Trond Langen

Alder: 49
  RSS

Om Trond

Lærer i den videregående skolen. Var utsending for Normisjon i Aserbajdsjan fram til sommeren 2011. Jobbet da for det meste med mikrokreditt.

Følgere

Bryllup med bismak

Publisert rundt 1 måned siden

Vi har nettopp feiret den norske nasjonaldagen. Det ble en dag med bismak for meg. Den samme bismaken vil være der når familien skal feire bryllup i sommer.

For familien min er det en stor dag denne sommeren. Eldstedatteren skal gifte seg, det er første bryllup i den generasjonen på alle sider i familien. Planleggingen er godt i gang. I utgangspunktet blir det 52 gjester, men nå blir flere stoler stående tomme.

Min kone er fra Aserbajdsjan, jeg møtte henne der i løpet av de mange årene jeg jobbet der. Barna er fra Aserbajdsjan. Så det er naturlig at familie og venner derfra er invitert. Det er ikke mange som i utgangspunktet har mulighet for å komme, det er en lang og dyr reise for en med aserbajdsjansk inntekt. Men noen har sagt ifra at de ønsker å komme. Brudens barndomsvenninne var først ute, hun har jobbet og spart det hun kan det siste året for å få det til. Hun har også fått oppgaven med å være forlover.

Dårlig nyhet

For et par uker siden kom nyheten om at hun har fått avslag på søknaden om turistvisum til Norge. Og denne uka fikk også min svigerinne avslag. Også flere inviterte har fått avslag på sine søknader. Norske myndigheter mener de har for liten tilknytning til hjemlandet, og at sannsynligheten for at de vil søke om opphold i Norge er for stor. Det hjelper ikke at min svigerinne både har mann og barn i hjemlandet. Det at de tidligere ikke har vært i et Schengen-land taler visst heller ikke til deres fordel. Den eneste gjesten som kommer fra Aserbajdsjan, er min svigermor, og hun er nå svært bekymret for hjemreisen, hun er dårlig til beins og skal etter planen reise tilbake sammen med datteren sin.

Det blir en bryllupsdag med bismak. En av de største dagene i vår datters liv vil være preget av at noen av hennes aller nærmeste ikke kommer til å være der, fordi norske myndigheter ikke ønsker det. Frykten for at noen skal søke om opphold er tydeligvis så stor, så stor at man ikke tar hensyn til at man er med på å ødelegge festen for mange som bor i Norge.

Potensielle asylsøkere

Vi har nettopp feiret den norske nasjonaldagen. Vi har feiret grunnloven vår, og vi har mye å være stolte over. Min kone har gjennom årene i Norge mange ganger uttalt «for et fantastisk land» om Norge. Men denne gangen hadde feiringen en bismak. Årets taler i bydelen vår snakket om at grunnloven ble laget litt i hastverk. Han nevnte at jøder ikke hadde adgang til riket og at bare menn over 26 år hadde stemmerett, men at disse feilene har blitt rettet opp. Det vekket en del tanker hos meg. Er dette delvis i ferd med å reverseres? I mange tilfeller er det nasjonaliteten din som avgjør om du får besøke Norge, ikke hvem du er som person eller hvorfor du skal besøke landet.

Er det sånn vi ønsker at det skal være i Norge? Det norske samfunnet er i stor grad bygd på tillit, og at en er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette gjelder ikke de som ønsker å besøke landet. De behandles som potensielle asylsøkere, og det er de som må dokumentere tilknytningen til hjemlandet så godt de kan, slik at tvilen om at de blir værende blir så liten som mulig. Sannsynligheten for hjemreise teller visst mye mer enn hvorfor de ønsker å besøke Norge. Er en slik mistenkeliggjøring noe vi ønsker? Det er ikke bare de inviterte som settes i et mistenkelig lys, det gjelder jo også vi som inviterer til Norge. Våre garantier betyr i hvert fall ingenting.

Skuffende innblanding

En av sakene som har fått stor medieomtale de siste ukene er at vi kan røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt vi bare vil uten at myndighetene skal blande seg inn. Men å invitere hvem vi vil til et bryllup får vi ikke lov til. Det nytter ikke med noen saftige pølser for å døyve den skuffelsen.

Gå til innlegget

Hva nå, KrF ?

Publisert 8 måneder siden

Landsmøtet har talt, et knapt flertall har sagt at et splittet parti nå skal gå i forhandlinger med den sittende regjeringen om regjeringsdeltakelse.

Nå gjelder det at et samlet «gult» parti står sammen om regjeringsforhandlinger og eventuell regjeringsdannelse. Det partiet ønsker å satse på i forhandlingene bør hele partiet stå bak, og det utgangspunktet bør være det samme hvis man senere skal forhandle med den andre siden. Både «blå» og «rød» side bør være representert i forhandler-teamet. Og begge sider må kunne si seg fornøyd med et eventuelt resultat.

I en regjering kan KrF kunne håpe på 3 statsråder. Det samme hvis det skulle blitt en sentrum-venstre- regjering. Det vil være viktig at både «blå» og «rød» side er representert blant statsrådene. Og partiet må tenke geografi. Partiet står sterkest på Sør- og Vestlandet, og det er her den «blå» siden står sterkest. Partiet har et stort behov for å bygge opp profiler fra andre landsdeler, og bør benytte den sjansen som en regjeringsdeltakelse gir til å gjøre dette.

Gå til innlegget

Det er også den kommende perioden flertall på Stortinget for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Likevel vil det heller ikke den kommende perioden bli gitt noe klarsignal for oljeboring eller konsekvensutredning i området.

De siste 4 årene har samarbeidsavtalen mellom regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre sørget for et nei til oljeboring i dette området.  Før det sørget SV for at det ikke var noen aktuell politikk for den rød-grønne regjeringen.  Hva skjer nå som en samarbeidsavtale er uaktuell politikk ?

Miljøpartiet De Grønne har allerede varslet at det vil komme et mistillitsforslag dersom regjeringen åpner opp for oljeboring i området.  Og SV har slengt seg med.  Dette vil være en god sak for KrF og Venstre å felle regjeringen på.  Og en naturlig konsekvens av å ha satt vern av området så høyt oppe på prioriteringslista.  En ukjent problemstilling er det ikke, regjeringen Bondevik gikk jo av med flagget til topps på en miljøsak i år 2000.  Halvannet år senere var Bondevik & Co tilbake i regjeringskontorene, denne gangen sammen med ett av partiene som felte den første regjeringen, nemlig Høyre.  KrFs regjeringsønsker vil være noe mer realistiske foran 2021-valget dersom Høyre ikke sitter i regjering med FrP.

Arbeiderpartiet er for en konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.  Men partiet er enda mer for regjeringsmakt.  Og med de partiene som Arbeiderpartiet er avhengig av, vet de at spørsmålet om konsekvensutredning må legges dødt hvis det skal bli regjeringsmakt.  Foran valget nå i høst ble sentrumspartiene gjentatte ganger beskyldt for å være partiene som har ført FrP og Listhaug i regjering.  Jonas Gahr Støre vil nok ikke like å gå inn i 2021-valget med beskyldninger om at hans parti er de som har ansvaret for at FrP og Listhaug fortsatt sitter der.

Alt dette vet Erna.  Hun er jo tross alt den mest rutinerte politikeren vi har.  Hun vet hva som vil bli konsekvensene dersom regjeringen fremmer et forslag om å åpne opp for oljeboring i området.  Og derfor kommer ikke regjeringen til å fremme et slikt forslag.

Gå til innlegget

«Er det dette du har jobbet med ?» spurte kollegaen min meg da jeg kom inn på arbeidsrommet i morges. Han satt og leste dagens oppslag hos VG, som ganske riktig dreide seg om min gamle arbeidsplass.

Og dette oppslaget, Misjonsselskap selger pantsatt gull for å drive inn lånegjeld, har kvernet i hodet mitt hele resten av dagen. Og som matematikk-lærer var det faktisk fristende å bruke reportasjen ovenfor mine videregående-elever som repeterte til prøve i prosentregning i neste uke. Men det var ikke bare innen matematikk at kunnskapene i reportasjen var mangelfulle.

 

Situasjonen i landet

Aserbajdsjan er et oljeland, minst like oljeavhengig som mitt hjemfylke Rogaland. Også i Aserbajdsjan merkes den lave oljeprisen og økende arbeidsledighet. Og det gjelder særlig den lavere verdien av den lokale valutaen manat.

Det har vært landets politikk i mange år å holde valutaen stabil ovenfor dollaren. Men denne politikken har hatt sin pris. Og i løpet av fjoråret kunne befolkningen våkne opp til to kraftige devalueringer. Da jeg besøkte landet i sommer hadde verdien på valutaen sunket fra ca 8 norske kroner til 5.50. (Og den norske krona har jo som kjent også svekket seg i forhold til dollar og euro). Og alle ventet på at en ny devaluering vil komme denne høsten. Ustabil valuta har man vært vant til fra de første årene etter uavhengigheten tidlig på 90-tallet, derfor har dollar vært en mye brukt valuta i landet. Da jeg kom til landet første gang på slutten av 90-tallet var det mange som fikk lønn i dollar, og det var valutaen for alle større ting, inkludert lån. Gradvis har den lokale valutaen fått større tillit, og en større del av låneporteføljen har gått over til manat.

At dollar fortsatt er mye i bruk innen lånevirksomhet, skyldes at Viator Mikrokredit og andre mikrokreditt-institusjoner og banker har lånt penger fra internasjonale investorer for å kunne betjene flere kunder. Mikrokreditt-institusjoner må utvikle seg, for kundene kommer tilbake og ønsker større lånebeløp. Norad var viktig bidragsyter for å bygge opp institusjonen, men det er flere år siden det kom midler fra Norad eller andre i Norge. Midler til å dekke den økte etterspørselen etter kreditt må derfor finansieres gjennom lån. Og disse lånene er i utenlandsk valuta. Hadde alle lån til kundene vært i den lokale valutaen ville trolig mesteparten av egenkapitalen i dag vært tapt.

 

Sikkerhet for lån

En eller annen form for sikkerhet for lån er vanlig for alle institusjoner som låner ut. Banken selger boligen min om jeg ikke betaler tilbake lånet. Da jeg kjøpte min første bolig, trengte jeg i tillegg at foreldrene mine stilte som kausjonister. I Aserbajdsjan er sikkerhet i bolig vanskelig å få til, dessuten ønsker man jo ikke å selge boligen og sette kundens familie på gata hvis de ikke klarer å tilbakebetale lånet. Den vanlige sikkerheten å stille for lån i landet er gull.

Der banken min krever sikkerhet for mer enn 100% av lånebeløpet, har det vært vanlig for mikrokreditt-institusjoner å kreve en del av lånebeløpet. Rundt 50% var et utgangspunkt for førstegangslån, men etter hvert som kunden opparbeider seg tillit har man ofte fått et noe større lånebeløp for samme depositum. 

Å selge depositum er et av de siste virkemidlene man har, og det er langt fra sikkert at det dekker det resterende lånebeløpet. Og pengene må inn igjen, for de skal lånes ut til andre som trenger hjelp til å utvikle egen virksomhet. 

 

Rentenivået

Små lån er dyre. Et lån på 100 dollar har de samme kostnadene som et lån på 5000 dollar. Kredittkonsulentene skal blant annet oppsøke virksomheten, og avlegge kunden et hjemmebesøk. En av de vanligste grunnene til avslag på lånesøknad har vært at ektefelle ikke ønsker å ta opp lån. Banken min nøyde seg med å se papirene på boligkjøpet mitt.

Jeg jobbet med mikrokreditt i Aserbajdsjan fram til år 2011. I min tid var et typisk førstegangslån på rundt 500 dollar, det medførte at kunden skulle tilbakebetale ca 600 dollar i løpet av et år. Har kunden en god forretningside vil han/hun tjene penger på det, hvis ikke hjelper vi kunden bedre ved å ikke gi lån. Og det er viktig at institusjonen har mekanismer som stimulerer kredittkonsulentene til å tenke tilbakebetalingsevne. Det opplevde jeg at vi hadde den gang jeg jobbet der.

Det er nå 5 år siden jeg flyttet tilbake til Norge, og jeg har ikke vært involvert i mikrokreditt-arbeidet etter det. Likefullt gir det ingen god følelse når det arbeidet en har vært med på å bygge opp blir brettet ut i VG på denne måten.

Gå til innlegget

Ciesla konstrukcyjny

Publisert over 3 år siden

Må man nå kunne polsk for å forstå norske stillingsannonser ?

Jeg har de siste ukene fulgt med på stillingsannonser på finn.no, et av familiemedlemmene er nemlig på jakt etter en jobb.  Og i går lyste følgende overskrift mot meg:

Ciesla konstrukcyjny - praca w Stavanger

Jeg skjønner at det er snakk om jobb i Stavanger.  Og noe med konstruksjon.  Og at dette er en jobb som "polakk".  Og mer skjønner jeg når jeg skummer nedover utlysningen og kommer til den engelske delen av den.

Så langt har altså ting utviklet seg i Norge at innen enkelte bransjer utlyses stillinger nå på polsk og engelsk. 

Jeg underviser på videregående skole, og har i en del år sagt at elevene på bygg- og anlegg bør ha polsk som fag.  Først ble det sagt som en spøkefull kommentar, men nå er det mer og mer alvor i det.  Norske bygningsarbeidere vil kunne ha mye igjen for å kunne litt polsk på byggeplassen. For de som ønsker det bør polsk kunne tilbys som et valgfag.  Med et praktisk innhold, der man lærer enkle setninger og navn på verktøy.

Men vi er i Norge.  Og her er språket norsk.  Så selv om norske bygningsarbeidere har fordel av å kunne noen polske gloser og setninger, så er det viktigere at de som kommer hit lærer seg norsk.  Uansett hvor i verden man bor, så bør man kunne det offisielle språket på det stedet.  Utfordringen for polakkene er at de er så mange her at mange klarer seg greit med polsk.  Jeg har i flere år vært involvert i norskkurs for utlendinger i menighets-regi, og har sett at flere sliter med progresjonen.  Ikke så rart kanskje, når språket omtrent ikke praktiseres utenom kurset.

Så stillingsannonser på polsk blir, slik jeg ser det, feil vei å gå.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere