortinget som kan endre loven.

Det er også Stortinget som har bestemt at saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål kan avgjøres av en nemndleder, og at vi ikke skal ha en topartsprosess som i domstolene.

Konvertering etter avslag medfører ikke "svekket troverdighet", men man må kunne forvente om en forklaring om prosessen.

Jeg merker meg at han synes å sette spørsmålstegn ved min troverdighet. Det får stå for hans regning, men det tilfører neppe debatten noe ytterligere.

Jeg kan opplyse at UNEs datasystem ikke registrerer om det er en konvertitt eller en politisk aktiv som søker beskyttelse. Det er som oftest flere forhold i samme sak. Det er således ikke bare å trykke på en knapp for å få de tallene han ønsker. Men jeg har fått opplyst at UNE er kjent med at det er et ønske om slikt tallmateriale.

Gå til innlegget

Uriktige opplysninger blir ikke riktige ved gjentakelse

Publisert 9 måneder siden - 395 visninger

Igjen gjentas det at Utlendingsnemnda (UNE) pålegger noen å konvertere tilbake til islam. Dette er ikke korrekt, og det blir ikke korrekt ved at det gjentas om og om igjen.

I et åpent brev i dagens Verdidebatt stiller Anne Lise Søvde Valle og Ørjan Tinnen, hhv. daglig leder og styreleder i Norme, spørsmål til kulturministeren. 

Det er ikke opp til meg å besvare på vegne av kulturministeren, og heller ikke på vegne av UNE, men som nemndleder i UNE er jeg i en posisjon der jeg kan bidra til en debatt basert på korrekte fakta. Jeg kan ikke ta stillingen til den konkrete saken som er bakgrunnen for brevet. 

Det er ikke slik at utlendingsforvaltningen pålegger noen å konvertere tilbake til islam. Utlendingsforvaltningen har heller ikke noen stilltiende forventning om at dette skal skje. Det UNE vurderer er om konverteringen er troverdig og om den medfører en risiko ved retur. 

Utlendingsforvaltningen besitter i de fleste saker om konvertering svært mye informasjon om klagerne, informasjon som som oftest er ukjent for de menighetene klagerne har tilhørighet til. Dette kan bl.a. være informasjon om tidligere bruk av andre identiteter, tidligere asylanførsler mm. Ut fra alle opplysningene i saken vurderes det om konverteringen er troverdig, ofte etter et nemndmøte der klagerne kan forklare seg om sin tro. Hvis klagerne oppfattes som troverdige - og det anses å foreligge en risiko ved retur - får man vern og rett til å bo i Norge. Andre konverteringen anses ikke å være reelle og basert på religiøs overbevisning, men å ha skjedd av strategiske grunner. Da får man ikke opphold i Norge.

Enkelte anfører at de i sitt hjemland vil bli beskyldt for å ha konvertert og derfor vil være i fare. Islam åpner for at man i slike situasjoner kan benekte eller gå tilbake på sin konvertering. Da utsettes man normalt ikke for reaksjoner og har ikke rett til vern i Norge. Antagelig er det dette misforståelsen om utlendingsforvaltningens praksis bygger på. Men å bli henvist til i hjemlandet å "angre" forutsetter altså at konverteringen ikke er ansett som reell av utlendingsforvaltningen, og at den ikke er basert på religiøs overbevisning. Det foreligger strengt tatt ingen konvertering å gå tilbake på. 

Det utlendingsforvaltningen altså aldri gjør er å pålegge eller forvente av noen at de skal gå tilbake på sin reelle konvertering. Utlendingsforvaltningen respekterer retten til å endre religion, men vi har en plikt til å vurdere om konverteringen er troverdig og medfører fare - og dette er en vurdering forvaltningen er bedre plassert til å vurdere enn mange andre.

Det medvirker ikke til en saklig debatt om et viktig tema at man til stadighet gjentar påstander om forvaltningen som ikke medfører riktighet. Det blir heller ikke mer korrekt av at man gjentar det igjen og igjen. 

 

Gå til innlegget

Tro og troverdighet

Publisert nesten 2 år siden - 560 visninger

Å stille spørsmål ved konvertering til kristendommen er ikke det samme som å være forutinntatt.

I Vårt Land 11. februar var det et oppslag om kristne konvertitter. Det er hyggelig å lese at de som konverterer forblir kristne, men som nemndleder i Utlendingsnemnda ­mener jeg at det som fremkommer bør nyanseres noe. Jeg understreker at jeg ikke uttaler meg som representant for UNE, men som en fagperson med innsikt på ­området.

I oppslaget heter det: «Utlen­dingsnemnda (UNE) er ofte skeptisk til asylsøkere som har konvertert til kristendommen.» Her er jeg uenig i at UNE er «skeptisk». Ordet frembringer en ­følelse av forutinntatthet og manglende vilje til å tro på konverteringen. Slik jeg oppfatter det bygger uttalelsen på en misforståelse av vår rolle og det regelverket som vår behandling bygger på.

Jeg minner om at vi er klageorgan for avgjørelser truffet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er kun sakene til de som ikke får en tillatelse fra UDI som kommer til oss, og vi vet derfor ikke hvor mange som er innvilget beskyttelse av UDI. Av de sakene som behandles hos oss er det store flertallet klagere som har konvertert enten etter avslag i UDI eller etter et tidligere avslag i UNE.

Vern som «flyktning» etter ­utlendingsloven er forbeholdt de som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse». Flyktning­status skal være forbeholdt de som ­virkelig risikerer forfølgelse. Dette understrekes både i Norge og internasjonalt. Dette medfører at de som ikke kan vise en slik velbegrunnet frykt ikke kan få opphold på det grunnlaget. Det er også viktig å understreke at det ikke er avgjørende om man er kristen, men om man risikerer forfølgelse i hjemlandet på grunn av sin kristne tro. Faren for forfølgelse må være konkret og ikke bare en teoretisk mulighet.

Når det gjelder Iran, som ­nevnes i oppslaget, tilsier ikke uavhengige kilder at man risikerer forfølgelse kun fordi man er kristen — det må noe mer til. Og dette er grunnen til at UNE ­vurderer alle saker på indivi­duelt grunnlag.

I troverdighetsvurderingen 
følger vi den formel som Høyeste­rett beskrev i en dom: «Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noen­lunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig. Asylsøkerens generelle troverdighet er et relevant moment som skal tas i betraktning. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for at forklaringen er riktig. I den forbindelse må konsekvensene av en eventuell uriktig avgjørelse i asylsøkerens disfavør vurderes. Jo alvorligere konsekvensene fortoner seg, jo mindre skal det til for å gi vedkommende beskyttelse.

Konkret utleder jeg av dette at eventuelle selvmotsigelser, uklarheter og utelatelser i forklaringen, som ikke kan begrunnes på tilfredsstillende måte, kan få betydning for bevisvurderingen.

Forklaringer som gradvis tilpasses, eller suppleres av nye forhold som tidligere ikke har vært nevnt, vil lett bidra til å svekke den generelle troverdigheten. Dette vil særlig være tilfellet der forklaringen ­endres etter at det grunnlaget som først ble påberopt, viser seg ikke å føre frem. (min utheving)

I tråd med det som Høyesterett pekte på, er det derfor vår oppgave å opplyse saken så godt det er mulig — herunder om forklaringen er troverdig — og dette innebærer at man tidvis må stille kritiske spørsmål.

En konvertitt må kunne ­beskrive prosessen frem til ­konverteringen. Etter praksis legges det til grunn at man må ha en viss kunnskap om kristen­dommen fordi man skal ha foretatt et bevisst valg om å skifte religion. Man må vite hva man skal skifte til. At vi stiller kritiske spørsmål er ikke det samme som å være «skeptisk» eller uvillig til å tro den det gjelder.

FØRST PUBLISERT I  VÅRT LAND 17.02.2017

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den radikale folkekirka
av
Tor Berger Jørgensen
rundt 17 timer siden / 479 visninger
7 kommentarer
Den gule flod
av
Tom Holta Heide
rundt 17 timer siden / 295 visninger
0 kommentarer
Opp med hodet
av
Ingrid Vik
rundt 17 timer siden / 460 visninger
0 kommentarer
En viktig pris i vår samtid
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 287 visninger
2 kommentarer
Det åpne sinn som religiøst ideal
av
Farhan Shah
rundt 17 timer siden / 122 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 3 timer siden / 566 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
De som vokter de som vokter hyrden
rundt 3 timer siden / 492 visninger
Morten Andreassen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 4 timer siden / 7450 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 578 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 1205 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 1205 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 5 timer siden / 578 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 1205 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 5 timer siden / 578 visninger
Raymond Wedø kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 5 timer siden / 578 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 6 timer siden / 566 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 6 timer siden / 578 visninger
Les flere