Torry Unsgaard

Alder: 75
  RSS

Om Torry

Torry Unsgaard vokste opp på Lista i Farsund kommune. Han tok eksamen som sivilingeniør, bygg, ved Norges tekniske høyskole (NTH) i 1969.

Han er gift med Hildur og har to barn og fire barnebarn.

Torry har vært ansatt på NTH (nå NTNU), tilsammen ca 3 år som vitenskaplig assistent, instituttingeniør og overingeniør(vikar for dosent). Har vært ansatt i Trondheim kommune i ca 40 år og jobbet mest på byplankontoret, hovedsakelig med veg- og trafikksaker.

Han er medlem av Kristelig Folkeparti og har vært bystyremedlem i Trondheim i 8 år og møtt i Sør-Trøndelag Fylkesting. Var i 1985-87 deltidspolitiker (2/5 stilling) og leder for plan- og næringsstyrene i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Torry har vært pensjonist fra 1.1.2012.

Følgere

Bryter statsråden loven?

Publisert rundt 1 måned siden

Ropstad bryter offentlighetsloven

«Ropstad bryter offentlighetsloven» er hovedoppslaget på førstesiden i Vårt Land 7. august. Men er ikke han i pappapermisjon? Hvilke offentlighetslover kan han bryte der? Ved nærmere ettersyn ser jeg at det dreier seg om en påstand fra en professor emeritus, som riktignok har en lang juskarriere bak seg. Etter grundig lesning av flere sider avisstoff, ser jeg at det dreier seg om statssekretærens redigering av Ropstads facebook-side.

Vi er kjent med at politikere i stadig større omfang bruker sosiale medier som f. eks. facebook i sitt politiske arbeid. Da har jeg stor forståelse for at de vil unngå at politiske motstandere bruker ens facebook-side for å fremme sine hjertesaker. Det var dette som hadde skjedd i denne saken.

Vårt Land er godt kjent med at det kan være vanskelig å redigere politisk stoff. Avisen hadde selv et populært debattforum, verdidebatt.no. Her ble kommentarer slettet, og deltagere i forumet ble utestengt. Avisen fant etter hvert ut at redigeringen av dette forumet var så krevende at de sluttet å ta inn kommentarer. Nå er det bare innlegg som tas inn. Verdidebatt.no er dermed blitt en nettavis og ikke et debattforum, og dermed langt mindre brukt.

Jeg mener at en avis som Vårt Land må ta seg vel i vare for ikke å spre «falskt vitnesbyrd om sin neste». Dette burde også gjelde overskrifter. Dersom det er tvil om sannhetsgehalten i den overskriften en vil benytte, kan man bruke dette velkjente tegnet: ?. Vi skal huske på at mange lesere bare leser overskrifter. Disse bør ikke sitte igjen med en falsk oppfatning av virkeligheten, slik det i ovennevnte sak blir. Partilederens facebook-side er partipolitikk, ikke offentlig saksbehandling. Dermed er slik redigering fullt lovlig. Se på Vårt Lands praksis i saken om verdidebatt.no og kommentar fra Norsk Redaktørforening, ved Arne Jensen, som skiller mellom partipolitikk og offentlig saksbehandling.


Gå til innlegget

Hvorfor en gang til?

Publisert 3 måneder siden

KrF har avklart sitt forhold til regjeringsamarbeid.

Vårt Land anbefaler i sin lederartikkel 25.6.20 KrF og V «å avklare sitt forhold til regjeringssamarbeid med Frp i god tid før valget».

Men dette har da KrF allerede gjort på en svært så grundig måte. Før siste stortingsvalg vedtok partiet, ved dets landsstyre, følgende formulering:

«KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti og går til valg på at Norge trenger en ny regjering.

1. KrF har som mål å komme i regjering etter valget 2017. KrFs deltagelse i regjering vil avhenge av valgresultatet, styrkeforholdet mellom partiene og politisk gjennomslag i viktige saker for partiet.

2. KrF mener landet er best tjent med en regjering med et sterkest mulig sentrum. KrF vil arbeide for en regjering som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Med respekt for de politiske forskjellene er et regjeringssamarbeid med Frp ikke aktuelt.

3. Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.»

Da partiet fikk mulighet til å oppfylle sitt mål i punkt 1 ovenfor om å komme i regjering, fikk partiet et svært vanskelig valg. Det ble ikke mulig å komme i regjering uten å bryte med siste setning i punkt 2. Etter en svært så grundig, åpen og demokratisk prosess, valgte de likevel med knapt flertall å gjøre dette. Tiden etterpå viste at det var riktig det som sto i siste setning i punkt 2. De politiske forskjellene var så store at regjeringssamarbeidet med Frp ble kortvarig. Det sørget Frp selv for. Dermed fikk KrF den regjering de ønsket.

Hvorfor skal partiet da gjenta en prosess som kostet både krefter og medlemmer?  Partiet bør gå til valg med mål om å beholde dagens regjering, og ikke spekulere i andre alternativer.

Gå til innlegget

Kirkevalget

Publisert 12 måneder siden

Det bør være samme regler for alle listene ved valg av leke medlemmer til bispedømmerådene.

Kirkevalget

Det foregår en omfattende debatt om valget av leke medlemmer til bispedømmerådet. Dette er et viktig valg,  siden de valgte medlemmene også blir deltagere på kirkemøtet.

Det er et demokratisk problem at bare 12,7 % av kirkemedlemmene stemmer. Det kan være flere grunner til at folk ikke stemmer.

Den viktigste grunnen er vel at flertallet ikke har så stor interesse av det som foregår i kirken, og at de derfor ikke vil bruke tid på å vurdere hvordan de skal stemme. Det er en rasjonell grunn som jeg ikke skal bruke mer tid på å kommentere.

En annen grunn kan være at noen ikke stemmer fordi de finner det komplisert å finne ut hvem de skal stemme på, herunder også hvilken liste de skal bruke, og om de skal endre på lista ved å gi personlige stemmer. De kjenner kanskje ikke personene det gjelder,  og vet derfor lite om hva disse står for. Dette er et alvorlig demokratisk problem. De som har laget reglene for kirkevalget har ikke gjort dette lett for folk. Valgreglene finner du her:

 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-04-16-584

De omfatter 29 tettskrevne sider i et språk som ikke alltid er like enkelt.

Folk flest har imidlertid stemt ved valg til Storting, kommunestyre og fylkesting, så de fleste kjenner reglene ved disse valgene.

Ved valget til bispedømmerådet har man for to av listene (åpen folkekirke og bønnelista), vanlige regler som på kommunevalg,  der de øverste kandidatene gjerne er kumulert slik at de får stemmetillegg, og det gis mulighet for å gi stemmetillegg ved å sette kryss ved de personene man foretrekker. Det som for meg virker både udemokratisk og uheldig, er at man har følgende særregel for den tredje lista, nominasjonskomiteens liste: ”Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst fem prosent av listens stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer.” Denne regelen står under §7-9 punkt 3 b i dokumentet som er nevnt ovenfor. Dette må være noe helt nytt i norsk demokratisk historie, og er etter min oppfatning uheldig fordi det blir enda vanskeligere for velgeren å se hvilke personer han stemmer på.

Man bør, etter min mening, ha samme valgregler for de ulike listene. Den nevnte regelen (§7-9 punkt 3b) oppfatter jeg som et handicap for nominasjonskomiteens liste, fordi velgeren får mindre mulighet til å påvirke rekkefølgen av kandidatene og dermed mindre innflytelse på personvalget. Det er sjelden at samme person får ekstrastemme av 5% av denne listens velgere.  De fleste leverer rene stemmesedler. 

Gå til innlegget

Hva gjør vi nå?

Publisert nesten 2 år siden

Fortsett i opposisjon inntil videre!

Etter en grundig prosess står KrF nå overfor viktige valg. Et mindretall ønsker å felle regjeringen og innlede samarbeid med Ap og Sp. Et enda større mindretall ønsker å gå inn i nåværende regjering. Hva gjør KrF da?

Etter min oppfatning er det da kun en ting å gjøre, dersom en vil unngå å få flertallet i partiet imot seg: Bli der en er! Fortsett som et konstruktivt opposisjonsparti!

Det betyr ikke nødvendigvis at dagens regjering blir sittende i tre år til. Kabinettspørsmål er ikke uvanlig dersom regjeringen ikke får det som den vil. Da kan det være et mer gunstig tidspunkt å få dannet en sentrumsorientert regjering. Det kan fortrinnsvis bli en sentrum/høyreregjering slik partiet ba om før valget, eller det kan bli en sentrum/venstreregjering slik vår partileder har ønsket seg.

Jeg viser forøvrig til mitt innlegg som ble skrevet før prosessen startet:

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11741339-velg-opposisjon

Gå til innlegget

Velg opposisjon!

Publisert nesten 2 år siden

Før siste Stortingsvalg gjorde KrF et vedtak i flere punkter om strategi i inneværende stortingsperiode. Det siste punktet lød slik: ”Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.” (Landsstyrevedtak 5.11.2016.)

Siden partiet er splittet, både i topp og grasrot, er dette etter min oppfatning den mest aktuelle strategi.

Partiet bør holde fram i sin aktive og konstruktive opposisjonstilværelse. I de sakene som kommer opp, må partiet stemme mot det de er mot og for det de er for, i tråd med sitt program og sin overbevisning, uavhengig av hvem forslagene kommer fra. Med sin vippeposisjon i Stortinget vil partiet ha betydelig innflytelse på de vedtak som blir gjort. Dette kan være en krevende oppgave. Når partiet stemmer mot regjeringen, og får vedtatt forslag sammen med den øvrige opposisjonen, kan det bli konflikter. Vi kan risikere at regjeringen, ved hjelp av kabinettspørsmål, vil tvinge gjennom sin politikk. Det kan bli regjeringskrise, i så fall en av regjeringen selvpåført krise. Da er det bra at KrFs ledere på forhånd har undersøkt og vurdert andre mulige regjeringsalternativer. De må man ta stilling til der og da.

Landsstyrevedtaket som er nevnt ovenfor, bør være styrende i inneværende stortingsperiode. Hva partiet skal gjøre i neste periode, kan med fordel utsettes til landsmøtet i 2021.

Vi bør hindre at norsk politikk blir delt opp i to klart adskilte blokker, slik at hovedspørsmålet ved et Stortingsvalg blir hvem som blir størst av disse. Da er vi på veg mot et topartisystem, hvilket har vist seg å ha en rekke ulemper. Konf. USA og Storbritannia.

Torry Unsgaard

Pensjonist

(Stemt KrF ved alle valg, til sammen ca 25 ganger.)

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere