Une Bratberg

Alder: 54
  RSS

Om Une

Kommentator. se også: http://twitter.com/unebr

Følgere

Så gjør vi så når til kirken vi går

Publisert 6 dager siden - 1058 visninger

Soknebarn krangler med hverandre om rase, immigrasjon og våpenlover. I et splittet USA har også kirka blitt en arena for politiske kamper.

«Hvordan skal vi oppføre oss i kirka i vanskelige tider?»

Spørsmålet stilles i den uavhengige nettavisen Patheos. I morgen er det første gudstjeneste siden valget. I et splittet land er det ikke bare lett å møte hverandre. Ikke engang i kirka, skriver avisen.

For professor og pastor Leah D. Schade har det gått så langt at hun så seg nødt til å skrive råd om hvilke holdninger som bør legges igjen i våpenhuset.


Krangler. – Jeg hører så mange historier om sognebarn som krangler med hverandre og presten eller pastoren om hvor de står i abortdebatten, om rase, immigrasjon og våpenlover. Denne spenningen gjør det vanskelig å stå sammen, skriver Schade, og gir følgende tips i mellomvalgets etterdønninger:

Ikke hovér hvis «din› side har vunnet. Vær forsiktig med å kreve at folk skal stå sammen, gå videre, eller forenes. Det, mener Schade, kan være ufølsomt for de som har opplevd hatprat. Det er lov å ta en pause. Du trenger ikke gå på møte eller gudstjeneste på søndag, skriver hun i en 9-punkts liste over hvordan oppføre seg.

At også kirka har blitt et åsted for politiske kamper, er et sterkt bilde på hvordan splittelsen viser seg i dagliglivet.

Milepæl. Hvordan ulike religiøse grupper stemte i denne ukas mellomvalg, kan gi noen signaler mot den neste, viktige politiske milepælen i USA: Presidentvalget i 2020. Folk flytter seg, selv om det skjer sakte. De unge velgerne kan rykke balansen. De er mindre religiøse enn foreldregenerasjonen.

I 2016 var dessuten den største velgergruppen såkalte «nones», ikke-religiøse. Ved valget denne uka stemte sju av ti av dem demokratisk.

Jødiske stemmer. Den største forflytningen av religiøse stemmer i dette valget, var blant de jødiske velgerne. Hele 79 prosent stemte demokratisk.

I hvilken grad synagogeskytingen i Pittsburgh spilte inn, er usikkert, men da Trump kom til synagogen for å uttrykke sin medfølelse, protesterte rundt tusen mennesker i gatene rundt synagogen. Hatkriminalitet mot jøder og jødiske institusjoner økte med nesten 60 prosent i fjor.

Eldre. Ikke overraskende stilte den kristne, hvite høyresida opp i valglokalene og stemte republikansk. Donald Trumps kjernevelgere støtter ham uansett, og han har fra dag én gitt dem valuta for stemmene. Det er ikke rart, denne gruppa utgjør en stødig, konstant fjerdedel av velgerbasen.

Denne gjengen tar den sittende administrasjonen vare på. Men det er små tegn på at noe er i gjære. Hele 81 prosent av dem stemte på Donald Trump i 2016. I mellomvalget var det en svak nedgang. Nå stemte bare 75 prosent av de evangelikale kristne på republikanske kandidater.

Fremdeles er det et overveldende høyt tall, men én faktor til må tas med i denne sammenhengen: Antallet evangelikale kristne i USA totalt går ned. De blir stadig eldre. Og noen, særlig yngre, forlater menighetene sine, desillusjonerte over ikke å lenger føle seg hjemme under den evangelikale paraplyen. Unge, evangelikale kristne har også et mer liberalt syn på likekjønnet ekteskap og immigrasjon og er mer opptatt av miljøsaken enn foreldrene.

Verdisaker. Noen av dem ble med i Vote Common Good – en organisasjon for evangelikale og andre som ikke støtter Trump og det republikanske parti. Lederen, pastor Doug Pagitt, kaller seg selv en progressiv evangelikal.

– Mange av oss har brutt med den gamle, partipolitiske refleksen og stemt på folk som vil jobbe til det beste for alle, og ikke Trumps umoralske politikk, har han sagt.

Pagitt og hans folk frir til evangelikale velgere som mener at omsorg for fattige og flyktninger, likestilling og andre sosiale saker har kommet helt i skyggen av abortsaken og motstand mot likekjønnet ekteskap.

Mye kan skje de kommende to årene. Men vil man være med å påvirke og endre politikken, har alle har noe å lære av hvite, evangelikale velgere: De møter nemlig opp på valgdagen. De gjør borgerplikten sin, står i kø og stemmer når det er valg, i langt større grad enn andre.

Gå til innlegget

Send potetene, glem politikken

Publisert 8 dager siden - 349 visninger

Politisk uenighet kan ødelegge familiemiddagen.

For to år siden, et par uker før presidentvalget, snakket jeg med en mann i Salem, New Hampshire. Han hadde møtt opp på det lille rådhuset i byen for å forhåndsstemme. Han var bekymret – uansett hva utfallet skulle bli. For noe var i ferd med å skje. Søndagsmiddagene og familieselskapene hadde forandret seg. Nå endte de gjerne i krangel, på grunn av politikk.

Innførte regler

Verre har det blitt. De siste to årene sier stadig flere at det er «stressende og frustrerende» å diskutere politikk med noen de er uenige med. Det viser tall fra Pew Research Center rett før mellomvalget. To amerikanere Vårt Land møtte i oktober i år, som begge stemmer på demokratene, fortalte at de hadde laget regler innad i familiene og venneflokkene. For å bevare vennskap hadde de blitt enige om å styre unna særlig ett tema når de møttes: Donald Trump.

Og snart er det Thanksgiving, amerikanernes størst og viktigste familiehøytid. Denne dagen drar folk hjem til familiene sine. Men fra 2016 ble de ikke hjemme like lenge. Tidsbruken ble tolket som et mål på splittelse.

Kort middag

Ved hjelp av mobildata fra ti millioner telefoner fant to forskere ut at Thanksgiving-feiringen ble kutta ned med 20-30 minutter. Republikanske velgere dro tidligere hjem fra demokratiske familier enn omvendt. De så også at kalkunmiddagen varte kortere i områder med mange politiske reklamer.

For det er ikke nytt at politikk splitter familier og bryter gamle vennskapsbånd. Tips som «Slik takler du middag med din Trump-støttende onkel» eller: «Slik takler du sosialist-nevøen» var like gode forbrukersaker som «Slik blir kalkunen saftigst.»

Personlig

Det er ikke så rart som det høres ut. Den dype kløften som har definert amerikansk politikk de siste par årene, bringer politikken til middagsbordet. Det har blitt personlig – noe som jo egentlig er positivt. Men når splittelsen blir for sterk, klare man ikke lenger å snakke sammen.

Dette mellomvalget, som tar temperaturen på USA, er beskrevet som det mest polariserende noen sinne. Valget har vært en slags folkeavstemning for eller i mot Trump, og presidenten har brukt sterke ord om motstanderne, som radikale sosialister, at de vil slippe mordere inn i landet. En valgkampvideo fra Trumps stab ble trukket - til og med av Fox News, som er mer Trump-vennlig enn andre TV-stasjoner.

Umoderne

Det er ingen grunn til å tro at ord som polarisering og splittelse forsvinner med det første. For selv om demokratene tok tilbake flertallet i Representantens hus, og dermed tar makt fra Donald Trump og republikanerne, kan presidenten faktisk dra nytte av nederlaget framover. Nå er neste mål presidentvalget i 2020, og da er det to år med partipolitisk kamp.

Han kan skylde på, som en hver annen president i samme posisjon også ville gjort, at demokratene er bremseklosser som hindrer gjennomføringen av republikansk politikk. Dessuten: At presidentens parti også øker sitt flertall i Senatet i et mellomvalg, er heller ikke vanlig. I de 21 mellomvalgene som har vært holdt siden 1934, har den sittende presidentens parti økt flertallet i et mellomvalg kun fem ganger.

Positivt

Men Kongressen har blitt mer mangfoldig, og det er positivt, uansett hvilket parti du støtter. Det blir flere kvinner totalt, blant dem de to første muslimske kvinnene og de to første kvinnene fra urbefolkningen. Alle fire er blant de nye demokratene i Representantenes hus.

I Colorado flytter Jared Polis inn i guvernørboligen med ektemann og to barn, som den første homofile guvernøren i USA. Selv om Stacey Abrams tapte i Georgia*,  og ikke ble USAs første svarte kvinnelige guvernør, er det så viktig at politikerne som representerer folket, gjenspeiler folket. Når du lytter til folk som har en helt annen bakgrunn enn deg selv, utvides horisontene.

Da er det større håp om at man kan sende potetene og snakke politikk samtidig.

(Denne kommentaren står på trykk i Vårt Lands papirutgave 8.november 2018)

(* Bryan Kemp erklærte seg som vinner i Georgia men Stacy Abrams har ikke godtatt nederlaget før alle stemmene er talt)

Gå til innlegget

Valget i USA: Kan øke splittelsen

Publisert 9 dager siden - 669 visninger

Mellomvalget var en folkeavstemning for eller mot Donald Trump. Resultatet kan gå begge veier.

Huset ble demokratisk, men det kan bare øke splittelsen i et allerede delt land. Resultatene er på det meste klare, selv om det tar tid. USA strekker seg over seks tidssoner, så det aller siste valglokalet stengte i delstaten Arizona i dag tidlig klokka seks, norsk tid. Men det blir slik meningsmålingene viste på forhånd: Demokratene overtar kontrollen over Representantenes hus, mens republikanerne beholder flertallet i Senatet.

Tempen.

Mellomvalget tar temperaturen på USA. Selv om det er for et «lokalvalg» å regne, følger en hel verden med på hvem som får de ulike posisjonene. Det er blant annet fordi det tar temperaturen på hvordan politisk retorikk utvikler seg. Den har vært svært polariserende, for å si det forsiktig. Trump har brukt sterke ord om motstanderne, som radikale sosialister. Han har også sagt at karavanen som er på vei mot USA, vil føre til at mordere kommer inn i landet og vil drepe menn, kvinner og barn – dersom demokratene skulle vinne. En valgkampvideo fra Trumps stab ble trukket - til og med av Fox News, som er mer Trump-vennlig enn andre TV-stasjoner.


Bremsekloss.

Det er ingen grunn til å tro at ord som polarisering og splittelse blir avleggs med det første. For selv om demokratene tok tilbake flertallet i representantens hus, og dermed tar innflytelse fra Donald Trump og republikanerne, kan presidenten faktisk dra nytte av nederlaget framover. Nå er neste mål presidentvalget i 2020, og da er det to år med partipolitisk kamp. Han kan skylde på demokratene som bremseklosser for å få gjennomført politikken han ønsker.

At presidentens parti også øker sitt flertall i Senatet i et mellomvalg, er heller ikke vanlig. I de 21 mellomvalgene som har vært holdt siden 1934, har den sittende presidentens parti økt flertallet i et mellomvalg kun fem ganger. Da er det ikke rart at Trump selv twitret: «Fantastisk suksess.» Så fortsatte han med å sitere fra andre: «Det er Trump-magien. Hos denne fyren tyter magien ut av ørene.»

Mildere?

Nancy Pelosi, som trolig tar over som leder for Representantenes hus, har sagt at hun ønsker en mer forsonende tone med republikanerne. – Vi har hatt nok splittelse. Det amerikanske folket vil ha fred, og de vil ha resultater, sa hun.

Rett før valget sa også Donald Trump i et intervju at han ønsket en mildere tone.

Det gjenstår å se hvor lenge det varer.

(8/11: Denne kommentaren ble utvidet og oppdatert til Vårt Lands papirutgave 8/11. Den nye versjonen ligger også på Verdidebatt.)

Gå til innlegget

Lede i delt land

Publisert 18 dager siden - 1237 visninger

Det er i vanskelige tider at et lands øverste leder skal mane til samhold og styrke. Men Donald Trump gjør igjen det motsatte.

USAs president har ikke ansvaret for at Robert Bowers drepte elleve mennesker i Tree of Life-synagogen på sabbaten.
Men han har ansvar for hva han sier og hvordan han møter folket når en tragedie som dette skjer. Men i stedet for å være samlende, bærer Trump ved til bålet og fyrer opp under et allerede delt land.
Det er ikke uventet, det er kjernen i Trumps politiske tankegods: Splitte, ikke samle.
Da kommer også kritikken – at han har skylda for at atmosfæren i den politiske debatten er giftig.

Rørbombene

Og kritikken kommer ikke bare fra motstandere, også republikanere har bedt ham dempe seg etter en uke preget av hatkriminalitet i USA. Fredag ble en mann arrestert etter å ha sendt minst 13 rørbomber i posten til høyprofilerte demokrater og kritikere av Donald Trump. Den første rørbomben ble funnet i postkassen utenfor boligen til den jødiske milliardæren og politiske aktivisten George Soros. Andre som har fått tilsendt bomber er Hillary Clinton, Barack Obama, CIA-sjef John Brennan og filmstjernen Robert De Niro.
Torsdag ble to afro-amerikanere skutt og drept på et supermarked i Kentucky. Tilsynelatende av en mann som rett før hadde prøvd å komme seg inn i First Baptist Church, en menighet som hovedsaklig er afroamerikansk.

Verste angrep. 

Lørdag morgen skjer det dødeligste angrepet på jøder i amerikansk historie. Samtidig økte hatkriminalitet mot jøder og jødiske institusjoner med nesten 60 prosent i fjor. Det er den største registrerte økningen på ett år siden menneskerettsorganisasjonen Anti-Defamation League (ADL) begynte å føre statistikk for dette for nesten tre tiår siden.
– Dette er symptomet. Årsaken er et klima der hvite nasjonalister og hatgrupper ikke lenger holdes nede, men tør å vise ansikt, skriver kommentatoren Karen Tumulty i Washington Post.

Dette er tøffe ord, men det er viktig ikke å glatte over og glemme at det man sier kan ha en effekt man selv ikke innser rekkevidden av. Da hvite nasjonalister og nynazister marsjerte i Charlottesville i fjor, var det også med slagord som «jøder skal ikke erstatte oss».
Da Donald Trump presterte å si at «mange parter» og «flere sider» hadde ansvar for volden under demonstrasjonene, viser nettopp at han ikke evnet å opptre som en statsmann.
Selv om Donald Trump ikke er antisemitt eller rasist, er det antisemitter og rasister som støtter ham. Det må ha han ta med i beregningen når han prøver å gjøre hele den amerikanske høyresida fornøyd, og når han driver kampanje før de viktige mellomvalgene om en ukes tid.

Pauseknapp

Det prøvde han på et valgkampmøte lørdag kveld, noen timer etter masseskytingen. Da var han selvsagt tydelig i sin fordømmelse av synagogeangrepet. Trump sa også at han ville «tone det hele ned litt», og da mente han valgkampanje-retorikken.
Men han klarte ikke å sette på pauseknappen særlig lenge. I stedet kalte han Tom Steyer, en av de som fikk en rørbombe i posten, en «snublende gærning». Mangemillionæren mener at Trump og det republikanske partiet har skapt en atmosfære av «politisk vold». Så har Trump fortsatt på Twitter, nær sagt som vanlig, å angripe pressen. «Sinnet i landet vårt er delvis på grunn av uriktige og også uredelig rapportering i nyhetene. The Fake News Media, den sanne fienden av folket må stoppe den åpne fiendtligheten og rapporter ærlig. Det vil gjøre mye for å blåse ut flammen.»  

Landsfader? 

Dette viser hvor lite villig han er til å være samlende «landsfader» når en tragedie som dette skjer.
Men det skjer ikke i et vakuum. Mange eksperter i USA trekker fram at konspirasjonsteorier som går i hop med antisemittisme og hvit makt, nå beveger seg i andre, mer etablerte fora, enn tidligere. Bisarre påstander om blant annet jøder har flyttet seg fra ytterkantene til det etablerte. George Soros blir stadig trukket fram. Presidenten selv antydet at kvinnene som stanset Jeff Flake i en pause under debatten om høyesterettsdommer Jeff Kavanaugh, var «betalt av Soros og andre».
Polariseringen gir seg også uttrykk i at de som ikke er med oss, er mot oss. At kritikere blir sett på som fiender eller forrædere. Da gir man ikke næring til forståelse for andres synspunkter. Alle har et ansvar for hva de sier og hvordan de sier det. De som sitter aller øverst har det aller største ansvaret.

På trykk i Vårt Lands papirutgave tirsdag 30/10/18

Gå til innlegget

Kortidshukommelse

Publisert 22 dager siden - 342 visninger

Det kan bli mer enn riper i lakken for Saudi-Arabias kronprins.

Forretningsfolk prøvde å skjule navnelappene bak slips og jakkeslag. «Ingen kommentar», «en kinkig situasjon», «jeg gjør ikke presse nå» var svarene fra investorer og forretningsfolk av ymse slag mens de drakk kiwi-juice og minglet på Ritz-Carlton. ­Stedet er Riyadh, Saudi-Arabias ­hovedstad og den tre dager lange konferansen, kalt Davos in the desert, etter sigende kronprins Mohammed bin Salmans hjerte-­barn.

Selv om mange avlyste sin tur i protest på drapet av den regime-­kritiske journalisten Jamal Khashoggi, var rundt 3.000 ­likevel samlet i den saudiske hovedstaden. Tirsdag dukket også kronprinsen uanmeldt opp og fikk stående applaus.

Hjerteligheten i klappsalvene kan nok diskuteres, men bildene­ av en smilende kronprins er en grell kontrast til detaljer fra ­likvideringen av Khashoggi på konsulatet i Istanbul.

Bin Salman har vært en ­stigende stjerne. Kronprinsen er landets de facto leder, og hans mål har vært å modernisere og reformere det religiøst fundamentalistiske regimet. Donald Trump har satset sterkt på ham. Men drapet på konsulatet har endret alt. Kronprinsen står tilsynelatende igjen med blod på hendene og risikerer å tape ­arverekkefølgen.

Penga rår. Alle er sjokkert, men hva er det som kan trumfe økonomiske interesser over krav om menneskerettigheter? Eller er det nettopp økonomiske sanksjoner som er nøkkelen? USAs president Donald Trump var i det minste ærlig da han sa han ikke ville risikere en våpenavtale med Saudi-Arabia verdt nesten 930 milliarder kroner.

– Å skrote en avtale ødelegger mer for oss enn for dem, mente Trump.

Uansett viser denne situasjonen at politisk press på toppnivå er avgjørende. Vi vet ikke hvilke konsekvenser, om noen, likvideringen av Khashoggi vil få for Saudi-Arabia. Men dersom den går i glemmeboken like raskt som kronprisen håper, har også andre medansvar. Dette gjelder også for lille Norge, som har et oljefond som investerer i Saudi-Arabia. Selv om våre muskler ikke er like store som for eksempel Tyskland, som søndag varslet foreløpig full stans i landets våpeneksport.

Å fordømme likvideringen av journalisten Jamal Khashoggi er enkelt. Å følge opp er mer krevende, for det er ikke slik at man ikke allerede vet hvilke brudd på menneskerettighetene landet bedriver. Amnesty International har lenge krevd handling overfor Saudi-Arabia. Hvis ikke, mener de, er man medansvarlig og ­bidrar til å legitimere forholdene i diktaturet.

Storpolitikk. Storbritannia, Frankrike og Tyskland krever at Saudi-Arabia legger fram troverdige fakta om hva som egentlig skjedde med den regimekritiske journalisten. Samtidig har tausheten vært talende fra Russland og Kina, land med lignende historie når det gjelder knebling av regimekritikere. De går stille i dørene og kommenterer sjelden hva andre land finner på.

I går sa Irans president Hassan Rouhani at drapet ikke ville vært mulig uten støtte fra USA. President Donald Trump har vært vinglete fra starten:Først trodde han på Saudi-Arabias versjon av drapet på Khashoggi. I takt med nye opplysninger, har han endret oppfatning. Tirsdag betegnet Trump drapet som «en total fiasko». Det ble elendig utført, og forsøket på å dekke over var et av de verste i historien, sa han. Men han går fremdeles god for at kronprins Mohammed bin Salman var uvitende. Mange stiller seg ytterst skeptiske til dette, kronprinsen kontrollerer tross alt forsvaret og sikkerhetsapparatet i landet.

I fullt dagslys. De kraftige, internasjonale reaksjonene på drapet av den 59 år gamle journalisten, har ført Saudi-Arabia ut i en krise de ikke hadde forutsett. Akkurat det er et talende bilde av et regime som tror de kan gjøre hva de vil uten konsekvenser – og gjør det. Et politisk motivert drap har skjedd nærmest i fullt dagslys og rett foran øynene på tyrkiske myndigheter. Drapsmenn har spasert gjennom sikkerhetskontrollen med visaene i orden.

Det er nonchalant og kalkulert på samme tid. En hel verden følger med på et diktatur hvis forkastelige metoder blir kringkastet og eksponert i detalj. Kronprinsen skal ha brukt milliardbeløp på PR for å myke opp sitt image som en reformvillig mann. Denne skandalen har revet ned det skjøre imaget han hadde.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave torsdag 25.oktober.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Farlig retorikk
rundt 9 timer siden / 980 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 9 timer siden / 6721 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 9 timer siden / 1194 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 9 timer siden / 1194 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 9 timer siden / 6721 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 10 timer siden / 6721 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 10 timer siden / 6721 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1194 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 10 timer siden / 6721 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1194 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1194 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1194 visninger
Les flere