Trond Bollerud

Alder: 4
  RSS

Om Trond

Førti år i skoleverket. Vært lærer i barneskolen, framhaldsskolen, folkehøyskolen og videregående skole. Aktiv menighetsliv og kulturelt arbeide. Hovedinteresse: Litteratur, spesielt eldre og nyere russisk. Lokalhistorie. Medlem i Tempelridderordenen.

Følgere

KORSET

Publisert over 4 år siden

Anders Wyller (1903 - 1940) var en av samtidens store kulturpersonligheter.Sammen med den senere biskop Kristian Schjelderup, dannet han Nansenskolen på Lillehammer. Sitatet nedenfor er fra et av hans foredrag.

Jeg ser et kors med røtter dypt gjennom jorden også i mitt land og filtret inn i mitt hjerte. Jeg er bundet til det og har ansvar for det. Norge uten korset er ikke lenger Norge, men noe annet, og jeg uten korset er overhodet ingenting. Men dette kors er i dag kringsatt av fiender, mennesker og demoner som gør hva de kan -i tanke, ord og handling- for å rive det over ende. De klarer ikke å rive korset over ende, men de kan gjøre det meget ondt, de kan klare å rive røttene opp både i en slekt og i et land, og ble det min slekt og mitt land, ville jeg kjenne det som om jeg ikke lengere hadde et hjem på jorden.

Gå til innlegget

Pinse

Publisert over 4 år siden

Noen enkle refleksjoner før den fantastiske pinsefesten.

I Åndens skapertime

får livets under skje.

Da spirer hver en kime

i frø fra Livets tre.

Da løses alle krefter

som var i lenker lagt.

Og dødens velde viker

i Åndens skaperakt.

I Åndens skapertime

er Frelseren oss nær.

Ved pinseildens kime

han skaper seg en hær!

Han vil oss rikt utruste

med kraft til virksomhet,

der vi ham glad kan tjene

i tro og kjærlighet!

I Åndens skapertime

Gud stiger til oss ned.

La pinseklokker kime:

Han er på dette sted!

Han vil enhver betjene

det har han nå gjort kjent,

og oss med seg forene

i ord og sakrament.

Gå til innlegget

Åndelige overgrep i hverdagen

Publisert over 4 år siden

Vi sjokkeres av åndelige overgrep som sterke ledere i karismatiske sammenhenger står for. Men fra tid til annen skjer det jeg vil kalle hverdagsovergrep i langt mindre målestokk.

I den senere tid er vi blitt pressentert for overgrep av åndelig art i kristne miljøer, spesielt i de pinsekarismatiske. Selv om det gjør vondt, er det godt at slike forhold blir avdekket. Det er nødvendig for at overgriperne skal bli konfrontert med det de har gjort og få muligheten til å erkjenne sin synd og i beste fall be ofrene om tilgivelse. Og ikke minst er det viktig at ofrene får anledning til å reise seg etter altfor mange års lidelse i tanker og følelser.

Jeg våger nå å målbære tanker jeg selv har hatt i mange år. Tanker som jeg har holdt for meg selv, mest for å slippe å høre at jeg bærer på bitterhet, eventuelt har en opprørsk ånd og holdning. For en slik avvisning vet jeg det er lett å ty til så altfor ofte. Jeg våger den påstanden at åndelige overgrep alltid har forekommet i alle miljøer om enn ikke i så sterk grad som de vi nå har fått avdekket, men som likevel har slått vonde sår. I de fleste tilfellene ble disse overgrepene kanskje til og med begått i beste hensikt uten at overgriperen forstod eller innså en forkjært forkynnelse eller veiledning. Målgruppen skulle vernes mot denne verdens fristelser og farer og bevares i troen.

Allerede i søndagskolen møtte jeg en svak form for overgrep. Jesus var glad i alle snille, men ble bedrøvet hver gang vi gjorde noe galt. Ikke minst sangene poengterte dette. "Vær forsiktig lille øye hva du ser, øre hva du hører, munn hva du sier, osv. For: Vår Fder over der, han ser ned på jorden her! M.a.o. Vær forsiktig, for Gud følger med og er klar til å knipe deg i rette øyeblikk og straffe deg. I kontrast sang vi også: Jesu kjærlighet er så underbar! Hvordan de andre i søndagskolen opplevde denne dobbeltheten, vet jeg ikke. Jeg vet bare hva det gjorde med meg.

Et ennet barndomsminne stod en i min aller nærmeste familie for. Jeg ble bedt med på bygdekino for å se den aller første filmen om Pippi Langstrømpe. Da jeg spurte om lov, så vedkommende alvorstynget på meg og sa: Hva tror du Jesus tenker om deg når du vil gå på kino? Det gjorde vondt, for vår Fader over der hadde sett ned på jorden her og avslørt min synd, og hva ble konsekvensene? Jeg gjentar, alt dette skjedde sikkert i aller beste mening, men hva gjorde det med meg, hva slags gudsbilde skapte det i meg, hvordan virket det på min barnetro? Uten tvil: Gud var lunefull. Jeg kunne ikke helt og fullt stole på ham. I det ene øyeblikk var han den kjærlige far, i det andre en hevngjerrig despot som kastet alle slemme i helvete.

Selv om jeg senere fortrengte dette gudsbildet, dukket det likevel opp i ulike sammenhenger. Som godt voksen satt jeg i en kinosal og gledet meg til en av de kjente storfilmene. Da slo tanken ned i meg: Sett at Jesus kommer igjen nå, hva vil han da si når han finner deg her? Umodent, tåpelig, dumt, var jeg virkelig ikke ferdig med dette? Jo, men like fullt resultatet av en forkjært forkynnelse både i barndommen og gjennom forvirrede ungdomsår. Utenfor eller innenfor, hvor vil du stå en gang? Åndelige overgrep?

Åndelige overgrep i det små, nesten skjulte og i god tro og hensikt skjer fremdeles. Under de såkalte fellesmøtene for en del år siden, ville møtelederen, pastoren i en frimenighet, at i møtets begynnelse skulle en fra de forskjellige menighetene avlegge et vitnespyrd. Fra vår menighet ble jeg utpekt. Ung som jeg var den gangen, følte jeg nok litt uro ved å stå foran en så stor forsamling. Hadde jeg på forhånd visst hva som ventet meg, hadde jeg aldri svart ja på oppfordringen. For da jeg hadde avlagt mitt vitnespyrd, kommenterte denne pastoren det jeg hadde sagt på en slik måte at min tro og mitt gudsforhold ikke var særlig mye verd i forhold til hans. Strengt tatt burde jeg forlatt møtet. Heldigvis satt vårt daværende prestepar i forsamlingen. De reagerte og var ganske enkelt redd for hvordan dette virket på meg. De oppsøkte meg for å snakke ut om det som hadde hendt. Men jeg avgjorde for meg selv at jeg aldri mer ville avlegge vitnespyrd i en slik sammenheng. Dette ligger førti årtilbake i tid, først nå antyder jeg det som skjedde.

Inntil for et par år siden har jeg avslått å si noe i felleskristelige samlinger. Men etter anmodning fra vår sogneprest fant jeg at det kanskje var på tide å bryte mitt selvvalgte løfte. Under en olsokgudstjeneste der alle menighetene var med, skulle jeg si litt om Olavstradisjonen og kristningen  av landet vårt. Og jeg fikk det for meg at hvis det skjedde noe  likhet med det jeg tidligere hadde erfart, skulle jeg ha frimodighet til å gi et gjensvar. Selvsagt kom det jeg fryktet, men først etter gudstjenesten. Pastoren i en frimenighet sa i forbifarten at han hadde tenkt å ta ordet etter meg for å si noe om Jesus, men hadde latt det være. Klar melding: Etter hans oppfatning hadde jeg ikke sagt nok om Jesus!

For kort tid siden avla en venn et vitnespyrd i sin menighet, men ble avbrudt av pastoren. Da min venn spurte om grunnen til avbrytelsen, fikk han til svar at pastoren handlet etter befaling fra den Hellige Ånd! For meg er også dette et eksempel på at åndelige overgrep skjer stadig også i det små og hverdagslige. Overgriperen forstår det ikke og har ikke ment det sånn gjerne for meg, men ubetenksomhet kan også ha karakter av overgrep.

Enkelte ganger har jeg lyst til å synge for biskoper, prester, pastorer, forstandere, eldstebrødre når de blir for bastante: Vær forsiktig kjære deg med hva du sier, for vår Faderover der, han ser ned på jorden her, og han ser også deg!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3778 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
16 dager siden / 1242 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
22 dager siden / 897 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
14 dager siden / 846 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
14 dager siden / 642 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 579 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
26 dager siden / 571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere