Trygve W. Jordheim

Alder: 41
  RSS

Om Trygve W.

Kommunikasjonssjef i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (fra 1. desember 2017).
Ansatt i Vårt Land fra mai 2007 til og med november 2017 (journalist og vaktsjef mai 2007 - desember 2009, tro&kirke-redaktør januar 2010 - oktober 2015, nyhetssjef/redaktør oktober 2015 - desember 2016, administrativ redaktør januar - november 2017).

Følgere

Vennesex på biskopenes bord

Publisert nesten 7 år siden

Flertallet av biskopene har sagt ja til homoekteskap. Hva skal de si når andre grupper forventer den samme anerkjennelsen?

Marianne, en tidligere kateket på rundt 30 år, fikser ikke «tosomhet og tradisjonelle kjernefamiliegreier». Hun får dekket sitt behov for nærhet og sex hos «noen mannlige venner i omtrent samme situasjon».

– Selv vil jeg gjerne ha klar beskjed om det er greit at vi som er single også har et sexliv, så lenge ting foregår i ærlighet, sier hun til Vårt Land.

Hun peker på at kirken de senere årene har endret holdning til homofilt samliv – men hva med henne? Hun opplever at hun ikke passer inn. «Er det noen der ute som vil gi meg noe støtte? Eller er det bare homofile som skal godtas?» lurer hun.

Skråplan. Marianne spør fordi Karsten Isachsen nylig gikk ut og erklærte at de homofile «har vunnet kampen» mens «kirken har tapt». «De homoseksuelle kan fra nå av være seg selv, de behøver ikke å forandre seg. Men kirken må nå forandre seg (...)»

I høst ble det kjent at åtte av tolv biskoper i Den norske kirke vil at homofile skal få gifte seg i kirken. Selv om de har fått mye kjeft for å foreslå et kompromiss – forbønnsliturgi i stedet for ekteskapsliturgi – har de bidratt til å endre kirkens image i samlivsspørsmål og derfor fått ros fra mange hold.

Kanskje tenkte de at samlivsdebatten kan legges død bare man får ro rundt homofilispørsmålet. Eller så forsto de innerst inne at skråplanet fanger: Når man først har sagt ja til én ting, er det vanskelig å si nei til noe som ligner.

«Hva var det jeg sa?» Selvsagt vil de si at forpliktende samliv i likeverd og respekt er kvalitativt annerledes enn utveksling av sex som vennetjeneste. Samtidig er Mariannes skildring av eget seksualliv full av signalord som alle liker: åpenhet, ærlighet, nærhet. «Og ingen blir skadet. Kors på halsen», insisterer hun. Skal da en biskop komme her og si at hun lever på en måte som gjør Gud trist?

Såkalt konservative kristne har i mange år advart mot å tro at aksept av homofilt samliv vil være endestasjonen for det kirkelige samlivstoget. Utfordringen fra «Marianne» har potensial til å utløse et unisont «Hva var det jeg sa?» fra store deler av Kristen-Norge.

Mange i køen. Mange vil gå så langt som til å si at de biskopene som har fulgt tidsånden og gjort seg populære ved si ja til homofilt samliv, får som fortjent ved at forventningene om anerkjennelse fra andre hold har økt.

Et slikt utsagn tar ikke biskopene og deres integritet som kristne og teologer på alvor, men én ting står fast og vil sette sitt preg på kirkelige debatten i overskuelig fremtid: Køen av mennesker som krever godkjent-stempel på sitt seksualliv, består av flere enn de homofile.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15. JANUAR 2014

Les Mariannes debattinnlegg i Vårt Land

Les Mariannes vennesex-utfordring til kirkelederne – og se hva biskopen svarer.

Les Karsten Isachsens innlegg her.

Gå til innlegget

Årets tulling

Publisert nesten 7 år siden

Drukningsdøden preget sommeren 2013. Et halvt år etterpå lager NRK kose-TV om en stabukk som går rettens vei for å slippe å bruke redningsvest.

119 personer døde av drukning i Norge i fjor. Tallet er det høyeste siden 2004, meldte NTB denne uken. 72 av de 119 var menn.

– Kanskje kunne overrepresentasjonen av menn i statistikken vært redusert dersom menn brukte redningsvest på sjøen, uttalte Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp.

Så vidt jeg husker fra barneskolen, går nordlendinger alltid rundt og er redde for å miste familiemedlemmer på havet. Samtidig elsker de en fyr som synes påbudet om å ha redningsvest i fritidsbåt er så teit at han setter seg på tiltalebenken i et håpløst forsøk på å slippe en bot på 500 kroner: Arne Nicolai Pedersen (90) ble i fjor kåret til «Årets nordlending» av leserne av Tromsø-avisen Nordlys.

«En frittalende talsmann og en ekte nordlending. Vi trenger flere av sånne som står opp mot galskapen», mente folket, ifølge avisen. Det eneste mannen har oppnådd, er å bekrefte fordommen om nordlendingen som en vriompeis som kombinerer NM i banning med å belære oss andre om sunn fornuft.

I forkant av rettssaken sendte Dagsrevyen et innslag om «den spreke 90-åringen». Vi fikk se Pedersen ta telefonen, lage kaffe, sette fram småkaker og kjøre bil – uten førerkort, viste det seg under dommerens utspørring i går («Det er noe forbannet tull at jeg ikke har lov til å kjøre»). Innimellom fikk Pedersen dosere om idiotien i «systemet».

Spørsmål om respekt for loven og havet var det ikke rom for. At fjorårets supersommer ga drukningsrekord og at bedre vestvett hadde ført til langt færre tragedier, slapp han også å forholde seg til.

Journalistikkens grunnregel om å stille kritiske spørsmål til personer som har gjort noe kritikkverdig – for eksempel brutt loven – gjelder selv om vedkommende er 90 år og frisk i språket.

Hvis han i tillegg er selvoppnevnt ridder av den sunne fornuft, er det naturlig å spørre: Når vi vet at redningsvesten er det eneste som forebygger drukning bedre enn å bli sittende på land, hvorfor er det da sunn fornuft å droppe den?

Først publisert i spalten Klartekst i Vårt Lands papirutgave fredag 10. januar 2014.

Gå til innlegget

Er nordmenn utakknemlige?

Publisert nesten 7 år siden

Sleng ut påstanden «Julen var bedre før», og halvparten av befolkningen i verdens rikeste land vil si seg enig. Hvordan er det mulig?

I en undersøkelse som Norstat har utført for Vårt Land er 1.000 nordmenn har blitt spurt om de er enig eller uenig i påstanden «julen var bedre før». 47 prosent av de spurte er enige, mens 46 prosent er uenige.

– Var det bedre med lavere lønn? Dårligere materielle levekår? Kortere levealder? Mer sykdom? Når noen sier at noe har blitt verre i dag, enten det er arbeidsforhold eller tilværelsen spesielt, pleier jeg å stille et kontrollspørsmål: Velg et hvilket som helst år – ville du byttet ut kårene dine i dag med kårene dét året? Svaret er som regel nei. Få ønsker seg tilbake til 1956 eller 1977, sier Lars Fredrik H. Svendsen, professor i filosofi.

At vi har det bedre økonomisk gjelder ikke bare i Norge, men også globalt, påpeker han. Og hva er det man lengter tilbake til? lurer Svendsen.

– Vi må lære oss å bli takknemlige for det vi faktisk har og det vi får. Den jevne nordmann har i dag en levestandard som fortidens konger og dronninger bare kunne drømt om. Det er den reelle, historiske sammenlikningen her.

Er nordmenn et utakknemlig folk, som har så liten erfaring med slit og strev at de idylliserer fortidens trangere kår?

Gå til innlegget

Ja til smarte gutter, nei til tynne jenter

Publisert nesten 7 år siden

Magnus Carlsen blir elsket fordi han viser hvor smart det går an å være. Fotballfrue blir hatet fordi hun viser hvor godt trent det går an å bli.

En av den siste ukens Facebook-farsotter har vært reaksjonene på et bilde av en lettkledd Caroline Berg Eriksen, best kjent som bloggeren Fotballfrue. Nå var det ikke leddkleddheten som skapte reaksjonene, men det faktum at dama ser svært frisk og opplagt ut med tanke på at hun fødte et barn bare fire dager før.

Eller for å si det som det er: Det ser ikke ut som hun har født i det hele tatt, verken for fire dager siden eller fire år siden. Hun er så veltrent og vellykket at folk – særlig unge kvinner – blir rasende. Eller som bloggeren Suzanne Aabel spør i et mye delt innlegg med betydelige innslag av udiplomatisk språk: «Hva vil du si med dette bildet?»

Vi har lagt bak oss en måned med sjakk i alle kanaler. Mellom alle uavgjortkampene har vi fått se gamle klipp av Magnus Carlsen som spiller 20 partier samtidig og vinner alle suverent. Har noen spurt hva som egentlig er poenget med å vise fram en overlegen hjerne på den måten?

Mange føler seg feite og utrente av å se Fotballfrue i undertøyet. De fleste av oss får avdekket hvor lite intelligente vi er når Magnus Carlsen tar fram det rutete brettet. Men mens Fotballfrue har en blogg som du må lete for å finne, har sjakkmesteren beslaglagt enorme flater i medier som alle forholder seg til.

Hvorfor er det sånn at nordmenn elsker en ung mann som briljerer med sin mer eller mindre medfødte hjerne, mens en kvinnekropp som er jobbet fram gjennom systematisk blodslit på treningsstudio provoserer så intenst?

Og jeg, da? Lar jeg meg aldri provosere? Jo da, jeg er ganske provosert akkurat nå. Hissigproppene på Facebook har nemlig lurt meg til å skrive noe til forsvar for et menneske som blogger om sko, klær og små hunder til å ha veska. Det svir mer enn tanken på at en 23-åring fra Lommedalen har en hjerne jeg bare kan drømme om.

Gå til innlegget

Dekker gravminner med sorte sekker

Publisert rundt 7 år siden

Et bilde av svarte sekker over gravsteiner i Bergen, skaper sterke reaksjoner på Facebook.

«Gravskjending? Dette er Møllendal kirkegård i Bergen. De svarte søppelsekkene settes over gravstøtter når pårørende er litt sent ute med ‘husleien’», skriver rektor på BI, Trond Blindheim, på sin Facebook-side.

LES HELE SAKEN I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Respektløst. Bildet ble tatt av Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, som sammen med kona skulle besøke gravplassen.

– Vi var der for å sette lys på graven til min kones besteforeldre da vi ble møtt av alle disse svarte sekkene trukket over mange av gravsteinene.

– Hva tenkte du da?

– Det var sjokkartet. Derfor tok jeg bildet og delte det med venner og kjente, sier Jensen.

Han mener dette gjør noe med hele stemningen på gravplassen.

– Inntrykket man får, er at det er respektløst. Jeg vet ikke om det er søplesekker eller spesialsydde poser, men det ser ut som søplesekker. Det gir helt feil assosiasjoner. Det er rart at dette firmaet ikke har tenkt over det.

Verdig. Firmaet heter Akasia, er en del av Bergen kirkelige fellesråd og har ansvaret for kirkegårdene i Bergen. Kjell Bertel Nyland, kirkeverge i Bergen, forteller at de har forsøkt systemet med svarte sekker et halvt års tid.

Første gangs «leie» (festeavgift) gjelder i 20 år for urnegraver og 25 år for kistegraver. Dersom pårørende ikke betaler for fornyelse når perioden er utløpt, festes en rød lapp til steinen. Hvis ikke festeavgiften betales i løpet av et halvt år, dekkes steinen til. Etter et halvt år med tildekking, fjernes steinen.

– Det er ikke noe uverdig ved dette. Det er en skånsom måte å gå fram på overfor pårørende. Vi ønsker ikke å risikere at de plutselig kommer til graven og ikke finner noen stein. Vi gir dem en ny mulighet til å forlenge festeavtalen.

Sikring. Tidligere ble gravsteinen fjernet og mellomlagret før den ble destruert. Denne mellomlagringen ble også et fordyrende element.

– Det er et spørsmål om å gjøre dette på en økonomisk forsvarlig måte for oss, sier Nyland.

– Har dere fått noen tilbakemeldinger?

– Vi har ingen eksempler på at dette har ført til at flere vil beholde gravene. Men det er en sikring for oss at de har fått sjansen.

– Hva tenker du om de som blir opprørt over at gravplassen ser slik ut?

– Dersom det kommer et rush av klager, skal vi se på om dette er den lureste måten å gjøre det på.

Ønsker ikke. Kirkeverge i Stavanger kirkelige fellesråd, 
Svein Inge Thorstvedt, sier han aldri har hørt om en slik ordning som den de har i Bergen.

Les mer i Vårt Land nettutgave

HVA MENER DU OM AT GRAVER SOM IKKE FORNYES, DEKKES TIL?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere