Trygve W. Jordheim

Alder: 41
  RSS

Om Trygve W.

Kommunikasjonssjef i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (fra 1. desember 2017).
Ansatt i Vårt Land fra mai 2007 til og med november 2017 (journalist og vaktsjef mai 2007 - desember 2009, tro&kirke-redaktør januar 2010 - oktober 2015, nyhetssjef/redaktør oktober 2015 - desember 2016, administrativ redaktør januar - november 2017).

Følgere

Det er flertall i det nye Kirkemøtet for å vie homofile i Den norske kirke. Liturgien kan bli vedtatt i januar 2017.

Vårt Land har gjort en opptelling som viser at det er flertall, også før de siste representantene velges i indirekte valg. Tallene er klare i dag.

Ikke alle resultatene er klare, men blant de delegatene som er klare for Kirkemøtet, sier 61 ja. Det er nok til at det blir et flertall. Inkludert i disse 61 er seks biskoper.

32 sier nei, inkludert i disse er også seks biskoper.

Nå er kandidatene for bispedømmene Nord-Hålogaland, Agder og Telemark, Nidaros, Borg, Møre, Oslo og Hamar klare.

Dette er resultatet etter en polarisert debatt og valgkamp før kirkevalget.

Kirkemøtet vedtok sist uke at vigselsliturgi for likekjønnede par skal settes opp som sak på Kirkemøtet i april 2016. Dersom flertallet ønsker at prosessen med å utarbeide en slik liturgi settes i gang, slik alt altså nå tyder på, vil saken kunne komme tilbake til Kirkemøtet for endelig vedtak på Kirkemøtet i 2017. Dette møtet avholdes i perioden 25.-31. januar.

Det kan imidlertid gå enda et år før liturgien er et faktum.

Hva er din reaksjon på valgresultaet? Hvilke følger får valgresultatet for Den norske kirke?

Gå til innlegget

Gladnyhet: Debatt virker

Publisert rundt 5 år siden

Selv om det ligger an til rekordoppslutning, er det for tidlig å kåre demokratiet til kirkevalgets vinner.

Mer enn én av tre kirkemedlemmer sier at de vil benytte seg av stemmeretten i kirkevalget 13.-14. september. Dersom alle holder det de lover, betyr det en tredobling av tidligere oppslutningsrekorder.

Årets kirkevalg har fått oppmerksomhet i to runder. Først i fjor vår, da folk i harnisk over Kirkemøtets nei til likekjønnet vigsel delte seg i to grupper: De som ville melde seg ut og de som bestemte seg for å stemme ved neste valg.

Les saken i Vårt Land: Nå går det mot kirkevalgskred

Homofilistrid

Den siste drøye måneden har både nasjonale og lokale medier skrevet relativt mye om kirkevalget. Nesten alt jeg har lest om temaet har dreid seg rundt den såkalte homofilisaken, og det er som forventet. At det nå ligger an til rekordoppslutning, viser minst to ting:

• Det går an å mobilisere langt flere enn de trofaste kirkegjengerne når menighetsråd og bispedømmeråd skal velges. Det hjelper å spisse debatten på en sak som mange er opptatt av. Ikke overraskende, men nå har vi fått det dokumentert i praksis.

• Uansett hvor opphetet debatten er, finnes det en grense for hvor høy oppslutningen vil bli. Mer enn halvparten av de spurte sier at de ikke kommer til å stemme.

Velgerne må orientere seg

Selv om Vårt Lands gallup tyder på at det går mot et vellykket kirkevalg i demokratisk perspektiv, er det for tidlig å konkludere. Nesten 6 av 10 av dem som skal delta i valget, vet ikke hvem de skal stemme på.

Uansett om vi tolker dette som at de ikke har satt seg inn i stridssakene eller at de bare ikke vet hvem som står for deres syn, er de nødt til å orientere seg før de står i stemmelokalet.

Svaret på dårlig oppslutning tidligere, har gjerne vært at «kirken» må bli bedre på å få fram hva valget handler om. Det betyr i klartekst at Kirkerådet må legge til rette for valgkamp, men at kandidatene må drive den framover. I år ser dette ut til å ha fungert bedre enn noen gang før.

Har fire uker å gjøre det på

Kirkerådet, Den norske kirkes sentralsekretariat som koordinerer valget, må gi kandidater og velgere praktisk veiledning, men må unngå å gå inn i politisk analyse. Denne balansen er i år ivaretatt enkelt og elegant gjennom nettsiden kirkevalget.no.

Der kan kandidatene selv legge inn informasjon om seg selv og hva de ønsker å jobbe for i menighetsråd eller bispedømmeråd. Siden er brukervennlig og fin, men informasjonsutbyttet for dem som skal stemme ved menighetsrådsvalg, varierer fra ingenting til mye.

Alle kandidatene til bispedømmerådene er imidlertid utførlig presentert, så den som leter etter informasjon, vil finne. Velgerne har fire uker på seg, og det burde holde i massevis. De som ønsker seg stor oppslutning om kirkevalget, bør likevel fortsette med sine påminnelser helt til valgdagen er her.

Les flere saker om kirkevalget i Den norske kirke

Gå til innlegget

En milepæl for Kirke-Norge

Publisert over 5 år siden

At Misjonssambandet oppretter trossamfunn er en milepæl, men det blir ikke tommere i kirkebenkene av dette.

Det er ikke hverdagskost i Norge at det opprettes et nytt kirkesamfunn med et potensielt medlemstall på flere titalls tusen. Generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband vedtok fredag ettermiddag at organisasjonen skal opprette et eget trossamfunn.

Blir ikke dyttet på bedehusfolket 

Dermed har to av landets fire misjonsorganisasjoner gått denne veien. Indremisjonsforbundet (tidligere «Vestlandske») opprettet sitt trossamfunn høsten 2009.

Dette er ment som et minimumstilbud til dem som av ulike grunner ikke kjenner seg hjemme i Den norske kirke, men er på ingen måte blitt dyttet på bedehusfolket. Dette synes også på oppslutningen: ImF Trossamfunn fikk offentlig støtte for 335 medlemmer i fjor.

Motorsykkelen og sidevogna

Ledelsen i Misjonssambandet gir uttrykk for den samme tankegangen. Hovedstyreformann Lars Gaute Jøssang har flere ganger i prosessen understreket at det er misjon som er NLMs primæroppgave:

«Vi kan se på NLM som en motorsykkel med sidevogn. Misjonsorganisasjonen blir ­motorsykkelen, trossamfunnet blir sidevogna», uttalte Jøssang, som har gått fra nei til ja i denne saken, i fjor høst.

En betydelig utvikling

Den nøkterne tilnærmingen til tross: Når NLM-kirken nå ser dagens lys, er det en viktig milepæl i en kirkelig utvikling som er betydelig når den ses i et visst tidsperspektiv.

Homofilistriden utgjør selvsagt mye av bakteppet, men også kirkesyn spiller en rolle. En viktig, klassisk skillelinje mellom folkekirke og bedehus går på hvem som er kirken og hvem som skal bestemme teologien.

Personlig tro og forpliktelse

I kjølvannet av Stortingets vedtak om å skille kirken fra staten, har Den norske kirke jobbet intenst med utviklingen av et demokrati der dåpen er eneste kriterium for fullverdig medlemskap og medbestemmelsesrett. Det klinger dårlig i en bevegelse der personlig tro og forpliktelse er en forutsetning for å kunne kalle seg kristen.

For Den norske kirke er det ingen umiddelbar dramatikk i NLMs vedtak. Det kommer neppe noe utmeldingsrush, men viktigere: De som melder overgang vil all hovedsak være personer som allerede har sitt menighetsengasjement i en av NLMs forsamlinger. Det blir ikke tommere i kirkebenkene av dette.

Gå til innlegget

En skandale uten sidestykke

Publisert over 5 år siden

Det er på høy tid å bruke ordet skandale om medlemsrotet i Den katolske kirke.

Ingen kan benekte at det har kommet mange arbeidsinnvandrere til Norge fra katolske land de siste årene. Det er heller ingen tvil om at mange av disse er bekjennende katolikker som går trofast til messe. Det er forståelig at kirken har trengt flere ressurser for å møte behovet, og ønsket om offentlig støtte til virksomheten, slik andre tros- og livssynssamfunn får, er helt legitimt.

Hva de to siktede i saken, biskop Bernt Eidsvig og økonomisjefen, visste og ikke visste på ulike tidspunkt, må etterforskningen avdekke. Men uansett hvor i systemet dette rotet startet, er det uforståelig at det kunne utvikle seg en praksis der personer ble innmeldt i Den katolske kirke fordi de hadde navn som tydet på at de kom fra land der det bor mange katolikker.

Dette skal ha pågått siden 2011. I ethvert annet tros- eller livssynssamfunn – som stort sett består av personer med lang botid i Norge – ville en slik praksis ha blitt avslørt ved første kontroll hos Fylkesmannen. Grunnen til at det tok lenger tid i dette tilfellet, er trolig at katolikkene hovedsaklig har registrert nyankomne borgere som ikke sto i andre registre.

At skandalen nå har kommet for en dag, skyldes likevel at metodikken har vært usigelig naiv og frekk. At man tilsynelatende har polsk, vietnamesisk eller filippinsk bakgrunn, er ikke ensbetydende med at man er katolikk og/eller ønsker å være medlem i Den katolske kirke i Norge. Det toppet seg da den polskfødte kommunikasjonssjefen i Human-Etisk Forbund fant ut at hun var registrert som katolikk.

Kirken har i noen uker brukt store ressurser på å kontakte 79.000 personer som Fylkesmannen mener kan være feiloppført. Den siste rapporten fra kirken selv, etter sigende like før arbeidet er ferdig, tyder på at 7.000 personer har vært feiloppført.

Når biskopen og økonomisjefen nå er siktet for grovt bedrageri av 50 millioner, tyder det på at politiet mener omfanget av jukset er langt mer omfattende. Summen tilsvarer offentlig støtte for drøyt 60.000 personer i ett år. Da står vi overfor en skandale uten sidestykke i norsk kirkehistorie.

LES ALLE SAKENE OM MEDLEMSROTET I DEN KATOLSKE KIRKE

Gå til innlegget

Jeg tror på kaffekoppen

Publisert nesten 6 år siden

Petter Myhr vil ha med seg absolutt alle i sine radioandakter. Han mister Gud i forsøket.

«Dagens første kaffekopp! Æ trur på den koppen. Og æ trur på den varme kaffen som brer sæ ut i de søvndrukne kroppan vårres og blande sæ med ei grunnstemning, som hos noen kan vær lett og forventningsfull, hos andre kan vær ganske nøytral og hverdagslig, og hos atter andre kan vær tung og sørgmodig. Æ trur på aile de grunnstemningan. Og æ trur på de søvndrukne kroppan.»

Å ta imot en og annen bekymret, irritert eller oppgitt henvendelse om ståa i NRKs morgenandakt, hører med til det å jobbe i Vårt Land. Noen av dem som ringer eller sender e-post har gode poeng knyttet til musikkvalg og formidlingsform, mens andre godt kunne ha lagt godviljen mer til før de lot seg fyre opp på morgenkvisten.

Ut med Fadervår

Mandag formiddag fikk vi imidlertid noen henvendelser som var så konkrete at vi valgte å gjøre noen undersøkelser. Fadervår og velsignelsen manglet. Begge er tatt ut av andakten denne uka, viste det seg.

Mannen bak mikrofonen er Petter Myhr, andaktsdebutant, direktør for Olavsfestdagene og tidligere sjef for livssynsavdelingen i NRK. I egenskap av den jobben la han i 2007 fram forslag om å la muslimer, buddhister, ateister og andre livssynsminoriteter få bruke NRKs kanaler til forkynnelse.

– Slik samfunnet er blitt, er det riktig å spørre seg om den kristne troen skal ha forrang foran andre livssyn, sa han til Vårt Land den gangen.

Alle skal med

Bakgrunnen for droppingen av Fadervår og velsignelsen i denne ukas andakter, er imidlertid av dramaturgisk art, presiserer han.

– Slik som andaktene er lagt opp denne uka, henger de veldig nøye sammen med musikken som kommer etterpå. Kommer Fader vår og velsignelsen imellom, blir det et skille mellom musikk og det jeg sier, forklarte mannen som avsluttet mandagens taletid med å sitere refrenget visepopgruppa Vamp:

«Så takk ska du ha, kjære gud, eller kim du nå va? Du så fant opp dei finaste ting» – før han satte i gang sangen «Kim du nå va?».

Overfor Vårt Land forklarer Myhr at målet er å favne bredt:

– Når jeg bruker ordet «vi», skal alle kunne inkluderes i det, slik at det kan være relevant for andre også.

Allmennmenneskelig peptalk

Jeg synes det Petter Myhr serverte lytterne mandag morgen var fint. På elegant vis definerer han oss alle inn i et slags skjebnefellesskap i det å måtte gå på jobb i mørket, kulda og regnet. Koseprat om i-landsproblemer? Kanskje, men det pløyer også dypere enn som så.

Konklusjonen er enkel, men givende, og med et hint av gudstro: «Denne mandagen i januar e et mirakel. Og alle vi som har fått kraft nok og vilje nok te å møte denne dagen, vi e sjøl – mirakel.»

Psykiater og KrF-veteran Hans Olav Tungesvik sa det presist:

– Det var fint og vakkert, men det var ikke et andaktsbudskap.

Et eller annet sted går grensen mellom andakt og allmennmenneskelig peptalk. Når takken for januardagen går til «gud eller hvem du nå var» og trosbekjennelsen handler om en kaffekopp, er nok grensen passert.

Les hele Petter Myhr debut som andaktsholder i NRK P1.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere