Sivil ulydighet? Ja, noen ganger kan det være riktig å bryte loven.

Det er ikke lenge ­siden Norge var en foregangsnasjon på ­klima. Nå har vi gått fra klima­forbilde til klima­sinke. ­Oljepumpene går for fullt, ­klimautslippene fortsetter på samme nivå og uforpliktende mål blir justert etter hvert som ­politikerne gir opp. Som Jens Stoltenberg skriver i sin selv­biografi: «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om ­dette ­målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi ­bedratt oss selv flere ganger.»

Kloden taper. 

Også platt­formen til vår nye regjering ­bedrar. Den har gitt oss nye ­klimamål, men ikke nød­vendige tiltak for å nå målene. Og det er her det ofte feiler. For selv om norske politikere kan sin klimapolitikk på rams, taper kloden når partiene skal prioritere sine hjertesaker. Lavere kollektiv­priser taper mot lavere bompenger. Togutbygging taper mot motorvei. Oljeavvikling taper mot oljelobbyen.

Og prinsipper som «forurenser-
betaler» og «føre-var» må vike for høyrepopulisme. Eller for ­sosialisme. Klimaendringene rammer dypt urettferdig. Likevel får vi stadig høre at det er ­klimatiltakene her i Norge som er urettferdige. Det er lettere å 
bli forbannet over de ekstra ­kronene du må betale i bom­ringen her og nå, enn urett­ferdigheten i at vår alles bilbruk tvinger ­mennesker på flukt og rammer tryggheten til våre ­barnebarn. Det er ­behov for en bedre sosial ­omfordeling, også i ­Norge. Men kravene fra ­venstresiden om at klima­politikken kun skal merkes av dem med fete lønninger, ­setter klimapolitikken sjakk-matt.

Flyr til Thailand. 

­Politikere sår også tvil om effekten av virkemidlene. Som når Trygve Slagsvold Vedum mener det er ­poengløst å kutte i kjøtt­forbruket så lenge noen flyr til Thailand – uten at han vil gjøre noe med nordmenns flyreiser av den grunn.

Frustrasjonen over norsk ­klimapolitikk har reist ­debatten om sivil ulydighet. Har miljø­bevegelsen mislyktes? Er vi nordmenn for dresserte for vårt eget beste? Er det på tide at folk tar saken i egne hender for å ­vekke politikerne fra dvalen?

Kanskje, men hvordan? ­Behovet for et mer radikalt ­ytterpunkt i klimadebatten er åpenbar. For når ytter­punktene i en debatt forskyver seg, ­forskyver også balansepunktet seg, og dermed makta. De store partiene holder seg nemlig stort sett i midten. De Grønne har vært ytterpunktet i miljøspørsmål 
i Stortinget siden vi kom inn i 2013, og har vunnet flere seiere på den måten. Men jeg er redd det ikke er nok.

Den radikale stemmen. 

For mens De Grønne på inn- og ­utpust forsvarer hvordan en ­kontrollert avvikling av norsk olje og gass over 15 år er bra for klimaet og norsk ­økonomi, ­mangler norsk offentlighet den kompromissløse, radikale s­temmen som ikke skal forsvare helhet og realisme. En stemme som med all sin kraft roper 15 år? Er du gal? Vi har ikke mer tid å miste. Se barnet ditt i øynene og steng oljekranene i dag.

God aksjonisme ­trenger s­elvsagt ikke være sivil ­ulydighet. Den 15 år gamle klima­aktivisten Greta Thunberg er et ­strålende eksempel på at du ikke ­trenger å begå lovbrudd for å få ­symboltung oppmerksomhet. Ved ­skoleskulking og ­direkte tale har hun fått unge over hele verden med seg i å avkle ­politikernes handlingslammelse.

For mens politikkens spille­regler er langdryge, ­utvannet og fremmed for folk flest, er ­Thunbergs språk direkte: de som sitter med makt i dag og ikke gjør det de kan for å stanse klima­endringer, de beskytter egen ­luksus framfor vår alles trygghet. En krise, sa hun til klima­toppmøtet i Polen, kan ikke løses med mindre du behandler den som en krise.

Tok seg inn. 

Men sivil ­ulydighet? Jo, noen ganger kan det være riktig å bryte loven. For halv­annet år siden fikk jeg sterk kritikk av enkelte for å ha uttrykt støtte til dyrevernerne som tok seg inn i norske pelsdyrfarmer og filmet sykdom, ­skader og vanskjøtsel på gårder. Med det ga pelsdyraktivistene oss ­dokumentasjon som vi ­ellers aldri hadde fått. Poenget var ikke å bryte loven, men det var ­nødvendig for å kunne ­avsløre enda verre lovbrudd og lidelse.

Pelsdyraktivistene var åpne om hva de gjorde og hvem de var, og de gjorde alt ­råmaterialet tilgjengelig. Med det gjorde de som Greta Thunberg: de var både ­åpnere, ærligere og tydeligere enn det politikere som regel ­klarer, all den tid vi skal representere mange flere enn oss selv. Og de var villige til å gjøre store personlige offer for saken.

Kan skade saken. Men ­sivil ­ulydighet er ikke et ­poeng i seg selv, og kan like ofte ­skade ­saken. Det må være ­riktig ­virkemiddel, til riktig tid og på riktig måte. Sannsynligvis er det ikke flere lovbrudd i ­klimaets navn vi ­trenger, men en mer ­kompromissløs, ­direkte og ikke-voldelig ­aksjonisme 
som gir nye og nødvendige ­ytterpunkt i ­klimadebatten, og det på en måte som kan ­bygge bred, ­folkelig ­mobilisering. Vi trenger­ ­aksjonisme som ­utfordrer og ­utfyller demokratiet vårt, uten å undergrave det. Og vi trenger i alle fall flere som Greta ­Thunberg.

Først gang publisert i tidsskriftet Pan. Gjengitt med tillatelse.

Andre verdenskrig var sist gang like mange mennesker var på flukt som i dag. Da er det Norges plikt å stille opp, og det er lurt av oss.

Stadig flere mennesker flykter fra krig, konflikt og klimaendringer. Da mener jeg at Norge har et grunnleggende ansvar for å bidra. Vi bør bidra til å hindre årsakene til at mennesker må legge på flukt. Vi må bidra til trygge måter å flykte på og en god ansvarsfordeling for flyktningene mellom land i Europa. Og vi må holde fast ved rettssikkerheten til dem som søker asyl i Norge, og gi dem mulighet og motivasjon til å delta i samfunnet.

Og Listhaug farer med langt mer enn bare ord og retorikk. Samtidig som vi har den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, gjør regjeringen det de kan for å gjøre det vanskeligere for flyktninger som kommer til Norge. Målet er å skremme folk fra å komme til Norge. Derfor skryter nå Sylvi Listhaug av å ha Europas strengeste innvandringspolitikk.

Regjeringens flyktningpolitikk er skammelig. Heldigvis er jeg ikke alene om å mene det, for nordmenn flest er også opptatt av å hjelpe når det trengs. Det på høy tid å skrinlegge en inhuman asylpolitikk som i tillegg gjør Norge mer fremmedfiendtlig og splittet, og gjør det vanskeligere å integrere dem som skal være her.

I stedet for å straffe og skremme, må vi ta folk imot på en skikkelig måte, tilby språk, arbeid og innsikt i norsk kultur. Det er ikke det motsatt av å sette krav, for det kan vi gjøre, men vi må sette krav som er mulige å oppnå, og vi må bygge tillit og fellesskap som motiverer.

Akkurat nå har Norge mye kapasitet i kommuner og asylmottak, og kunne strukket ut en hånd til land med enorme og overfylte flyktningleire. Det ville vært en politikk som sømmer seg for verdens rikeste land. De Grønne vil ha en anstendig og solidarisk flyktningpolitikk, forankret i FNs anbefalinger, internasjonale avtaler og menneskerettighetene.

