Truls Liland

Alder: 47
  RSS

Om Truls

Avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)

Følgere

En mer konstruktiv samfunnsdebatt

Publisert 29 dager siden

Jeg ønsker meg en mer konstruktiv samfunnsdebatt som stimulerer til klokskap, innsikt og læring. Et startpunkt kan være at vi forsøker å basere den på forståelse av og respekt for meningsmotstandere.

Det er ikke alltid oppløftende å lese avisenes debattsider, kommentarfeltene i sosiale medier eller ulike debattfora på nettet. Dessverre behøver en ofte ikke lete lenge etter innlegg som virker å være preget av forutinntatte meninger, liten forståelse for andres synspunkter og i noen tilfeller regelrett ufine personkarakteristikker. Det er trist og bringer lite godt med seg. 

Noen opplever faktisk dette så belastende at de velger å trekke seg helt fra den offentlige debatten. Trolig er det også en medvirkende årsak til at flere vegrer seg for å gå inn i den. I så tilfelle har vi, i hvert fall til en viss grad, et usunt debattklima og i verste fall et demokratisk problem.   

Selvsagt er ikke samfunnsdebatten alltid preget av de negative ovennevnte trekkene. Heldigvis finnes det debattanter som gjengir synspunktene de er uenige i på en fair og korrekt måte. Og som klarer å fremme eget syn på en tydelig måte uten å rakke ned på dem som står for noe annet. Selv om meningsutvekslingene de deltar i kan være preget av høy temperatur og «duellanter» som er rykende uenige. Jeg håper vi får se mer av dette i tiden som kommer. 

Målet er på ingen måte å ende opp med tamme debatter og at ikke ulike synspunkter skal komme frem. Det er jo nettopp når ulike meninger brytes mot hverandre at vi kan oppnå ny innsikt og forståelse. Men er det mulig å være krystallklar på eget ståsted og samtidig fremme dette på en måte som er preget av ydmykhet, forståelse og respekt? Jeg tror det.

For å bevege oss i retning av et sunnere og mer konstruktivt debattklima, kan kanskje følgende betraktninger være nyttige: 

1. Selv om jeg mener å ha gode grunner for mine synspunkter, kan det være at de som står for noe annet har forstått noe jeg ikke har sett. En større innsikt i deres perspektiv kan faktisk øke min egen forståelse.  

2. Det er mulig å være trygg på eget ståsted og samtidig erkjenne at andre kan komme til en annen konklusjon enn meg. Kanskje jeg lærer noe nytt om jeg forsøker å forstå deres posisjon bedre.

3. En korrekt forståelse av argumenter som støtter et annet syn enn mitt, er ikke en trussel, men en mulighet for økt refleksjon, selvinnsikt og læring. Det styrker heller ikke min egen troverdighet om jeg tillegger meningsmotstandere andre meninger enn de egentlig har.

4. I et demokrati, i motsetning til en totalitær stat, er respekt for andres synspunkter avgjørende. Svikter vi her, svikter vi grunnleggende prinsipper som vårt samfunn er bygget på.  

Innlegget bygger på undertegnedes artikkel "Mer konstruktiv debatt, takk i avisen Dagen tidligere i år.  


Gå til innlegget

Et spørsmål om perspektiv

Publisert 4 måneder siden

Debattklimaet ser ut til å hardne til. Behovet for å forstå saker fra andres perspektiv øker.

Det er noe grunnleggende sunt og konstruktivt med en samfunnsdebatt hvor ulike meninger kommer frem. Samtidig som disse gis rom til å formidles med overbevisning og klare argumenter. Dersom vi ikke gjør dette, kan vi i ytterste konsekvens få en usunn ensretting av samfunnet og ende opp med et demokratisk problem. Når ulike synspunkter brynes mot hverandre, kan vi se nye perspektiver og til og med finne nye løsninger. Men for at dette skal fungere, holder det ikke med å være tydelige på hva vi selv mener. Vi må også klare å sette oss inn i hva de med andre synspunkter enn oss egentlig mener og hvorfor de står for dette. 

Hvis jeg er trygg på eget ståsted, har jeg gode forutsetninger for å kunne sette seg inn i argumentene til de som kommer til andre konklusjoner enn meg. Det vil dermed ikke oppleves som en trussel for hva jeg selv står for. Men heller noe som kan gi rom for økt refleksjon og forståelse. Selv om jeg kanskje ikke endrer mening, er det gode muligheter for å lære mer og rett og slett bli klokere ved å se saken fra flere vinkler. 

Det koster ofte ekstra mye å stå for det som ikke er politisk korrekt. Men som samfunn bør vi takke dem som likevel tør å gjøre det. De er faktisk med å berike samfunnet og hindrer en farlig ensretting som i verste fall kan føre til totalitære tilstander. Vi bør derfor være ytterst varsomme med å forsøke å forby eller forhindre at ulike synspunkter slipper til i debatten. 

Her har media også et viktig ansvar. Et par viktig spørsmål å stille seg her er: Bidrar vi virkelig til at ulike syn fremmes eller har vi ved vår journalistiske vinkling allerede definert hva som er den «riktige» måten å se saken på? Blir stemmer som fremmer andre perspektiver tonet ned eller marginalisert? Et mangfold av meninger og perspektiver er i seg selv positivt og bør gis nødvendig rom og plass. Det er lett å si seg enig i dette, men er det virkelig det som skjer i praksis? 

Det å tørre å stå for egne synspunkter, selv om disse ikke alltid er populære eller politisk korrekte, er derfor svært viktig. Samtidig kan vi bidra positivt ved å søke å forstå dem som står for noe annet enn oss. Det å se ting fra deres perspektiv og forstå argumentene deres, behøver hverken å svekke vår egen troverdighet eller overbevisning. Tvert imot kan det bidra til at vi med større klokskap og dypere forståelse, frimodig formidler det vi står for og mener er riktig. Kanskje vi da til og med kunne fått flere debatter som vi kan lære noe av, med et mangfold av perspektiver i stedet for en totalitær ensretting.     

Innlegget er basert på undertegnedes artikkel med samme tittel i avisen Dagen 12. juni 2019.  

Gå til innlegget

Trenger KrF en mer offensiv næringspolitikk og er den haugianske arven er kilde til inspirasjon på dette området?

Det har den siste tiden vært en diskusjon knyttet til at KrF i større grad enn før løfter frem næringspolitikken. De gjør dette med referanse til Hans Nielsen Hauge og de haugianske virksomhetene. Det har i den sammenheng kommet frem ulike perspektiver knyttet til hvorvidt dette innebærer en orientering til høyre eller venstre rent politisk eller om det representerer en tredje vei, som KrF selv ser ut til å indikere. 

Før man går inn i slike vurderinger, kan det være verdt å se nærmere på hva de haugianske virksomhetene egentlig stod for og hva som kjennetegnet dem. Det å være inspirert av den haugianske arven innebærer selvsagt ikke at man ønsker å kopiere eller gjenskape nøyaktig det de gjorde. Ser vi på næringsvirksomheten deres, som var betydelig og på mange måter enestående i norsk historie, handler det kanskje heller om å forstå hva som var viktig for dem, samt om noen av de prinsippene de bygde på er overførbare til vår tid. Rent praktisk vil dette åpenbart være annerledes i dag enn det var på Hauges tid. 

Seriegründer

Hans Nielsen Hauge var en av norgeshistoriens største seriegründere, som nærmest ut av intet startet eller restartet mer enn 30 bedrifter. De fleste av disse ble startet i løpet av få år. Dessuten var han på ulike måter involvert i etableringen av totalt ca. 150 forretningsenheter. Han var med andre ord ikke bare en gründer selv, men han la grunnlaget for og inspirerte en bevegelse av likesinnede som igjen startet nye virksomheter. De var et nettverk med entreprenører, ledere og bedriftseiere som lenge etter Hauges død var med på å prege det norske samfunnet. Sannsynligvis har de spilt en mye viktigere rolle i å forme vår kollektive forståelse av bedrifters rolle i det norske samfunnet enn vi til nå har vært klar over. 

Selv om det er ulike teorier om hvor Hans Nielsen Hauge fikk ideen om å starte bedrifter fra, synes i hvert fall to ting å være tydelige: Han opplevde at dette var en del av hans kall her på jorden og virksomhetene skulle bidra positivt i samfunnet. Når det gjelder det sistnevnte, handlet dette blant annet om å redusere fattigdom, stimulere til lese- og skriveopplæring og å etablere arbeidsfellesskap som var rollemodeller ved at de var tuftet på verdier som respekt, nestekjærlighet, omsorg og tillit. Sistnevnte ble blant annet praktisert ved at mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ansatt. Kort oppsummert kan vi si at de haugianske virksomhetene tok et utvidet samfunnsansvar og styrte etter en høyere hensikt der sosiale og finansielle mål var likestilte. Dette er prinsipper vi kjenner igjen i moderne teorier knyttet til bedrifters samfunnsansvar, sosialt entreprenørskap, etisk orientert ledelse og rettferdig handel. 

Hauge 2019

Hvordan kan det å hente inspirasjon fra de haugianske virksomhetene se ut i 2019 og årene som kommer? En måte dette kan gjøres på er å ikke bare stimulere til entreprenørskap, der det for øvrig skjer mye spennende i Norge for tiden, men også løfte frem sosialt entreprenørskap. Ulike støtteordninger (og moralsk støtte) til gründere som kombinerer forretningsmessige og samfunnsrelaterte mål, for eksempel innen bærekraft og miljø, kan være et aktuelt satsingsområde. Flere sosiale entreprenører, som for eksempel IT-bedriften Specialisterne fra Danmark, som ansetter mennesker med Asperger syndrom, er flinke til å inkludere mennesker som vanligvis faller utenfor arbeidslivet. Dermed får man flere i arbeid og blir et godt supplement til NAV og det de gjør på dette området. Dessuten vet vi fra forskning og statistikk fra mange land, at det er en høyere andel gründere blant innvandrere enn i resten av befolkningen. Det å tilrettelegge for at flyktninger og andre som kommer til Norge fra andre deler av verden kan få testet ut og vurdert sine egne forretningsideer og eventuelt få hjelp til å starte opp egne virksomheter, kan være et annet tiltak. 

 På mer generell basis bør det selvsagt både forskes mer på den innflytelsen de haugianske virksomhetenes faktisk har hatt på norsk næringsliv og stimuleres til at flere følger i deres fotspor. Dermed kan det bygges flere bærekraftige, samfunnsbyggende og ansvarlige virksomheter som kan møte fremtidens utfordringer.  

Gå til innlegget

I et forvalterperspektiv

Publisert 9 måneder siden

Heldigvis er det ikke slik at økonomisk analyse og hvilket formål vi styrer etter ­nødvendigvis er motsetninger. Kristne organisasjoner drevet med godt forvalterskap vil sørge for effektiv drift og god ressursutnyttelse.

Vårt Land har i den siste ­tiden skrevet om flere saker i ­kristne organisasjoner som har vært utfordrende. Dette har blitt drøftet både i lys av hvordan ansatte har blitt behandlet og måten de aktuelle organisasjonene blir ledet og drevet. Det sistnevnte perspektivet blir blant annet dekket av avisens kommentator Åste Dokka i artikkelen «Vipps-misjonen» som stod på trykk 22. januar 2019.

Lar seg forene. 

Et premiss som synes å ligge til grunn her er at det er nærmest umulig å integrere disse to perspektivene: god og effektiv styring og det å jobbe mot en formålsdrevet visjon. Men Bibelens forvalterperspektiv og sunn bruk av økonomisk teori kan, etter mitt skjønn, faktisk hjelpe oss med å forene og integrere de to områdene.

I begynnelsen av Bibelens første bok formidles det at Gud har gitt mennesket et mandat til å forvalte jordas ressurser. For å gjøre dette på en god måte, kreves det visdom, ansvarlighet og et langsiktig og helhetlig perspektiv. Forvalterperspektivet rommer derfor ikke en rask vei til rikdom eller kortsiktig utnyttelse av ressurser, kun for egen vinning. En forvalter er betrodd et ansvar på vegne av en eier og handler for å fremme dennes interesser, ikke sine egne. Overført til oss: Vi er betrodd å forvalte jorda og alle dens ulike ressurser på en best mulig måte.

Ansvarlig styring. 

Økonomisk teori handler grunnleggende sett om dette: hvordan forvalte ressurser, finansielle og ikke-finansielle, på en optimal og mest hensiktsmessig måte. Det betyr ikke nødvendigvis at profittmaksimering alltid er målet vi styrer etter. For å utøve ansvarlig styring, må en se på alle relevante alternativ og forstå både de økonomiske og ikke-økonomiske konsekvensene av de beslutningene som må tas. Deretter kan en ta det ­­valget en mener er best utfra en helhetlig vurdering.

Men hva om vi her tar et valg som er gunstig rent økonomisk, men ikke bidrar til å fremme organisasjonens formål? Vel, problemet her er ikke at vi bruker økonomisk teori, men at vi lar den overstyre alle andre hensyn. Vi kan analysere og forstå de økonomiske konsekvensene uten at det, slik noen later til å tro, nødvendigvis betyr at dette må trumfe alle andre faktorer.

Heldigvis er det ikke slik at økono
misk analyse og hvilket formål vi ­styrer etter nødvendigvis er motsetninger. Kristne organisasjoner drevet med godt forvalterskap vil sørge for effektiv drift og god ­ressursutnyttelse. Etisk 
sett har vi en forpliktelse til å gjøre dette slik at vi får mest mulig igjen for de pengene vi har blitt betrodd for ­eksempel gjennom ­innsamlede ­midler. Det er fullt mulig å gjøre ­dette samtidig som vi behandler våre ­ansatte med respekt, omsorg og ­sørger for at de utvikler seg og vokser som medarbeidere og som mennesker.

I hans fotspor. 

Hans Nielsen ­Hauge (1771-1824) og de haugianske virksomhetene er et godt eksempel på dette. Hauge var åpenbart et multitalent og særdeles produktiv. I tillegg til sin forkynnelse og etableringen av vennegrupper over hele landet, skrev han 33 bøker og var, i sin egen samtid, ­Norges mest leste forfatter med et opplag på mellom 200.000 og 500.000. Gjennom dette var han også en folke­opplyser som bidro betydelig til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet. Samtidig var han en av landets fremste investorer og gründere, som selv etablerte mer enn 30 bedrifter og bidro direkte og indirekte til å skape tusenvis av arbeidsplasser.

Selv om Hauge var mangfoldig og produktiv, inspirerte han samtidig mange andre til å følge i hans fotspor. Mange haugianere startet nye virksomheter og disse var preget av omsorg for de ansatte, et aktivt samfunnsansvar og hadde i mange tilfeller høyere lønnsomhet enn tilsvarende selskaper. Forskning i dag viser det samme, nemlig at det er fullt mulig både å ta vare på de ansatte på en god måte og å drive effektivt og lønnsomt.

Robuste organisasjoner. 

En ­aktiv tilnærming til forvalterperspektivet innebærer med andre ord både ­effektiv drift, ivaretakelse av de ­ansatte og en tydelig retning for organisasjonen, ­basert på formålet. Med ledere som opptrer som gode forvaltere som forener disse perspektivene og bygger sunne, sterke og robuste organisasjoner tror jeg fremtiden er lys for kristne menigheter og organisasjoner i Norge!

Gå til innlegget

Nyskapende kirker

Publisert nesten 3 år siden

Er det behov for nyskapende kirker når oppdraget er å formidle et tidløst budskap?

I en tid hvor endringene synes å skje hurtigere og hyppigere enn før, vil organisasjoners endringsvilje og evne til nyskapning være viktige egenskaper. Målet deres er ikke sentrert rundt å holde driften i gang, men de jobber kontinuerlig med å videreutvikle seg og sørge for å fylle reelle behov for dagens mennesker. Mye tyder på at dette er en hovedutfordring for mange organisasjoner i dag. Men gjelder dette menigheter og kirker også?

 

Som kirker er vi kalt til å forkynne et evig og tidløst budskap. Selv om formen og måten det formidles på kan, og sannsynligvis bør, endre seg over tid, er innholdet i budskapet det samme. Dette budskapet, evangeliet, har kraft til å forandre menneskers liv og skape gode, harmoniske og trygge samfunn når vi lever det ut i praksis. Det er derfor ingen grunn til at vi skal tone ned eller endre på dette.

 

Når det gjelder områder som virksomhetsform, metodene vi bruker og måten vi kommuniserer på, er det selvsagt viktig at dette gjøres på en måte som understreker, og forsterker budskapet, ikke svekker det. Samtidig må vi klare å nå, kommunisere med og betjene dagens mennesker på en relevant og forståelig måte. Vår jobb er med andre ord ikke å skape forandringen som vi snakket om over, men å være gode forvaltere av det livsforvandlende budskapet vi er satt til å formidle og praktisere.

 

Det er gjort flere studier av bedrifter og organisasjoner som var toneangivende innen sine bransjer og sektorer, men som på et senere tidspunkt tapte så mye terreng at de måtte legge ned virksomheten eller ble overtatt av konkurrenter. En viktig årsak til at dette skjer er at man ikke klarer å følge utviklingen over tid og ender opp med å tilby noe få eller ingen opplever at fyller et reelt behov. Det er grunn til å tro at dette er noe menigheter og kirker også trenger å være oppmerksomme på. Selv med et budskap som kan forandre mennesker, lokalsamfunn og trolig også nasjoner, kan vi mislykkes om vi ikke evner å få formidlet det til mennesker rundt oss.

 

Konklusjonen her må bli at vi trenger å utvikle flere sunne og livskraftige menigheter som formidler budskapet klart og tydelig, samtidig som de våger å tenke nytt i måten dette gjøres på.  

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere