Torry Unsgaard

Alder: 74
  RSS

Om Torry

Torry Unsgaard vokste opp på Lista i Farsund kommune. Han tok eksamen som sivilingeniør, bygg, ved Norges tekniske høyskole (NTH) i 1969.

Han er gift med Hildur og har to barn og fire barnebarn.

Torry har vært ansatt på NTH (nå NTNU), tilsammen ca 3 år som vitenskaplig assistent, instituttingeniør og overingeniør(vikar for dosent). Har vært ansatt i Trondheim kommune i ca 40 år og jobbet mest på byplankontoret, hovedsakelig med veg- og trafikksaker.

Han er medlem av Kristelig Folkeparti og har vært bystyremedlem i Trondheim i 8 år og møtt i Sør-Trøndelag Fylkesting. Var i 1985-87 deltidspolitiker (2/5 stilling) og leder for plan- og næringsstyrene i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Torry har vært pensjonist fra 1.1.2012.

Følgere

Kirkevalget

Publisert rundt 2 måneder siden

Det bør være samme regler for alle listene ved valg av leke medlemmer til bispedømmerådene.

Kirkevalget

Det foregår en omfattende debatt om valget av leke medlemmer til bispedømmerådet. Dette er et viktig valg,  siden de valgte medlemmene også blir deltagere på kirkemøtet.

Det er et demokratisk problem at bare 12,7 % av kirkemedlemmene stemmer. Det kan være flere grunner til at folk ikke stemmer.

Den viktigste grunnen er vel at flertallet ikke har så stor interesse av det som foregår i kirken, og at de derfor ikke vil bruke tid på å vurdere hvordan de skal stemme. Det er en rasjonell grunn som jeg ikke skal bruke mer tid på å kommentere.

En annen grunn kan være at noen ikke stemmer fordi de finner det komplisert å finne ut hvem de skal stemme på, herunder også hvilken liste de skal bruke, og om de skal endre på lista ved å gi personlige stemmer. De kjenner kanskje ikke personene det gjelder,  og vet derfor lite om hva disse står for. Dette er et alvorlig demokratisk problem. De som har laget reglene for kirkevalget har ikke gjort dette lett for folk. Valgreglene finner du her:

 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-04-16-584

De omfatter 29 tettskrevne sider i et språk som ikke alltid er like enkelt.

Folk flest har imidlertid stemt ved valg til Storting, kommunestyre og fylkesting, så de fleste kjenner reglene ved disse valgene.

Ved valget til bispedømmerådet har man for to av listene (åpen folkekirke og bønnelista), vanlige regler som på kommunevalg,  der de øverste kandidatene gjerne er kumulert slik at de får stemmetillegg, og det gis mulighet for å gi stemmetillegg ved å sette kryss ved de personene man foretrekker. Det som for meg virker både udemokratisk og uheldig, er at man har følgende særregel for den tredje lista, nominasjonskomiteens liste: ”Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst fem prosent av listens stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer.” Denne regelen står under §7-9 punkt 3 b i dokumentet som er nevnt ovenfor. Dette må være noe helt nytt i norsk demokratisk historie, og er etter min oppfatning uheldig fordi det blir enda vanskeligere for velgeren å se hvilke personer han stemmer på.

Man bør, etter min mening, ha samme valgregler for de ulike listene. Den nevnte regelen (§7-9 punkt 3b) oppfatter jeg som et handicap for nominasjonskomiteens liste, fordi velgeren får mindre mulighet til å påvirke rekkefølgen av kandidatene og dermed mindre innflytelse på personvalget. Det er sjelden at samme person får ekstrastemme av 5% av denne listens velgere.  De fleste leverer rene stemmesedler. 

Gå til innlegget

Hva gjør vi nå?

Publisert rundt 1 år siden

Fortsett i opposisjon inntil videre!

Etter en grundig prosess står KrF nå overfor viktige valg. Et mindretall ønsker å felle regjeringen og innlede samarbeid med Ap og Sp. Et enda større mindretall ønsker å gå inn i nåværende regjering. Hva gjør KrF da?

Etter min oppfatning er det da kun en ting å gjøre, dersom en vil unngå å få flertallet i partiet imot seg: Bli der en er! Fortsett som et konstruktivt opposisjonsparti!

Det betyr ikke nødvendigvis at dagens regjering blir sittende i tre år til. Kabinettspørsmål er ikke uvanlig dersom regjeringen ikke får det som den vil. Da kan det være et mer gunstig tidspunkt å få dannet en sentrumsorientert regjering. Det kan fortrinnsvis bli en sentrum/høyreregjering slik partiet ba om før valget, eller det kan bli en sentrum/venstreregjering slik vår partileder har ønsket seg.

Jeg viser forøvrig til mitt innlegg som ble skrevet før prosessen startet:

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11741339-velg-opposisjon

Gå til innlegget

Velg opposisjon!

Publisert rundt 1 år siden

Før siste Stortingsvalg gjorde KrF et vedtak i flere punkter om strategi i inneværende stortingsperiode. Det siste punktet lød slik: ”Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.” (Landsstyrevedtak 5.11.2016.)

Siden partiet er splittet, både i topp og grasrot, er dette etter min oppfatning den mest aktuelle strategi.

Partiet bør holde fram i sin aktive og konstruktive opposisjonstilværelse. I de sakene som kommer opp, må partiet stemme mot det de er mot og for det de er for, i tråd med sitt program og sin overbevisning, uavhengig av hvem forslagene kommer fra. Med sin vippeposisjon i Stortinget vil partiet ha betydelig innflytelse på de vedtak som blir gjort. Dette kan være en krevende oppgave. Når partiet stemmer mot regjeringen, og får vedtatt forslag sammen med den øvrige opposisjonen, kan det bli konflikter. Vi kan risikere at regjeringen, ved hjelp av kabinettspørsmål, vil tvinge gjennom sin politikk. Det kan bli regjeringskrise, i så fall en av regjeringen selvpåført krise. Da er det bra at KrFs ledere på forhånd har undersøkt og vurdert andre mulige regjeringsalternativer. De må man ta stilling til der og da.

Landsstyrevedtaket som er nevnt ovenfor, bør være styrende i inneværende stortingsperiode. Hva partiet skal gjøre i neste periode, kan med fordel utsettes til landsmøtet i 2021.

Vi bør hindre at norsk politikk blir delt opp i to klart adskilte blokker, slik at hovedspørsmålet ved et Stortingsvalg blir hvem som blir størst av disse. Da er vi på veg mot et topartisystem, hvilket har vist seg å ha en rekke ulemper. Konf. USA og Storbritannia.

Torry Unsgaard

Pensjonist

(Stemt KrF ved alle valg, til sammen ca 25 ganger.)

Gå til innlegget

Ny sentrumsregjering?

Publisert rundt 2 år siden

Hvis vi ikke får en ny sentrum/høyre regjering slik KrF ønsker, er en ny sentrumsregjering et godt alternativ. Dessverre er en mindretallsregjering bestående av bare AP mer realistisk.

Hvis stortingsvalget blir slik NRKs siste meningsmåling viser, vil Miljøpartiet de Grønne komme på vippen. Partiet stiller ganske rigorøse krav til en regjering de skal kunne støtte. Blant annet må det ikke letes etter mer olje og gass. Dette kan ikke dagens regjering og heller ikke Arbeiderpartiet akseptere. Dermed kan de mest aktuelle regjeringsalternativene, de med Høyre eller Arbeiderpartiet ved roret, få problemer med å sikre seg støtte av et flertall i Stortinget. Det likner litt på situasjonen i 1997 da Jagland gikk av og det største opposisjonspartiet, Høyre, heller ikke fikk støtte til å danne regjering. Vi fikk da en sentrumsregjering av KrF, V og Sp som bare hadde 42 representanter i Stortinget bak seg.

NRK’s meningsmåling gir som resultat at en sentrumsregjering bestående av Sp, KrF, MDG og V får 40 representanter. Alle disse partiene, som jo ønsker å være miljøpartier, bør kunne akseptere en stans i prøveboringene.

Siden den forrige sentrumsregjeringen gikk av på en miljøsak, er det kanskje ikke så ulogisk at en ny regjering oppstår som følge av en miljøsak.

Disse spekulasjonene er kanskje ikke så realistiske, men resultatet er etter min oppfatning godt, ikke minst for miljøet på kloden vår. Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne synes å få stor fremgang og det bør få betydning for en ny regjeringsdannelse.

Dersom valgresultatet fører til at MDG kommer på vippen, er vel en ren AP-regjering det mest realistiske. Dagens regjering blir felt og Høyre foretrekker en AP-regjering som leter etter mer olje, foran en sentrumsregjering som ikke vil gjøre det.

Gå til innlegget

Sentrum er styrket.

Publisert rundt 4 år siden

Hvem vant?

Valget er over og det diskuteres om hvem som vant. Arbeiderpartiet ble det klart største partiet, og i massemedia blir de oftest utpekt som vinnere. Fremgangen for partiet var imidlertid ikke så stor, 0,4 % i fylkestingsvalget og 1,3 % i kommunevalget.

De virkelige vinnere var nok Miljøpartiet de grønne med en fremgang på 3,8 % i fylkestingsvalget og 3,4 % i kommunevalget. Senterpartiet hadde også framgang med henholdsvis 1,6 % og 1,8 % i de to valgene.

De store taperne var regjeringspartiene med til sammen 6 % tilbakegang for de to partiene, hvis en regner gjennomsnittet for de to valgene. Også støttepartiene til regjeringen fikk en viss tilbakegang, Venstre 0,7 % og KrF 0,2 %.

Samlet ble det mest framgang for partier som samarbeider både til høyre og til venstre, og som i utgangspunktet ikke er bundet opp i noen av disse retningene. Sentrumspartier kalles de gjerne. Det er flere slike sentrumspartier, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet de grønne. Samlet fikk disse partiene 23,5 % av stemmene, og de hadde en fremgang på 4,5 %. Det er betydelig fremgang for partier som ikke er så opptatt av om det er Arbeiderpartiet eller Høyre som dominerer, men som først og fremst arbeider for sine hjertesaker. Kanskje neste valg blir et spørsmål om hvor stor innflytelse disse partiene skal få; på viktige saker som miljø, primærnæringer, distriktsutbygging, verdi- og livssynsspørsmål? Sentrums- og motkulturinteressene er styrket, sier Berit Aalborg i dagens Vårt Land.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
17 dager siden / 1382 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1339 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 842 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
18 dager siden / 832 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
24 dager siden / 697 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere