Une Bratberg

Alder: 53
  RSS

Om Une

Kommentator. se også: http://twitter.com/unebr

Følgere

‘Hun er ferdig’

Publisert 11 dager siden - 121 visninger

Halvannen uke før det amerikanske valget, ble Clintons epostsak gjenåpnet. Det redefinerte valgkampens siste dager, og kan ha kostet henne seieren.

28. oktober 2016 var det god stemning i hangaren i den amerikanske byen Manchester, New Hampshire. Over 3000 Trumptilhengere hadde som hadde kommet for å høre på – og aller mest se – Donald Trump.

Og da presidentkandidaten entret scenen, så han enda mer fornøyd ut enn vanlig. Han har med seg en nyhet. Daværende FBI-sjef James Comey hadde nettopp annonsert at FBI ville gå gjennom nye eposter fra ­Hillary Clintons private epostserver, og at etterforskningen kunne bli gjenopptatt.

«Hun er ferdig.»

Vår amerikanske venn snur seg alvorlig mot oss. At løpet var kjørt akkurat der og da, var hun ikke et øyeblikk i tvil om. Hun fikk rett. 11 dager senere vant ­Donald Trump etter en valgkamp de færreste hadde sett for seg. Ikke bare var valgresultatet sjokkerende; det sendte det demokratiske partiet ned i kjelleren. Hillary Clintons skjebne ble også demokratenes skjebne.

Villrede. 

Et år etter valget er det demokratiske partiet splittet og bygger seg opp igjen. Republikanerne er i villrede. Forsøkene på å forklare hvordan Trump kunne vinne, har vært gjenstand for utallige analyser, kommentarer, diskusjoner, bøker og tusener av artikler siden 8. november i fjor. Bare 37 prosent som mener han gjør en god jobb som president. USAs 45. president er faktisk historisk upopulær. 59 prosent mener han gjør en dårlig jobb. Det er enda mindre støtte enn Bill Clinton hadde i 1993. Men Trump var upopulær også før han ble valgt. Hillary Clinton var heller ikke amerikanerens yndling, selv om hun fikk tre­ 
millioner flere stemmer enn Trump under valget.

Vekkelsesmøte. 

De som hadde tatt turen til Manchester, New Hampshire den oktoberfredagen i fjor, koste seg og vandret rundt i hangaren og småpratet som om de hadde kjent hverandre i årevis. En hadde kledd seg ut som Trump. Det var hatter og skilt med «Make America Great Again», t-skjorter med «I am a deplorable». En venninnegjeng hadde reist i flere timer til byen i delstaten New Hampshire for å få med seg begivenheten. De måtte bare oppleve stemningen, kjenne på følelsen av å være med på noe nytt, noe stort, en bevegelse. Da må man bære over med at han ikke er perfekt.

Det var en blanding av vekkelsesmøte og søndagsutflukt. En happening.

Eliten. 

Men hatet mot «elitene» og «skurken Hillary» var også det som holdt dem sammen. Det var tydelig da Trump i talen om Clintons eposter sa at kanskje endelig ville rettferdigheten seire. Responsen fra publikum var nevene i været og «Lock her up! Lock her up!»

For dem var dette nok et eksempel på hvordan elitepolitikerne kunne gjøre som de ville, også ulovligheter uten at det fikk konsekvenser. Trump-tilhengerne oppfattet at de bodde i et delt Amerika, hvor makta i Washington har glemt dem. Trump var en businessmann som visste hvor skapet skulle stå.

Denne virkeligheten var det mange som ikke forsto før valget. Historier om liberale demokrater fra storbyer som aldri hadde møtt en eneste Trump-velger, forteller litt om hvor polarisert og delt samfunnet er. Derfor ble sjokket desto større over at Trump faktisk vant.

Viktige valg. 

Et år etter er han fremdeles president. Mange har fabulert om hvordan man kan ta i bruk det 25. grunnlovstillegget for å få ham avsatt, eller håpet på russiske forbindelser helt inn i det ovale kontor. Men det er fånyttes, både for demokrater og republikanere som ønsker seg en annen leder enn Donald Trump.

Innsatsen settes inn mot de viktige mellomvalgene i 2018 Kongressvalget er viktig fordi det viser hvilken retning amerikanerne heller mot – to år før de skal velge president igjen.

På årsdagen for valget – 8.november - kom den første testen: Guvernørvalg i New Jersey og Virginia.

Demokratene vant og mange trakk et lettelsens sukk. Seirene kommer veldig godt med for et parti som har sultet etter politisk framgang. Og et hint til republikanere at det å støtte Trump, kan ha en pris.

To dager før valget i fjor, slo FBI fast at epostgranskingen var over. De hadde ikke funnet noe i de nye epostene som var straffbart. Trump sa at hun ble beskyttet av et manipulert system.

(Les om hvordan dagen utviklet seg i en artikkel fra CNN her)

Men oktober-overraskelsen, som den ble kalt, var med på å redefinere valgkampen. Clinton ledet på de fleste meningsmålinger før dette skjedde. I et TV-intervju tidligere i år sa Clinton at dersom valget hadde vært 27. oktober, altså dagen før, hadde hun vært president i dag.

På trykk i Vårt Lands papiravis 9. november, 2017

Foto: Donald Trumps valgkampmøte i Manchester, New Hampshire, 28. oktober 2016

Gå til innlegget

‘Hun er ferdig’

Publisert 11 dager siden - 654 visninger

Halvannen uke før det amerikanske valget, ble Clintons epostsak gjenåpnet. Det redefinerte valgkampens siste dager, og kan ha kostet henne seieren.

28. oktober 2016 var det god stemning i hangaren i den amerikanske byen Manchester, New Hampshire. Over 3000 Trumptilhengere hadde som hadde kommet for å høre på – og aller mest se – Donald Trump.

Og da presidentkandidaten entret scenen, så han enda mer fornøyd ut enn vanlig. Han har med seg en nyhet. Daværende FBI-sjef James Comey hadde nettopp annonsert at FBI ville gå gjennom nye eposter fra ­Hillary Clintons private epostserver, og at etterforskningen kunne bli gjenopptatt.

Løpet kjørt. «Hun er ferdig.»

Vår amerikanske venn snur seg alvorlig mot oss. At løpet var kjørt akkurat der og da, var hun ikke et øyeblikk i tvil om. Hun fikk rett. 11 dager senere vant ­Donald Trump etter en valgkamp de færreste hadde sett for seg. Ikke bare var valgresultatet sjokkerende; det sendte det demokratiske partiet ned i kjelleren. Hillary Clintons skjebne ble også demokratenes skjebne.

Villrede

Et år etter valget er det demokratiske partiet splittet og bygger seg opp igjen. Republikanerne er i villrede. Forsøkene på å forklare hvordan Trump kunne vinne, har vært gjenstand for utallige analyser, kommentarer, diskusjoner, bøker og tusener av artikler siden 8. november i fjor. Bare 37 prosent som mener han gjør en god jobb som president. USAs 45. president er faktisk historisk upopulær. 59 prosent mener han gjør en dårlig jobb. Det er enda mindre støtte enn Bill Clinton hadde i 1993. Men Trump var upopulær også før han ble valgt. Hillary Clinton var heller ikke amerikanerens yndling, selv om hun fikk tre­ 
millioner flere stemmer enn Trump under valget.

Vekkelsesmøte

De som hadde tatt turen til Manchester, New Hampshire den oktoberfredagen i fjor, koste seg og vandret rundt i hangaren og småpratet som om de hadde kjent hverandre i årevis. En hadde kledd seg ut som Trump. Det var hatter og skilt med «Make America Great Again», t-skjorter med «I am a deplorable». En venninnegjeng hadde reist i flere timer til byen i delstaten New Hampshire for å få med seg begivenheten. De måtte bare oppleve stemningen, kjenne på følelsen av å være med på noe nytt, noe stort, en bevegelse. Da må man bære over med at han ikke er perfekt.

Det var en blanding av vekkelsesmøte og søndagsutflukt. En happening.

Eliten

Men hatet mot «elitene» og «skurken Hillary» var også det som holdt dem sammen. Det var tydelig da Trump i talen om Clintons eposter sa at kanskje endelig ville rettferdigheten seire. Responsen fra publikum var nevene i været og «Lock her up! Lock her up!»

For dem var dette nok et eksempel på hvordan elitepolitikerne kunne gjøre som de ville, også ulovligheter uten at det fikk konsekvenser. Trump-tilhengerne oppfattet at de bodde i et delt Amerika, hvor makta i Washington har glemt dem. Trump var en businessmann som visste hvor skapet skulle stå.

Denne virkeligheten var det mange som ikke forsto før valget. Historier om liberale demokrater fra storbyer som aldri hadde møtt en eneste Trump-velger, forteller litt om hvor polarisert og delt samfunnet er. Derfor ble sjokket desto større over at Trump faktisk vant.

Viktige valg

Et år etter er han fremdeles president. Mange har fabulert om hvordan man kan ta i bruk det 25. grunnlovstillegget for å få ham avsatt, eller håpet på russiske forbindelser helt inn i det ovale kontor. Men det er fånyttes, både for demokrater og republikanere som ønsker seg en annen leder enn Donald Trump.

Innsatsen settes inn mot de viktige mellomvalgene i 2018 Kongressvalget er viktig fordi det viser hvilken retning amerikanerne heller mot – to år før de skal velge president igjen.

Natt til i går – på årsdagen for valget– kom den første testen: Guvernørvalg i New Jersey og Virginia.

Demokratene vant og mange trakk et lettelsens sukk. Seirene kommer veldig godt med for et parti som har sultet etter politisk framgang. Og et hint til republikanere at det å støtte Trump, kan ha en pris.

To dager før valget i fjor, slo FBI fast at epostgranskingen var over. De hadde ikke funnet noe i de nye epostene som var straffbart. Trump sa at hun ble beskyttet av et manipulert system.

Men oktober-overraskelsen, som den ble kalt, var med på å redefinere valgkampen. Clinton ledet på de fleste meningsmålinger før dette skjedde. I et TV-intervju tidligere i år sa Clinton at dersom valget hadde vært 27. oktober, altså dagen før, hadde hun vært president i dag.

Gå til innlegget

Mot normalt

Publisert 28 dager siden - 541 visninger

Det er farlig å trekke på skuldrene av at et høyrepopulistisk parti kan komme i regjering i Østerrike.

I oktober 1999 gikk det reale sjokkbølger gjennom Europa, da Østerrikes Frihets­parti (FPÖ) med den omstridte Jörg Haider i spissen fikk hele 27 prosent i parlaments­valget og kom inn i koalisjonsregjering med det konservative Folke­partiet. Han dreide partiet mot
ytterste høyre med sterke nasjonalistiske holdninger, og motstand mot EU og innvandring. Flere EU-land innførte sanksjoner og straffetiltak.

17 år senere kan det skje igjen. Spørsmålet er om folk er like overrasket denne gang. Det er grunn til å frykte at ytterliggående partier er i ferd med å bli stuereine når de blir en del av det politiske etablissementet.

Vi burde reagere sterkere, og ikke la høyrepopulistisk, innvandringsfiendtlig retorikk blir hverdagskost.

Dagsorden. For mens høyre­populistiske partier har fosset fram, dominert overskrifter, debatter og satt dagsorden, har de andre partiene ikke klart å demme opp.

De andre partiene, særlig de konservative, har måttet velge hvordan de skulle forholde seg til at ytre høyre-partier har kunnet sette dagsorden og på den måten tvunget dem til å danse etter deres pipe.

Målet har vært å demme opp for populismen, men de konservative partiene har heller bidratt til en mer ytterliggående politikk: Ved å ta til seg deler av den høyrepopulistiske retorikken, lar de høyrepopulistene få ha hånda på roret.

Den nederlandske forskeren Cas Mudde, som regnes som en av verdens fremste eksperter på høyreekstremisme, har sagt at faren er at sentrum er svakt, mer enn at høyreradikale er sterke.

Skjebneåret. Og det virker ikke som velgerne heller overraskes like mye lenger, selv om 2017 er kalt et skjebneår for
 Europa. Britenes Brexit og
 valget av Donald Trump som
 president var et oppspill til
 flere valg: Nederland, Tyskland, Frankrike og Østerrike. Alle med tydelige, høyrepopulistiske partier som påvirket de andre partiene til å skli mot høyre.

Mange fryktet at ytre høyre ville feie over det europeiske kontinentet og skape en dominoeffekt. Selv om det ikke ble tilfelle, hvis vi snakker om faktiske maktposisjoner, er det ingen grunn til å slappe av og
 tro at faren er over. Noen eksempler:

I Frankrike var valget i april det definitive gjennombruddet for ytre høyre i fransk politikk. Nesten 11 millioner franskmenn stemte på Marine Le Pen. Aldri før har Nasjonal Front sett en slik oppslutning i et nasjonalt valg.

13 prosent av nederlenderne stemte på Geert Wilders, som blant annet ønsket å forby Koranen og stenge alle moskeer. Den konservative lederen Mark Rutte vakte oppsikt i valgkampen da han satte inn annonser hvor han ba utlendinger i Nederland om å oppføre seg skikkelig eller dra fra landet. Et åpenbart frieri til Wilders’ velgere.

Det unge høyre-populistiske Alternativ for ­Tyskland (AfD) ble det tredje største partiet i Tyskland.

Lederen for det østerrikske Frihetspartiet, Heinz-Christian Strache, ble som 20-åring arrestert da han deltok i en nynazistmarsj. Han har sagt at Europa kan stå foran en «snarlig borgerkrig» og at «Wien skal ikke bli Istanbul.»

Angela Merkel i Tyskland er unntaket. Selv om hun er kjent for å ta opp politiske strømninger og debatter i tiden, har hun ikke brukt høyrepopulist-retorikk i sin politikk, slik kolleger i andre europeiske land har gjort.

Innvandring, islam, integrering og flyktningkrisen har
dominert valgkampen i alle europeiske land som har avholdt valg i 2017. Her har de høyre­populistiske partiene virkelig tatt eierskap til innvandringsfeltet.

Dra kortet. Da flyktningkrisen kom i 2015, var det som et åpent rom for høyrepopulistene: Oppslutningen økte, mye på grunn av folks frykt. Og hvis høyrepopulistene får trekke innvandringskortet i enhver diskusjon, også når innvandring ikke er tema, er det et eksempel på at andre må danse etter deres pipe.

Jörg Haider ble drept i en bil­ulykke i 2008. Da var tiden i
 regjering forlengst over. Det politiske Europa reagerte den gang på legitimeringen av ytre høyre som han førte med seg. Det er like viktig å gjøre i dag.

I kjølvannet av alle valgene ser vi at partier langt ute på høyresiden har blitt større og mer «normaliserte».

De har fått styre mye av den politiske diskusjonen, med frykten for innvandring som det sterkeste kortet. Utfordringen for de andre partiene er å klare
 å få oppmerksomheten til­bake til andre tema, som er minst like
 viktige.


Bildet: Det var under Jörg Haiders ledelse at Frihetspartiet i Østerrike dreide mot ytterste høyre. Haider døde i en bilulykke i 2008. NTB/Scanpix

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave, mandag 23.oktober

Gå til innlegget

En symbolsk hånd på rattet

Publisert rundt 1 måned siden - 143 visninger

Saudi-Arabia strammer til menneskerettighetene. For å bortlede oppmerksomheten har de gitt kvinner rett til å kjøre bil.

Noen dager etter at det ble kjent at myndighetene vil tillate saudiarabiske kvinner å få førerkort, publiserte Faisal BaDughaish et bilde på Twitter. Han sitter fornøyd i passasjersetet på bilen, mens kona Dooa, sitter bak rattet. Hodet hennes er tildekket, men også hun smiler, med store solbriller. Men ansiktet er synlig. Paret er blant dem som har ventet utålmodig på en lovendring.

– Jeg har begynt å lære kona mi å kjøre, på en privat parkeringsplass, på en trygg og lovlig måte. Forbereder oss til loven settes i verk, skriver han på Twitter.


Lang forbudsliste

Bildet og teksten ble delt titusenvis av ganger, og reaksjonene forteller noe om hvor kontroversielt endringen fremdeles er for enkelte. Noen reagerte på at han publiserte et bilde hvor man kan se konas ansikt: Skammelig! Men andre menn skrev: Vi er med.

Til nå har diktaturet Saudi-Arabia vært det eneste landet i verden der det har vært forbudt for kvinner å kjøre bil. Men lista over hva kvinner ikke får lov til, er fremdeles svært lang. Kvinner kan ikke åpne bankkonto, jobbe, få pass eller identitetskort, reise, bli operert eller gå på skole uten tillatelse fra en mann. Alle kvinner, uansett alder, må ha en mannlig «verge», som bestemmer for dem gjennom hele livet. Ved en skilsmisse mister mødrene foreldreretten til gutter som er over syv år og til jenter som er over ni år. Kvinner utgjør bare 13 prosent av arbeidsstyrken, og fikk først i 2015 stemmerett til lokalvalg, og retten til å inneha politiske verv.


Lang vei igjen

Så selv om jubelropene lød 26. september, da kong Salman offentliggjorde dekretet om å oppheve forbudet mot kvinnelige bilister, er det en svært lang vei igjen.

Loven skal forøvrig gjelde først fra juni neste år. De trenger nemlig tid til å forberede seg og bli vant med tanken på at også kvinner sitter bak rattet, helt lovlig. Allerede har kvinner fått bøter for å feire – altså kjøre – for tidlig.

Hvorfor skjer dette nå? Det er flere grunner til det. Kronprins Mohammed bin Salman har store planer om å forbedre landets økonomi og internasjonale rykte. Fallet i oljeprisene er kritisk for kongedømmet, og de må gjøre seg mindre avhengige av det «sorte gullet». At halvparten av landets befolkning skal få lov til å kjøre bil uten å ha en mannlig sjåfør, kan virke positivt på økonomien. Og på ryktet.

Amnesty International og Human Rights Watch har dessuten anklaget Saudi-Arabia for mulige krigsforbrytelser i Jemen, det samme har FNs høykommissær for menneskerettigheter


Et mønster

Professor Bjørn Olav Utvik skriver i en kronikk i Klassekampen at det avtegner seg et mønster der reformer som bedrer kvinners situasjon i muslimske land i Midtøsten, skjer samtidig med drastiske innstramminger i ytringsfrihet og politikk generelt. I Saudi-Arabia har undertrykkelsen blitt strammet til, blant annet har Salman al-Awda, en av landets mest populære, religiøse predikanter, blitt arrestert. Han har ivret for konstitusjonelle reformer i landet. Utvik, som er professor i Midtøsten- og Nord-Afrika-studier ved Universitetet i Oslo, skriver at timingen på opphevelsen av kjøreforbudet neppe er tilfeldig:

– Det handler om å fjerne omverdenens, og ikke minst Vestens, fokus fra den politiske undertrykkelsen, skriver han.

I september ble flere mennesker arrestert, fordi de angivelig var motstandere av kronprinsen. Så ved å dekke over og tåkelegge andre måter å holde folk nede på, gir de «etter» på kjøreforbudet.


Blandede følelser

Hala Al-Dosari, som foreleser på Harvard, er en av mange saudi-arabiske kvinner som har kjempet i mange år for å oppheve forbudet. Hun har blandede følelser. Selv om det er et steg i riktig retning, stiller hun seg tvilende til motivasjonen. Hun har ingen illusjoner om at styresmaktene endelig har tatt til vettet. Nei, det handler om å konsolidere politisk makt, mener hun: Forbudet er ikke religiøst, ikke kulturelt, men politisk motivert. Nå er det viktig med et godt rykte internasjonalt, da letter de opp på noe, mener Al-Dosari.

Og æren skal for all del ikke tilfalle de kvinnene som har protestert, blitt fengslet eller mistet jobbene sine fordi de har trosset kjøreforbudet. Kongen vil ha æren selv. Al-Dosari forteller til magasinet The Atlantic om kvinnelige aktivister som fikk beskjed per telefon om ikke å kommentere nyheten offentlig, verken positivt eller negativt.

Den rojale diktatoren beholder fortsatt hendene på demokratirattet.

Gå til innlegget

Verdien av et våpen

Publisert rundt 2 måneder siden - 609 visninger

59 mennesker ble skutt og drept med automatvåpen fra et hotellvindu. Ville en strengere våpenlov hindret tragedien?

Stephen Craig Paddock avfyrte opp mot ni skudd i sekundet fra 32. etasje på Mandalay Bay-hotellet i Las Vegas.

Dette er den verste masseskytingen i landets historie. Nesten umiddelbart kom et evig stridstema opp: USAs liberale våpenlovgivning.

Det går an å forstå Donald Trumps pressetalskvinne Sarah Sanders som mandag kveld sa at «Det er en tid og et sted for politisk debatt, men nå må vi stå sammen som ett land».

Rettighet

Men spørsmålet må komme, og det kommer fort, slik det gjør hver gang USA opplever store skytetragedier. Gun Violence Archive registrerte 384 masseskytinger i 2016, altså at fire eller flere personer ble skutt av en og samme gjerningsmann. Det betyr at det i snitt er mer enn én masseskyting hver dag.

15 000 ble drept av skytevåpen i USA i fjor.

Retten til å bære våpen er viktig i USA, og for noen like hellig som Bibelen. For mange amerikanere er dette en del av nasjonens fundament og identitet. Et frihetssymbol og en rettighet ingen skal ta fra dem. Tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin brukte til alt overmål Jesus for å forsvare sitt syn på at retten til å bære våpen er beskyttet av grunnloven. «Jesus ville ha kjempet for det andre grunnlovstillegget» skrev hun på Twitter i 2015.

Under hodeputa

Debatten om det såkalte andre grunnlovstillegget har vært et fast innslag i amerikansk politikk i mange år. Det er en del av de ti første tilleggene til USAs grunnlov, som ble vedtatt i 1791 og handler om retten til å eie og bære våpen. Debatten er ofte polarisert. Motstand mot enhver begrensning av individets rett til å ha et våpen under hodeputa kan virke fremmed for oss, ikke minst at det blir et viktig verdispørsmål.

– For noen tiår siden var amerikansk våpenpolitikk preget av fornuft. En rekke begrensninger på våpenfriheten ble vedtatt. I dag er våpenspørsmålet basert på tro, følelser og religion, sa Leif Magne Lervik til Fædrelandsvennen før valget i fjor. Han holder på med en doktorgrad om amerikansk våpenpolitikk.

Liberalt

Las Vegas, der den 64-årige drapsmannen skjøt mot tilskuerne på en country-konsert, ligger i delstaten Nevada, som har en av USAs mest liberale våpenlover. Man kan kjøpe hva man vil, også over disk, hvis man følger føderal lovgivning.

Det er heller ingen begrensninger for hvor mye ammunisjon som kan handles. Derfor hadde ikke den ustraffede gjerningsmannen problemer med å skaffe seg våpen.

I skyggen av Las Vegas

Etter skytetragedier skjer også dette: Våpensalget går opp. Det forklares med både politiske og følelsemessige årsaker.

– I går kom mange folk for å kjøpe fordi de er redde, sa en våpenselger til en amerikansk tv-stasjon. I tillegg til redsel, mente han at folk frykter strengere lovgivning og «vil ta våpnene fra gode borgere på grunn av en masseskyting gjort av én mann».

Dette sitatet forteller mye om frontene i synet på våpen. Halvparten av amerikanere mener de har rett til å bære våpen. En «ensom ulv» med et våpenarsenal vil uansett klare det han har satt seg fore. Dermed er det ingen grunn til å stramme inn.

«Bad guys»

På Sandy Hook Elementary School ble 20 skolebarn og seks voksne skutt og drept i 2012. Etter massakren sa lederen for den mektige, amerikanske våpenlobbyen National Rifle Association (NRA), Wayne LaPierre, at det eneste som stopper en «bad guy» med et våpen, er en «good guy» med et våpen. Altså at våpen bare er farlig i feil hender. Han tok også til orde for at lærere skulle kunne bevæpne seg.

Den republikanske senatoren John Thune, som ikke er tilhenger av strengere våpenlover, kommenterer det slik: «Jeg tror folk må ta grep i livet sitt og ta forholdsregler, for å beskytte seg selv».

Ond sirkel

Selv om man ikke kan «lovregulere ondskap», eller tror en streng våpenlov kan hindre en gal manns verk, er det lov å ha flere tanker i hodet samtidig. Mange mener at våpen gir mer beskyttelse enn de gjør skade.

Men denne logikken er en ond sirkel. Jo flere som har våpen, jo større er mulighetene for at noen vil kommer til å bruke det. Skal du unngå at noen kan skyte deg, må du kunne skyte dem først. Dermed blir den beste beskyttelsen mot våpen å skaffe seg et våpen selv.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6592 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6884 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3578 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8052 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 5 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 7 timer siden / 150 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 9 timer siden / 352 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 21 timer siden / 1228 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 22 timer siden / 787 visninger
16 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
6 minutter siden / 1607 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
7 minutter siden / 1607 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
27 minutter siden / 1922 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
31 minutter siden / 1922 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
35 minutter siden / 787 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
37 minutter siden / 1922 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
43 minutter siden / 787 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 315 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 315 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1607 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Et symboldokument
rundt 1 time siden / 120 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 2 timer siden / 787 visninger
Les flere