For å få til dette, vi vi jobbe med følgende tiltak i neste Stortingsperiode:

1) La den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) ligge fast. Listhaug åpner for å bryte menneskerettighetene, blant annet ved å bygge lukkede mottak. De Grønne mener dette er totalt uakseptabelt for en rettsstat som Norge.

2) Beskytte Flyktningkonvensjonen og stoppe hjemsending til utrygge områder. Regjeringens praksis gjør at store grupper flyktninger, blant annet fra Somalia, nå risikerer å miste oppholdstillatelsen, selv om det er høyst tvilsomt om situasjonen i hjemlandet kan anses som trygg. I tillegg har regjeringen latt være å realitetsbehandle Storskog-flyktningers asylsøknader. Dette utfordrer både folkeretten og alminnelig forvaltningsrett. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har skrevet brev til norske myndigheter og advarer tydelig mot praksisen.

3) Gi enslige mindreårige asylsøkere varig opphold, og fjerne ordningen med midlertidig oppholdstillatelse. Direkte i strid med Stortingets vilje har Regjeringen de siste årene endret praksis overfor den mest sårbare gruppen: enslige mindreårige asylsøkere. Så langt i år har over 300 ungdommer fått kun midlertidig opphold. Det betyr at mange i stedet for å få utdannelsen de har krav på, blir lammet av usikkerhet og redsel fram til de fyller 18 år, og kanskje kastes ut av landet. 300 ungdommer tilsvarer om lag halvparten av dem som har fått søknaden behandlet i perioden.

4) Overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år fra UDI til barnevernet og sørge for at de får fullføre videregående skole. De Grønne vil legge større vekt på barnets beste i asylsøker, og sikre at de får både bedre barnefaglig oppfølging og skolegang.

5) Ta vår del av ansvaret for relokaliseringen innad i EU. I dag er kapasiteten i land som Italia og Hellas sprengt. De Grønne vil jobbe for at Norge tar i mot en rettferdig andel av immigrantene som er kommet til Europa i samarbeid med EU, når dette er påkrevd. Asylsøkeres søknad skal få en individuell vurdering som ellers.

6) Øke mottak av overføringsflyktninger gjennom FN. De Grønne vil arbeide for å øke flyktningkvoter i samarbeid med UNHCR, når dette er internasjonalt påkrevd. I uttak av kvoteflyktninger må beskyttelsesbehovet til de rammede veie tyngst.

7) Verne om retten til familieliv. De Grønne vil sikre at flyktninger og andre utlendinger har reell mulighet til å være sammen med familiemedlemmer i Norge. Dette innebærer å motarbeide forsøk på å frata gjenforente familiemedlemmer til flyktninger deres selvstendige status som flyktning.

8) Nedprioritere gamle asylsaker. De Grønne vil prioritere rask saksbehandling av nye saker, i stedet for å bruke ressurser på å grave i gamle saker og kaste ut mennesker som har etablert et liv i Norge. Vi vil lovfeste at opphør av oppholdstillatelse ikke skal kunne skje ved tilbakekall av asylstatus når man har bodd over fem år i Norge.

9) Sikre forsvarlige rammer for asylmottakene. De Grønne vil sikre forsvarlige rammer for asylmottakene, med språkopplæring og mulighet til midlertidig arbeidstillatelse. Vi vil øke støtten til frivillige organisasjoner og sørge for at kun seriøse aktører, som setter flyktningenes behov først, får drive mottak. Beboere i mottak skal ha rett til behandling av traumer og mottaksansattes kompetanse på sårbarhet skal styrkes.

10) Innføre tildelt og obligatorisk bosetting for kommunene. Alle flyktninger som får opphold i Norge må ogå bo i en kommune. De Grønne mener det å ta imot flyktninger i en kommune må sees på som en ordinær velferdsoppgave som alle kommuner skal delta i. Obligatorisk bosetting vil også gi mer forutsigbarhet og bedre integreringen i kommunene.

11) Gi individuelt tilpasset og arbeidsrettet opplæring i introduksjonsprogrammet. De Grønne vil ha en bedre og tidligere kartlegging av den enkeltes bakgrunn og kompetanse, og styrke norskopplæringen. Med et mye tettere samarbeid med arbeidsgivere, vil De Grønne tilrettelegge bedre for praksisplasser og ansettelser av flyktninger. Samarbeidet med frivilligheten i integreringsarbeidet skal styrkes. Alle flyktninger skal tilbys familieveiledning, økonomisk veiledning og boveiledning.

12) Gi bedre beskyttelse til mennesker som må flykte på grunn av miljøkatastrofer og naturødeleggelser. Det er nå flere mennesker som flykter fra miljøkatastrofer og ekstremvær enn fra krig og konflikt, men det finnes ennå ingen anerkjent definisjon for klimaflyktninger. De Grønne vil jobbe for anerkjennelse og bedre beskyttelse internasjonalt, og går inn for at Norge tar imot 1000 klimaflyktninger i løpet av de neste fire årene.

13) Fjerne muligheten til å frata statsborgerskap når det først er gitt. Statstilhørighet er en menneskerett. De Grønne mener statsborgerskap kun skal kunne trekkes tilbake i særskilte tilfeller hvor det er snakk om rikets sikkerhet. Barn og senere generasjoner skal ikke lenger kunne fratas statsborgerskap på grunn av foreldrenes sak.
 

14) Grunnlovsfeste retten til å søke asyl, styrke asylsøkeres rettssikkerhet og forkorte saksbehandlingstiden. De Grønne vil sikre at UDI har ressurser til å få ned ventekøene i asylmottak, og gi grundig og rask saksbehandling. Legge til rette for mer assistert (frivillig) retur og rask retur av dem som ikke reiser ut på egen hånd. Rettssikkerheten på utlendingsfeltet skal styrkes blant annet ved å styrke informasjonen og rettshjelpen til asylsøkere og ved å forbedre klagesaksbehandlingen.

Norge skal ikke bare være det beste landet i verden, men også det beste landet for verden.

I år startet valgkampen med en diskusjon om norske verdier. Den viste at det er lettere å være enige om verdiene, enn hvordan vi tolker og bruker dem. Verdier som åpenhet og demokrati er ikke særnorske. Det er heller ikke solidaritet. Likevel mener Miljøpartiet De Grønnes at norsk solidaritet står på spill i dette valget.

De Grønnes grunnverdier - å ta vare på skaperverket, dyr og mennesker - vil mange kjenne seg igjen i. De er også kristne verdier. Men hvis vi skal ta vare på det Norge vi er stolte av, må vi også fortsette å lete etter hvem som er vår tids undertrykte, også utenfor våre grenser og på tvers av generasjoner.

Vi mener Norge har et grunnleggende ansvar for å bidra i en verden der stadig flere er på flukt fra krig, forfølgelse og klimaendringer. Derfor jobber vi for et mer solidarisk Norge. Et Norge som tar klimaansvar, som ikke kutter i bistand og utviklingsmidler, og som også er bedre å vokse opp i og bedre å komme til. Vi jobber for en asylpolitikk som respekterer menneskerettighetene og en integreringspolitikk som bygger broer, ikke splitter mellom “oss” og “dem”.

I ruspolitikken har vi i mange år kjempet for avkriminalisering av brukerdoser og bedre helsehjelp. Fordi det å møte folk med behandling framfor straff, også gjør det lettere å hjelpe. Og på samme måte er det grunnleggende solidarisk å anerkjenne at vi mennesker har ulik legning og kjønnsidentitet. Derfor vil vi blant annet heve kompetansen i samfunnet om LHBTI-spørsmål, inkludere kjønnsidentitet og -uttrykk i straffelovens paragraf om hatkriminalitet, sikre at forfulgte LHBTI-personer kan få asyl i Norge og styrke innsatsen for skeive rettigheter over hele kloden.

De Grønne vil gjøre mer enn å gjøre Norge til det beste landet i verden. Vi vil også gjøre Norge til det beste landet for verden.