Truls Liland

Alder: 46
  RSS

Om Truls

Avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)

Følgere

Trenger KrF en mer offensiv næringspolitikk og er den haugianske arven er kilde til inspirasjon på dette området?

Det har den siste tiden vært en diskusjon knyttet til at KrF i større grad enn før løfter frem næringspolitikken. De gjør dette med referanse til Hans Nielsen Hauge og de haugianske virksomhetene. Det har i den sammenheng kommet frem ulike perspektiver knyttet til hvorvidt dette innebærer en orientering til høyre eller venstre rent politisk eller om det representerer en tredje vei, som KrF selv ser ut til å indikere. 

Før man går inn i slike vurderinger, kan det være verdt å se nærmere på hva de haugianske virksomhetene egentlig stod for og hva som kjennetegnet dem. Det å være inspirert av den haugianske arven innebærer selvsagt ikke at man ønsker å kopiere eller gjenskape nøyaktig det de gjorde. Ser vi på næringsvirksomheten deres, som var betydelig og på mange måter enestående i norsk historie, handler det kanskje heller om å forstå hva som var viktig for dem, samt om noen av de prinsippene de bygde på er overførbare til vår tid. Rent praktisk vil dette åpenbart være annerledes i dag enn det var på Hauges tid. 

Seriegründer

Hans Nielsen Hauge var en av norgeshistoriens største seriegründere, som nærmest ut av intet startet eller restartet mer enn 30 bedrifter. De fleste av disse ble startet i løpet av få år. Dessuten var han på ulike måter involvert i etableringen av totalt ca. 150 forretningsenheter. Han var med andre ord ikke bare en gründer selv, men han la grunnlaget for og inspirerte en bevegelse av likesinnede som igjen startet nye virksomheter. De var et nettverk med entreprenører, ledere og bedriftseiere som lenge etter Hauges død var med på å prege det norske samfunnet. Sannsynligvis har de spilt en mye viktigere rolle i å forme vår kollektive forståelse av bedrifters rolle i det norske samfunnet enn vi til nå har vært klar over. 

Selv om det er ulike teorier om hvor Hans Nielsen Hauge fikk ideen om å starte bedrifter fra, synes i hvert fall to ting å være tydelige: Han opplevde at dette var en del av hans kall her på jorden og virksomhetene skulle bidra positivt i samfunnet. Når det gjelder det sistnevnte, handlet dette blant annet om å redusere fattigdom, stimulere til lese- og skriveopplæring og å etablere arbeidsfellesskap som var rollemodeller ved at de var tuftet på verdier som respekt, nestekjærlighet, omsorg og tillit. Sistnevnte ble blant annet praktisert ved at mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ansatt. Kort oppsummert kan vi si at de haugianske virksomhetene tok et utvidet samfunnsansvar og styrte etter en høyere hensikt der sosiale og finansielle mål var likestilte. Dette er prinsipper vi kjenner igjen i moderne teorier knyttet til bedrifters samfunnsansvar, sosialt entreprenørskap, etisk orientert ledelse og rettferdig handel. 

Hauge 2019

Hvordan kan det å hente inspirasjon fra de haugianske virksomhetene se ut i 2019 og årene som kommer? En måte dette kan gjøres på er å ikke bare stimulere til entreprenørskap, der det for øvrig skjer mye spennende i Norge for tiden, men også løfte frem sosialt entreprenørskap. Ulike støtteordninger (og moralsk støtte) til gründere som kombinerer forretningsmessige og samfunnsrelaterte mål, for eksempel innen bærekraft og miljø, kan være et aktuelt satsingsområde. Flere sosiale entreprenører, som for eksempel IT-bedriften Specialisterne fra Danmark, som ansetter mennesker med Asperger syndrom, er flinke til å inkludere mennesker som vanligvis faller utenfor arbeidslivet. Dermed får man flere i arbeid og blir et godt supplement til NAV og det de gjør på dette området. Dessuten vet vi fra forskning og statistikk fra mange land, at det er en høyere andel gründere blant innvandrere enn i resten av befolkningen. Det å tilrettelegge for at flyktninger og andre som kommer til Norge fra andre deler av verden kan få testet ut og vurdert sine egne forretningsideer og eventuelt få hjelp til å starte opp egne virksomheter, kan være et annet tiltak. 

 På mer generell basis bør det selvsagt både forskes mer på den innflytelsen de haugianske virksomhetenes faktisk har hatt på norsk næringsliv og stimuleres til at flere følger i deres fotspor. Dermed kan det bygges flere bærekraftige, samfunnsbyggende og ansvarlige virksomheter som kan møte fremtidens utfordringer.  

Gå til innlegget

I et forvalterperspektiv

Publisert 4 måneder siden

Heldigvis er det ikke slik at økonomisk analyse og hvilket formål vi styrer etter ­nødvendigvis er motsetninger. Kristne organisasjoner drevet med godt forvalterskap vil sørge for effektiv drift og god ressursutnyttelse.

Vårt Land har i den siste ­tiden skrevet om flere saker i ­kristne organisasjoner som har vært utfordrende. Dette har blitt drøftet både i lys av hvordan ansatte har blitt behandlet og måten de aktuelle organisasjonene blir ledet og drevet. Det sistnevnte perspektivet blir blant annet dekket av avisens kommentator Åste Dokka i artikkelen «Vipps-misjonen» som stod på trykk 22. januar 2019.

Lar seg forene. 

Et premiss som synes å ligge til grunn her er at det er nærmest umulig å integrere disse to perspektivene: god og effektiv styring og det å jobbe mot en formålsdrevet visjon. Men Bibelens forvalterperspektiv og sunn bruk av økonomisk teori kan, etter mitt skjønn, faktisk hjelpe oss med å forene og integrere de to områdene.

I begynnelsen av Bibelens første bok formidles det at Gud har gitt mennesket et mandat til å forvalte jordas ressurser. For å gjøre dette på en god måte, kreves det visdom, ansvarlighet og et langsiktig og helhetlig perspektiv. Forvalterperspektivet rommer derfor ikke en rask vei til rikdom eller kortsiktig utnyttelse av ressurser, kun for egen vinning. En forvalter er betrodd et ansvar på vegne av en eier og handler for å fremme dennes interesser, ikke sine egne. Overført til oss: Vi er betrodd å forvalte jorda og alle dens ulike ressurser på en best mulig måte.

Ansvarlig styring. 

Økonomisk teori handler grunnleggende sett om dette: hvordan forvalte ressurser, finansielle og ikke-finansielle, på en optimal og mest hensiktsmessig måte. Det betyr ikke nødvendigvis at profittmaksimering alltid er målet vi styrer etter. For å utøve ansvarlig styring, må en se på alle relevante alternativ og forstå både de økonomiske og ikke-økonomiske konsekvensene av de beslutningene som må tas. Deretter kan en ta det ­­valget en mener er best utfra en helhetlig vurdering.

Men hva om vi her tar et valg som er gunstig rent økonomisk, men ikke bidrar til å fremme organisasjonens formål? Vel, problemet her er ikke at vi bruker økonomisk teori, men at vi lar den overstyre alle andre hensyn. Vi kan analysere og forstå de økonomiske konsekvensene uten at det, slik noen later til å tro, nødvendigvis betyr at dette må trumfe alle andre faktorer.

Heldigvis er det ikke slik at økono
misk analyse og hvilket formål vi ­styrer etter nødvendigvis er motsetninger. Kristne organisasjoner drevet med godt forvalterskap vil sørge for effektiv drift og god ­ressursutnyttelse. Etisk 
sett har vi en forpliktelse til å gjøre dette slik at vi får mest mulig igjen for de pengene vi har blitt betrodd for ­eksempel gjennom ­innsamlede ­midler. Det er fullt mulig å gjøre ­dette samtidig som vi behandler våre ­ansatte med respekt, omsorg og ­sørger for at de utvikler seg og vokser som medarbeidere og som mennesker.

I hans fotspor. 

Hans Nielsen ­Hauge (1771-1824) og de haugianske virksomhetene er et godt eksempel på dette. Hauge var åpenbart et multitalent og særdeles produktiv. I tillegg til sin forkynnelse og etableringen av vennegrupper over hele landet, skrev han 33 bøker og var, i sin egen samtid, ­Norges mest leste forfatter med et opplag på mellom 200.000 og 500.000. Gjennom dette var han også en folke­opplyser som bidro betydelig til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet. Samtidig var han en av landets fremste investorer og gründere, som selv etablerte mer enn 30 bedrifter og bidro direkte og indirekte til å skape tusenvis av arbeidsplasser.

Selv om Hauge var mangfoldig og produktiv, inspirerte han samtidig mange andre til å følge i hans fotspor. Mange haugianere startet nye virksomheter og disse var preget av omsorg for de ansatte, et aktivt samfunnsansvar og hadde i mange tilfeller høyere lønnsomhet enn tilsvarende selskaper. Forskning i dag viser det samme, nemlig at det er fullt mulig både å ta vare på de ansatte på en god måte og å drive effektivt og lønnsomt.

Robuste organisasjoner. 

En ­aktiv tilnærming til forvalterperspektivet innebærer med andre ord både ­effektiv drift, ivaretakelse av de ­ansatte og en tydelig retning for organisasjonen, ­basert på formålet. Med ledere som opptrer som gode forvaltere som forener disse perspektivene og bygger sunne, sterke og robuste organisasjoner tror jeg fremtiden er lys for kristne menigheter og organisasjoner i Norge!

Gå til innlegget

Nyskapende kirker

Publisert over 2 år siden

Er det behov for nyskapende kirker når oppdraget er å formidle et tidløst budskap?

I en tid hvor endringene synes å skje hurtigere og hyppigere enn før, vil organisasjoners endringsvilje og evne til nyskapning være viktige egenskaper. Målet deres er ikke sentrert rundt å holde driften i gang, men de jobber kontinuerlig med å videreutvikle seg og sørge for å fylle reelle behov for dagens mennesker. Mye tyder på at dette er en hovedutfordring for mange organisasjoner i dag. Men gjelder dette menigheter og kirker også?

 

Som kirker er vi kalt til å forkynne et evig og tidløst budskap. Selv om formen og måten det formidles på kan, og sannsynligvis bør, endre seg over tid, er innholdet i budskapet det samme. Dette budskapet, evangeliet, har kraft til å forandre menneskers liv og skape gode, harmoniske og trygge samfunn når vi lever det ut i praksis. Det er derfor ingen grunn til at vi skal tone ned eller endre på dette.

 

Når det gjelder områder som virksomhetsform, metodene vi bruker og måten vi kommuniserer på, er det selvsagt viktig at dette gjøres på en måte som understreker, og forsterker budskapet, ikke svekker det. Samtidig må vi klare å nå, kommunisere med og betjene dagens mennesker på en relevant og forståelig måte. Vår jobb er med andre ord ikke å skape forandringen som vi snakket om over, men å være gode forvaltere av det livsforvandlende budskapet vi er satt til å formidle og praktisere.

 

Det er gjort flere studier av bedrifter og organisasjoner som var toneangivende innen sine bransjer og sektorer, men som på et senere tidspunkt tapte så mye terreng at de måtte legge ned virksomheten eller ble overtatt av konkurrenter. En viktig årsak til at dette skjer er at man ikke klarer å følge utviklingen over tid og ender opp med å tilby noe få eller ingen opplever at fyller et reelt behov. Det er grunn til å tro at dette er noe menigheter og kirker også trenger å være oppmerksomme på. Selv med et budskap som kan forandre mennesker, lokalsamfunn og trolig også nasjoner, kan vi mislykkes om vi ikke evner å få formidlet det til mennesker rundt oss.

 

Konklusjonen her må bli at vi trenger å utvikle flere sunne og livskraftige menigheter som formidler budskapet klart og tydelig, samtidig som de våger å tenke nytt i måten dette gjøres på.  

Gå til innlegget

Dette er Norges best bevarte hemmelighet!

Publisert over 6 år siden

Kan gruppen tidligere beskrevet som ”Norges best bevarte hemmelighet” hjelpe oss til å gjøre verden til et bedre sted?

Hverdagsheltene det er referert til tidligere brenner for å gjøre noe for andre og de gjør det uten å forvente å få noe igjen. Deres smittende engasjement og glede er synlig for alle rundt dem. Det vi henviser til er frivillighets-Norge. Både den organiserte og ikke-organiserte delen.

Det er disse som gjør en utrolig viktig og heltemodig innsats hver dag. Det er de som utgjør en bevegelse av godhet ved å tenke på og bry seg om andre. Det er de som bidrar til at andre får en bedre hverdag, lindrer smerte og viser nestekjærlighet til menneskene rundt seg. Noen av dem gjør det gjennom et engasjement i en ideell organisasjon. Andre gjør det i egen regi, ved å være et medmenneske. Uansett bidrar de til å skape en bedre verden.

Som nevnt tidligere blir deres innsats ofte nevnt i festtaler og ved lignende anledninger. Det er jo fint, men hvis det er alt vi gjør, tar vi dem ikke på alvor. De fortjener vår støtte og anerkjennelse. De fortjener vår heder og oppmerksomhet. Dette kan selvfølgelig gjøres på mange forskjellige måter. Men viktige spørsmål vi kan stille oss i denne sammenheng er; Hva kan vi lære av dem og hvordan kan vi la deres engasjement inspirere oss til å bidra til en bedre verden?

Den omsorg, medmenneskelighet og raushet menneskene vi har beskrevet viser, er viktige ingredienser for å skape et varmere og bedre samfunn. Dersom flere lar seg begeistre og inspirere av deres eksempel, er vi på god vei til å få et slikt samfunn. 

Gå til innlegget

Norges best bevarte hemmelighet III

Publisert over 6 år siden

De er ikke tilfreds med tingenes tilstand, men bidrar til å skape en positiv forandring gjennom livene de lever.

Norges best bevarte hemmelighet er en gruppe som tror på eksemplets makt og er opptatt av å selv demonstrere den forandringen de ønsker å se i samfunnet. De er ikke redde for å si i fra når de ser at ting utvikler seg i negativ retning. Men de er samtidig klar over at det er vel så viktig, ja kanskje til og med viktigere, å tilby et alternativ. Derfor involverer de seg i sine lokalsamfunn og gjør en innsats for andre. Uten å forvente å få noe igjen. Med sine liv velger de dermed å prioritere å tenne et lys, fremfor å forbanne mørket.

Sett fra deres perspektiv blir et samfunn bedre hvis man ikke bare er opptatt av seg selv, men gjør noe for andre. Og som vi har sett er det er ikke slik at de bare sier dette. De viser det med måten de lever på. Hver eneste dag. Uansett dagsform eller situasjon. De brenner for å gjøre noe for andre og det er ikke vanskelig å se det. Livene deres preges av det.

Det er mennesker som dette som på mange måter har bygd landet vårt. Deres væremåte har satt dype spor i folkesjela og formet viktige aspekter ved vår kultur. De var ildsjeler som gikk foran og skapte positiv forandring. Idealister som brydde seg om andre og handlet deretter. De har løst samfunnsmessige sosiale problemer, bidratt til at andre har fått en bedre hverdag, lindret smerte og vist nestekjærlighet til menneskene rundt seg. Og de gjør det samme i dag. 

Hvem i all verden er disse menneskene og hvordan preger de samfunnet rundt seg? Følg med på fortsettelsen…

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2217 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1956 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 1923 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
28 dager siden / 1779 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1551 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1519 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
16 dager siden / 1240 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
19 dager siden / 1170 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
23 dager siden / 1102 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
21 dager siden / 1056 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere