Une Bratberg

Alder: 54
  RSS

Om Une

Kommentator. se også: http://twitter.com/unebr

Følgere

Populist-uro for EU

Publisert 11 dager siden - 463 visninger

Femstjernersbevegelsen og Lega er enige om å danne regjering i Italia. Høyre- og venstrepopulistene finner dermed sammen.

Italia vil bli et laboratorium for populisme, som vil uroe våre naboer og allierte. Det skrev den italienske avisa La Republica på lederplass. For dersom regjeringsforhandlingen lykkes, vil det være første gang at en av EUs grunnleggende stater blir ledet av populistiske euroskeptikere.

Skilsmisse

Midt i Brexit-skilsmissen er dette noe som uroer Brussel. Det er ikke så rart. Koalisjonen mellom to EU-skeptiske populistpartier, er et symptom på italienske velgeres misnøye. Mange italienere føler seg sviktet av Europa, og særlig at de andre medlemslandene burde delt mer på ansvaret for flyktningene som kom til Italia, rundt 600.000 mellom 2014 og 2017.

Misfornøyde velgere har, som i flere andre europeiske land, reagert med å stemme på høyrepopulister, som har etnonasjonalisme og proteksjonisme som 
svar.

Endring

Det er to måneder siden valget da italienerne sa klart fra at de ønsket en endring. Over 50 prosent stemte på Lega og Femstjernesbevegelsen, som med det fikk nok plasser i parlamentet til å danne en flertallsregjering.

Det har tidligere vært helt utelukket. Selv om begge er populistpartier, og deler skepsisen til EU, er de samtidig svært ulike. Femstjernesbevegelsen startet som en EU-skeptisk protestbevegelse som lovet et oppgjør med korrupsjon og politiske eliter. De har hatt borgerlønn og krav om folkeavstemning om EU-medlemskapet dersom ikke EU lemper på finanspakten som viktige saker. Mange av partiets velgere har nok en dårlig smak i munnen når deres proteststemme ender i en regjering med det sterkt innvandringskritiske partiet Lega, som før het Lega Nord. De har gått fra å være et separatistparti opptatt av føderalisme og regionalisme til å bli svært innvandrer­fiendtlige.

Skummel retorikk

«De er et anti-immigrasjonsparti uten en fascistisk fortid, men nå har de adoptert en retorikk som minner om den ekskluderende nasjonalismen som er typisk for fascisme», sa Italia-kjenner Elisabeth Wolff til Vårt Land før valget.

Legaleder Matteo Salvini har tidligere sagt at han vil stenge leire med fattige romfolk, deportere hundretusener av papirløse innvandrere og ta seg av «den islamske trusselen». Han er stolt av å være populist, og mener at euroen er en feiltagelse «som til slutt vil forsvinne».

Kombinasjon

Statsviteren Fabio Bordingon mener Femstjernesbevegelsens grunnlegger Beppe Grillo og nåværende leder Luigi Di Maio har klart å kombinere ulike former for populisme: «Dermed har de klart å nå sosiale grupper som er veldig forskjellige fra hverandre, og nå de som ikke alltid engasjerer seg i politikk», sa han til Klassekampen.

Bordingons analyse er at de tok den sterke, førende lederstilen fra høyrepopulismen, samtidig en flat struktur og bred deltakelse, slik venstrepopulister har gjort. Dermed skaper de noe 
nytt.

Skuffet

Populistene som skal styre Italia, blir den 66. regjeringen i landet siden krigen. Italia har EUs nest største utenlandsgjeld, ungdomsledigheten er på 31,5 prosent. Støtten til EU blant italienere flest har sunket fra 65 til 40 prosent de siste ti årene. Det er ikke vanskelig å forstå at EU-presidenten Jean-Claude Juncker er bekymret. Han tar også selvkritikk på hvordan landene responderte da Italia og Hellas ba om hjelp og solidaritet da de fleste flyktningene kom til disse to landene først. «Vi svarte for sent», sa Juncker».

Mange land

Fjoråret var bra for populistiske partier i ­Europa. De oppnådde tosifret valgoppslutning både i Frankrike, Tyskland og Nederland. I Østerrike kom Frihetspartiet i regjeringskoalisjon etter valget i høst. I Ungarn nylig, vant Viktor Orban valget igjen. De andre såkalte Visegrad-landene, Tsjekkia, Slovakia og Polen er heller ikke med på EUs spilleregler. Og nå skal en EU-kritisk populistregjering ta over i et av EUs kjerneland. Det var nok å snakke om mandag, da EU holdt ministermøte i Brussel om «allmenne saker.

Gå til innlegget

Omkamp om Europas strengeste abortlov

Publisert rundt 1 måned siden - 529 visninger

Den katolske kirke står sterkt når irene skal stemme om abortlov. Men innflytelsen er ikke like sterk som før.

‘I de senere årene har jeg kjent på at vi går inn i en æra med eugenikk, med øynene lukket. Vi er ikke villige til å se hvor det bærer, men fortsetter likevel.’

Biskopen Denis Nulty skrev dette i et hyrdebrev som ble lest opp i kirker i Irland sist helg. Den katolske kirken trapper opp retorikken før folkeavstemningen 25. mai. Da skal irene stemme over om de vil beholde tilleggsparagrafen i grunnloven som sterkt begrenser abort, eller om de
ønsker å oppheve den og overlate til nasjonalforsamlingen å lage lover om abort.

Tilleggsparagrafen ble vedtatt i 1983, og innebærer at myndighetene skal «forsvare både
morens og det ufødte barns liv». Det gjør at Irland har den strengeste abortlovgivningen i Europa. I 2012 ble det gjort en endring om at abort er lovlig kun når morens liv er i fare. Det skjedde etter at gravide Savita Halappanavar (31) døde av blodforgiftning på et irsk sykehus, etter å ha fått avslag på abort. Hennes død ble en symbolsak i abortdebatten.

Sterk kirke. Irlands religiøse historie viser at den katolske kirka
har et sterkt grep om samfunnet og lovgivning. Grunnloven ble skrevet i 1937, og statsminister Eamon de Valera ville skape et sterkt religiøst bondesamfunn. Mange paragrafer i grunnloven, blant annet forbudet mot skilsmisse og anerkjennelse av en «spesiell stilling» for den katolske kirke, er senere blitt fjernet. Men de er gode eksempler på hvilken særstilling kirken har og har hatt.

Fram til for rundt seks år siden var det i tillegg kirken som var ansvarlig for religionsopplæringen i skolen. Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder forteller om kolleger, utdannet som religionslærere, som ikke fikk lov å undervise i faget religion. Det skulle kirka selv stå for.

Ikke alle. Også i Irland har kirkas innflytelse gradvis blitt svekket, selv om over 87 prosent av befolkningen regner seg som katolikker. Den generelle sekulariseringen som foregår over hele den vestlige verden, er av årsakene. Mange mener 90-tallets overgrepsskandaler i Den katolske kirke er en viktig grunn. Det bidro til at kirka selv inntok en mer tilbakeholden rolle enn før.

Ifølge Irland-ekspert Jan Erik Mustad er det et tydelig skille mellom by og landsbygda. På bygda er den konservative holdningen sterkere, ikke nødvendigvis på grunn av religion, men fordi «det alltid har vært sånn». Andre abortmotstandere argumenterer ut fra menneskeverd, ikke religion, som organisasjonen Prolife.

På den andre siden er det også prester i Irland som tar til orde for en oppmykning av abort­loven. Deres argument er at det er kvinnene som er viktigst. At kirka må skjønne sin posisjon: Menneskene først, ikke kirka som institusjon.

Stole på helsevesenet. Statsminister Leo Varadkar støtter en opphevelse av tilleggsparagrafen om abort. Han har vært klar i sine taler at det er på tide at Irland stoler på kvinnene, på helsevesenet og politikerne, og at abortlovene egentlig ikke er et anliggende for kirken.

– Vi har aborter i Irland, men de foregår utrygt, uregulert og ulovlig, og etter min mening kan vi ikke eksportere våre problemer til andre land som England, sier Varadkar.

Siden 1992 har det vært lov for helsepersonell å informere kvinner om mulighetene for å reise til Storbritannia for å utføre inngrepet. Tusener av irske kvinner drar hvert år til London, eller andre byer, for å ta abort. En kvinne som dro til London for abort, intervjuet av BBC, sa dette: Du føler deg som en kriminell.

Endring. Abortdebatten har i mange år vært opprivende i
Irland, med flere kamper om abortreformer. Denne avstemningen kan gi den største endringen i landets historie. Men landet er i endring.

I 2015 sa irene i en folkeavstemning ja til likekjønnet
ekteskap, og Leo Varadkar, som ble valgt i fjor, er Irlands første åpne homofile statsminister.

– Det viser at det å være progressiv og katolsk ikke utelukker hverandre, kommenterte den
irske professoren Emer OToole til avisa The Atlantic.

Hun forklarer at selv om kirka fremdeles har en sterk innflytelse på irene, er det ikke lenger slik at man er motstander av en liberal abortlov «fordi presten sa det.»

Frontene er harde før folkeavstemningen, men de fleste meningsmålinger viser seier til de som vil oppheve paragrafen. Det går mot en oppmyking av Europas strengeste abortlov.

Gå til innlegget

På hat-tokt med barna

Publisert 2 måneder siden - 671 visninger

«Hold barna informert slik at de ikke blir dratt inn i djevelskapen som lusker rundt i samfunnet vårt», sa mødrene som tok med barna til en moské for «avsløre sharia i USA».

De to amerikanske kvinnene sendte moskébesøket direkte på Facebook tidligere denne måneden. De ville «avsløre sharia i USA» og «ulovlig innvandring av muslimer». Hvordan kvinnene beskrev sine medmennesker overfor barna, var ikke pent. Det var en 24 minutter lang hat-tirade.

Dette skjedde i delstaten Arizona, og kvinnene ble etter hvert arrestert. I den store sammenhengen vil mange karakterisere dette som en «liten» hendelse. Det skjer hele tiden, over hele verden. Men den er skremmende, fordi det er et eksempel på at veien fra tanke til handling blir kortere.

Og at kvinnene var så fylt opp av antimuslimsk hatpropaganda at de tok med seg barna.

Hets

Videoen viser to kvinner, tre barn og to hunder gå inn på et moskéområde. De oppfordrer barna til å hjelpe til å ta pamfletter og brosjyrer med seg for å stoppe «propagandaspredningen». En av kvinnene sier at muslimer ikke er noe annet enn satandyrkere. Når et av barna sier: det lukter, sier en av kvinnene: Nettopp. De lukter som geiter. En mann kommer etter hvert ut fra moskeen, blir overøst med hets, om at islam er anti-amerikansk og skal avsløres. Alt skjer mens barna er tilstede og hører alt.

På en annen Facebook live sending senere på dagen, spurte en av kvinnene datteren sin om sharia. Datteren sier, til kamera, at det betyr at gamle menn har lov til å gifte seg med jenter på hennes egen alder.

«Ser du! Det er bra at du vet. Hold barna informert slik at de ikke blir dratt inn i djevelskapen som lusker rundt i samfunnet vårt.»

Øker

Denne hendelsen føyer seg inn i et mønster: Hatkriminaliteten øker i USA. FBI startet å samle data på området i 1990, og tallene har gått nedover helt til de to siste årene. Da har det gått opp igjen. Mer enn 6.100 tilfeller ble rapportert i 2016, mot 5.800 tilfeller året før. Nesten seks av ti av de rapporterte tilfellene var motivert av rase eller etnisitet.

I følge menneskerettsorganisasjonen Southern Poverty Law Center (SPLC)har antallet registrerte hatgrupper i USA økt fra 784 til 917 på to år.

Konspirasjon. Hendelser som dette skjer ikke i et vakuum. En ting er at konspirasjonsteorier og falske nyheter øker i takt med at tilliten til tradisjonelle medier daler. I USA, som i Europa, må noen få skylden når ting ikke går så bra. Forklaringer om globaliseringstaperne, de som føler seg økonomisk og kulturelt irrelevante, er gjengangere. Forskeren og USA-kjenneren Hilmar Langhelle Mjelde formulerer det slik: «Deler av hvit arbeiderklasse føler at den amerikanske drømmen er død, og misliker at hvite mister sin majoritet.»

Også i Europa har vi sett at innvandrere får skylden når det politiske systemet ikke klarer å finne tilfredsstillende løsninger på økonomiske og sosiale problemer.

Presidenten

Det gjør ikke saken bedre at president Donald Trump i november i fjor selv videresendte tre twittermeldinger med antimuslimske videoer, som viste seg å komme fra en ytterliggående, britisk gruppe, Britain First. Ett av opptakene viste angivelig en muslimsk gutt som banker opp en nederlandsk gutt på krykker. Trump fikk massiv kritikk for dette, og endte med å beklage i januar: Hvis du sier at dette er forferdelige rasister, unnskylder jeg meg gjerne, hvis det er det du vil, sa Trump til journalisten Piers Morgan under Verdens økonomiske forum i Davos.

Lavere terskel

Når en statsleder ukritisk, eller uvitende, kan offentliggjøre videoer fra en høyreradikal gruppe, er det uunngåelig med på å senke terskelen for hva velgere som er enig med ham synes det er ok å si, og eventuelt gjøre.

Frykt og manglende fakta er en farlig kombinasjon. Donald Trump er selvsagt ikke personlig ansvarlig for hva to kvinner gjør i Arizona. Men han er utvilsomt en rollemodell.

Kvinnene i videoen er dessverre rollemodeller for barna sine også. Barn tror på foreldrene, de ser opp til dem. De blir nok uansett indoktrinert med frykt og holdninger. Men å bli tatt med på og delta på hatefulle handlinger, er å gå et steg lenger.

Gå til innlegget

Populistenes dag

Publisert 3 måneder siden - 1554 visninger

EU-skepsisen og innvandringsmotstanden kan bli en farlig blanding i Italia. Søndag gjorde populistene rent bord i valget.

Europas tredje største økonomi og en av EUs grunnleggere, har sendt tydelige signaler til Brussel: Flertallet av de som gikk til valgurnene i Italia på søndag, valgte å gi sin stemme til EU-skeptiske partier. Til sammen fikk Femstjernersbevegelsen (M5S) og Lega over halvparten av stemmene i valget på 
søndag.

Ulikheter

Begge er populistpartier, og begge er EU-skeptiske. Men ulikhetene er ellers så store at regjeringssamarbeid har vært regnet som utelukket. Men i går sa lederen for M5S at han er villig til å diskutere med «alle politiske aktører» for å kunne danne en regjering med parlamentarisk flertall. M5S ble startet som en protestbevegelse av komikeren Beppe Grillo, og mange av partiets velgere kommer fra venstre og vil nok ikke like et regjeringssamarbeid med det sterkt innvandringskritiske Lega. Tidligere het det Lega Nord, og kjempet for interessene til norditalienerne. Partiet fikk omtrent 18 prosent av stemmene og ble størst av de fire partiene i høyrekoalisjonen. Det er verdt å merke seg at for fem år siden fikk Salvinis parti kun fire prosents oppslutning.

Vi vant

Både M5S, som ble det største partiet, og Lega utropte seg til valgvinnere. «Jeg føler et ansvar for å lede landet» sa M55-leder Luigi Di Maio. Legas Matteo Salvini sa på sin side at han har «rett og plikt til å danne ny regjering». Lega er det tidligere Lega Nord og har beveget seg fra et separatistparti opptatt av føderalisme og regionalisme til å bli svært innvandrerfiendtlig.

Det var særlig innvandring og økonomi som preget valgkampen. Italia har EUs nest største utenlandsgjeld, er første ankomstland for båtflyktninger fra Nord-Afrika. Mellom 2014 og 2017 har Italia tatt i mot rundt 600 000 flyktninger. Antallet har riktignok gått sterkt ned etter at myndighetene inngikk en omstridt avtale med Libya. Men selv om antall flyktninger har minket kraftig, brukte Matteo Salvini italieneres frustrasjon for hva det var verdt under valgkampen. Han sa blant annet at han vil stenge leire med fattige romfolk, deportere hundretusener av papirløse innvandrere og ta seg av «den islamske trusselen».

Sviktet

Ungdomsledigheten i Italia er på 31,5 prosent, og landet opplever en massiv hjerneflukt: Mer enn fem millioner har flyttet fra Italia. Mange italienere føler seg sviktet av Europa, og mener de andre medlemslandene burde delt mer på ansvaret for flyktningene som kom til Italia. Støtten til EU blant italienere flest har sunket fra 65 til 40 prosent de siste ti årene, noe valgresultatet gjenspeiler. En av partitoppene sa da også i går: Dette er et klart signal til Europa, som har behandlet italienerne dårlig. Også Frankrikes president Emmanuel Macron mener valget er et resultat av et «massivt migrasjonspress.» Nasjonal Fronts Marine Le Pen tvitret på sin side at søndag var en dårlig dag for den europeiske union, mens Nigel Farage tvitret «Euroskepsisen øker».

Uansett hvem som kommer i regjering, vil nærheten til det europeiske prosjektet være svakere for de som skal styre.

Frykt

På forhånd var det ventet at Forza Italia, som ledes av eksstatsminister Silvio Berlusconi, ville bli størst på høyresiden. Slik gikk det ikke. Lega-leder Matteo Salvini kan bli neste statsminister. Hans motto er «Italia først». I går sa at han var stolt over være populist, og at euroen er en feiltakelse som «til slutt» vil forsvinne. Femstjernersbevegelsen lanserte seg som et parti som bryter med den gamle, politiske eliten, og som vil få nye krefter inn i politikken. Det har de fått til.

«Jeg blir gal, jeg blir gal, vær så snill og vær rask med å danne en regjering, for jeg holder på å bli gal» skrev Peppe Grillo, Femstjernersbevegelsens grunnlegger, på bloggen sin for noen dager siden. Men det kan gå uker med forhandlinger før en regjeringsavtale er på plass. Grillo må smøre seg med tålmodighet en stund til.

Gå til innlegget

Sekstimers-barna

Publisert 3 måneder siden - 762 visninger

Starten på livet tar lenger tid enn seks til åtte timer.

Da jeg fødte mitt ­første barn på slutten av 80-tallet, lå jeg på ­sykehuset i fem dager. Barnet skulle få mat hver fjerde time. De første kveldene hentet sykepleierne henne og sa: Nå må du sove og hvile. Det blir slitsomt når du kommer hjem. «Hva hvis hun gråter», spurte jeg. «Vi passer på henne», svarte de.

Når den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen står ferdig i 2022, er planen at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem seks til åtte timer etter at de har født. Arealer til egne barselsrom for mor og den nyfødte fjernes og erstattes av såkalte multirom.

På ti år har den gjennomsnittlige liggetida etter fødsel på ­norske sykehus sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 i 2016, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Det handler om å spare penger.

Moderne barsel

Gravide er ikke syke. I Norge går de fleste­ fødsler helt fint. Å føde er ­naturlig, og den viktigste hendelsen i livet. Men det er også veldig dramatisk, både for mor og ikke minst for barnet.

Det skal man ikke underslå.

Det største dramaet er også helt vanlig.

Halvparten av befolkningen er kvinner. Ganske så mange av dem føder barn i løpet av livet. Mange vil hjem fortest mulig. Moderne barselsomsorg kalles det, og den skal i større grad skje i hjemmet.

Det er fint, men da må det være noen der når de nybakte foreldrene kommer hjem. Men jordmorforeningen anslår at det mangler mellom 600 og 700 årsverk dersom kommunene skal ha en «forsvarlig hjemmebasert barselomsorg når mor og barn kommer hjem», skriver Dagsavisen.

60 prosent av kommunene gjennomfører ikke hjemmebesøk til alle nyfødte innen de ­anbefalte to ukene etter hjemkomst fra fødestua.

Kvinnehelse. 

«Det kan godt hende at jeg har født i det beste landet i verden, men erfaringen fra min barseltid fikk meg i alle fall ikke til å føle meg som noe verdensmester.» (Les hennes artikkel her)

Madeleine Schultz skriver om sin fødsel i en artikkel i Agenda Magasin. Hun setter fingeren på essensen i de siste tidas debatt om fødsel og barseltid. Schultz fikk nemlig en «åpenbaring om kvinnehelsens tilstand i likestillingslandet Norge.»

Ja, Norge er det beste landet i verden å føde i. Vi har permisjonsordninger andre land kan misunne oss, og barnehageplass til alle. Vi er heldige.

Men likevel blir tida etter fødselen en salderingspost når helseforetakene gjør det de må gjøre: Spare penger og effektivisere.

– Ingen vil egentlig ha barselkvinnene, verken sykehusene ­eller kommunene, sier ­Kirsten Jørgensen, politisk leder i Den norske jordmorforening til Dagsavisen. Avisa har skrevet en rekke artikler om norsk barsel-­omsorg den siste tida.

14 dager. Det er lenge siden 50-tallet, da nybakte mødre lå opptil 14 dager på sykehuset. Mange­ fikk husmorvikar da de kom hjem. Heldigvis har mye endret seg siden den gang. To ukers hvile og husmorvikar ble regnet som nødvendig – for det var jo kvinnen som ordna hjemme. Når hun var indisponert, hvem skulle fikse da?

Helseminister Bent Høie ­mener det tegnes et skremmebilde av fødselsomsorgen anno 2018 i Norge. Men andelen kvinner som sliter med psykiske plager etter fødsel er nesten doblet de siste 15 årene. Fagfolk mener det henger sammen med at det er for lite oppmerksomhet på hvile og avlastning, færre jordmødre og dårligere ammeberedskap. Også barnelegeforeningen er kritiske til at kvinner og barn sendes hjem hvis ikke noen stå parat til å hjelpe når de kommer hjem. For de fleste går det helt fint, men gulsott kan for eksempel først vise seg etter to-tre dager.

Landsbyen. 

Det var ikke ­rosenrødt på 80-tallet heller, og egentlig et ganske rigid system. Vi sto opp midt på natta for å dobbeltsjekke at barnet vårt hadde det bra på «sovesalen». Hva hvis hun var sulten utenom tida? Men på barselavdelinga var det aller viktigste at de ­nybakte mødrene skulle ha kommet i gang med amminga før de fikk dra.

I dag kommer mange nybakte­ foreldre hjem til en tom leilighet. Og siden helsevesenet gradvis har overtatt ansvaret for fødselsomsorgen, står det ikke lenger et nettverk av kvinner fra ­familie og vennekrets parat når man kommer hjem fra syke-­
huset. Far er jo strålende, men han har antakelig ikke så mye peiling på ammeteknikk ­eller hvor vondt det egentlig er ­normalt å ha i stingene. «Landsbyen» som skulle ta vare på mor er opptatt med andre ting. Besteforeldrene er på jobb.

Det er ingen tvil om at helseforetakene sparer penger på å sende mødrene hjem så tidlig som mulig. Men dersom det ikke er noen til å hjelpe dem i andre enden, kan det ikke være samfunnsøkonomisk lurt. Og ikke en god start for nybakte foreldre. 

Foto: Janko Ferlic, Unsplash.co

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
Biskoper og kirkeledere utfordes.
3 minutter siden / 2629 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
12 minutter siden / 166 visninger
Kersti Zweidorff kommenterte på
Det romantiserte hodeplagget
22 minutter siden / 2367 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Refusert
23 minutter siden / 922 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Det romantiserte hodeplagget
32 minutter siden / 2367 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 9 timer siden / 166 visninger
Les flere