Torry Unsgaard

Alder: 74
  RSS

Om Torry

Torry Unsgaard vokste opp på Lista i Farsund kommune. Han tok eksamen som sivilingeniør, bygg, ved Norges tekniske høyskole (NTH) i 1969.

Han er gift med Hildur og har to barn og fire barnebarn.

Torry har vært ansatt på NTH (nå NTNU), tilsammen ca 3 år som vitenskaplig assistent, instituttingeniør og overingeniør(vikar for dosent). Har vært ansatt i Trondheim kommune i ca 40 år og jobbet mest på byplankontoret, hovedsakelig med veg- og trafikksaker.

Han er medlem av Kristelig Folkeparti og har vært bystyremedlem i Trondheim i 8 år og møtt i Sør-Trøndelag Fylkesting. Var i 1985-87 deltidspolitiker (2/5 stilling) og leder for plan- og næringsstyrene i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Torry har vært pensjonist fra 1.1.2012.

Følgere

Hva gjør vi nå?

Publisert 7 måneder siden

Fortsett i opposisjon inntil videre!

Etter en grundig prosess står KrF nå overfor viktige valg. Et mindretall ønsker å felle regjeringen og innlede samarbeid med Ap og Sp. Et enda større mindretall ønsker å gå inn i nåværende regjering. Hva gjør KrF da?

Etter min oppfatning er det da kun en ting å gjøre, dersom en vil unngå å få flertallet i partiet imot seg: Bli der en er! Fortsett som et konstruktivt opposisjonsparti!

Det betyr ikke nødvendigvis at dagens regjering blir sittende i tre år til. Kabinettspørsmål er ikke uvanlig dersom regjeringen ikke får det som den vil. Da kan det være et mer gunstig tidspunkt å få dannet en sentrumsorientert regjering. Det kan fortrinnsvis bli en sentrum/høyreregjering slik partiet ba om før valget, eller det kan bli en sentrum/venstreregjering slik vår partileder har ønsket seg.

Jeg viser forøvrig til mitt innlegg som ble skrevet før prosessen startet:

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11741339-velg-opposisjon

Gå til innlegget

Velg opposisjon!

Publisert 8 måneder siden

Før siste Stortingsvalg gjorde KrF et vedtak i flere punkter om strategi i inneværende stortingsperiode. Det siste punktet lød slik: ”Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.” (Landsstyrevedtak 5.11.2016.)

Siden partiet er splittet, både i topp og grasrot, er dette etter min oppfatning den mest aktuelle strategi.

Partiet bør holde fram i sin aktive og konstruktive opposisjonstilværelse. I de sakene som kommer opp, må partiet stemme mot det de er mot og for det de er for, i tråd med sitt program og sin overbevisning, uavhengig av hvem forslagene kommer fra. Med sin vippeposisjon i Stortinget vil partiet ha betydelig innflytelse på de vedtak som blir gjort. Dette kan være en krevende oppgave. Når partiet stemmer mot regjeringen, og får vedtatt forslag sammen med den øvrige opposisjonen, kan det bli konflikter. Vi kan risikere at regjeringen, ved hjelp av kabinettspørsmål, vil tvinge gjennom sin politikk. Det kan bli regjeringskrise, i så fall en av regjeringen selvpåført krise. Da er det bra at KrFs ledere på forhånd har undersøkt og vurdert andre mulige regjeringsalternativer. De må man ta stilling til der og da.

Landsstyrevedtaket som er nevnt ovenfor, bør være styrende i inneværende stortingsperiode. Hva partiet skal gjøre i neste periode, kan med fordel utsettes til landsmøtet i 2021.

Vi bør hindre at norsk politikk blir delt opp i to klart adskilte blokker, slik at hovedspørsmålet ved et Stortingsvalg blir hvem som blir størst av disse. Da er vi på veg mot et topartisystem, hvilket har vist seg å ha en rekke ulemper. Konf. USA og Storbritannia.

Torry Unsgaard

Pensjonist

(Stemt KrF ved alle valg, til sammen ca 25 ganger.)

Gå til innlegget

Ny sentrumsregjering?

Publisert nesten 2 år siden

Hvis vi ikke får en ny sentrum/høyre regjering slik KrF ønsker, er en ny sentrumsregjering et godt alternativ. Dessverre er en mindretallsregjering bestående av bare AP mer realistisk.

Hvis stortingsvalget blir slik NRKs siste meningsmåling viser, vil Miljøpartiet de Grønne komme på vippen. Partiet stiller ganske rigorøse krav til en regjering de skal kunne støtte. Blant annet må det ikke letes etter mer olje og gass. Dette kan ikke dagens regjering og heller ikke Arbeiderpartiet akseptere. Dermed kan de mest aktuelle regjeringsalternativene, de med Høyre eller Arbeiderpartiet ved roret, få problemer med å sikre seg støtte av et flertall i Stortinget. Det likner litt på situasjonen i 1997 da Jagland gikk av og det største opposisjonspartiet, Høyre, heller ikke fikk støtte til å danne regjering. Vi fikk da en sentrumsregjering av KrF, V og Sp som bare hadde 42 representanter i Stortinget bak seg.

NRK’s meningsmåling gir som resultat at en sentrumsregjering bestående av Sp, KrF, MDG og V får 40 representanter. Alle disse partiene, som jo ønsker å være miljøpartier, bør kunne akseptere en stans i prøveboringene.

Siden den forrige sentrumsregjeringen gikk av på en miljøsak, er det kanskje ikke så ulogisk at en ny regjering oppstår som følge av en miljøsak.

Disse spekulasjonene er kanskje ikke så realistiske, men resultatet er etter min oppfatning godt, ikke minst for miljøet på kloden vår. Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne synes å få stor fremgang og det bør få betydning for en ny regjeringsdannelse.

Dersom valgresultatet fører til at MDG kommer på vippen, er vel en ren AP-regjering det mest realistiske. Dagens regjering blir felt og Høyre foretrekker en AP-regjering som leter etter mer olje, foran en sentrumsregjering som ikke vil gjøre det.

Gå til innlegget

Sentrum er styrket.

Publisert over 3 år siden

Hvem vant?

Valget er over og det diskuteres om hvem som vant. Arbeiderpartiet ble det klart største partiet, og i massemedia blir de oftest utpekt som vinnere. Fremgangen for partiet var imidlertid ikke så stor, 0,4 % i fylkestingsvalget og 1,3 % i kommunevalget.

De virkelige vinnere var nok Miljøpartiet de grønne med en fremgang på 3,8 % i fylkestingsvalget og 3,4 % i kommunevalget. Senterpartiet hadde også framgang med henholdsvis 1,6 % og 1,8 % i de to valgene.

De store taperne var regjeringspartiene med til sammen 6 % tilbakegang for de to partiene, hvis en regner gjennomsnittet for de to valgene. Også støttepartiene til regjeringen fikk en viss tilbakegang, Venstre 0,7 % og KrF 0,2 %.

Samlet ble det mest framgang for partier som samarbeider både til høyre og til venstre, og som i utgangspunktet ikke er bundet opp i noen av disse retningene. Sentrumspartier kalles de gjerne. Det er flere slike sentrumspartier, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet de grønne. Samlet fikk disse partiene 23,5 % av stemmene, og de hadde en fremgang på 4,5 %. Det er betydelig fremgang for partier som ikke er så opptatt av om det er Arbeiderpartiet eller Høyre som dominerer, men som først og fremst arbeider for sine hjertesaker. Kanskje neste valg blir et spørsmål om hvor stor innflytelse disse partiene skal få; på viktige saker som miljø, primærnæringer, distriktsutbygging, verdi- og livssynsspørsmål? Sentrums- og motkulturinteressene er styrket, sier Berit Aalborg i dagens Vårt Land.

 

Gå til innlegget

Fornøyelseskjøring med snøskuter

Publisert over 4 år siden

Fornøyelsene kan bli dyre


Regjeringen godkjente 28.11.14 Stortingsproposisjon 35 L omEndringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv.

Forslaget vil, om det blir vedtatt, gjøre fornøyelseskjøring med snøskuter lovlig.

Formålet med lovendringene er ifølge regjeringen «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen og fremme trivselen».

De lovendringene som foreslås har imidlertid en rekke uheldige konsekvenser. Jeg siterer følgende fra proposisjonen:

”Den store endringen som følger med de nye reglene, er at omfanget av snøscooterkjøring vil øke betraktelig. Dette vil potensielt også øke mengden av ulovlig kjøring. Det er bred enighet om at nye regler om fornøyelseskjøring vil medføre økt behov for kontroll”

”Det må kunne forventes en økning i personskader som følge av økt snøscooterkjøring.”

”økt behov for helsehjelp som følge av skader, vil kunne medføre økte kostnader.”

”Oppsyn og kontroll med motorferdsel i utmark skjer i et samarbeid mellom Statens naturoppsyn og politiet.”

”Flere av politidistriktene gir uttrykk for at det for politiet allerede i dag er vanskelig å føre en effektiv kontroll med motorferdselen fordi avstandene er store, det er enkelt å unndra seg kontroll, og politiressursene er begrensede.”

”De foreslåtte endringene vil også innebære økte administrative kostnader for kommunene, spesielt gjelder dette kostnader knyttet til utrednings- og kartleggingskravene.”

”Behovet for eventuelle omprioriteringer eller tilleggsbevilgninger vil bli lagt fram for Stortinget i den ordinære budsjettprosessen.”

De 6 siste sitatene er hentet fra regjeringens egen kortfattede utredning av de økonomiske og administrative konsekvenser av lovendringene. Andre sitat er tatt fra regjeringens vurdering av kontrollbehov.

Når en vet hvor viktig det er å unngå støy og forurensning i våre naturområder, redusere klimagassutslipp, unngå personskader og fysisk passivisering, redusere kontrollbehov, administrasjon, kostnader etc. etc, bør forslaget etter min oppfatning bli nedstemt i Stortinget.

Fornøyelsene kan bli dyre, både for den enkelte og for samfunnet!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
12 dager siden / 5180 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
23 dager siden / 4772 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 2813 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 2333 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1889 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
26 dager siden / 1833 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1807 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
4 dager siden / 1607 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1554 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere