Trond Bollerud

Alder: 2
  RSS

Om Trond

Førti år i skoleverket. Vært lærer i barneskolen, framhaldsskolen, folkehøyskolen og videregående skole. Aktiv menighetsliv og kulturelt arbeide. Hovedinteresse: Litteratur, spesielt eldre og nyere russisk. Lokalhistorie. Medlem i Tempelridderordenen.

Følgere

Knut Arild Hareide og Pride, nok en gang

Publisert rundt 2 år siden - 1193 visninger

Enkelte ganger føles holdningene og ytringene hos enkelte kristne som direkte pinlige. Som om  det ut fra "bibeltroskap"er viktigere å kritisere og rive ned enn å oppmuntre og bygge opp. Jeg kan ikke fri meg fra den tanken etter de negative reaksjonene på Knut Arild Hareides deltagelse i Pride-opptoget og i forlengelsen av det å trekke Krf's verdigrunnlag i tvil.

Det er helt ufattelig at Knut Arild Hareide alene blir kritisert for deltagelsen i Pride. Statsminister Erna Solberg både talte til deltagerne og gikk selv i toget sammen med flere Høyrefolk. Likestillingsminister Solveig Horne sammen med Frp-tilhengere gjorde det samme. Begge partiene godkjenner abortloven og likekjønnet "ekteskap." Ja, i Frp vil man også bli kvitt sexkjøpsloven. Men kritiserer de "bibeltro" dem? Det finnes til og med konservative kristne som heller slutter seg til de partiene fremfor Krf! Vel, det er nå deres valg. Men etter min oppfatning vitner det om dobbeltmoral.

Hva om de ivrigste kritikerne, (ja, jeg kaller dem det), som står på Skriftens grunn, brukte tid på å be for Knut Arild Hareide og Krf i stedet for å proklamere sin forargelse og advarsel? Ikke be om at de blir "omvendt" til deres syn, men at Gud får bruke ledelsen i Krf her og nå slik Han vil og til beste for land og folk. Men en fordomsfri bønnetjeneste er ikke så enkel og liketil som man skulle tro og forvente.

Gå til innlegget

Sosial kontroll også i bedehusmiljøer

Publisert over 2 år siden - 614 visninger

Terje Hegertuns tankevekkende artikkel "Da nåden ble erstattet med sosial kontroll," har aktualitet langt ut over de pinsekarismatiske miljøene.

Denne våren har vi fått innsyn i de mørke sidene i den pinsekarismatiske bevegelsen. Men er disse avsløringene avgrenset til denne spesifikke delen av vår tids tros- og kristenliv? Etter min oppfatning er Terje Hegertuns overskrift beskrivende for langt flere livsynssamfunn, religiøse så vel som ikke-religiøse. Ingen, absolutt ingen kan, hvis de vil være oppriktige, si seg fri fra å praktisere styring og kontroll av sine egne. Den grusomme søndagskolesangen som formaner øyne, ører, munn osv til forsiktighet har, med litt omskrivning, lydt i langt flere fora enn i de kristne. Pass deg, du blir overvåket og avslørt! Altfor mange livssynsprofeter har tatt og tar seg den frihet å trenge inn i enkeltmenneskers privatsfære, for å belære hva som passer seg og hva som er rett og galt i følge deres mening og tradisjon.

Jeg kjenner best til Den norske Kirke og det frivillige organisasjonsarbeidet der. Dessverre har det også der falt uttalelser med det målet å kontrollere og sette andre i et dårlig lys gjennom en retorikk som ikke er en kristen verdig. I de fleste tilfeller er nok dette ment som et middel til å holde den enkelte på rett vei og ikke tape troen. Med andre ord: Hensikten var god, men dessverre, også der gjaldt det at hensikten helliger midlet. Så blir karakteristikene deretter. "Bygdedyret" har alltid hatt gode kår også i lokale kristne miljø.

I mine oppvekstår og min ungdomstid var synd som opprør mot Gud definert i mange konkrete handlinger. Dans var synd. Kino, teater og rockemusikk kom fra det mørke dypet. Kjæresteri var en alvorlig synd mot den eneste rette som en eller annen dag ville innfinne seg. Jentene mått være forsikt med smykker, særlig øredobber, og sammen med sminke ble det riktig ille. Gutter med langt hår var det noe suspekt ved. Ved en anledning fikk jeg høre at ola-bukser var "skikk-deg-lik-denne verden-bukser!" Forleden dag snakket jeg med en person som ikke fikk være med i speideren fordi den ikke var kristelig nok.

I min studietid hadde jeg hybel hos en klokker som fortalte at han en søndag avviste et ungt par som kom til kirken, fordi han hadde langt hår og begge var kledd i slitte dongrybukser. For de gamle i menigheten kunne ta astøt. Men de var velkommen ved en senere anledning når de var mer velstelt. (Fra den dagen lot jeg skjegg og hår gro!)

Som østlending har jeg i det såkalte "bibelbeltet" flere ganger følt meg som en annenrangs kristen, gjennom uttalelser som: "Sånn som hos dere forekommer ikke dette her." Eller hoderystende: "Typisk østlending!"

Ten Sing koret fra min daværende menighet ble anbefalt en sommertur nettopp i bibelbetet. Overnatting ble ordnet, steder der de skulle synge også. Det ble ingen vellykket tur. Ved hjemkomsten sa en av guttene til sin mor: "Jeg er så glad for at jeg er herfra jeg, mor!" Hvorfor? Sangene og vitnespyrdene deres falt ikke "i god jord." Det var for mye rytmer, for høy musikk, alt var for lettvindt og glatt. Et sted oppfordret en av de eldre dem til å avslutte sangen. Men de fikk god kontakt med noen av de lokale ungdommene som fortalte om et strengt regime, de måtte passe seg, ikke vakte anstøt. Og ville de en og annen gang søke litt adspredelse, f. eks.gå på kine, måtte de reise til nærmeste by i håp om ikke å bli gjenkjent.

Jeg vokste opp i ei lita bygd med knapt 1000 mennesker, og rundt 20 troende, heller ikke de var fullkomne. Men vi hadde ikke bedehus og det var nok et aber, for de store misjonsorganisasjonene brydde seg lite om min hjembygd. Predikanter som en sjelden gang kom til et husmøte, så vi som oftest aldri mer til. En predikant sa like ut at det ikke var noen vits i å besøke oss, det kom jo ingen på møtene. De ti - femten som trofast møtte fram når en slik anledning bød seg, var tydeligvis lite verd. Det var min tante som fikk det budskapet. Trist og nedbrudt sa hun: "Det er ingen vits i å innvitere flere!" Da jeg senere, på grunn av skolegang, kom ut i større forhold og man hørte hvor jeg kom fra, var kommentaren fra jevne bedehusfolk, kretssekretærer og predikanter: "Nei, kan det komme noe godt fra--." Det såret meg personlig, men følelsen av at karakteristikken like mye var myntet på den trofaste flokken der hjemme, såret mer. Etter hvert følte jeg at organisasjonene ikke var noe for meg.

Det jeg her har beskrevet ligger langt tilbake i tid og mye er sikkert annerledes. Men for meg er det viktig å få fram at det slett ikke bare har vært idyll i kirke og på bedehus heller. Også hos oss har nåden altfor ofte blitt byttet ut med sosial kontroll der advarselen mot å skikke seg lik denne verden i mange tilfeller ble en tung bør. Vi har ingen grunn til å hovere, kirke og bedehus har også mer enn nok å be om tilgivelse for.

Gå til innlegget

KORSET

Publisert over 2 år siden - 204 visninger

Anders Wyller (1903 - 1940) var en av samtidens store kulturpersonligheter.Sammen med den senere biskop Kristian Schjelderup, dannet han Nansenskolen på Lillehammer. Sitatet nedenfor er fra et av hans foredrag.

Jeg ser et kors med røtter dypt gjennom jorden også i mitt land og filtret inn i mitt hjerte. Jeg er bundet til det og har ansvar for det. Norge uten korset er ikke lenger Norge, men noe annet, og jeg uten korset er overhodet ingenting. Men dette kors er i dag kringsatt av fiender, mennesker og demoner som gør hva de kan -i tanke, ord og handling- for å rive det over ende. De klarer ikke å rive korset over ende, men de kan gjøre det meget ondt, de kan klare å rive røttene opp både i en slekt og i et land, og ble det min slekt og mitt land, ville jeg kjenne det som om jeg ikke lengere hadde et hjem på jorden.

Gå til innlegget

Pinse

Publisert over 2 år siden - 135 visninger

Noen enkle refleksjoner før den fantastiske pinsefesten.

I Åndens skapertime

får livets under skje.

Da spirer hver en kime

i frø fra Livets tre.

Da løses alle krefter

som var i lenker lagt.

Og dødens velde viker

i Åndens skaperakt.

I Åndens skapertime

er Frelseren oss nær.

Ved pinseildens kime

han skaper seg en hær!

Han vil oss rikt utruste

med kraft til virksomhet,

der vi ham glad kan tjene

i tro og kjærlighet!

I Åndens skapertime

Gud stiger til oss ned.

La pinseklokker kime:

Han er på dette sted!

Han vil enhver betjene

det har han nå gjort kjent,

og oss med seg forene

i ord og sakrament.

Gå til innlegget

Åndelige overgrep i hverdagen

Publisert over 2 år siden - 435 visninger

Vi sjokkeres av åndelige overgrep som sterke ledere i karismatiske sammenhenger står for. Men fra tid til annen skjer det jeg vil kalle hverdagsovergrep i langt mindre målestokk.

I den senere tid er vi blitt pressentert for overgrep av åndelig art i kristne miljøer, spesielt i de pinsekarismatiske. Selv om det gjør vondt, er det godt at slike forhold blir avdekket. Det er nødvendig for at overgriperne skal bli konfrontert med det de har gjort og få muligheten til å erkjenne sin synd og i beste fall be ofrene om tilgivelse. Og ikke minst er det viktig at ofrene får anledning til å reise seg etter altfor mange års lidelse i tanker og følelser.

Jeg våger nå å målbære tanker jeg selv har hatt i mange år. Tanker som jeg har holdt for meg selv, mest for å slippe å høre at jeg bærer på bitterhet, eventuelt har en opprørsk ånd og holdning. For en slik avvisning vet jeg det er lett å ty til så altfor ofte. Jeg våger den påstanden at åndelige overgrep alltid har forekommet i alle miljøer om enn ikke i så sterk grad som de vi nå har fått avdekket, men som likevel har slått vonde sår. I de fleste tilfellene ble disse overgrepene kanskje til og med begått i beste hensikt uten at overgriperen forstod eller innså en forkjært forkynnelse eller veiledning. Målgruppen skulle vernes mot denne verdens fristelser og farer og bevares i troen.

Allerede i søndagskolen møtte jeg en svak form for overgrep. Jesus var glad i alle snille, men ble bedrøvet hver gang vi gjorde noe galt. Ikke minst sangene poengterte dette. "Vær forsiktig lille øye hva du ser, øre hva du hører, munn hva du sier, osv. For: Vår Fder over der, han ser ned på jorden her! M.a.o. Vær forsiktig, for Gud følger med og er klar til å knipe deg i rette øyeblikk og straffe deg. I kontrast sang vi også: Jesu kjærlighet er så underbar! Hvordan de andre i søndagskolen opplevde denne dobbeltheten, vet jeg ikke. Jeg vet bare hva det gjorde med meg.

Et ennet barndomsminne stod en i min aller nærmeste familie for. Jeg ble bedt med på bygdekino for å se den aller første filmen om Pippi Langstrømpe. Da jeg spurte om lov, så vedkommende alvorstynget på meg og sa: Hva tror du Jesus tenker om deg når du vil gå på kino? Det gjorde vondt, for vår Fader over der hadde sett ned på jorden her og avslørt min synd, og hva ble konsekvensene? Jeg gjentar, alt dette skjedde sikkert i aller beste mening, men hva gjorde det med meg, hva slags gudsbilde skapte det i meg, hvordan virket det på min barnetro? Uten tvil: Gud var lunefull. Jeg kunne ikke helt og fullt stole på ham. I det ene øyeblikk var han den kjærlige far, i det andre en hevngjerrig despot som kastet alle slemme i helvete.

Selv om jeg senere fortrengte dette gudsbildet, dukket det likevel opp i ulike sammenhenger. Som godt voksen satt jeg i en kinosal og gledet meg til en av de kjente storfilmene. Da slo tanken ned i meg: Sett at Jesus kommer igjen nå, hva vil han da si når han finner deg her? Umodent, tåpelig, dumt, var jeg virkelig ikke ferdig med dette? Jo, men like fullt resultatet av en forkjært forkynnelse både i barndommen og gjennom forvirrede ungdomsår. Utenfor eller innenfor, hvor vil du stå en gang? Åndelige overgrep?

Åndelige overgrep i det små, nesten skjulte og i god tro og hensikt skjer fremdeles. Under de såkalte fellesmøtene for en del år siden, ville møtelederen, pastoren i en frimenighet, at i møtets begynnelse skulle en fra de forskjellige menighetene avlegge et vitnespyrd. Fra vår menighet ble jeg utpekt. Ung som jeg var den gangen, følte jeg nok litt uro ved å stå foran en så stor forsamling. Hadde jeg på forhånd visst hva som ventet meg, hadde jeg aldri svart ja på oppfordringen. For da jeg hadde avlagt mitt vitnespyrd, kommenterte denne pastoren det jeg hadde sagt på en slik måte at min tro og mitt gudsforhold ikke var særlig mye verd i forhold til hans. Strengt tatt burde jeg forlatt møtet. Heldigvis satt vårt daværende prestepar i forsamlingen. De reagerte og var ganske enkelt redd for hvordan dette virket på meg. De oppsøkte meg for å snakke ut om det som hadde hendt. Men jeg avgjorde for meg selv at jeg aldri mer ville avlegge vitnespyrd i en slik sammenheng. Dette ligger førti årtilbake i tid, først nå antyder jeg det som skjedde.

Inntil for et par år siden har jeg avslått å si noe i felleskristelige samlinger. Men etter anmodning fra vår sogneprest fant jeg at det kanskje var på tide å bryte mitt selvvalgte løfte. Under en olsokgudstjeneste der alle menighetene var med, skulle jeg si litt om Olavstradisjonen og kristningen  av landet vårt. Og jeg fikk det for meg at hvis det skjedde noe  likhet med det jeg tidligere hadde erfart, skulle jeg ha frimodighet til å gi et gjensvar. Selvsagt kom det jeg fryktet, men først etter gudstjenesten. Pastoren i en frimenighet sa i forbifarten at han hadde tenkt å ta ordet etter meg for å si noe om Jesus, men hadde latt det være. Klar melding: Etter hans oppfatning hadde jeg ikke sagt nok om Jesus!

For kort tid siden avla en venn et vitnespyrd i sin menighet, men ble avbrudt av pastoren. Da min venn spurte om grunnen til avbrytelsen, fikk han til svar at pastoren handlet etter befaling fra den Hellige Ånd! For meg er også dette et eksempel på at åndelige overgrep skjer stadig også i det små og hverdagslige. Overgriperen forstår det ikke og har ikke ment det sånn gjerne for meg, men ubetenksomhet kan også ha karakter av overgrep.

Enkelte ganger har jeg lyst til å synge for biskoper, prester, pastorer, forstandere, eldstebrødre når de blir for bastante: Vær forsiktig kjære deg med hva du sier, for vår Faderover der, han ser ned på jorden her, og han ser også deg!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 5 timer siden / 177 visninger
3 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 5 timer siden / 193 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 5 timer siden / 563 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 523 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 13 timer siden / 536 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 13 timer siden / 127 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 17 timer siden / 231 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
41 minutter siden / 177 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Opprop til dugnad
43 minutter siden / 2142 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 177 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 177 visninger
Audun Aase kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 2 timer siden / 200 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vis kirkelig solidaritet!
rundt 2 timer siden / 193 visninger
Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
rundt 5 timer siden / 536 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 11 timer siden / 2142 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 11 timer siden / 127 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 12 timer siden / 2142 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 13 timer siden / 304 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 13 timer siden / 304 visninger
Les flere